Nå har han hatt rollen i litt over et halvt år, og trives godt med både ansvaret og oppgavene som følger med.

En variert og krevende hverdag

Store deler av teamet på rammeavtalen med Statsbygg er for tiden i fullt arbeid på HVL Kronstad, og her er ingen dager like. Her jobber de i bygg med mye folk og aktivitet, noe som stiller høye krav til fleksibilitet.

– Vi må tilpasse oss det som skjer i byggene. Det blir en del kveldsarbeid og overtid for at vi skal få gjort ting uten at det går utover aktiviteten i byggene og uten å forstyrre studentene.

Et av de større prosjektene de holder på med, er utskifting av belysning fra lysrørarmaturer til moderne LED-belysning. Dette er et arbeid som har gått over flere år, og som krever både tålmodighet og presisjon.

Samtidig har de også mer komplekse oppdrag som gjør hverdagen utfordrende.

– Det mest spennende er når vi må skreddersy løsninger til kundens behov. Da må vi virkelig tenke kreativt og løsningsorientert. Det er ekstra kjekt når man ser at kunden blir fornøyd med leveransene våre.

Bred erfaring fra ulike prosjekter

Før han gikk inn i rollen som formann, har Sander opparbeidet seg bred erfaring fra flere rammeavtaler og prosjekter. Han har blant annet arbeidet med service, industri, rehabilitering, større ladeanlegg for båter og ferger, elektrisk arbeid om bord på båter, endeavslutninger på høyspent, trafokiosker med mer.

Denne bredden gir et godt grunnlag i hverdagen.

– Du lærer mye av å være innom ulike prosjekter og miljøer, og jobbe med alle typer mennesker. Det gjør deg tryggere når du møter nye utfordringer.

Lederrollen gir ny motivasjon

Overgangen fra montør til formann har gitt Sander nye perspektiver.

– Det er kjekt å få erfaring med ledelse. Du må håndtere ulike personer og behov, kommunisere godt og sette tydelige forventninger. Samtidig handler det om å tilrettelegge slik at man får ut potensialet i hver enkelt.

Han er opptatt av å bygge et sterkt team, og det synes godt at gjengen trives sammen.

– Jeg prøver å skape en god lagfølelse innad i teamet. Kjemien i teamet har mye å si, spesielt når arbeidsmengden er stor. Da er det viktig å ha det kjekt sammen for å opprettholde motivasjonen.

Et arbeidsmiljø som betyr noe

Når Sander skal forklare hvorfor han har blitt værende i LOS Elektro, kommer svaret raskt:

– Arbeidsmiljøet. Folk støtter hverandre, og har du spørsmål, får du alltid hjelp. Det betyr mye i hverdagen. Jeg tror faktisk jeg utelukkende har møtt hyggelige folk i LOS Elektro.

Han trekker også frem kulturen i selskapet som en viktig faktor.

– Alle har litt samme mentalitet, og det skaper et godt samhold. Og så må jeg jo nevne julebordet som er et høydepunkt hvert år! Det er veldig kjekt når hele selskapet samles rundt en miks av faglig og sosialt innhold.

I tillegg til dette er det tydelig at muligheten for å utvikle seg internt i selskapet har vært viktig for Sander helt fra starten.

– Her får du sjansen hvis du vil noe. Jeg har ambisjoner og ønsker å utvikle meg videre, og det føler jeg at jeg kan gjøre her.

LOS Elektro er veldig takknemlige for å ha Sander med på laget, og vi er glade for alle som blir værende og utvikler seg sammen med oss hver eneste dag.

Saken fortsetter under bildet

Bevisst satsing på lærlinger 

Oddgeir Alvsvåg, daglig leder og faglig ansvarlig i LOS Elektro, forteller til Elektro 24-7 at de har rundt 50 lærlinger per i dag, og tar normalt inn omkring 20 nye lærlinger hvert år.

– For å sikre at lærlingene utvikler seg til dyktige fagarbeidere, har vi et tett samarbeid med opplæringskontoret. De følger opp lærlingene jevnlig gjennom undervisning og samtaler, der både den faglige og teoretiske utviklingen blir gjennomgått, forteller han. 

I tillegg har de tre faste faglig ansvarlige i bedriften som har egne oppfølgingssamtaler med lærlingene. De deltar også i møtene sammen med opplæringskontoret og er tilgjengelige dersom lærlingene har utfordringer, spørsmål eller behov for støtte.

– Lærlingene blir inkludert i alle sosiale arrangementer i bedriften på lik linje med øvrige ansatte. Hvert år arrangerer vi en julebordshelg med allmøte for de ansatte. Her presenterer vi alle nye lærlinger for resten av organisasjonen og oppfordrer medarbeiderne våre til å ta godt imot dem. I samme forbindelse markerer vi også ansatte som har bestått fagprøven, og de får utdelt blomster som en anerkjennelse.

God onboarding

LOS Elektro legger stor vekt på god onboarding. Når lærlingene starter i bedriften, gjennomfører den en egen introduksjonsdag der de blir kjent og går gjennom rutiner, prosedyrer, HMS og andre viktige forhold.

– Videre er vi opptatt av at lærlingene raskt kommer ut på oppdrag sammen med erfarne montører. På den måten får de tidlig erfaring med arbeidslivet og praktisk arbeid, fremfor å bli gående uten meningsfulle arbeidsoppgaver.

Så langt det er mulig, forsøker de også å la lærlingene rotere mellom ulike arbeidsplasser og fagområder. 

– Dette gir dem en bred og allsidig erfaring som de vil ha stor nytte av videre i yrkeslivet. Ved behov har vi også benyttet samtaleterapeut i situasjoner der lærlinger har hatt utfordringer som ligger utenfor det vi normalt håndterer internt i bedriften.

– Lærlinger er et grunnleggende satsingsområde for oss, fastslår Alvsvåg. 

Teksten om Sander er gjengitt med tillatelse fra LOS Gruppen

Regelverket skal gi forbrukere bedre beskyttelse mot villedende miljøpåstander uten dokumentasjon.

Nå blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er gode nyheter! Det er bra for alle som driver med seriøst miljøarbeid. Og ikke mist er det bra for forbrukere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Det nye regelverket omfatter også miljøpåstander om bedrifter.  

– Nå blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere arbeidet sitt med en anerkjent sertifisering, sier Ytreberg. 

Myndighetene må legge til rette for små bedrifter 

Miljøfyrtårn peker på at små og mellomstore bedrifter også må kunne henge med når loven blir strengere. Bedrifter som gjør feil risikerer høye bøter. 

I innstillingen fremhever MDG at innføringen av direktivet for forbrukervern i det grønne skiftet forplikter norske myndigheter til å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter.  

Det er også Are Tomasgaard, andre nestleder i LO enig i. 

– Støtte til miljøsertifisering for små bedrifter vil være en god måte å følge opp denne forpliktelsen på. Miljøfyrtårn-sertifisering er internasjonalt anerkjent og særlig innrettet for små og mellomstore bedrifter. Sertifisert miljøledelse motvirker grønnvasking og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, andre nestleder i LO.  

Miljøfyrtårn: et anerkjent bevis på miljøledelse 

Miljøfyrtårn er offisielt anerkjent i Norge og hele EU/EØS.  

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen fortsatt er en godkjent sertifisering når loven skjerpes, sier Ytreberg.  

Miljøpartiet De Grønne (MDG) legger vekt på at Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifisering av virksomheters miljøledelse og særlig tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter i innstillingen til lovendringene.  

– Nå som useriøse miljømerker og grønnvasking blir forbudt, blir Miljøfyrtårn-sertifisering enda viktigere, avslutter Ytreberg. 

Endringene er forventet å tre i kraft i september. 

Miljøfyrtårn oppsummerer de viktigste konsekvensene for virksomheter slik: 

Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø- og bærekraftsmerker må enten være etablert av offentlig myndighet eller leve opp til strenge krav til tredjepartssertifisering. 

Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres. Generelle bærekraftspåstander som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt uten spesifikk og anerkjent dokumentasjon. 

Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk. 

Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.

Kontrakten er med Vedal Entreprenør og gjelder prosjektet Nye Rud videregående skole i Bærum. Nybygget vil være på ca. 23 000 kvadratmeter og vil inkludere blant annet klasserom og fellesarealer som: bibliotek, kantine, skaperverksted, arealer for musikk, dans og drama med ulike spesialrom som dansesaler, blackbokser, øvingsrom, forestillingssal samt teorirom, og verksteder for helse og oppvekstfag, og teknologi- og industrifag. 

Skoleanlegget planlegges for 1300 elevplasser, fordelt på studieforberedende utdanningsprogram, yrkesfaglige utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, tilbud til minoritetsspråklige innen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring. 

Omtrent 300 ansatte vil ha sitt arbeid i skoleanlegget, fordelt på pedagoger, assistenter, elevtjenester, administrasjon, ledelse, og ansatte i drift, renhold og IKT.  

– Vi har jobbet i samspill med Vedal og andre tekniske fag siden november 2024 og kommet i mål med byggherren Akershus fylkeskommune. Det har blitt mange turer mellom Modum og Bærum i denne perioden, sier prosjektleder i Krøderen Elektro, Morten Skålien, til Bygdeposten. 

– Dette sikrer oss jobb i tre år framover. I tillegg jobbes det med minst én stor kontrakt til, sier prosjektleder samspill i Krøderen Elektro, Bjørn Henrik Solheim, til lokalavisen. 

– Med SG Smart 3.0 får du kontroll over strømforbruket. Løsningen gir enkel styring av varme og andre elektriske enheter fortalte Key Account Manager Lars Gøran Engebråten. Hele artikkelen finner du her. 

Hakk i hæl fulgte saken om at Pipelife ville vise fram hele elektrobredden på Eliaden. – Hele teamet vårt stiller til start med solid fagkunnskap og et bredt sortiment. Det handler om å være en relevant sparringspartner for kundene våre – uansett behov, sa Tobias Lund, salgssjef elektro i Pipelife Norge. Om du ikke fikk den med deg, kan du klikke her. 

3. plass: Den siste pallplassen handler om Nedig og hvordan de ivaretar sine lærlinger. Dette som et ledd i Elektro 24-7s “Lærlingstafetten”, hvor vi trekker fram nettopp bedrifter som gjør litt ekstra for å rekruttere fagarbeidere til seg selv og bransjen. Artikkelen finner du her. 

4. plass: Hovedoppgjørene mellom EL og IT Forbundet/Parat og NHO Elektro er alltid spennende å følge med på. Saken om elektrikernes nye lønn ble derfor svært godt lest. 

5. plass: Gikk til saken om batterifabrikken Morrows konkurs. 

6. plass: Den nye elektrikerkjeden Elektriker på hjul fortalte at de ville bruke Eliaden som vekstarena. Hvorfor og hvordan, finner du alt om her. 

7. plass: Hvilke bedrifter som var tatt ut streik dersom det ikke ble enighet i lønnsoppgjøret, var godt lesestoff. 

8. plass: “Slik lykkes framtidens elektrikere”, skapte stor oppmerksomhet. Saken handler om at 120 lærlinger fra hele Norge deltok da Elkonor arrangerte samling på Gardermoen. – Dette handler om å gjøre dem best mulig forberedt på hva som venter dem i arbeidslivet, både når det gjelder forventninger, krav og muligheter. Det skal gjøre dem til gode og attraktive elektrikere, sier Elkonors daglige leder Baard-Espen Hansen. 

9. plass. Fusjonen mellom Solar Norge og Sonepar Norge markerte en viktig milepæl i norsk elektrobransje. Det ga også en plass på “topp ti” i mai. 

