Gradvis steg omsetningen de neste fire årene til 6, 17, 34 og 48 millioner svenske kroner. Marginene har hele tiden vært over 10 prosent, og akkumulert resultat etter skatt er på over 10 millioner kroner. Dermed har Sali med tiden fått over 50 kolleger.

Solide nøkkeltall

Et av de tydeligste grepene er markedsføring. Selskapet bruker mye penger på synlighet, særlig på Meta, Google og videoinnhold. I svenske Elektrikerpodden kom Sali med en forklaringer på hva de har gjort på markedsføringssiden for å vokse så raskt:

• De bruker 600 000 kroner i året på annonsering i sosiale medier (særlig Facebook og Instagram)
• De leier inn en ansvarlig for sosiale medier som filmer ansatte ute på jobb 2-3 ganger i måneden, innhold som han deretter poster i en jevn strøm for selskapet
• De har en kontoransatt som jobber med IT-systemene inkludert automatisering av kundereisen og kontaktpunktene med kunde fra henvendelse via teknisk support til faktura

Sali får ikke sosiale medier til å fungere så bra på oppussingsjobber. Der er det tradisjonell Google-markedsføring for å komme høyt opp på søkeord som «elektriker Lund» som gjelder.

– Solceller, ladebokser og batterier er det annonsene retter seg mot, erkjenner Sali. 

Fokus er på privatmarkedet, de kjører kampanjer og tilbud, og har et par selgere som følger opp det som kommer inn av henvendelser og booker inn tider for oppdrag.

Her er noen harde fakta om selskapets synlighet: 

• 400 følgere på Facebook, 500 på Instagram og 1 000 på LinkedIn 
• 1 700 følgere på TikTok og bortimot 1 million avspillinger på TikTok – mer enn 20 TikTok-klipp har fått 10 000 – 70 000 visninger hver seg
• 70 000 Reels-avspillinger på Facebook totalt og mer beskjedne 6 000 på YouTube
• En nettside med menyvalg for eltjenester, solceller, batterilagring og ladebokser
• Nettsidefokus er å sanke kontakthenvendelser samt nettbutikk for ladeboksene
• 4.8 i snittscore på 97 Google-anmeldelser

Sali oppgir ikke hvor stor andel av innhenvendelsene som ender med at elektriker rykker ut, men trolig er det snakk om en stor andel. Det er neppe nødvendig å finregne på om millioninvesteringen i markedsføring er lønnsom:

– Bare på batteri og sol sender vi tilbud for en verdi på mellom 7 og 9 millioner i måneden. Det er verdien av våre egne leads fra Facebook, Instagram, Google og nettsiden.

I tillegg til oppdragene de har «skaffet selv» får Elteknik i Lund mange oppdrag fra de store aktørene i solcellebransjen. 

Nye tider

Lund er en kommune med 130 000 innbyggere, men det mangedobbelte av boliger og potensielle oppdrag er i pendleravstand. Det gjør imidlertid også at konkurransen er hard.

 – Pappa (styreformannen, red. anm.) pleier å si at vi ikke er et ekte elektrikerfirma, mer et IT-selskap. Jeg ler litt av det, men det er noe i det. For vi tenker og jobber annerledes. Synligheten er også for å skape en attraktiv arbeidsplass. Mange søker på jobber hos oss fordi de har sett oss på TikTok og synes vi virker som et bra gjeng, forteller Sali.

Han mener bransjen har endret seg. Det holder ikke lenger å vente på at noen skal ringe. 

– Det er andre tider nå. Det er ikke som for 30 år siden, eller for 10 år siden. Man må jage jobber. Man må vise fram tilbudet sitt, sier Sali som gikk inn for fullt i selskapet så fort han hadde fullført videregående.

Oversikten viser de mest populære TikTok-videoene til Elteknik i Lund. Daglig leder Denniz Sali mener TikTok har betydd vel så mye for rekruttering som for salg, der han nevner andre sosiale medier som vel så viktige.

Leverandører og analyse

Elteknik i Lund er opptatt av at systemene skal gi gode data, og de jobber mye med å analysere de ulike jobbene, så de kan se eksempelvis hvor lang tid hver elektriker bruker, hvilken prosjektleder som gir best resultat og hvilke komponenter de må tilbake til oftest.

For leverandørene kan dette bli brutalt ærlig, da er det ikke bare innkjøpspris som gjelder.

