Daglig leder i BI Elektro, Tore Haukås uttalte tidligere til Elektro 24-7 at bruken av Norsk Standard-kontrakter er i ferd med å undergrave både konkurransen og kvaliteten i byggeprosjekter. – Risikoen skyves nedover i verdikjeden – og havner til slutt hos aktører med minst mulighet til å håndtere den, mente han. 

– Når risiko flyttes fra byggherre til totalentreprenør, stopper den ikke der. Den sendes videre – og til slutt havner den hos underentreprenøren. Der er handlingsrommet minimalt, og du sitter igjen med tre valg: prise risikoen og tape konkurransen, la være å prise den og risikere tap – eller la være å gi tilbud. 

Resultatet er færre aktører, høyere priser og mer konflikt. 

– Dette rammer ikke bare underentreprenørene. Det påvirker totalentreprenør, byggherre og til slutt sluttkunden. Når risiko plasseres feil, får vi dårligere prosjekter, fortalte Haukås. 

Uheldig praksis

Intensjonen med NS-kontrakter er nettopp å minske sjansen for tvister siden disse består av standardiserte bestemmelser om de aller fleste problemstillingene som kan oppstå. Hvis man ikke har avtalt en standardkontrakt, er det den alminnelige ulovfestede kontraktsretten som gjelder. Det er vanskelig og komplisert å finne ut av hva som er de ulovfestede reglene, for eksempel når det gjelder varsling av endringer, reklamasjoner og overtakelse. Dette kan føre til unødig ressursbruk og kostnader både i rettssaker og i foregående tvister og forhandlinger.

Haukås beskriver en uheldig praksis, sier Standard Norges administrerende direktør Jacob Mehus. 

– Kontraktsstandardene utvikles gjennom brede prosesser der både oppdragsgivere, leverandører og juridiske fagmiljøer deltar. De representerer et gjennomarbeidet kompromiss om risikofordeling og spilleregler, utviklet for å gi forutsigbarhet for alle parter. Gjennom standardiseringsarbeidet ser vi hvordan slike felles løsninger bygger tillit og gir et mer forutsigbart grunnlag for både oppdragsgivere og leverandører.

Når standardene endres, påvirkes også balansen mellom partene.

– Når risiko og ansvar flyttes gjennom tillegg, unntak eller særbestemmelser, kan konsekvensen være større usikkerhet, mer ressursbruk i kontraktsfasen og i enkelte tilfeller flere konflikter i gjennomføringen, understreker han. 

– Fra et standardiseringsperspektiv er verdien av kontraktsstandardene nettopp at de gir et felles og gjennomarbeidet utgangspunkt. Det bidrar til forutsigbarhet, effektivitet og tillit mellom partene, sier han. 

Her finner du info om kontraktsstandarder for bygg, anlegg og eiendom:

https://standard.no/fagomrader/kontraktstandarder-bygg-anlegg-og-eiendom/

Nå er nominasjonen til årets kåring åpnet, og det har allerede kommet inn mange gode kandidater. Ønsker du å nominere en bedrift som gjør litt ekstra for å tiltrekke seg  – og tar vare på  – lærlinger, finner du skjemaet her. Det er selvsagt helt greit å nominere bedriften man selv kobber i. Bare husk å gi oss en fyldig og god begrunnelse. 

Selv om kåringen først skjer til høsten, er det ingen grunn til å vente. Og jo flere nominasjoner vi får på samme bedrift, desto sterkere står den når juryen skal samles for å plukke ut et finaleheat – og deretter kåre en vinner. 

En god kandidat

Elektro 4 er en av de nominerte til årets pris, på bakgrunn av sin sterke og langsiktige satsing på lærlinger, kombinert med høy faglig kvalitet og et inkluderende og utviklende læremiljø. Bedriften er lokalisert i Telemark og Vestfold med hovedkontor i Skien – og har 140 ansatte.   

Bedriften har to dedikerte lærlingansvarlige: Petter Høyer Halvorsen i elektrikerfaget og Christian Sneltvedt i telekommunikasjonsmontørfaget. Sammen har de ansvar for hele læreløpet, i tett samspill med det lokale opplæringskontoret. I tillegg har bedriften et bredt nettverk av dyktige instruktører som følger opp lærlingene i det daglige arbeidet.

Prosjektleder og lærlingansvarlig Petter Høyer Halvorsen er glad for nominasjonen, og kan fortelle at de har satset bevisst og kontinuerlig på lærlinger gjennom mange år. Han startet selv som lærling i bedriften og har deretter gått gradene i organisasjonen. Det vil si at han har passert 30 år i jobb for samme arbeidsgiver. 

