Advarer mot kinesiske droner i kartlegging av strømnettet

Regjeringen anslår at de vil bruke 660 millioner kroner på norgespris for fritidsboliger neste år.

– Det vil si at dersom fritidsboligene fjernes fra norgesprisordningen for strøm, vil statens utgifter reduseres med om lag 660 millioner kroner i 2027, skriver Finansdepartementet i et svar på spørsmål fra SV.

Anslaget tar utgangspunkt i at norgespris økes til 45 øre/kWh uten moms, slik regjeringen har foreslått, og at dagens tak på 1000 kWh i måneden beholdes for hyttene.

– I beregningene er det lagt til grunn at 80 prosent av fritidsboligene i sørlige Norge og 35 prosent av fritidsboligene i Midt-Norge inngår avtale om norgespris for strøm. For Nord-Norge er det lagt til grunn at ingen fritidsboliger vil velge norgespris, skriver departementet.

Kilde: Finansavisen

Det norske fornybarselskapet Scatec nedjusterte 21. oktober sitt anslag for EBITDA fra kraftproduksjonen i 2026 med 300 millioner kroner, til mellom 3,3 og 3,6 milliarder kroner.

Selskapet peker på flere forhold, blant annet krigen i Ukraina, endringer i reservemarkedet på Filippinene og valutautviklingen. Et av punktene er forsinket kommersiell oppstart for batterilagringsanlegget Mogobe i Sør-Afrika. Her oppgir Scatec at forsinket tilkoblingsarbeid hos det statlige nettselskapet Eskom har skjøvet på oppstarten.

Otovo har gjennomført en rettet emisjon som tilfører tre millioner amerikanske dollar. Selskapet oppgir at det dermed har hentet rundt 40 millioner dollar i løpet av litt over tolv måneder.

Pengene skal blant annet brukes til strategiske oppkjøp, videre vekst og arbeidet med en mulig dobbeltlisting i USA. Otovo fremhever sin egenutviklede AI-plattform, Endurance, som ifølge selskapet håndterer energisystemene til mer enn 65.000 kunder

Tyskland installerte nye batterilagre med en samlet kapasitet på rundt 8,2 GWh i årets ni første måneder. Det er 91 prosent mer enn i samme periode i fjor.

Ifølge den tyske solenergiforeningen BSW-Solar ble det satt i drift mer enn en halv million nye batterilagringssystemer fra januar til september 2026.

Veksten var størst blant storskala batterier. I denne kategorien ble det installert rundt 3,8 GWh, mer enn fire ganger så mye som i tilsvarende periode i 2025. Husholdningsbatterier sto for 3,2 GWh, mens kommersielle anlegg bidro med rundt 0,7 GWh.

Tallene er basert på registreringer hos Bundesnetzagentur fram til 12. oktober. De illustrerer den økende betydningen av batterier for lagring av sol- og vindkraft og for bedre utnyttelse av eksisterende strømnett.

Kilde: Renewables Now,

Area Nett frykter at ulik framdrift i to nettprosjekter kan forsinke Statnetts planlagte 420 kV-forbindelse mellom Skaidi og Lebesby.

Area Nett fikk 16. oktober konsesjon til en 18 kilometer lang 132 kV-forbindelse mellom Skaidi og Smørfjord. Ifølge selskapets administrerende direktør, Håvard Pedersen, kom konsesjonen mer enn ett år etter at Statnett fikk konsesjon for sin forbindelse mellom Skaidi og Lebesby.

Pedersen mener tidsforskjellen kan skape utfordringer for framdriften i den samlede nettutbyggingen. Det er foreløpig ikke dokumentert at Statnetts prosjekt faktisk vil bli forsinket.

Kilde: Energiteknikk

Europeisk vannkraftproduksjon falt til sitt laveste nivå for et tredje kvartal siden 2015, ifølge en markedsoppsummering fra Montel.

Produksjonen var 84,8 TWh i tredje kvartal 2026, en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme periode året før. Langvarig varme og tørke bidro til lavere vannføring og reduserte magasiner i flere europeiske land.

Produksjonen fra elvekraftverk falt særlig kraftig i Østerrike, Frankrike og Italia. Montel peker på at redusert tilgang på vannkraft kan øke behovet for gasskraft, import og annen regulerbar produksjon, særlig i perioder med lite vind- og solkraft.

Utviklingen kan få betydning for kraftmarkedene i Europa, men gir ikke alene grunnlag for å konkludere om norsk magasinfylling eller norske strømpriser.

Kilde: Renewables Now

Nye tyske regler skal gjøre det enklere å bruke energilagre og toveis elbillading aktivt i kraftsystemet.