– Vi kan se at et produkt koster mer, men likevel gir bedre lønnsomhet fordi det går raskere å installere, sier Sali.

Han forteller også at leverandørene har merket seg selskapets gode synlighet i sosiale medier og fagpresse, og derfor også bidrar med markedsstøtte til noen av elektrikerfirmaets annonser.

Vil øke lønnsomheten med AI

Elteknik i Lund er allerede i gang med å bruke kundesentersystemet Zendesk til å håndtere teknisk support. Målet er å automatisere mer av prosessen: Booking, ordre, faktura. Sali har forvetninger til kunstig intelligens her. 

– I dag er det mange manuelle steg. Noen skal finne tid, sende ordrebekreftelse, forhåndsvarsling av at vi er på vei også videre. Mye av dette kan automatiseres. Kunden kan melde inn et problem med batteriet. AI-en stiller spørsmål og prøver å løse det. Klarer den ikke det, skal den kunne opprette arbeidsordre, booke elektriker og gi kunden tidspunkt automatisk, er Salis drøm. 

Han er tydelig på at effektivisering ikke bare skal ende i lavere pris til kunde. 

– Tanken med å effektivisere er at vi skal tjene mer penger. Kunden sparer litt, men i enden handler det om at vi skal bli mer lønnsomme. Mange elektrikere tenker at de ikke har tid til å jobbe med dette. Jeg tror de tenker feil. Det finnes mye å hente her. Desto mer man utvikler det, desto større verdi bygger man i selskapet. Da er selskapet ikke bare elektrikere og kunder. Det finnes også verdi i systemene, dataene og måten man jobber på, forteller den unge suksesselektrikeren. 

Under her kan du ta del i hele episoden der 25-åringen fra Skåne forteller om den heftige vekstreisen og hvordan de jobber: 
 

Av Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro og Erik Gjesdal, segmentdirektør datasentre i Schneider Electric

Taiwan produserer halvlederne verden ikke kan klare seg uten. Den avhengigheten fungerer i seg selv som en sikkerhetsgaranti. Ingen vestlige land kan ta seg råd til at Taiwan slutter å levere. Norge bør tenke på samme måte om datasentre.

Vi har alle forutsetningene: Ren og rimelig vannkraft, et av Europas mest stabile kraftsystemer, et kjølig klima som reduserer energibehovet til kjøling, og fagfolk i verdensklasse. I fjor leverte det norske kraftsystemet et overskudd på over 20 TWh.

Datasentre blir verdens største industri. Globalt ventes investeringer på rundt 3 000 milliarder dollar frem mot 2030. Det er halvannen gang dagens verdi av Oljefondet.

Norge skal selvsagt ta del i denne utviklingen. Hvor offensive vi velger å være, er opp til oss.

Fra gassleverandør til Europas datahub

Europeiske land er i dag dypt avhengige av norsk gass. Den avhengigheten gir Norge innflytelse og sikkerhetspolitisk tyngde langt utover det militære budsjettet kan kjøpe. Noe lignende kan skje med data.

Hvis Norge utvikler seg til et knutepunkt for europeisk datalagring og KI-prosessering, får våre naboer en direkte egeninteresse i norsk stabilitet og sikkerhet. Det er sikkerhetspolitikk i praksis. Gjennom å gjøre oss uunnværlige.

Krigen i Ukraina har vist hvor raskt digital infrastruktur blir del av slagmarken. Strøm og kommunikasjon er blant de første målene. Land som kontrollerer robust og strategisk plassert digital infrastruktur vil stå sterkere politisk, økonomisk og militært.

Elektronæringen leverer grunnmuren

Datasentre er kraftkrevende industrianlegg. De krever avansert elektrisk infrastruktur, høyspentanlegg, redundante strømsystemer, kjøleløsninger, brannsikring, kommunikasjonsnett og drift døgnet rundt. Nettopp denne kompetansen finnes hos norske elektro- og teknologibedrifter. Vi har også fagfolkene og leverandørene som installerer og drifter infrastrukturen. De gjør arbeidet mulig både i byggefasen og gjennom hele anleggets levetid.

Norge har allerede over 90 datasentre i drift. Datasenteraktører står i dag for rundt 40 prosent av kapasitetskøen for ny krafttilgang. Interessen er stor, og den er godt begrunnet.

Ressurs for kraftsystemet og samfunnet

Debatten om datasentre og kraftforbruk har til tider vært unødvendig defensiv. Datasentre kan også bidra positivt til kraftsystemet. Databehandling kan flyttes i tid og sted, noe som gir netteiere fleksibilitet de trenger. Store aktører med høy investeringsevne kan samtidig bidra til utbygging av nett og produksjon som også kommer annet næringsliv og husholdninger til gode.

Datasentre betaler markedspris for kraft, eiendomsskatt til kommunen og selskapsskatt til staten. De bygger kompetanse lokalt og skaper arbeidsplasser i hele landet. Ofte skjer dette i områder med kraftoverskudd og tilgjengelig areal.

Regjeringen har i sin datasenterstrategi slått fast at datasentre er kritisk digital infrastruktur, og at lagring av norske data på norsk jord – under norsk lov og norsk kontroll – er en forutsetning for digital suverenitet og nasjonal beredskap.

Det strategiske potensialet er stort

Stortinget har nylig bedt regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av datasenter, blant annet med vekt på sysselsetting, verdiskaping, beredskap og konsekvenser for kraftsystemet. Det støtter vi. I dette arbeidet må også det strategiske potensialet komme tydelig frem. En nasjonal datasenterpolitikk handler om å gjøre bevisste valg. Hvilke etableringer gir størst samfunnsnytte? Hvilke gir best beredskapseffekt? Hvor skapes mest verdier for norske leverandører og lokalsamfunn?

Svarene på disse spørsmålene bør forme politikken, ikke en generell skepsis til en industri Norge er særlig godt posisjonert til å utvikle.

Valgene vi tar nå former fremtiden

Norge er en energinasjon med betydelige naturressurser, høy teknologisk kompetanse og infrastruktur bygget opp gjennom generasjoner. Oljen har vi brukt strategisk. Dataene kan vi også bruke strategisk.

En nasjonal satsing på datasenter med forutsigbare rammer, god krafttilgang og aktiv bruk av norsk leverandørkompetanse kan bli en av de viktigste næringspolitiske beslutningene dette tiåret.

Taiwan viser hvordan en teknologisk nøkkelindustri kan gi et lite land strategisk betydning. Datasentre kan gi Norge en lignende rolle i Europa.

Men da må vi tenke like offensivt om digital infrastruktur som vi en gang gjorde om olje og gass.

Tallene fra den europeiske bransjeorganisasjonen The European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA) viser at antallet solgte elbiler økte med 80,4 prosent fra februar til mars.

– Mars er en sterk salgsmåned for alle biler, men dette er en uvanlig kraftig økning i elbilsalget. Uro i oljemarkedet og høyere drivstoffpriser gjør nok at enda flere vurderer elbil, sier Berge.

Bilindustrien henger etter

Den sterke veksten i elbilsalget kommer samtidig som EU-parlamentet diskuterer å svekke sentrale deler av EUs elbilpolitikk. Dette skjer etter massivt press fra deler av europeisk bilindustri, som ønsker å satse mer på fossile biler og svekke målet om helelektrisk nybilsalg i 2035.

– Basert på disse tallene burde europeisk bilindustri helhjertet ha omfavnet det grønne skiftet i transportsektoren. Framfor å gi flere forbrukere et utslippsfritt alternativ, kjemper de for gårsdagens teknologi, sier Unni Berge. 

Samtidig møter europeiske bilprodusenter økende konkurranse fra kinesiske bilselskaper, som har blitt gode på elbilsatsing og dermed tar markedsandeler.

– Skal europeisk bilindustri være med inn i framtida, må de satse på elbil og ta opp konkurransen. 

Land med elbilpolitikk leder an

Norge har den klart høyeste elbilandelen i nybilsalget i Europa, med 98,4 prosent. Deretter følger Danmark med 77 prosent. Men også i store og toneangivende bilmarkeder som Frankrike og Tyskland er elbilandelen godt over 20 prosent.

– Fellesnevneren er tydelig: Land med en ambisiøs elbilpolitikk, lykkes med å få forbrukerne til å velge utslippsfri teknologi. Miljøretting av bilavgifter og forutsigbare rammevilkår får flere til å velge elbil – og det kutter klimagassutslippene raskt, sier Berge. 

Utfordrer europeisk bilindustri

6. og 7. mai inviterer Elbilforeningen igjen til Nordic EV Summit på Lillestrøm. Konferansen er en av de viktigste i Europa innenfor e-mobilitet.

Elbilandel i nybilsalget, mars 2026:

Norge: 98,4 %
Danmark: 77,1 %
Finland: 49,6 %
Island: 48,2 %
Sverige: 40,9 %
Belgia: 35,8 %
Nederland: 35,3 %
Luxembourg: 28,8 %
Frankrike: 28,5 %
Østerrike: 24,9 %
Irland: 24,8 %
Tyskland: 24,0 %
Sveits: 23,2 %
Malta: 22,9 %
Portugal: 22,7 %
Storbritannia: 22,6 %
Slovenia: 17,8 %
Kypros: 9,2 %
Spania: 9,1 %
Ungarn: 8,9 %
Italia: 8,7 %
Bulgaria: 7,8 %
Hellas: 6,9 %
Estland: 6,8 %
Litauen: 6,7 %
Romania: 6,5 %
Latvia: 6,5 %
Tsjekkia: 6,4 %
Kroatia: 5,5 %
Polen: 5,3 %
Slovakia: 5,2 %

Fakta: Tallene er hentet fra The European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA), en bransjeorganisasjon for europeisk bilindustri. De henter inn tall fra sine medlemmer og S&P Global Mobility som jobber med analyse og data om bilindustrien.

Seminaret finner sted fra 14.00-15.30, med følgende programposter: 

Potensial i mørket – hvordan flere kan bidra mer på jobb (Tor Andreas Bremnes, daglig leder InClue)

Tor Andreas Bremnes  anerkjent stemme innen mangfold og inkludering i arbeidslivet. Han har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet Årets Talsperson og Årets Mangfoldsstemme. Med bakgrunn fra både ideell og privat sektor har han spesialisert seg på å synliggjøre hvordan personer med funksjonsnedsettelse representerer etterspurte styrker i arbeidslivet. 

Ambassadør for Eliaden (Victoria Bjørge, Elektriker Kvassheim Elektro)

Victoria Bjørge er en norsk elektriker og influenser som har gjort seg bemerket som en tydelig og samlende stemme for elektrobransjen, særlig blant unge og kvinner. Hun jobber i dag som elektriker hos Kvassheim Elektro i Bergen, og har parallelt bygget en betydelig digital plattform der hun deler en ærlig, profesjonell arbeidshverdag fra et tradisjonelt mannsdominert fag, samtidig som hun brukes aktivt som bransjeambassadør og bidragsyter i arbeid med rekruttering, mangfold og yrkesfaglig stolthet.

Panelsamtale: Hvordan skape arbeidsmiljøer der folk bidrar mer og trives bedre?

Geir Ove Kulseth (EL&IT, Forbundsleder) og Liv Beate Eidem  (Elektrofagenes opplæringskontor, Rådgiver) tar debatten. 

Utdeling av priser: Elektrokvinnen 2026 og Elektrobransjens Mangfoldspris

Mangfold og kjønnsbalanse er avgjørende for en sterk, fremtidsrettet og konkurransedyktig elektrobransje. Flere selskaper har allerede tatt viktige steg for å tiltrekke seg nye talenter og bygge en mer inkluderende kultur, men vi trenger enda flere gode eksempler!  For å sette søkelys på de som gjør en forskjell, deles det ut to viktige priser: Elektrokvinnen 2026 og Elektrobransjens Mangfoldspris. 

Her kan du melde deg på

Det sier Liv-Synnøve Aurland og Kristine Jensen Wendt i Elektromontørens kvinnenettverk i Oslo og Akershus – etter vel gjennomført todagers kvinnekonferanse på Scandic Holmenkollen Park. Begge understreker viktigheten av slike samlinger og fellesskap for kvinner i elektrobransjen, hvor man kan bygge nettverk og dele erfaringer. 

Utvalget ble opprettet i 2023 etter landsmøtevedtak i EL og IT Forbundet, og elektrokvinnene har i dag nær 130 medlemmer. Dette er den første kvinnekonferansen i deres regi, som trolig vil bli et fast innslag annethvert år. 

– Halvparten av våre medlemmer er eneste jente i sitt arbeidsmiljø, mens flesteparten av den andre halvparten jobber i bedrifter med kun to eller tre jenter. Da er det godt å kunne snakke med jenter i andre bedrifter. Det skaper både trygghet og inspirasjon. 

Forskning antyder ofte at en kritisk masse på rundt 20–30 % av en underrepresentert gruppe (f.eks. kvinner eller minoriteter) er nødvendig for at mangfoldet skal ha en reell, positiv effekt på bedriftens kultur og beslutninger, fremfor å kun være symbolsk.

– I elektrobransjen er det kun 4,1 prosent kvinner, så vi har en jobb å gjøre, slår Kristine fast. 

Saken fortsetter under bildet

Må være rom for å si ifra

Hun mener det er mange årsaker til at kvinner ikke føler seg ivaretatt på arbeidsplassen. På oppfordring om å trekke fram ett område arbeidsgivere kan bli bedre på, sier hun følgende: 

– Det må være at lederne snakker med nyansatte om at det er greit å varsle dersom de opplever trakassering eller andre uverdige forhold – uavhengig av kjønn. Når dette ikke er et tema, blir de ansatte usikre når de opplever ting de ikke synes er greit. Resultatet kan fort bli at de sier opp – og i verste fall at de velger en annen bransje. 

Kristine har selv opplevd trakassering, og forteller at hun som 17-åring ble forfulgt av en innpåsliten rørlegger i 30-åra på en byggeplass under læretiden. 

– Jeg husker jeg tenkte at «dette må jeg vel kanskje bare akseptere, det er vel sånn det er på byggeplasser?». Heldigvis kom jeg i snakk med andre jenter i selskapet, og det viste seg snart at det var mange av jentene som hadde opplevd det samme – noe som resulterte i et oppgjør med ukulturen. 

I oktober 2020 ble hun tildelt varsler- og ytringsfrihetsprisen Stockmanns Hammer for å vise stort mot og handlekraft da hun varslet om sterkt kritikkverdige forhold i byggenæringen.

Saken fortsetter under bildet

Fyldig og aktuelt program

Konferansen ble en fin blanding av sosialt fellesskap og aktuelle temaer – med kvinners plass i elektrobransjen som et gjennomgående tema. 

– Engasjementet har vært stort og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært utelukkende positive. Dette frister absolutt til gjentagelse, konkluderer Liv-Synnøve Aurland og Kristine Jensen Wendt. 

– Utgiftene til norgespris er blitt betydelig større enn regjeringen har tatt høyde for i statsbudsjettet. Men når strømprisene øker, havner store deler av inntektene hos staten. Så regnestykket går uansett i pluss, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.

Kraftsektoren bidrar med opptil 150 milliarder årlig til fellesskapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte fra offentlige eide selskaper. For perioden januar til og med mars i år vil staten tjene rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime. Samtidig har staten brukt rundt 9,3 milliarder kroner på å tilby fastprisavtaler til samme pris.

– Norgespris tilbakefører deler av statens kraftinntekter direkte til strømkundene, og bidrar til mer forutsigbare strømregninger. Ordningen er ikke perfekt, men nødvendig i en tid med stor internasjonal uro som har sendt energiprisene til himmels, sier Solhjell.

Selv hvis man avgrenser regnestykket til Sør-Norge (prisområde 1, 2 og 5), hvor flertallet har valgt norgespris, vil staten tjene 1,7 milliarder mer enn den har brukt på norgespris.

I mars sparte en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge mellom 750 og 800 kroner på norgespris, mens gevinsten i Midt-Norge (prisområde 3) var rundt 600 kroner. Husholdninger i Nord-Norge (prisområde 4) ville tapt penger på norgespris, ifølge Fornybar Norges analyse.

På Sørvest-landet (NO2) har nær 75 prosent av husholdningene valgt norgespris, etterfulgt av Østlandet (NO1) med 61 prosent og Vestlandet opp til Sognefjorden (NO5) med 59 prosent. I Midt-Norge (NO3) har 13 prosent valgt ordningen, og bare 0,2 prosent i Nord-Norge (NO4).

Kilde. Fornybar Norge

Teknologien og digitaliseringen vil prege oss alle. Da er det viktig at hele befolkningen er med på å utvikle løsninger, sier Safina de Klerk, visepresident i NITO og leder for Oslo Vitensenter.  

Studentleder i NITO Sofie Strøm Olsen ønsker utviklingen velkommen.  

- Selv om vi fremdeles ser en overvekt av menn på IT-studiene, så viser disse tallene som kom i dag at faren for forgubbing i sektoren ikke er like stor som den var før. Når det er sagt, må vi ikke sove i timen, sier Olsen.  

