Nettutbyggingene blir stadig dyrere

Det norske strømnettet skal bygges ut i et tempo som ikke har vært sett på mange tiår. Men samtidig som Statnett trapper opp investeringene, blir det stadig dyrere å gjennomføre prosjektene.

– For store nettanleggsprosjekter hvor vi har sendt ut forespørsler til markedet i 2026, ser vi generelt at om lag 80–90 prosent av kostnadsøkningene skyldes økte markedspriser, økte renter og øvrig usikkerhet, sier konsernsjef Elisabeth Vike Vardheim i Statnett.

Hun peker også på at fornyet geopolitisk uro kan gi ytterligere uforutsigbarhet i renter og råvarepriser.

Flere prosjekter har fått milliardøkning

Statnett trekker frem flere prosjekter som illustrerer utviklingen.

Kostnadsanslaget for Eiker transformatorstasjon er økt fra 1,3–1,7 milliarder kroner i 2023 til 2,3–3,4 milliarder kroner i 2026.

For Onarheim stasjon har anslaget økt fra 640–820 millioner kroner i 2022 til 1,1–1,5 milliarder kroner.

Også sjøkabelprosjektet over Ofotfjorden har fått en betydelig høyere prislapp. Anslaget er nå 690 millioner til 1,02 milliarder kroner, mot 430–720 millioner i 2023.

Statnett understreker at ikke alle kostnadsøkninger skyldes markedet. Endrede behov, tekniske løsninger, myndighetskrav og myndighetsprosesser påvirker også investeringskostnadene.

Konkurransen om leverandørene blir tøffere

En viktig del av forklaringen er at flere land samtidig bygger ut strømnettene sine.

Dermed blir markedet for blant annet transformatorer, kabler, høyspenningsutstyr og entreprenørtjenester stadig strammere.

– Når flere land bygger nett samtidig, blir leverandørmarkedene strammere og prisene øker, sier Vardheim.

Statnett forsøker derfor å presse kostnadene gjennom mer standardiserte anskaffelser, større og mer forutsigbare innkjøpspakker, strategiske avtaler og tidligere dialog med leverandørmarkedet.

Samtidig er mye av utstyret som skal inn i det norske nettet langt fra hyllevare. Komponentene må blant annet tåle norske vinterforhold og økte belastninger som følge av klimaendringer.

For elektroentreprenører og leverandører betyr utviklingen et stort og voksende marked – men også et marked der kapasitet, kompetanse og tilgang på materiell kan bli knappere.

Tønsberg-prosjektet viser utfordringene

Et konkret eksempel finnes på Østlandet.

Statnett skal bygge en ny transformatorstasjon på Gulliåsen i Tønsberg, som skal erstatte dagens Tveiten-stasjon. Bakgrunnen er blant annet omfattende kvikkleireproblematikk ved dagens anlegg og behovet for økt nettkapasitet i området.

Statnetts kostnadsanslag for Tønsberg transformatorstasjon har økt fra 2,1–2,61 milliarder kroner i 2025 til 2,6–3,0 milliarder kroner i 2026.

Anlegget skal bygges med tilknytning til transmisjonsnettet på 420 kV og er viktig for å kunne håndtere både forbruksvekst og ny industri i regionen.

Også entreprenørmarkedet rundt prosjektet illustrerer hvor store kontraktene er blitt.

En samlet kontrakt for grunn- og byggarbeider ved Tønsberg/Gulliåsen, Eiker og Hof transformatorstasjoner har en verdi på rundt 1,25 milliarder kroner. Etter en klage fra AF Contur & Isachsen ble Statnetts opprinnelige tildeling til Anlegg Øst Entreprenør omgjort.

Saken endte senere i Oslo tingrett, som i september konkluderte med at Statnett hadde tolket et kvalifikasjonskrav feil da Anlegg Øst ble avvist. Retten forbød Statnett å inngå kontrakt med AF Contur & Isachsen før saken er rettskraftig avgjort.

Det er dermed ikke bare selve byggingen som er krevende. De store nettprosjektene innebærer også omfattende anskaffelser, konkurranser og juridiske prosesser.

AF Elkraft får høyspentoppdrag

Samtidig går andre deler av Tønsberg-prosjektet videre.

Statnett har innstilt AF Elkraft, et datterselskap av AF Gruppen, til kontrakter for etablering av høyspenningsanlegg ved Tønsberg, Eiker og Hof transformatorstasjoner.

Kontraktene omfatter prosjektering, anskaffelser og bygging av høyspenningsanlegg. Samlet kontraktsverdi er oppgitt til i overkant av 500 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift og opsjoner.

Prosjekteringen skal starte i 2026, mens byggestart er planlagt i 2028 og ferdigstillelse mot slutten av 2030.

Dermed er det allerede tydelig hvordan Statnetts milliardinvesteringer skaper oppdrag gjennom hele verdikjeden – fra rådgivning og grunnarbeid til høyspent, transformatorstasjoner og annet elektroarbeid.

Skal investere 150–200 milliarder

Kostnadsøkningen kommer samtidig som Statnett planlegger en historisk stor investeringsperiode.

I Systemutviklingsplanen fra 2025 anslo selskapet investeringene i transmisjonsnett og digitalisering til 150–200 milliarder kroner de neste ti årene.

Hvor stort det nye investeringsbehovet blir, blir klarere når Statnett legger frem Systemutviklingsplanen for 2026 i desember.

Statnett har samtidig fått langt flere henvendelser fra aktører som ønsker nettilknytning. Behovet for mer nettkapasitet kommer blant annet fra elektrifisering, ny industri og økt kraftforbruk.

Må bygge mer – og billigere

Statnett mener regjeringens mål om å halvere tiden det tar å bygge strømnett vil være positivt for gjennomføringen av prosjektene.

Men selskapet erkjenner samtidig at det vil ta tid før eventuelle effektiviseringer gir utslag i investeringskostnadene.

– Vi jobber aktivt på flere områder for å utnytte dagens nett best mulig og for å bygge ut nettet på en kostnadseffektiv måte, sier Vardheim.

Utfordringen fremover blir dermed todelt: Statnett må bygge ut nettet raskere for å møte et kraftig økende behov – samtidig som selskapet skal håndtere et leverandørmarked der både materiell, finansiering og entreprenørtjenester blir dyrere.