Statsbudsjettet: Kutter i energitiltak mens energimålet glipper

– Regjeringen prioriterer å gjøre strømregningen lavere her og nå gjennom Norgespris, men svekker virkemidlene som skal redusere energibehovet over tid, sier direktør for næringspolitikk i NHO Elektro, Tore Strandskog.

– Lavere strømregninger er viktig, men det må kombineres med investeringer i energieffektivisering, fleksibilitet og egenproduksjon. Ellers skyver vi utfordringene foran oss.

Kutter milliarder i Enova

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å redusere de samlede bevilgningene til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, til om lag 4,1 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 3,8 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026.

Samtidig foreslås den øremerkede støtten til energitiltak i husholdninger redusert med 200 millioner kroner, fra 590 til 390 millioner kroner.

– For husholdningene blir det vanskeligere å gjennomføre tiltak som reduserer strømforbruket og strømregningen over tid. Når Norgespris samtidig svekker insentivene til å spare strøm, blir gode støtteordninger og betaling for fleksibilitet enda viktigere, sier Strandskog.

Langt unna eget mål

Regjeringens mål er å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030 sammenlignet med 2015. I budsjettet viser regjeringen til NVEs framskriving, som peker mot en reduksjon på bare 2,1 TWh.

– Regjeringens egne tall viser et stort gap mellom målet og utviklingen. Likevel kuttes støtten til energitiltak som kan bidra til å redusere strømforbruket. Vi trenger en konkret plan for hvordan målet skal nås, sier Strandskog.

Ifølge NHO Elektro er energieffektivisering den raskeste og rimeligste måten å frigjøre kraft på. Tiltak som smart varmestyring, energimåling, automasjon og energieffektiv belysning kan både redusere strømforbruket og dempe belastningen på strømnettet.

– Elektrobedriftene har løsningene som trengs. Når flere investerer i smartere energibruk, frigjør vi kraft til nye arbeidsplasser og verdiskaping samtidig som vi avlaster nettet, sier Strandskog.

Svekker insentivene til å investere

NHO Elektro reagerer også på at regjeringen avviser en garantiprisordning for strøm produsert fra solcelleanlegg på bygg, samtidig som den reduserer støtteordningene som skal utløse investeringer.

– Regjeringen mener investeringsstøtte er et bedre virkemiddel enn garantipris. Da må den også sikre at slike ordninger er sterke nok til å utløse investeringer. Det henger dårlig sammen å avvise nye virkemidler samtidig som støtten reduseres, sier Strandskog.

Organisasjonen mener regjeringen heller ikke har presentert en tydelig plan for hvordan husholdninger og bedrifter skal kunne tjene på å tilby fleksibilitet i strømforbruket.

– Smarte styringssystemer, fleksibel elbillading og batterier kan redusere belastningen på nettet når behovet er størst. Kundene må få betalt for denne verdien. Det vil gjøre flere investeringer lønnsomme og bidra til bedre utnyttelse av strømnettet, sier Strandskog.

NHO Elektro ber Stortinget:

• Reversere kuttet i støtten til energitiltak i husholdninger.

• Legge fram en konkret og troverdig plan for å nå målet om 8 TWh solkraft og 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030.

• Sikre virkemidler som gjør energieffektivisering, solkraft, lagring og egenproduksjon mer lønnsomt.

• Etablere ordninger som gjør det enklere og mer attraktivt for husholdninger og bedrifter å tilby fleksibilitet til kraftsystemet.

– Regjeringen bruker store summer på å gjøre strøm billigere å bruke, men kutter i tiltakene som gjør at vi trenger mindre strøm. Det er vanskelig å se hvordan vi skal nå energimålene med den prioriteringen. Skal Norge lykkes med både elektrifisering og nye næringsetableringer, må vi bruke energien smartere, sier Strandskog.