10. plass: Nok en sak fra Eliaden kapret den siste plassen på denne gjeve rangeringen. Elotec deltok  med sin største satsing noensinne – fordelt på to stander og mer enn 20 ansatte på post. – Vi setter fokus på både fremtidens alarmoverføring og neste generasjon sikkerhets-, sensor- og overvåkningsløsninger, sa salgssjef Jørn Salomonsen til Elektro 24-7.  

Oppkjøpet omfatter Enivests fibernett og om lag 28 000 kunder, i tillegg til en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3 000 kunder, melder Eviny. 

– Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp. Enivest er et veldrevet selskap med sterk lokal posisjon, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.

Fordeler for kunder og ansatte

Gjennom oppkjøpet vil kundene til Enivest få tilgang til et bredere tjenestetilbud, inkludert Telenors tjenester for digital sikkerhet og underholdningsinnhold. Enivest skal fortsette som eget selskap med samme ledelse som i dag.

– Enivest har bygget opp et sterkt fagmiljø og leverer gode tjenester til kundene sine. Telenor har lang erfaring med å drive og utvikle fibernett i stor skala, og sammen med kompetansen som allerede finnes i Enivest, har vi et godt utgangspunkt for å ta selskapet videre. Ved å kombinere det beste fra begge selskaper skal vi styrke tilbudet og utvikle fremtidens digitale infrastruktur på Vestlandet, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

God plattform for videre vekst

Enivest har om lag 50 ansatte i Førde (hovedkontor), Sogndal, Florø, Stryn og Sunnhordland. Selskapet har vært i sterk vekst siden starten i 2001 og er blant de største innen fiberkommunikasjon på Vestlandet.

– Enivest har en sterk posisjon i regionen, en stor kundebase og dyktige medarbeidere. Vi har bygget en solid plattform for videre vekst, og med Telenor som ny eier har vi gode rammer for å utvikle selskapet videre, sier Nandor Helgheim, administrerende direktør i Enivest.

Tiden moden for ny eier

I januar ble de ansatte orientert om at de største eierne, Eviny og SFE, ville selge Enivest. Konsernsjefene i Eviny og SFE er imponert over hva Enivest har fått til. Nå mener de selskapet kan få best utvikling videre med ny eier.

– Vi er stolte over hva Enivest har betydd for å utvikle regionen gjennom å bygge kritisk infrastruktur. Selskapet har både levert sterke resultater og bidratt til å utvikle et solid kompetansemiljø med teknologiarbeidsplasser på Vestlandet, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny.

– Vi har vært en naturlig og riktig eier i den fasen der det viktigste har vært å bygge ut fiberinfrastruktur på Vestlandet. Nå er nettet i hovedsak på plass, og bransjen er i rask endring, blant annet som følge av frivillig åpning av nettet. I denne nye markedsfasen mener vi at Enivest fortjener eiere med spisskompetanse på videre utvikling og kommersialisering av fibertjenester, sier Knut Arild Flatjord, konsernsjef i SFE.

Transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet og er forventet gjennomført i løpet av 2026.

Eiere i Enivest:

• Eviny (55,8 %)
• SFE (40,3 %)
• Tussa IKT (1,7 %)
• Nandor Helgheim (1,4 %)
• Sunnfjord kommune (0,7 %)
• Hyllestad kommune (0,1 %)

Med el-bonus kan elektrikere sanke poeng hver gang de kjøper produkter fra ELKO eller Schneider Electric, hos distributør eller på nett. De får også poeng for å delta på arrangementer, ta kurs og se opplæringsvideoer. Poengene kan brukes på gavekort hos ulike merkevarer. 

For å opparbeide poeng med el-bonus og nyte av fordelene, er det nødvendig å laste ned appen mySchneider.

Skreddersydd for å spare tid

I appen mySchneider finner elektrikere skreddersydd informasjon: produkter av relevans kategorisert med el-nummer struktur, som i EFO-basen, og ulike typer opplæring fra ELKO og Schneider Electric. 