Hun påpeker at vi allerede ser tendenser til at teknologi trenes på skjeve datasett, som kan bidra til at KI-modeller faktisk diskriminerer. 

- Et mangfold i IT-studier vil sørge for et mer rettferdig samfunn, sier Olsen. 

NITO har gjennom mange år jobbet systematisk for at jenter skal interessere seg for teknologifag.  

- Da Apple Health ble lansert tok den ikke høyde for at kvinner får mensen. Når kvinner også er med på å utvikle ny teknologi unngår vi flere sånne blindsoner, sier de Klerk.

Partnerskapet kombinerer Eidsivas industrielle styrke og markedstilgang med TGN Energys teknologi og kompetanse innen intelligent energistyring. Ambisjonen er å gjøre lokale energiløsninger mer fleksible, lønnsomme og relevante for et kraftsystem i rask endring.

Et vikitg steg

– Styringssystemet er en nøkkelbrikke for å lykkes med integrerte ‘energy as a service’-tjenester (EaaS) i våre markeder. Sammen med TGN Energy forener vi Eidsivas industrielle kultur som en ledende infrastrukturleverandør med TGN Energys ledende teknologi og kompetanse innen styringssystemer for lokale energiløsninger,  sier Kine Ryberg Strupstad, som leder Peak Shaper i Eidsiva Vekst.

– Dette er et viktig steg for TGN Energy. Eidsiva er en tung og fremoverlent aktør med sterk gjennomføringsevne og en tydelig posisjon i markedet. Sammen skal vi få fart på utrullingen av nye energiløsninger i Norge, sier Tommy Bønsnes, CEO i TGN Energy. 

– Når energilagring, fleksibilitet og intelligent styring spiller sammen, skaper vi mer verdi i hvert anlegg. Samarbeidet gir oss en sterk plattform for videre vekst. 

Sammen om Energy as a Service

Samarbeidet omfatter teknologiutvikling, integrasjon av TGN Energys styringssystemer og felles markedssatsing. TGN Energys styringssystem er allerede integrert i flere av Peak Shapers anlegg:

• Lierne i Trøndelag – der Peak Shaper bidrar til spenningsstøtte og bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet i Tensios nett.
• Intility Arena i Oslo – hvor Peak Shapers anlegg sammen med solkraft på tak styrker beredskap ved strømbrudd, og vil gi inntekter fra Statnetts fleksibilitetsmarkeder.
• Norges første hybride vindkraftverk for Gnist Energi – hvor Peak Shaper øker stabilitet og verdiskaping fra fornybar kraftproduksjon.

Partnerskapsavtalen gir Eidsiva Energi eksklusiv rett til å benytte TGN Energys styringssystemer, samtidig som TGN Energy får en sentral rolle i utvikling og leveranse av styringssystemer til EaaS-markedet i Norge. Selskapene vil også samarbeide om markedsføring og salg i Norge.

Marked i sterk vekst

Behovet for energilagring, fleksibilitet og smartere styring øker raskt. Gjennom partnerskapet styrker Eidsiva sitt Energy as a Service-tilbud, mens TGN Energy får tilgang til Eidsivas kundeplattform og operasjonelle erfaring.

– Kundene ønsker mer kontroll og bedre utnyttelse av lokal energiproduksjon. Sammen kan vi raskere omsette innovasjon til konkrete løsninger, sier Bønsnes. 

– Dette er et partnerskap som kombinerer teknologi, gjennomføring og kommersiell kraft. Det gjør oss enda bedre rustet til å levere løsninger som både er smarte i dag og relevante for energisystemet i morgen. 

Les hele saken hos Eidsviva her. 

Regjeringen har mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygg. Forskning viser at potensialet er 40 TWh, sammenfallende med prognosene for norsk kraftunderskudd mot 2050, melder Malthe Winje. 

Likevel faller energistyring utenfor både Enovas støtteordninger og energimerkeordningen. SD-anlegg og energioppfølgings-systemer kan erfaringsmessig redusere forbruket med 10–20 %, men verken støttes eller premieres i dagens regelverk. 

Store deler av bygningsmassen drives derfor uten systematisk energioppfølging, til tross for at løsningene er tilgjengelige, enkle og raskt lønnsomme.

