255 vil inn i reservemarkedene, men nettet setter grenser

Tallene kommer frem i en ny statusoppdatering fra Statnett, publisert 29. september. Men alle ressursene kan ikke nødvendigvis slippes inn i markedene.

Nettet avgjør

Bakgrunnen er at Statnett tidligere i år innførte begrensninger for prekvalifisering av reguleringsressurser tilknyttet nett under 110 kV.

Nettet er delt inn i 94 kapasitetsområder, og i hvert område kan Statnett i utgangspunktet tillate inntil 3 MW fleksibilitet. Én MW av dette er frem til utgangen av 2026 reservert for fleksibilitetsgrupper.

Det betyr at en ressurs kan være teknisk i stand til å levere fleksibilitet, men likevel få problemer med å bli prekvalifisert fordi nettet lokalt ikke har kapasitet til at ressursen kan delta i markedet.

Statnett har nå sendt forespørsler til nettselskapene om 120 av søknadene. Det lokale eller regionale nettselskapet må bekrefte hvor ressursen er plassert og vurdere om deltakelse i reservemarkedet er akseptabelt eller kan skape utfordringer i nettet.

Fleksibiliteten kan komme fra mange ulike steder: batterier, elbillading, varmepumper, industrilaster, kjøleanlegg og elektriske kjeler – eller kombinasjoner av flere ressurser.

Store geografiske forskjeller

Statnetts nye oversikt viser samtidig at det er store forskjeller rundt i landet.

I Troms og Finnmark er den kartlagte kapasiteten på 6 MW allerede fullt utnyttet. I Trøndelag sør er også de 6 MW som er satt av, brukt opp.

I Østfold er det 8 MW total kapasitet i oversikten, men bare 1 MW gjenstår.

Andre områder har betydelig mer plass. I Nordland er 8 av 12 MW fortsatt tilgjengelig, mens Sogn og Fjordane har 6 MW igjen av 16 MW. Stor-Oslo vest har 11 MW igjen av 12 MW.

Statnett understreker samtidig at oversikten er foreløpig. Ikke alle innkomne søknader er ferdig kartlagt, og selskapet arbeider med å få frem mer detaljert informasjon om kapasiteten i de enkelte områdene.

Vil gjøre det enklere

Statnett ser samtidig på hvordan flere fleksible ressurser kan få tilgang til markedene.

Selskapet utreder blant annet bedre samordning mellom tilknytningsprosessen og prekvalifiseringen, og om nettbegrensninger i større grad kan håndteres gjennom selve markedsklareringen i stedet for at ressursene stoppes allerede før de får delta.

Det vurderes også løsninger for å håndtere flaskehalser i regionalnett under 110 kV i den operative driften. Statnett skriver at målet er å kunne tillate mer fleksibilitet på lavere spenningsnivåer. Det er et viktig spørsmål når stadig flere elektriske ressurser kobles til nettet.

En elektrisk kjel på noen megawatt kan for eksempel redusere belastningen på nettet når systemet trenger det. Et batteri kan reagere på sekunder, mens styring av elbillading kan flytte betydelige mengder forbruk i tid. For nettselskapet kan dette være en ressurs – men bare dersom det samtidig er kontroll på hva som skjer lokalt i nettet.

Fra forbruker til ressurs

Utviklingen illustrerer dermed en av de store endringene i kraftsystemet. Tradisjonelt har strømnettet vært bygget rundt tanken om at kundene trekker strøm når de trenger den. Nå kommer stadig flere ressurser som kan styres, flyttes eller reguleres.

Det åpner for en helt annen måte å utnytte nettet på. Men Statnetts ferske tall viser også at fleksibilitet ikke kan vurderes isolert fra nettet den er koblet til.

En ressurs som fungerer utmerket på systemnivå, kan skape en lokal utfordring dersom mange fleksible enheter i samme område reagerer samtidig. Derfor blir samspillet mellom Statnett, nettselskapene, fleksibilitetsaktørene og kundene stadig viktigere.

Statnett opplyser at ordningen med kapasitetsbegrensninger skal vurderes på nytt for 2027 og videre. Det kan bli viktig for en rekke nye energiløsninger som er på vei inn i markedet.

Kilder: Statnett og  Energiteknikk: