Solbransjen mistet nesten en tredel av omsetningen – 340 årsverk forsvant
Den norske leverandørnæringen for solenergi fikk et kraftig tilbakeslag i 2025. Omsetningen falt med 29 prosent, verdiskapingen gikk ned med en tredel og rundt 340 årsverk forsvant. Samtidig er det norske solkraftmarkedet nesten halvert siden toppåret 2023.
Det viser den ferske kartleggingen av norske leverandørnæringer for fornybar energi, hydrogen og CO₂-håndtering, utarbeidet av Multiconsult, Vista Analyse og NORCE på oppdrag fra Energidepartementet.
Leverandørindustrien innen solenergi omsatte for 8,9 milliarder kroner i 2025. Det er en nedgang fra 12,5 milliarder kroner året før, og den største tilbakegangen blant næringene som er undersøkt.
Nedgangen rammet både det norske og det internasjonale markedet. Den største reduksjonen kom internasjonalt, særlig innen utbygging gjennom norske selskapers utenlandske datterselskaper.
Nesten halvert i Norge
Det norske markedet hadde en omsetning på 2,3 milliarder kroner i 2025, mot 3,2 milliarder året før. Det tilsvarer en nedgang på 26 prosent.
Tilbakegangen var særlig tydelig innen utstyrsleveranser og utbygging. Ifølge rapporten henger dette sammen med lavere investeringer i nye solanlegg og et fortsatt avventende marked etter flere år med kraftig vekst.
Siden toppåret 2023, da den nasjonale omsetningen var 4,2 milliarder kroner, er markedet dermed nesten halvert.
Også den internasjonale aktiviteten gikk tilbake. Omsetningen falt fra 9,3 til 6,6 milliarder kroner, en reduksjon på 30 prosent.
Her var hovedforklaringen lavere utbyggingsaktivitet hos en stor aktør gjennom utenlandske datterselskaper. Utbyggingsomsetningen i utlandet falt fra 5,7 til 3,5 milliarder kroner.
De utenlandske datterselskapene sto for 79 prosent av den internasjonale omsetningen i solbransjen, mens direkte eksport utgjorde de resterende 21 prosentene.
Utstyrsleveransene fra norske solenergiaktører fortsatte samtidig å falle. Multiconsult peker på at næringen gradvis dreies over mot rådgivning og tekniske tjenester.
340 færre årsverk
Tilbakeslaget synes også tydelig i sysselsettingstallene.
Solenergibransjen hadde rundt 1260 norskbaserte årsverk i 2025, mot cirka 1600 året før. Det er en nedgang på 21 prosent, eller rundt 340 årsverk.
Nedgangen var størst innen utbygging, som likevel fortsatt var det største sysselsettingssegmentet med 38 prosent av årsverkene. Rådgivning og andre tjenester sto for 33 prosent, mens utstyrsleveranser utgjorde 29 prosent.
Den norskbaserte verdiskapingen falt samtidig fra 1,7 til 1,1 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på rundt 33 prosent.
Av verdiskapingen kom 800 millioner kroner fra det norske markedet og 300 millioner fra eksportmarkedet. Aktivitet i utenlandske datterselskaper er ikke inkludert i dette regnskapet.
Færre solanlegg enn ventet
Også utviklingen i det norske solkraftmarkedet gir grunn til bekymring.
I 2025 ble det satt i drift 2437 mindre, nettilknyttede solkraftanlegg med en samlet effekt på 117 MW. I tillegg kom tre konsesjonspliktige anlegg på til sammen 12 MW.
Normalårsproduksjonen fra norsk solkraft var anslått til rundt 0,7 TWh i 2025.
NVE har samtidig nedjustert forventningen til solkraftproduksjon i 2030 til 1,7 TWh. Det skyldes blant annet svak lønnsomhet for takmonterte anlegg og reduserte insentiver.
Det innebærer at Norge ligger an til å nå bare rundt en femtedel av Stortingets mål om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030. Målet tilsvarer en installert kapasitet på rundt 10 GW.
