NVE advarer om kraftunderskudd – datasentrene driver veksten

Norge produserer i dag mer strøm enn landet bruker, med et kraftoverskudd på rundt 15 terawattimer (TWh) i et normalår. Men denne situasjonen kan endre seg betydelig i løpet av det neste tiåret.

I rapporten «Scenarioer for kraftmarkedet 2026» undersøker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvordan økt strømforbruk, særlig fra datasentre og klimatiltak, kan påvirke kraftbalansen dersom utbyggingen av ny kraftproduksjon blir begrenset.

I et av scenarioene går kraftbalansen ned til minus 4 TWh i et normalår i 2035. I en slik situasjon kan Norge bli avhengig av betydelig kraftimport. Enkelte år kan importbehovet komme opp i 30 TWh, ifølge analysen.

NVE understreker at dette er scenarioer, ikke en prognose for hvordan utviklingen nødvendigvis vil bli.

Datasentrene legger beslag på nettkapasitet

Datasentrene bruker i dag rundt 3 TWh strøm i året. Samtidig er omtrent halvparten av den reserverte nettkapasiteten i Norge satt av til slike anlegg.

Ifølge NVE kan prosjektene som allerede har fått tildelt nettkapasitet, samlet gi et datasenterforbruk på rundt 25 TWh i året innen 2035 dersom de blir realisert. Det tilsvarer mer enn åtte ganger dagens forbruk.

Hvor mange av prosjektene som faktisk blir bygget, er imidlertid usikkert.

– Dersom veksten i datasentre tar i bruk en betydelig del av den tilgjengelige nettkapasiteten, vil dette fortrenge andre næringer og gjøre klimatiltak dyrere, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.

For elektrobransjen illustrerer utviklingen hvor viktig tilgangen på nettkapasitet blir for nye industrietableringer, elektrifisering og utbygging av energianlegg. Datasentrene vil samtidig kreve omfattende elektrisk infrastruktur, fra forsyning og transformering til distribusjon, reservekraft og kjøling.

Kan gi høyere strømpriser

En svekket kraftbalanse kan også gi betydelige utslag i strømprisene. Dersom forbruksveksten blir høy samtidig som det bygges lite ny kraftproduksjon, anslår NVE at gjennomsnittlige kraftpriser i 2035 kan bli 35 til 55 prosent høyere enn i direktoratets tidligere beregninger.

Anslaget gjelder gjennomsnittspriser i et normalår. Prisene vil fortsatt variere med blant annet vær, produksjon, forbruk og utviklingen i kraftmarkedene rundt Norge.

NVE peker også på at Norge kan bli mer sårbart i kalde og tørre år dersom landet blir avhengig av importert strøm. I slike perioder kan prisene bli svært høye, samtidig som kraftsystemet blir mer presset.

Avgjørelsene tas de neste årene

Utviklingen avhenger blant annet av hvor raskt strømforbruket øker, hvor mye ny kraftproduksjon som kommer på plass, og hvordan nettkapasiteten fordeles mellom ulike formål.

NVE trekker særlig fram rask vekst i datasentre, økt forbruk som følge av klimatiltak og begrenset utbygging av ny vindkraft som faktorer som kan svekke kraftbalansen.

For elektrobransjen aktualiserer analysen behovet for å bygge ut og utnytte strømnettet effektivt. Tilgang på kraft og nettkapasitet kan få betydning både for nye næringsprosjekter og for gjennomføringen av elektrifiseringstiltak.

NVE understreker at utviklingen ikke er gitt. Kraftmarkedet, forbrukerne og kraftsystemet kan tilpasse seg, men valg som tas de nærmeste årene, vil påvirke hvor robust kraftforsyningen blir fram mot 2035.

Les rapporten og pressemeldingen hos NVE.