NegaWatt fyller hullet 

Der klassisk energikartlegging stopper ved isolasjon og vinduer, går NegaWatt inn i automasjon, styring og tekniske installasjoner. Kombinasjonen av analyseverktøyet Insight Energy og fysiske befaringer gir et solid grunnlag for en prioritert tiltaksplan der hvert tiltak er dokumentert med ROI-kalkyle og tilbakebetalingstid. 

Erfaring viser at eiendomsaktører kan spare 10–30 % på energiregningen bare ved å få kontroll på eget forbruk. NegaWatt bistår også med oppdatering av Energimerke og søknad om Enova-støtte, skriver selskapet. 

Elma Instruments AS slik vi kjenner det i dag, ble etablert gjennom fusjonen mellom New Instruments og Elmanet i 2004. Samtidig strekker historien seg helt tilbake til 1969, da virksomheten startet som en selvstendig divisjon i Glostrup. Gjennom oppkjøp, eierskifter og strategiske satsinger har selskapet utviklet seg til å bli Skandinavias ledende distributør av test- og måleutstyr – med eksport til en rekke land verden over.

I dag er Elma Instruments eid av svenske Indutrade, men opererer fortsatt som et selvstendig selskap med sterk lokal tilstedeværelse og korte beslutningsveier.

Fire segmenter

Et sentralt strategisk grep de siste årene har vært inndelingen i fire hovedsegmenter: elektro, VVS, ventilasjon/klima og VA.

– Elektro er fortsatt hovedbransjen vår, og der har vi en veldig sterk posisjon. Samtidig ser vi tydelig vekst i de andre segmentene, sier salgsdirektør Rune Andre Rystad. 

Denne strukturen er et resultat av selskapets nylig avsluttede strategiperiode «Core», og inngangen til en ny fase kalt «Ascent». Målet er tydeligere fokus, bedre produktstyring og økt spesialisering.

– Vi har etablert en sterkere produktorganisasjon, særlig i Danmark, for å sikre at hvert segment får den oppmerksomheten det trenger, forklarer salgssjef Jan Thomas Elvemo.

Nyheter og bredde under Eliaden

På årets Eliaden stiller Elma Instruments med en 75 kvadratmeter stor stand – på samme plass som tidligere år. Her inviterer de til en «reise i instrumentverden», med fokus på både nyheter og bredde i sortimentet.

– Vi viser hele spekteret av profesjonelt test- og måleutstyr, og har mange spennende nyheter siden sist, sier Rystad.

En av de mest sentrale nyhetene er installasjonstesteren Elma iTest 7400 som er en brukervennlig og avansert installasjonstester for kontroll og verifisering av elektriske installasjoner i henhold til NEK/IEC 60364-6. Instrumentet dekker alle nødvendige målefunksjoner, inkludert kontinuitet, isolasjonsmotstand, sløyfe- og nettimpedans, spenningsfall samt full RCD-test.

– Dette er et verktøy som sikrer at elektriske anlegg er trygge og forskriftsmessige. Et “must” for elektrikere, sier Elvemo.

En annen nyhet er VoltStick Switch, en berøringsfri polsøker med forbedret funksjonalitet, inkludert vibrasjon, visuell indikasjon og justerbare følsomhetsnivåer.

«Det grønne sortimentet»

Elma Instruments bruker også Eliaden til å løfte frem sitt «grønne» sortiment – produkter og løsninger som bidrar til mer bærekraftig drift hos kundene.

– Våre instrumenter hjelper kundene med å redusere energibruk, oppdage lekkasjer og optimalisere systemer. Det gir både økonomiske og miljømessige gevinster, sier Rystad.

– Det favner områder som optimalisering av solcelleanlegg, avdekking av varmelekkasjer og identifisering av miljøfarlige utslipp, supplerer Elvemo. 

Selskapet er nylig EcoVadis-sertifisert, noe som bekrefter deres arbeid med bærekraft og ansvarlig forretningspraksis. Dette er en viktig del av strategien «Elma Core 2026», hvor ESG står sentralt.

En komplett leverandør

Med et produktspekter som dekker alt fra elektrikere til rørleggere og VA-sektoren, har Elma Instruments posisjonert seg som en totalleverandør.

– Vi har både «melk og brød»-produktene alle trenger, og avanserte high-end løsninger fra kjente leverandører. Det gir en god balanse, sier Elvemo.

Kort leveringstid fra hovedlageret i Danmark, kombinert med lokal tilstedeværelse, gjør at selskapet kan levere raskt og effektivt.