Caldera_Inger Vagle
– Mange kvinnelige ildsjeler har jobbet i mange år med å rekruttere og ivareta nettverket gjennom dugnadsarbeid, sier professor Inger Vagle ved OsloMet. – Dugnadsarbeidet har pågått fra 1980 og frem til i dag.

Vagle har vært en pioner i mangfoldsarbeidet og en brobygger for nettverksarbeid i elektrobransjen. Etableringen av nettverk på skoler, fagforeninger, men også ildsjeler som dugnadsarbeidere, har vært viktig for å fremme jenters muligheter i bransjen.

– Mange ildsjeler som f. eks Liv Beate Eidem og Heidi Lie har jobbet i mange år for å rekruttere og ivareta nettverket gjennom dugnadsarbeid, sier Vagle. – Dugnadsarbeidet har pågått fra 1980 og frem til i dag.

Viktig arena for jenter

For å få mer kunnskap om nettverksarbeid har vi snakket med Heidi Lie i Bravida, som har jobbet med mangfold i over 10 år som leder for Montørjentene. Det samme gjelder Liv Beate Eidem, tidligere elektriker og nå opplæringsrådgiver ved elektrofagenes opplæringskontor (SEOS) i Trondheim.

Hun har også vært leder av kvinner i teknikk og håndverk i 13 år, som er et jentenettverk med hovedsete i Trondheims området. Begge mener nettverk er en viktig arena for jenter, men at det må drives videre med en fast ansatt, som får det overordnete koordineringsansvaret.

Kjønnsbalanse

– I mange år har mangfold- og nettverksarbeid blitt drevet på frivillig basis. Å ansette en fast medarbeider, som kan drive nettverksarbeidet videre, er viktig for å øke rekrutteringen av jenter til bransjen. Vi må rette søkelyset på mangfold og kjønnsbalanse og løfte frem jenter som gjør mye for å synliggjøre potensialet i bransjen, sier adm. direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO).

Kjønnsforskning

Før vi fortsetter det historiske tilbakeblikket på mangfold- og nettverksarbeidet til frivillige kvinnelige ildsjeler, må vi se nærmere på doktoravhandlingene til Ellen Møller og Inger Vagle fra prosjektet «Jenter i bil og elektro». Vagle og Møller så på kvinner som minoriteter i mannsdominerte arbeidsplasser. – Vi pekte på strategier som andre minoriteter brukte for «støtte». En av dem var jentenettverk på tvers av yrker, forteller Vagle.

Fjerde part i samarbeidet

Tittelen på avhandlingene til Møller og Vagle var «Kjønn på dagsordenen gjennom to-, tre- og firepartssamarbeid innen elektro- og bilfag». Det tradisjonelle trepartssamarbeidet mellom bedrift, fagforeninger og myndigheter, som Vagle og Møller sikter til, er at jenter gjennom sine nettverk er den fjerde parten i samarbeidet. – Vi har deltatt aktivt i flere år med kurs og seminarer om temaet «Jenter i bil og elektro». Mange av jentene fremstår i dag som frontfigurer i mangfoldsarbeidet sier Vagle.

Caldera_Heidi Lie
Heidi Lie

Kvinners rettigheter i arbeidslivet

Heidi Lie i Bravida har jobbet med nettverksbygging og mangfold i over 10 år og Montørjentene ble etablert i 2012. – Arbeidet har vært viktig for å fremme kvinners rettigheter i arbeidslivet. I 2011 deltok vi på avslutningskonferansen til prosjektet «Jenter i bil og elektro» der Inger var en av prosjektlederne.

Hennes arbeid med å løfte opp mangfoldsarbeidet i Norge har vært forbilledlig. Innen elektrobransjen lokalt og etter hvert over hele landet, har flere kvinnelige tillitsvalgte og montører engasjert seg sterkt i mangfold, likestilling og inkluderings arbeide. I dag er flere jenter blitt med i Montørjentene der de har synliggjort utfordringene de står overfor daglig.

En svært viktig oppgave har vært å oppsøke ungdomsskoler og yrkesmesser for å få flere jenter til å velge elektrofag. Etter min oppfatning, har mangfoldsarbeidet stor betydning for utvikling, teknologi, innovasjon og økonomisk vekst fremover.

Kontinuitet i nettverksarbeidet

– Det må skapes kontinuitet i nettverksarbeidet og vi må ansette en medarbeider, gjerne en kvinne, på heltid som kan tale vår sak opp mot fylkeskommuner, kommuner og sentrale myndigheter. Å utføre et slikt arbeid på frivillig basis lar seg ikke forene over tid med jobb og familie, sier Lie.

Hun mener Montørjentene har gjort mye for å bevisstgjøre bransjen og markedet om mangfold. – Vårt primære mål er å rekruttere og beholde jenter i lokale bedrifter og bygge nettverk. Vi har så vidt begynt å skrape overflaten og vi er langt unna målet om å øke rekrutteringen av kvinnelige montører fra 4 til 20 prosent.

Dette ansvaret påligger oss alle, men fylkeskommuner, kommuner og rådgivertjenestene i skolen og bedriftene må opplyses, styrkes og samarbeide mye mer, skal vi ha nok fagarbeidere i fremtiden.

Caldera_Liv Beate Eidem
Liv Beate Eidem

Mangfoldkartlegging

Liv Beate Eidem, som er tilknyttet elektrofagenes opplæringskontor (SEOS) i Trondheim, følger opp lærlinger ute i bedrift og frem mot fagprøven. Hun holder ett ekstra øye med de kvinnelige lærlingene når de er på kurs hos SEOS.

Hun har arbeidet med mangfold siden 2010. Den gang deltok hun på kurset til Inger Vagle. – Ingers rapport ble avgjørende for vår mangfoldskartlegging hos lokale elektrobedrifter. Vi registrerer at flere lokale elektroinstallatører er blitt flinkere med å tilrettelegge forholdene for kvinnelige medarbeidere.

Alle må bidra

Som leder av kvinner i teknikk og håndverk mener Eidem at Fylkeskommuner, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, må øke bevilgningene til nettverksarbeidet slik at det kanstyrkes ytterligere. – Til nå har det basert seg på frivillighet. Skal vi få fortgang på dette viktige arbeidet, må det ansettes en fast medarbeider som får koordineringsansvaret.

Kjønn på yrker

– Blir tekniske fag kjønnsnøytrale, ligger alt til rette for å flere jenter til å velge elektrofag. Vi må også få bukt med holdninger blant enkelte skolerådgivere om at elektro, bygg og anlegg, teknikk og industri kun er forbeholdt gutter. I dag er slikt tankegods avleggs, sier Eidem til slutt.