Alt er tilpasset elektrikernes arbeidshverdag: 

– Elektrikere og installatører jobber under tidspress og har behov for enkle, intuitive løsninger som sparer tid. Med mySchneider-appen ønsker vi å samle det viktigste i én løsning og samtidig – gjennom el-bonus – belønne kundene våre for både kjøp og kompetansebygging, sier Marcela Recondo, markedsdirektør for ELKO og Schneider Electric i Norge.

Programmet er utviklet spesielt for små og mellomstore elektrobedrifter, fra enkeltmannsforetak og mindre installatørselskaper til virksomheter med opptil 50 ansatte. Løsningen retter seg mot elektrikere som jobber med boligprosjekter, flerfamiliebygg og mindre næringsbygg.

El-bonus ble lansert offisielt under Eliaden 2026, og vil være tilgjengelig for elektrikere og installatører over hele Norge.

Hvordan få el-bonus?

1. Last ned og registrer i mySchneider-appen
2. Søk
3. Kjøp
4. Skann faktura
5. Få poeng

Muligheter for elektrikere ved bruk av mySchneider:

• Lettere søke opp produkter fra ELKO og Schneider Electric, strukturert med kjent kategorisering og el-nummer, som i EFO-basen
• Sjekke status på ordre (kun for direktekunder) og chatte med kundesenteret
• Skanne fakturaer fra kjøp
• Tjene poeng på kjøp av produkter fra Schneider Electric og ELKO
• Tjene poeng gjennom gjennomførte kurs og opplæring i appen

Oppdraget har en samlet ordreverdi for Instalco på rundt 112 millioner norske kroner. Romerike Elektro skal levere komplette el-installasjoner, og Bakke El-Installasjon skal, gjennom Romerike Elektro, levere bygningens solcelleanlegg.

– Vi har et langt og godt samarbeid med Veidekke, og vi er nå midt i byggingen av Økern Skole sammen, i tillegg til et større boligprosjekt i Oslo. Vi er veldig glade for å fortsette samarbeidet med Veidekke på Fiskebrygga-prosjektet, hvor det stilles høye krav til el-systemets funksjonalitet og redundante løsninger, sier Kenneth Hansen, daglig leder i Romerike Elektro.

Eiendommen skal inneholde 28 500 kvadratmeter kontorlokaler med 1500 arbeidsplasser, samt forretnings- og restaurantlokaler i første etasje.
Prosjektet vil bli miljøsertifisert i henhold til miljøsertifiseringssystemet BREEAM NOR Excellent v6.0 og energiklasse A, samt som et Bærekraftsertifisert Instalco-prosjekt. Prosjektet for Instalco-selskapene starter vinteren 2027 og skal være ferdigstilt våren 2028.
 

Nimlas gikk inn i region Vest sommeren 2025 gjennom oppkjøpene av Teca og TekniskBureau. Med Miljø Elektro tar konsernet et nytt steg i utviklingen av en sterk regional plattform.

Miljø Elektro AS ble etablert i 1991 og har gjennom en årrekke bygget en sterk posisjon innen elektroinstallasjoner i prosjektmarkedet. Selskapet leverer hovedsakelig til næringskunder, bygg- og anleggsprosjekter og offentlig sektor, og er kjent for høy fagkompetanse, god prosjektgjennomføring og sterke kunderelasjoner.

– Miljø Elektro er et veldrevet selskap med en tydelig markedsposisjon og dyktige medarbeidere. De passer svært godt inn i Nimlas, både strategisk og kulturelt, sier Terje Myhre, konsernsjef i Nimlas Norge.

Selskapet holder til i Sandnes og har i dag rundt 30 ansatte. Virksomheten er i hovedsak prosjektbasert, med sterk lokal forankring, høy fagkompetanse og et klart fokus på kvalitet i leveransene.

– Vi er stolte av det vi har bygget i Miljø Elektro, og ser frem til å bli en del av Nimlas. For oss er det viktig å beholde den lokale forankringen og kulturen, samtidig som vi får tilgang til et større fagmiljø og nye utviklingsmuligheter, sier Andreas Lundh, daglig leder i Miljø Elektro AS.

