Krever kraftigere satsing på strømsparing etter Riksrevisjonens rapport

Riksrevisjonen retter kraftig kritikk mot myndighetenes arbeid med energieffektivisering i en rapport som ble lagt fram tirsdag 20. oktober. Norge ligger ikke an til å nå Stortingets mål om 30 prosent redusert energiintensitet i økonomien og 10 TWh lavere strømforbruk i bygg innen 2030.

Ifølge Riksrevisjonen har Energidepartementet ikke sikret seg tilstrekkelig informasjon til å identifisere hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive. Virkemidlene er heller ikke godt nok samordnet, og det er fortsatt betydelige barrierer for energieffektivisering i både bygg og industri.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen advarer om at manglende energieffektivisering kan føre til høyere strømpriser og større behov for utbygging av kraftproduksjon og nettinfrastruktur.

NHO Elektro: Strømsparingen står i stampe

Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro, mener rapporten bekrefter organisasjonens advarsler om at Norge er langt unna målet for strømsparing i bygg.

I et innlegg i Byggeindustrien peker han på at strømforbruket i bygg bare har falt med rundt 1 TWh siden 2015. NVEs framskrivinger tilsier en reduksjon på om lag 2 TWh fram mot 2030, langt mindre enn målet på 10 TWh.

NHO Elektro trekker fram høye investeringskostnader, krevende beslutningsprosesser og mangel på informasjon og kompetanse som viktige hindringer. Organisasjonen mener også at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 trekker i feil retning når støtten til energitiltak reduseres.

Blant forslagene fra NHO Elektro er å øke bevilgningene til Enova, styrke støtten til energioppgradering av eksisterende bygg og etablere en konkret plan med årlige milepæler for å nå målene.

For elektrobransjen handler dette blant annet om å utløse flere investeringer i energistyring, automasjon, energieffektiv belysning, fleksibel elbillading og andre løsninger som kan redusere strømforbruket og belastningen på strømnettet.

NBBL vil ha mer forutsigbare støtteordninger

Også Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener rapporten viser at myndighetenes virkemidler ikke er kraftfulle nok.

Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen peker på at det er boligeiere, borettslag og sameier som må ta regningen når bygninger skal energioppgraderes.

NBBL ber derfor om rausere og mer forutsigbare støtteordninger som gjør det enklere å gjennomføre tiltak. Organisasjonen viser blant annet til etterisolering, utskifting av vinduer, varmepumper, solkraft og energilagring som tiltak som kan redusere energikostnadene og belastningen på kraftsystemet.

NBBL reagerer samtidig på at regjeringens budsjettforslag innebærer redusert støtte til energitiltak i husholdningene. Organisasjonen mener tilgjengelige midler hos Enova bør tas i bruk, og at Stortinget bør øke rammene og gjøre søknadsprosessene mer forutsigbare.

Naturvernforbundet krever endringer allerede nå

Naturvernforbundet mener rapporten viser behovet for en betydelig sterkere innsats for strømsparing, og krever at dette prioriteres allerede i det kommende statsbudsjettet.

Organisasjonen advarer om at manglende energieffektivisering kan gi høyere kostnader for husholdninger, næringsliv og staten. Dersom strømbehovet ikke reduseres, kan det også bli nødvendig å bygge ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn ellers.

Dermed møtes de tre organisasjonene i en felles bekymring: Norge risikerer å bruke store ressurser på å dekke et høyere energibehov, samtidig som lønnsomme muligheter for å redusere forbruket ikke blir utnyttet godt nok.

Riksrevisjonens rapport gir nå Stortinget et nytt grunnlag for å vurdere om virkemidlene må endres. For elektrobransjen blir et sentralt spørsmål om kritikken fører til sterkere støtteordninger og flere konkrete oppdrag innen energieffektivisering av eksisterende bygg.