Også utviklingen for større bakkemonterte solkraftverk går langsommere enn ventet. Av 16 anlegg med gyldig anleggskonsesjon var bare fem ferdig bygget per mai 2026.
Multiconsult trekker fram marginal lønnsomhet og manglende nettkapasitet som de viktigste forklaringene.
Tre bakkemonterte anlegg ble ferdigstilt i 2025: Engene i Larvik, Måna i Alvdal og HIM i Vindafjord.
Nettsituasjonen er en særlig utfordring. Nærmere ni av ti solkraftprosjekter i kapasitetskøen ligger i Innlandet. Her er det i praksis bare plass til prosjekter som allerede har fått kapasitet i køen. Ytterligere tilknytning forutsetter en ny transmisjonsnettledning mellom Lillehammer og Oslo, som etter dagens planer først skal settes i drift rundt 2040.
Solcelleproduksjonen er i stor grad borte
Rapporten peker også på at Norge har mistet det meste av sin egen solcelleindustri.
Den norske solcelleindustrien er i all hovedsak avviklet etter konkursen i Norwegian Crystals i 2023, nedleggelsen av REC Solars norske virksomhet samme år og oppbudet i NorSun i Årdal i desember 2024.
NorSun var en av Europas siste produsenter av silisiumwafere.
Fortsatt global vekst
Det internasjonale solkraftmarkedet vokste også i 2025, men i et lavere tempo enn tidligere.
Det ble installert rundt 608 GWp ny solkraft globalt, en vekst på 16 prosent. Til sammenligning var veksten 28 prosent i 2024.
Kina dominerte markedet med mellom 350 og 415 GW ny kapasitet, tilsvarende rundt 60 prosent av den globale tilveksten. I EU ble det installert cirka 66 GW, med Tyskland og Spania som de største markedene.
Multiconsult peker på at utfordringene i det internasjonale markedet i økende grad handler om nettilknytning, overbelastning i strømnettet og risiko for avkorting og negative kraftpriser, snarere enn kostnadene for selve solcellemodulene.
For norske leverandører betyr utviklingen at det fortsatt finnes et stort internasjonalt marked, men at konkurransen og rammevilkårene er i endring.
Havvind og vannkraft trekker opp
Mens solenergi hadde et tungt år, var utviklingen betydelig bedre for flere av de andre fornybarnæringene. Havvind var den klart største leverandørnæringen med en omsetning på 64,1 milliarder kroner i 2025. Det var en økning på sju prosent fra året før. Verdiskapingen steg med 16 prosent til 11,2 milliarder kroner, mens næringen sysselsatte rundt 6700 årsverk. Havvind sto dermed for nær halvparten av alle årsverkene i den norskbaserte leverandørindustrien for fornybar energi.
Også vannkraftleverandørene styrket posisjonen sin. Omsetningen økte med ni prosent til 14,4 milliarder kroner, drevet av investeringer i oppgradering, vedlikehold og effektivisering av eksisterende kraftverk. Verdiskapingen økte med rundt 24 prosent til 5,7 milliarder kroner, og sysselsettingen steg til cirka 3600 årsverk.
For landvind var bildet mer sammensatt. Samlet omsetning økte med fem prosent til 7,1 milliarder kroner, men veksten kom fra internasjonale markeder. Det norske markedet fortsatte å falle etter flere år med lav utbyggingsaktivitet. Næringen hadde rundt 1200 årsverk i Norge, fire prosent færre enn året før. Bioenergi hadde en mer stabil utvikling, med en omsetning på 5,4 milliarder kroner og en verdiskaping på 1,4 milliarder. Sysselsettingen falt imidlertid med fire prosent til rundt 860 årsverk.
Utenfor de etablerte fornybarnæringene hadde CO₂-håndtering en sterk omsetningsvekst på 22 prosent til 5,6 milliarder kroner. Sysselsettingen økte til over 1200 årsverk, mye som følge av aktiviteten knyttet til Langskip-prosjektet. Hydrogenleverandørene opplevde derimot en nedgang på 16 prosent i omsetningen, til fire milliarder kroner. Her var det særlig lavere internasjonale utstyrsleveranser som trakk ned.