– Det forteller vel det meste om at jeg har trivdes på jobb både faglig og med kollegene, sier han. 

For tiden har bedriften 25 lærlinger. I fjor tok de imot ni nye, og han regner med omtrent det samme antallet i år. 

– Selv om det nå er flere som kjemper om de samme oppdragene og det er litt mindre tilgang på jobb, skal ikke det gå på bekostning av antall lærlinger! 

Saken fortsetter under bildet.

Tar godt vare på de unge

Selskapet disponerer et gammelt hus som lærlingene oppgraderer som en del av den praktiske tilnærmingen til faget, og  har egen godkjente prøvestasjon hvor lærlinger avlegger fagprøven. Bedriften kan vise til svært gode resultater på fagprøven, med kun to stryk på de siste seks årene. Dette vitner om høy kvalitet i opplæringen og tett oppfølging gjennom hele læreløpet.

– For oss handler lærlingene om egenrekruttering, for å kontinuerlig bygge på det solide fundamentet bedriften står på – men også å utdanne flere fagfolk til bransjen. Vi legger store ressurser i å utdanne dem til dyktige fagarbeidere, og former dem i tråd med våre egne verdier og holdninger underveis. Alle lærlinger blir likeverdige ansatte og får selvsagt tilbud om å ta del i alle sosiale happeninger og aktiviteter. 

De fleste – anslagsvis rundt 90 prosent –  får tilbud om fast jobb hos Elektro 4 etter læretiden.

 – Enkelte slutter underveis og noen utdanner seg videre. Og de vi ikke har plass til, er likevel attraktive for andre. 

– Hvordan finner dere gode lærekandidater?

– Vi har avtale med tre videregående skoler om utplassering av elever, og allerede der blir vi litt kjent med dem og de med oss. Vi går ikke først og fremst etter karakterer, men at de trives og oppfører seg greit – og helst er litt praktisk anlagt. 

Mange bein å stå på

Elektro 4 dekker hele bredden av tjenester innen elektriker- og elektrofaget og har hele tiden mange ulike prosjekter gående. Det gjør hverdagen svært allsidig for lærlingene. I tillegg gir det muligheter til å finne ut hvilke oppgaver den enkelte trives best med. 

– Om vi får tilbakemelding fra en montør om at det ikke fungerer med en lærling, forsøker vi å plassere vedkommende et annet sted. Der kan det derimot fungere veldig bra. På den måten får vi fram de individuelle styrkene og egenskapene hos de unge. Alle er som regel bra på noe! 

Høyer Halvorsen legger samtidig ikke skjul på at det er en utfordring å få de nyutdannede til å bli værende som elektrikere. Mange har staket ut kursen mot fagskole eller universitet allerede når de velger studieretning. 

– Det er selvsagt bra at mange vil videreutdanne seg. Men bransjen trenger også mange elektrikere som trives med å montere og skru! 

Her kan du nominere din kandidat til årets lærebedrift 2026! 

– Målet er å styrke fleksibiliteten i strømnettet gjennom bedre innsikt, styring og koordinering av energibruk, sier Alexandre Vermot, Norges Country President i Schneider Electric.

Partene vil utvikle løsninger som gir økt sanntidsoversikt over kapasitet og belastning i nettet. Ved å kombinere analyseverktøy og styringssystemer kan aktørene forutsi flaskehalser og tilpasse etterspørselen deretter.

Ifølge selskapene kan økt etterspørselsfleksibilitet bidra til å frigjøre kapasitet i dagens nett, og dermed redusere behovet for kostbare og tidkrevende utbygginger. Det kan samtidig gjøre det enklere å koble til nye, kraftkrevende virksomheter som datasentre og industribedrifter.

Samarbeidet innebærer at Schneider Electric bidrar med sine digitale plattformer for nettanalyse og styring, mens Kraken leverer en KI-basert løsning som samler og koordinerer distribuerte energiressurser, som elbiler, batterier og varmepumper. Samlet skal dette gi bedre balanse i kraftsystemet og mer effektiv drift av lavspenningsnettet.

Bakgrunnen for initiativet er økende press på strømnettet, blant annet drevet av elektrifisering og vekst i energikrevende næringer. Datasentrenes strømforbruk globalt anslås til rundt 415 TWh i 2024, og ventes å øke betydelig frem mot 2030.

Selskapene peker på at fleksibilitet i forbruket vil være en viktig del av løsningen for å håndtere denne utviklingen. Ved å styre energibruken mer dynamisk kan både husholdninger og næringsliv bidra til et mer stabilt og effektivt kraftsystem.

Om Kraken

Kraken er et ledende operativsystem for energibransjen. Drevet av avansert KI og dyp bransjeekspertise, hjelper Kraken energiselskaper med å omforme teknologi og drift, slik at de kan lede an i energiomstillingen.

Kraken støtter over 90 millioner kundekontoer globalt – fra husholdninger og småbedrifter til store industrikunder. Plattformen gjør det mulig for energiselskaper å innovere raskere, øke inntekter, gjøre energi mer tilgjengelig og bygge et smartere og mer robust kraftnett.

Selskapet er anerkjent av ledende aktører som EDF Energy, E.ON Next, Octopus Energy, Origin, Plenitude, National Grid og Tokyo Gas, og leverer dokumenterte resultater, inkludert opptil 40 % høyere effektivitet og tre ganger bedre kundetilfredshet.

Hovedkontorene ligger i London og New York, med regionale sentre i Paris, Tokyo og

Leteng AS etablerer en ny avdeling for lys og lysstyring. Avdelingen bygger videre på Vanpees sterke fagmiljø innen LED-belysning, DALI, prosjektrådgivning, kurs og teknisk support.

Leteng utvider dermed sitt tilbud til elektroinstallatører, rådgivere, integratorer og profesjonelle aktører som jobber med tekniske installasjoner i bygg.

– Lysstyring blir en stadig viktigere del av moderne bygg. Det handler om energieffektivisering, fleksibilitet, driftssikkerhet og bedre kontroll over teknisk infrastruktur. Integreringen av Vanpee i Leteng gir oss et sterkt fagmiljø og et tydeligere tilbud til markedet, sier Øyvind Jacobsen, daglig leder i Leteng AS.

Leteng har siden 1984 vært en distributør og kompetansepartner innen lyd, bilde, IT-infrastruktur, signaldistribusjon, KVM, AV over IP og tekniske installasjonsløsninger. Den nye Vanpee-avdelingen gjør at selskapet nå tar en tydeligere posisjon innen lys og intelligent lysstyring.

Avdelingen samler erfarne fagressurser fra Vanpee og skal jobbe videre med rådgivning, kurs, teknisk support og produkter for profesjonelle prosjekter. Målet er å kombinere produktkompetanse med praktisk systemforståelse og teknisk støtte gjennom hele prosjektløpet.

Som en del av satsingen er Leteng også utnevnt til ny partner for Helvar i Norge.

Helvar er en internasjonal produsent av løsninger for intelligent lysstyring, blant annet basert på DALI-teknologi. Løsningene brukes i kontorbygg, skoler, helsebygg og større kommersielle installasjoner.

Samarbeidet med Helvar blir en viktig del av Letengs videre satsing innen lysstyring. Helvar passer godt inn i Letengs mål om å tilby driftssikre og fremtidsrettede løsninger til det profesjonelle markedet.

Økt fokus på energieffektivisering, fleksible bygg og smartere tekniske løsninger gjør at behovet for intelligent lysstyring forventes å vokse i årene fremover.

– Norge er et marked med høy teknisk modenhet og stort fokus på energieffektive løsninger. Vi ser frem til samarbeidet med Leteng og deres sterke kompetansemiljø,” sier Thomas Riis i Helvar.

Leteng vil fremover utvikle en bredere produktportefølje innen LED-belysning, DALI og lysstyring, samtidig som selskapet bygger videre på Vanpees etablerte kompetanse innen rådgivning, kurs og teknisk support.

Om Leteng AS

Leteng AS er en norsk distributør og kompetansepartner innen lyd, bilde, IT-infrastruktur, signaldistribusjon, KVM, AV over IP og tekniske installasjonsløsninger. Selskapet ble etablert i 1984 og leverer produkter, rådgivning, kurs og teknisk støtte til det profesjonelle markedet.

Om Vanpee

Vanpee er en avdeling i Leteng AS med fagkompetanse innen LED-belysning, DALI-basert lysstyring, kurs, prosjektrådgivning og teknisk support for det profesjonelle markedet.

Om Helvar

Helvar er en internasjonal produsent av løsninger for intelligent lysstyring, blant annet basert på DALI-teknologi. Selskapet leverer systemer og produkter til profesjonelle bygg over hele verden.

