OKE Østfold markerer 30-årsjubileum med nye lokaler

OKE Østfold er blant opplæringskontorene i NHO-systemet med det bredeste fagtilbudet. Kontoret dekker en rekke fagområder, fra elektrikerfaget, dataelektronikerfaget og energimontørfaget til heismontørfaget, låsesmedfaget, ventilasjonsteknikkfaget og automatiseringsfaget. I tillegg kommer blant annet fag innen kulde og varme, tavlemontasje, telekommunikasjon og flysystemmekanikk.

Artikkelen fortsetter under bildet

Stor dugnadsinnsats

Det er tidkrevende å rigge ned, flytte og bygge opp igjen de ulike prøvestasjonene. I tillegg er de nye lokalene tilrettelagt med moderne undervisningsrom, møterom, fellesarealer og kontorer.

– Vi overtok lokalene i januar i år, men det tok et par måneder før vi hadde bygd opp prøvestasjonene. I mellomtiden gjennomførte vi fagprøvene på det tidligere stedet. Nå er det aller meste på plass, bortsett fra sluttkontrollstasjonen, som fortsatt er under oppbygging, og inntaksmasten til energimontørfaget, som skal reises utenfor bygget, forteller Judith Hegge.

Med en barnehage i nabolaget tror Hegge at det vil vekke både oppmerksomhet og nysgjerrighet når lærlingene klatrer i mastene. Kanskje kan det også bidra til å vekke interessen for elektrofagene hos noen av de yngste, håper hun.

Selv om opplæringskontoret disponerer omtrent det samme arealet som tidligere, er forskjellen stor når det gjelder fasiliteter og funksjonalitet.

– Ja, det kan ikke sammenlignes. Her er det lyst og trivelig, god ventilasjon og en mer funksjonell rominndeling. Trivselen har økt både for oss ansatte og elevene, og vi er alle stolte av hva vi har fått til.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mange som strever med teorien, blir dyktige håndverkere

Judith Hegge har vært ansatt hos OKE Østfold i 19 år og kan vanskelig tenke seg en bedre arbeidsplass.

– Jeg elsker å jobbe med mennesker, og det er utrolig givende å kunne bidra til at unge kvinner og menn lykkes med å nå målene sine. Ekstra morsomt er det å oppleve dem som kommer hit første gang uten verken interesse eller motivasjon, men som nærmest blåser oss av banen i løpet av læretiden med engasjementet sitt og ønsket om å lære. Det skjer ofte noe i løpet av de siste seks månedene. Da er det mange som bokstavelig talt ser lyset.

Hun trekker også fram lærlinger som ikke nødvendigvis har utmerket seg på skolebenken, men som viser helt andre sider av seg selv gjennom praktisk arbeid.

– Vi opplever også ofte at mange som sliter med det teoretiske, består fagprøven med karakteren «Meget godt». Det viser hvor viktig det er å ikke bare bedømme folk ut fra karakterboka.

Hegge drar gjerne ut til bedriftene for å møte lærlingene når de er ferske i læreforholdet. Det handler både om å bli kjent med dem og om å forklare hvilken rolle opplæringskontoret har, men også om å forberede dem på hva som venter i arbeidslivet.

Artikkelen fortsetter under bildet

– En brutal overgang for mange

– For mange er det en brutal overgang fra skolen til arbeidslivet, og da er det greit å avklare forventningene. Punkt nummer én er å møte tidsnok på jobb.

OKE Østfold merker også at det er blitt vanskeligere å finne læreplass til alle i en periode der elektrobransjen generelt opplever et trått marked. Når inntektene svikter, kan det være fristende for bedriftene å redusere kostnadene ved å ta inn én eller to færre lærlinger. Det mener Hegge er kortsiktig tenkning.

– Jeg har selvsagt forståelse for at det må kuttes på kostnadssiden når inntektene svikter. Men man bør samtidig ha i bakhodet at pendelen etter hvert vil svinge igjen og markedet ta seg kraftig opp. De som kutter i lærlinginntaket i dag, risikerer å få stor mangel på fagfolk om tre år.

Artikkelen fortsetter under bildet

Landets første kvinnelige togelektriker

At Judith Hegge skulle ende opp i elektrobransjen, var langt fra noen selvfølge. Som mange andre ungdommer visste hun ikke helt hva hun ville bli etter de obligatoriske skoleårene i Moss. Hun prøvde seg både i frisørsalong og i barnehage, men fant raskt ut at ingen av delene var riktig for henne.

– Jeg fant fort ut at dette ikke var noe for meg. Og jeg hadde ikke ro i rumpa til å bli akademiker, derfor valgte jeg elektroutdanning. Men på den tiden var det så få lærlingplasser at jeg søkte på det som var, også i Oslo.

Hun var så heldig å få den ene av to læreplasser som togelektriker blant 800 søkere hos NSBs base på Kolbotn. Hun gjennomførte også to år på teknisk fagskole.

– Jeg ble landets første togelektriker i et svært mannsdominert miljø. Men jeg lot meg ikke pelle på nesa, og trivdes godt både i faget og med arbeidskollegene.

Etter mange år med pendling fra Moss til Grorud, ble det noen år i grossistbransjen før hun endte opp hos opplæringskontoret i 2007.

– Og her blir jeg til jeg går av som pensjonist eller vinner i Lotto!