Den tyske energiregulatoren Bundesnetzagentur vedtok 1. oktober nye regler for markedsintegrasjon av batterier og ladepunkter, kjent som MiSpeL. Regelverket skal blant annet legge bedre til rette for at strøm fra elbilbatterier kan mates tilbake til nettet, og at batterier kan brukes mer fleksibelt i samspill med strømnettet og fornybar kraftproduksjon.

Reglene åpner for ulike måter å beregne energistrømmer på. I enkelte tilfeller kan husholdninger med solcelleanlegg på opptil 30 kWp benytte en forenklet ordning der én måler normalt er tilstrekkelig.

Nettselskaper og måleoperatører har en overgangsperiode fram til utgangen av september 2027 for å gjennomføre regelverket. Den forenklede ordningen forutsetter også nødvendig godkjenning fra EU-kommisjonen.

Endringene gjelder Tyskland, men kan være relevante for norske aktører som følger utviklingen innen V2G, batterilagring og fleksibilitet i strømnettet.

Kilde: Bundesnetzagentur – MiSpeL

NVE har gitt Eviny og Norsk Vind konsesjon til å bygge Moldalsknuten vindkraftverk i Sokndal i Rogaland. Det er ifølge NVE den første konsesjonen til et nytt vindkraftverk på ni år.

Prosjektet er planlagt i et område med eksisterende vindkraft, gruvedrift og infrastruktur. Det skal bygges åtte vindturbiner ved Tellenes vindkraftverk og Titania-gruvene.

NVE har gitt Area Nett tillatelse til å bygge en ny 132 kV-kraftledning mellom Skaidi og Smørfjord. Selskapet får også utvide Smørfjord transformatorstasjon og rive deler av dagens ledning mellom Smørfjord og Lakselv.

Det norske batteriselskapet Bryte går sammen med amerikanske Terraflow Energy og etablerer Terraflow Energy Europe, med hovedkontor i Trondheim. Selskapet skal markedsføre og installere amerikanskutviklede redoks-flow-batterier i Europa. Teknologien er blant annet rettet mot energilagring og stabil strømforsyning til AI-datasentre.

Reuters melder i dag at europeiske myndigheter vurderer å gi operatører av kritisk infrastruktur større adgang til å oppdage, jamme eller stanse droner. Bakgrunnen er bekymring for sabotasje og hybride angrep mot blant annet kraftnett.

Polens energiregulator vil åpne for at nettselskaper kan eie batterilagre når det er nødvendig for å stabilisere strømnettet. Bakgrunnen er økende utfordringer med å håndtere kraftproduksjonen fra solenergi.

Lederen for den polske energiregulatoren URE, Renata Mroczek, ber om større adgang til å gjøre unntak fra EUs regler, som i utgangspunktet begrenser nettselskapenes mulighet til å eie og drive energilagring.

– Uten mer lagring og fleksibilitet vil det bli svært vanskelig, om ikke umulig, å få ned strømprisene, uttalte Mroczek til Reuters.

Hun understreker samtidig at det ikke er ønskelig å gi nettselskapene generell adgang til å eie batterier. Unntakene bør begrenses til tilfeller der energilagring er nødvendig for å sikre stabil drift av strømnettet.

Stavanger kommune søker leverandører til en rammeavtale for varslings- og kommunikasjonssystemer i skoler og barnehager. Avtalen omfatter blant annet høyttalerløsninger, kabling og tilknytning til adgangskontroll. Kunngjøringen beskriver en plan om å etablere løsninger ved inntil ti skoler i året. Kommunen tar sikte på å inngå parallelle rammeavtaler med inntil tre leverandører. Den estimerte verdien er 45 millioner kroner, og fristen for å stille spørsmål er 28. oktober.

Den kinesiske batteriprodusenten CATL har presentert en ny batteriplattform for tunge lastebiler og varslet en kraftig utbygging av infrastrukturen for batteribytte.

Selskapets system skal kunne bytte ut batteriet i en lastebil på omtrent fem minutter. CATL planlegger 900 batteribyttestasjoner i Kina innen utgangen av 2026 og 2000 innen utgangen av 2027. På lengre sikt er ambisjonen 10 000 stasjoner.

En av de nye batterivariantene skal ha en kapasitet på 760 kWh og rekkevidde på over 600 kilometer. CATL mener batteribytte kan være et alternativ til stadig kraftigere hurtiglading, særlig fordi store batteripakker gir utfordringer med vekt, varmeutvikling og ladetid. Selskapet har også inngått en foreløpig avtale med DHL Group om utvikling av grønne godskorridorer i Europa.

