Vil videreføre pristaket på energileddet – foreslår 45 øre per kWh

Energidepartementet foreslår å videreføre nettselskapenes adgang til å begrense kraftprisen som legges til grunn ved beregning av energileddet i nettleien. Forslaget kommer etter at flere store nettselskaper har bedt om at dagens ordning videreføres.

Siden 2022 har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gitt nettselskapene dispensasjon til å benytte et pristak i beregningen av energileddet i transmisjons- og regionalnettet. Den gjeldende dispensasjonen utløper ved utgangen av 2026.

Nå vil departementet åpne for at ordningen kan fortsette gjennom hele 2027, men med et pristak på 45 øre per kilowattime. I år er taket 40 øre.

– Vi har lytta og forstår industriens bekymring, og derfor vurderer vi nå å forlenge nettselskapenes mulighet til å begrense virkningene som de svingende og tidvis svært høye kraftprisene har på nettleien. Dette vil kunne bidra til større forutsigbarhet for strømkundene. Et slikt grep vil særlig komme husholdninger og næringsliv i det sørlige Norge til gode, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Skal gi mer forutsigbar nettleie

Energileddet er den variable delen av nettleien og skal blant annet gjenspeile kostnadene ved å transportere strøm gjennom nettet. Når kraftprisene er høye, kan dette påvirke beregningen av energileddet og dermed kundenes nettleie.

Med et pristak på 45 øre per kilowattime får nettselskapene mulighet til å begrense hvor store utslag de høye kraftprisene gir i denne delen av nettleien. Ordningen er frivillig, og selskapene kan selv vurdere om de vil benytte seg av muligheten.

Forslaget innebærer ikke at hele nettleien begrenses til 45 øre per kilowattime. Fastleddet og øvrige deler av nettleien kommer i tillegg.

Departementet mener at et slikt tak kan gi større forutsigbarhet for kundene, samtidig som energileddet fortsatt skal gi signaler som bidrar til å balansere strømforbruk og produksjon.

Vil omfatte alle nettnivåer

Departementet foreslår også å tilpasse regelverket slik at bestemmelsen får virkning på alle nettnivåene: lokalnett, regionalnett og transmisjonsnett.

Ifølge departementet har de fleste nettselskapene allerede benyttet pristak som følge av dispensasjonene RME har gitt i perioden 2022–2026.

Ordningen endrer ikke nettselskapenes samlede inntektsrammer. Disse fastsettes årlig av RME og bestemmer hvor mye nettselskapene samlet kan hente inn fra kundene for å dekke kostnadene i nettet. Det er først og fremst fordelingen av kostnadene mellom kundene som påvirkes av hvordan tariffene utformes.

Forslaget er nå sendt på høring, med frist for innspill 4. desember 2026. Departementet tar sikte på at eventuelle forskriftsendringer skal tre i kraft 1. januar 2027.