Kan norske kirketak bli små kraftverk?

Solceller på norske kirketak er fortsatt et relativt nytt fenomen. Men spørsmålet er i ferd med å bli mer aktuelt: Hvor mye av energien som brukes til å varme opp, belyse og drive landets mange kirkebygg, kan produseres på selve taket?

Det finnes ikke noe samlet, oppdatert tall for hvor stor solkraftproduksjon alle norske kirketak kan representere. Men størrelsen på bygningsmassen gjør spørsmålet interessant.

Den norske kirke har rundt 1.650 kirker. I en oversikt fra 2025 er tallet oppgitt til 1642. De fleste eies av soknene i Den norske kirke. Samtidig har Den norske kirke tidligere pekt på at drift av kirkebygg – særlig oppvarming og energibruk – står for mer enn 60 prosent av kirkens klimagassutslipp.

Dermed er det ikke bare et spørsmål om å produsere mer fornybar energi. For mange kirker kan solceller også være et tiltak for å redusere energikostnadene og gjøre bygget mindre avhengig av kjøpt strøm.

Et enormt potensial på norske tak

Ser man på norske bygninger under ett, blir tallene betydelig større.

En analyse fra Multiconsult, utarbeidet for Solenergiklyngen, har beregnet det tekniske potensialet for solkraft på norske bygg til omkring 66 TWh årlig dersom hele potensialet på bygg utnyttes. Det tilsvarer rundt halvparten av dagens vannkraftproduksjon.

Kirketakene utgjør naturligvis bare en liten del av dette potensialet. Men de representerer en type takflate som ofte er interessant for solenergi: store, ubebygde arealer som allerede finnes, og som i mange tilfeller har god eksponering mot solen.

Riksantikvaren peker på at solinnstrålingen på en horisontal flate i Norge ligger på mellom 600 og 1000 kWh per kvadratmeter årlig, med de beste forholdene på Sør- og Østlandet.

Det betyr ikke at ethvert kirketak bør fylles med solceller. Takets størrelse, retning, helning, skyggeforhold, konstruksjon, strømforbruk og tilknytning til strømnettet vil være avgjørende. Men det viser at det finnes et betydelig teknisk utgangspunkt.

Fra to kirker til flere eksempler

Utviklingen har også gått fremover. Da Den norske kirke skrev om solceller på kirketak i 2020, ble Strand kirke i Rogaland og Sarpsborg kirke trukket frem som de eneste norske kirkene med takmonterte solcelleanlegg.

Siden har flere kommet til. Frogner kirke i Lillestrøm fikk solceller i forbindelse med rehabiliteringen av kirken frem mot 100-årsjubileet i 2024. Her ble det lagt særlig vekt på at solcellene skulle tilpasses bygningen slik at kirkens opprinnelige uttrykk i liten grad ble endret. Målet er at kirken skal bli energinøytral eller i beste fall en plusskirke, i kombinasjon med blant annet varmepumpe.

På Jeløy i Moss er det valgt en annen tilnærming, der solcellene integreres i selve takløsningen. Det viser hvordan utviklingen innen bygningsintegrerte solceller kan gjøre det mulig å kombinere taktekking og energiproduksjon.

Det er kanskje nettopp slike løsninger som kan bli interessante på flere kirkebygg fremover: Ikke nødvendigvis et tradisjonelt solcelleanlegg som monteres oppå det eksisterende taket, men løsninger der solcellene blir en del av selve taket.

Kulturminnevern er den store utfordringen

Det er imidlertid ikke tilfeldig at utviklingen har gått relativt sakte.

Kirkebyggene representerer en viktig del av norsk kulturarv, og mange kirker har høy kulturhistorisk verdi. Noen er automatisk fredet, andre er listeførte, mens nyere kirker kan ha andre former for vern.

Riksantikvaren understreker at solenergianlegg kan ha både tekniske og visuelle konsekvenser for eksisterende bygninger. På fredete bygninger vil etablering av solenergianlegg alltid kreve søknad om dispensasjon.

Saken fortsetter under bildet

Det handler blant annet om hvordan solcellene påvirker bygningens arkitektur, om taket tåler belastningen, hvilke materialer som må fjernes eller endres, og hvor synlig anlegget blir.

Dermed kan det som på et moderne industribygg er en relativt enkel installasjon, bli en langt mer omfattende vurdering på en gammel trekirke eller middelalderkirke.

Ikke alltid solceller som bør komme først

Det er også et viktig poeng at solceller ikke nødvendigvis er det første energitiltaket som bør gjennomføres. Riksantikvaren anbefaler at man først vurderer hvilke energieffektiviseringstiltak som kan redusere energibehovet. Bedre styring av oppvarmingen, varmepumper og andre tiltak kan i mange tilfeller gi stor effekt uten de samme visuelle og tekniske inngrepene som et solcelleanlegg.

KA peker på det samme i sin veiledning om solceller på kirkebygg: Energieffektivisering bør vurderes før egenproduksjon av fornybar energi. Men dersom energibehovet allerede er redusert, kan solceller bli et naturlig neste steg.

Og da er det ikke nødvendigvis kirketaket som er eneste mulighet. KA peker også på at solceller kan plasseres på andre bygninger i nærheten eller på bakken dersom et solcelleanlegg på selve kirketaket blir for visuelt krevende eller av andre årsaker ikke lar seg gjennomføre. Slike løsninger er mer utbredt i enkelte andre europeiske land.

Brannsikkerheten må med

En annen side av saken er brannsikkerheten. KA fremhever nettopp kulturminnehensyn og brannsikkerhet som to av de viktigste spørsmålene som må vurderes ved solcelleanlegg på kirketak.

Det er særlig viktig i bygg der konstruksjoner, materialer og tekniske installasjoner kan være svært gamle. Et solcelleanlegg er dessuten ikke bare et takprodukt. Det er en elektrisk installasjon med paneler, likestrømskabler, vekselretter og tilkobling til byggets elektriske anlegg og strømnettet. Dermed må både elektriske og bygningsmessige forhold vurderes før et anlegg etableres.

Takene kan få en ny rolle

Det er derfor vanskelig å si at alle norske kirketak bør få solceller. Men det er interessant å stille spørsmålet om hvilken rolle kirkebyggene kan få i fremtidens lokale energisystem.

Kirkene står allerede der. De har tak, strømtilførsel og et eksisterende energiforbruk. Mange ligger dessuten sentralt i lokalsamfunnene. I de tilfellene der taket er egnet, bygningen tåler belastningen, kulturminnehensynene kan ivaretas og økonomien er forsvarlig, kan solceller gjøre kirketaket til mer enn bare en beskyttelse mot vær og vind.

Det kan også bli en lokal energiprodusent. Jeløy kirke og Frogner kirke er to eksempler på at teknologien kan tilpasses forskjellige typer kirkebygg. Men det store spørsmålet er hvor mange av de øvrige kirkene har tak som også kan brukes.

Det finnes foreløpig ingen offentlig nasjonal kartlegging som gir svaret. Men med rundt 1.650 kirkebygg er potensialet enormt stort dersom en større del av de eksisterende takflatene tas i bruk – uten at kirkebyggenes arkitektoniske og kulturhistoriske verdier går tapt.

Kilder: Den norske kirke, Riksantikvaren, KA, Multiconsult/Solenergiklyngen og Regjeringens ekspertutvalg om tilskuddsordningen for Den norske kirke.