Ny risikoanalyse peker på flere trusler mot Norges digitale infrastruktur. Nkom-direktør, John-Eivind Velure, mener det er særlig viktig å øke sikkerheten rundt datasentre.

Stadig flere samfunnskritiske tjenester er avhengige av norske datasentre, noe som gjør dem mer utsatt for hendelser. Cybertrusselen er fortsatt den mest alvorlige trusselen mot Norges digitale infrastruktur.

Det kommer fram i NkomROS 2026, Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) risiko- og sårbarhetsanalyse for ekomsektoren. Analysen peker også på at hybride trusler gjør risikobildet mer sammensatt.

– Analysen understreker alvoret i situasjonen Norge står i og minner oss om hvor utsatt den digitale infrastrukturen kan være. Vi blir stadig mer avhengige av digitale tjenester, og det gjør en trygg og robust infrastruktur enda viktigere. Derfor er digital sikkerhet en prioritering for regjeringen. Vi følger blant annet opp sikkerhetsplanen, som skal styrke beredskapen og bidra til at tjenestene fungerer også i kriser, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen.

Aksjonærene i Rejlers og Multiconsult har godkjent den planlagte fusjonen mellom de to rådgivningskonsernene. Dermed er et viktig steg tatt mot etableringen av Multiconsult Rejlers, et nordisk konsern med rundt 8 000 medarbeidere.

På den ekstraordinære generalforsamlingen i Multiconsult 19. oktober stemte 94 prosent av de avgitte stemmene for fusjonsplanen. Hos svenske Rejlers ble planen enstemmig vedtatt.

REN har mottatt 101 høringskommentarer til retningslinjen for overgang til lavohmig kraftsystemjord. Nå skal bransjen diskutere innspillene og mulige løsninger.

Overgangen til lavohmig kraftsystemjord er tema når REN samler nettbransjen under Nettverksuken på Gardermoen.

Ifølge programmet skal REN gjennomgå de viktigste diskusjonspunktene etter høringen av RENblad 7510. Målet er å belyse utfordringene og mulige løsninger knyttet til retningslinjen.

Hvor omfattende endringer som kan bli aktuelle, og hva innspillene konkret dreier seg om, bør avklares med REN før publisering.

Over 2.000 tilfeller av tegn til varmgang ved støpsel eller stikkontakt til varmtvannsberedere ble avdekket under fjorårets elsjekk. Torsdag 15. oktober markeres den nasjonale Elsikkerhetsdagen, med oppfordring om å kontrollere det elektriske anlegget hjemme.

Varmgang i støpsler og stikkontakter til varmtvannsberedere er en gjenganger når nordmenn kontrollerer elsikkerheten i egen bolig. Under Elsikkerhetsdagen i 2025 ble det gjennomført over 53.000 egenkontroller, og mer enn 2.000 tilfeller av tegn til varmgang ble avdekket, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Tryg Forsikring peker også på at oktober er en utsatt måned for branner som skyldes teknisk svikt. Tall fra forsikringsbransjen viser at oktober i fjor var måneden med flest registrerte brannskader knyttet til teknisk svikt.

– Elektriske feil er fortsatt en betydelig brannårsak, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Elsikkerhetsdagen arrangeres hvert år 15. oktober i regi av Det lokale eltilsyn (DLE). Målet er å gjøre folk mer oppmerksomme på feil og mangler ved elektriske anlegg før de utvikler seg til farlige situasjoner.

Stadig mer digitalisering i industrien kan føre til at virksomheter mister kontroll over egne data og blir bundet til bestemte leverandører. Det peker NEK på i en artikkel om leverandørlåsing, der organisasjonen etterlyser større oppmerksomhet om leverandøruavhengighet.

Problemet oppstår når systemer for blant annet automasjon, produksjon, vedlikehold og dokumentasjon ikke kan utveksle informasjon på en enkel måte. Høye kostnader, kompleksitet og risiko ved å skifte leverandør kan dermed gjøre det vanskelig å velge andre løsninger.

NEK viser til en rapport fra Oslo Economics og Capto, utarbeidet på oppdrag fra KS, som beskriver hvordan leverandørlåsing kan svekke kundenes forhandlingsposisjon og begrense konkurransen.

En mulig løsning er å bruke standarder som gjør data enklere å dele mellom ulike systemer. NEK trekker blant annet fram IEC 63278-1, som beskriver en standardisert struktur for digitale representasjoner av industrielle objekter. Målet er å gjøre informasjon mer tilgjengelig på tvers av leverandører og systemer gjennom hele livsløpet til et anlegg.

NEK vil arbeide videre med leverandøruavhengighet og standardenes rolle i industriell digitalisering.