Vil sette kraftbrems på datasentre fram til Stortinget har behandlet saken

Strømforbruket til datasentre har blitt et stadig mer omstridt tema i norsk energipolitikk. Nå ønsker fem stortingsrepresentanter å innføre en midlertidig stans i økt strømforbruk til datasentre fram til Stortinget har behandlet regjeringens varslede stortingsmelding om datasentre.

Representantforslaget, Dokument 8:34 LS (2026–2027), er fremmet av Marie Sneve Martinussen (Rødt), Geir Pollestad (Sp), Lars Haltbrekken (SV), Hans Edvard Askjer (KrF) og Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

Forslagsstillerne mener den raske veksten i datasenteretableringer kan få betydelige konsekvenser for kraftbalansen, strømprisene og tilgangen på elektrisitet for andre næringer.

I forslaget vises det blant annet til Norges vassdrags- og energidirektorats rapport fra 29. oktober, som peker på at den raske veksten i datasentre kan svekke den norske kraftbalansen og redusere kraftoverskuddet.

Vil endre tilknytningsplikten

Et sentralt element i forslaget er et midlertidig unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten etter energiloven for nye uttakskunder med et effektbehov over 1 MW.

Forslagsstillerne vil med dette gi myndighetene større handlingsrom til å prioritere hvilke virksomheter som skal få tilgang til nettkapasitet.

I tillegg ber de regjeringen sørge for at det midlertidig ikke gis nye nettilknytninger til datasentre, inngås tilknytningsavtaler eller reserveres nettkapasitet. Forslaget omfatter også forbruksøkninger som krever nye nettinvesteringer.

Hensikten er å hindre at nye datasenterprosjekter legger beslag på kraft og nettkapasitet før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen.

Det innebærer ikke et generelt forbud mot datasentre eller mot at de kan bruke strøm. Forslaget tar sikte på å endre rammebetingelsene for nye og økte tilknytninger i en overgangsperiode.

Bekymret for kraftkøen

I bakgrunnen for forslaget ligger også dagens system for tildeling av nettkapasitet. Tilknytningsplikten og prinsippet om førstemann til mølla har stor betydning for hvilke aktører som får plass i kraftkøen.

Forslagsstillerne mener datasentrene nå dominerer denne køen, og at det kan gå på bekostning av andre næringer som ønsker å etablere eller utvide virksomheten i Norge.

De peker på at beslutninger om krafttilgang som tas i dag, vil kunne påvirke norsk industri, strømpriser og kraftsystemet i mange år framover.

Flere europeiske land har allerede innført tiltak for å regulere og prioritere tilgangen på kraft. Representantene mener også Norge bør vurdere slike virkemidler.

Regjeringen varsler bredere regulering

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om datasentre i 2027. Det er denne meldingen forslagsstillerne ønsker å avvente før nye kraftreservasjoner til datasentre kan gis.

Energiminister Terje Aasland har samtidig signalisert at regjeringen arbeider med tiltak for å regulere datasentrenes kraftforbruk. I Stortingets spørretime 4. november tok han til orde for brede politiske løsninger.

Det er imidlertid ikke gitt at regjeringen vil støtte en umiddelbar stans i nye tilknytninger.

Representantforslaget er nå mottatt av Stortinget og står foran komitébehandling. Det er dermed ikke vedtatt noen midlertidig stans i datasentrenes nettilknytninger.

For elektrobransjen kan utfallet få betydning for både prosjekterende, installatører, nettselskaper og leverandører av elektrisk infrastruktur. Datasenterutbygging har de siste årene vært en viktig driver for etterspørselen etter blant annet kraftforsyning, transformatorer, kabelanlegg, reservekraft og kjøleløsninger.

En eventuell innstramming vil derfor kunne påvirke både planlagte utbygginger og investeringsbeslutninger i deler av elektro- og energibransjen.

Kilde: Stortinget