– Skal byggekostnadene ned, må vi se på hele verdikjeden

Høye finansieringskostnader, høy byggekostnader og usikkerhet rundt salg og utleie gjør utbyggerne i Møre og Romsdal forsiktige. Mange nye prosjekter blir utsatt, eller de må bearbeides lenge før de blir realisert. Den samme trenden gjelder hele landet.

– Markedet i Møre og Romsdal er svært sammensatt. Aktiviteten innen boligbygging og ordinære næringsbygg er forholdsvis lav. Samtidig er det fortsatt god aktivitet innen rehabilitering, ombygging, energieffektivisering, industri, offentlige bygg og teknisk infrastruktur, sier Indergård.

Han ser at kundene i større grad prioriterer tiltak som reduserer energibruken, forlenger levetiden på eksisterende bygg eller gir bedre utnyttelse av arealene de allerede har.

– I Molde ser vi blant annet at flate leiepriser og høye byggekostnader gjør det krevende å realisere nye kontorbygg. Det bidrar til at rehabilitering, leietakertilpasning og energieffektivisering blir stadig viktigere markeder for elektrobransjen, sier Indergård.

Vekst, men svakere fjerde kvartal

ELMO hadde en omsetningsvekst i år på 20 prosent per 30. september. Indergård venter likevel en nedgang i fjerde kvartal sammenlignet med samme periode i 2025, fordi prosjekt- og byggaktiviteten i regionen er veldig lav.

– Men i serviceavdelingen har vi fortsatt solid tilgang på jobber, og det fører til at vi i perioder har underkapasitet.

Boliginstallasjoner går mot strømmen i år. Her har ELMO 50 prosent vekst i 2026, og den utgjør minst 12 millioner kroner. Indergård forventer at dette faller kraftig neste år.

Lønn veier tyngre enn kabler

Mange peker på materialprisene som årsak til de høye byggekostnadene. Indergård mener bildet er mer sammensatt. Han viser til tall fra SSB: Byggekostnadene for boliger har økt med om lag 20 prosent de siste fem årene, og med rundt 35 prosent siden covid-utbruddet.

– Den kraftigste veksten tidlig i perioden kom i materialprisene. I dag er det summen av materialer, lønn, renter, tekniske krav og lange utviklingsprosesser som gjør nye byggeprosjekter krevende å realisere, sier han.

Elektrobransjen illustrerer poenget. Lønnskostnadene utgjør to tredjedeler av elektroindeksen, og indeksen har steget med 42 prosent siden covid-19.

– Det utgjør faktisk en timeprisøkning på nærmere 350 kroner i løpet av de siste seks årene. Skal byggekostnadene ned, må vi derfor se på hele verdikjeden, ikke bare prisen på kabler og annet materiell, sier Indergård.

Forenkling, men ikke på sikkerhet

Flere arkitekter har etterlyst et enklere regelverk for de tekniske fagene. Indergård mener det finnes et reelt potensial for forenkling, men vil skille mellom ulike typer krav.

– Vi må skille mellom krav som gir sikkerhet og kvalitet, og krav som først og fremst skaper mer administrasjon. På elsikkerhet, brannsikkerhet og grunnleggende funksjonalitet skal vi ikke kompromisse, sier han.

Han ønsker at myndighetene, i samarbeid med bransjen, går grundig gjennom dokumentasjonskrav, prosesser og tekniske spesifikasjoner. Målet er å vurdere om alle kravene er nødvendige i alle typer bygg. Ansvaret ligger likevel ikke bare hos myndighetene.

– Elektrobransjen må bli flinkere til å standardisere løsninger, prosjektere tidligere og unngå unødvendig skreddersøm. Bedre samhandling mellom byggherre, rådgivere, arkitekter og tekniske entreprenører kan redusere både feil, omprosjektering og kostnader, og ikke minst byggetider, sier Indergård.

– Forenkling må ikke bli en svekkelse av sikkerheten. Målet må være riktig kravnivå og enklere gjennomføring.

Et mer forutsigbart regnestykke

Indergård mener boligbyggingen først og fremst trenger forutsigbarhet.

– Det viktigste er at regnestykket blir mer forutsigbart, både for utbygger og boligkjøper, og aller helst med en redusert byggekostnad. Lavere finansieringskostnader vil hjelpe, men det er ikke tilstrekkelig alene.

Han etterlyser raskere og mer forutsigbare plan- og byggesaksprosesser og bedre tilgang på byggeklare tomter. I tillegg vil han ha en kritisk gjennomgang av hvilke krav som driver kostnadene uten å gi tilsvarende verdi. Kommunene kan bidra med realistiske rekkefølgekrav og krav til infrastruktur.

– Jeg tror vi må åpne for mer standardisering og trinnvis utbygging. Ikke alle prosjekter trenger å starte med maksimal størrelse og kompleksitet, påpeker den daglige lederen i Elmo Teknikk.

– Energieffektive boliger med fornuftige tekniske løsninger og lave driftskostnader vil være attraktive over tid. Skal vi lykkes, må myndigheter, kommuner, banker, utbyggere, rådgivere og entreprenører ta ansvar sammen.

Kampen om fagfolkene

Det viktigste langsiktige spørsmålet for bransjen er ifølge Indergård tilgangen på kompetent arbeidskraft.

– Elektrifiseringen av samfunnet øker behovet for elektrikere, automatikere, energirådgivere og teknisk kompetanse. Vi konkurrerer med mange andre bransjer om de samme menneskene. Derfor må vi bli enda bedre på å få tak i ungdommen som vil begynne i yrke, som fører til flere lærlinger, må utvikle systematisk kompetanseutvikling og dermed skape attraktive arbeidsplasser, understreker Indergård.

ELMO arbeider med dette gjennom ELMO Akademiet og ELMO Standarden. Målet er å utvikle fagkompetanse, ledelse og kvalitet, og å skape en felles måte å arbeide på.

Indergård understreker også at strømnettet og nettkapasiteten må bygges ut i takt med elektrifiseringen. Han trekker dessuten fram digitalisering og kunstig intelligens som store muligheter for bransjen. Teknologien kan gi bedre prosjektering, færre feil, mer effektiv dokumentasjon og smartere bruk av kompetansen.

– Men teknologien må brukes på en sikker og ansvarlig måte. De virksomhetene som klarer å kombinere ny teknologi med solid fagkompetanse, vil stå sterkest i årene som kommer.

– Elektrobransjen står midt i både elektrifiseringen og digitaliseringen av samfunnet. Mulighetene er store, men vi må samtidig klare å bygge enklere, mer kostnadseffektivt og med riktig kvalitet, avslutter Indergård.