Som en del av Nimlas vil Miljø Elektro fortsette å operere under eget navn, med samme ledelse og ansatte. Oppkjøpet legger til rette for videre vekst og styrker Nimlas sin samlede kapasitet i regionen.

Gjennomføringen av transaksjonen er betinget av godkjenning fra Konkurransetilsynet. 

Kilde: Nimlas. 

Mer bevaring og ombruk av eksisterende bygg, konstruksjoner, stein- og jordmasser kan redusere naturinngrep, kutte klimagassutslipp og minske behovet for nye råvarer. Samtidig viser den nye rapporten Standardisering for ombruk i bygg- og anleggsnæringen at mange aktører fortsatt møter de samme hindringene når de skal gjennomføre dette i praksis.

Rapporten bygger på en kartlegging av standardiseringsarbeid i Norge, Europa og internasjonalt, en spørreundersøkelse med 85 respondenter og to workshops med rundt 40 deltakere i hver.

– Byggenæringen er klar for å ta i bruk mer ombruk, men mange opplever fortsatt at risikoen er for høy. Standarder kan gi felles metoder og tydeligere krav som gjør det enklere å velge ombruk framfor nye materialer, sier administrerende direktør Jacob Mehus i Standard Norge.

Usikkerhet er den største barrieren

Hele 66 prosent av respondentene oppgir usikkerhet om kvalitet eller teknisk egnethet som den største hindringen for ombruk. Andre barrierer som trekkes fram er manglende lønnsomhet, svake logistikk- og lagerløsninger, tidspress i prosjekter og mangelfull dokumentasjon av brukte byggevarer.

Rapporten viser at mange virksomheter har gjennomført vellykkede enkeltprosjekter, men at ombruk fortsatt ikke er etablert som normal praksis i næringen. Når hvert prosjekt må utvikle egne løsninger for kartlegging, dokumentasjon, kvalitetssikring, logistikk og ansvarsfordeling, blir ombruk både mer tidkrevende og dyrere.

– Ombruk bremses ikke først og fremst av mangel på vilje. Det bremses av usikkerhet og mangel på felles løsninger. Skal ombruk bli en naturlig del av byggeprosjekter, må vi gjøre det enklere å gjøre det riktige valget, sier Mehus.

Tre områder peker seg ut

Rapporten peker særlig på tre områder der standardisering kan gi stor effekt:
•    ombrukskartlegging
•    prosesser i ombruksprosjekter
•    dokumentasjon, sporbarhet og kvalitet for ombruksvarer

Tidlig kartlegging er avgjørende fordi beslutninger om materialbruk ofte tas tidlig i prosjektene. Standardiserte prosesser kan bidra til å avklare roller og ansvar, mens bedre dokumentasjon kan styrke tilliten til brukte byggevarer.

Rapporten understreker også behovet for digitalisering. Et framtidig marked for ombruk vil kreve tilgang til data om blant annet dimensjoner, tekniske egenskaper, miljøpåvirkning, tilgjengelige mengder og demonterbarhet.

Inviterer næringen til samarbeid

Funnene i rapporten blir også løftet fram under Bygg Arena Arendal-arrangementet «Sirkularitet som kur mot naturtap – hva må til?», der representanter fra byggenæringen, miljøorganisasjoner og myndigheter skal diskutere hvordan ombruk kan bli mer utbredt.

Standard Norge ønsker nå å samle erfaringer fra hele verdikjeden for å utvikle standarder som kan bidra til økt ombruk og mer sirkulær ressursbruk.

– Ombruk kan ikke løses av én aktør alene. Byggherrer, entreprenører, rådgivere, leverandører, myndigheter og standardiseringsmiljøene må trekke i samme retning. Vi vet mye om hva som må til. Nå handler det om å etablere infrastrukturen som gjør ombruk mulig i stor skala, sier Mehus.

Rapporten er tilgjengelig på forespørsel. Send epost til bsj@standard.no