For å styrke Europas selvstendighet, konkurranseevne og bærekraft øker behovet for kostnadseffektive, sikre og bærekraftige batterier som raskt kan tas i bruk. Samtidig bremses den europeiske batterisatsingen av fire hovedutfordringer: begrenset tilgang på kritiske råmaterialer, høye kostnader, oppsplittede forsyningskjeder utenfor Europa og lange utviklingstider.

Kobler forskning tett til sluttbrukere

Det EU-finansierte prosjektet OLiMPUS bygger på kunnskap fra tidligere batteriforskning og søker å løse disse utfordringene. Prosjektet vil utvikle nye litium-ion LMFP||grafitt battericeller som er kostnadseffektive, sikre og bærekraftige, og som kan produseres effektivt med europeiske materialer.

Konsortiet består av åtte forskningsorganisasjoner og åtte ledende industripartnere som dekker den europeiske batteriverdikjeden. Involvering av sluttbrukere som Volvo Trucks, Corvus og Magna Steyr, i tillegg til en av Europas ledende celleprodusenter, Verkor, sikrer relevans på tvers av flere transportsegmenter og legger til rette for raskere industrialisering. 

Norge er sterkt representert i prosjektet, med SINTEF som koordinator, NTNU som forskningspartner og både Vianode og Corvus fra norsk industri.

Senior forretningsutvikler i SINTEF, Ingeborg Kaus. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

– Ved å kombinere forskning i verdensklasse med pilotproduksjon, industriell oppskalering og integrasjon i systemer vil partnerne i OLiMPUS levere skalerbare LMFP||grafittbatterier for vei- og maritim transport, sier prosjektkoordinator og senior forretningsutvikler i SINTEF, Ingeborg Kaus. 

Bærekraftige materialer og produksjonsmetoder

De nye batteriene, som kombinerer høy ytelse og lang levetid med konkurranseevne, sikkerhet og bærekraft, er basert på katodematerialet litium-mangan-jernfosfat (LMFP) og grafitt som anodemateriale. Ved å tilføre mangan i litium-jern-fosfat (LFP) øker både energitett og spenning, samtidig som sikkerhet, stabilitet og lave kostnader ivaretas. Grafitten skal leveres av Vianode og skal produseres av råvarer og prosesser som gir betydelige utslippsreduksjoner.

Produksjonsprosessen vil være både sikker og bærekraftig. Elektroden produseres ved hjelp av to metoder: en vannbasert prosess uten det giftige organiske løsemiddelet NMP, og en kvasi-tørr prosess som reduserer behovet for energikrevende tørketrinn. Begge metodene er mer miljøvennlige og bidrar til lavere kostnader. Prosjektet vil også ta i bruk ioniske væsker i elektrolyttene for å redusere brannrisiko.

Maskinlæring og digitale verktøy styrker utvikling og levetid

Utviklingen av materialer, elektrodedesign og produksjonsmetoder skjer parallelt gjennom en «design-to-cost»- og «safe-and-sustainable-by-design» (SSbD)-tilnærming. Dette understøttes av digitale verktøy, avansert karakterisering, sensordata og KI-modeller, som bidrar til raskere utvikling, tidlig identifisering av degraderingsmekanismer og forbedret levetid.

Som koordinator vil SINTEF ha det overordnede ansvaret, i tillegg til å arbeide med slurryegenskaper, framstilling av celler og utvikling av digitale verktøy. Sammen med DLR vil SINTEF bruke maskinlæring for å forbedre modellering av battericeller og deres levetid. Dette vil støtte optimalisering av design, drift, overvåking og diagnostikk, og gi mer presise og dataeffektive prediksjoner. De vil også være forklarbare og generaliserbare, som vil redusere risiko ved implementering i industrielle systemer.

Ved SINTEF Battery Lab, tilbyr SINTEF et toppmoderne, samarbeidsmiljø for batteriforskning, prototyping og småskalaproduksjon – som støtter hele batteriverdikjeden. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Fra pilotproduksjon til industriell oppskalering

I løpet av prosjektet har OLiMPUS mål om å produsere til sammen 132 elbilkvalitets celler i pose- og prismatiske formater, med kapasiteter mellom 10–80 Ah (amperetimer). Gjennom tre pilotlinjer vil prosjektet demonstrere produksjonsberedskap, robusthet og kompatibilitet med europeiske produksjonsanlegg.

Prosjektet tar sikte på å legge til rette for masseproduksjon av de nye materialene, cellene, batteripakker og EV-systemer i Europa innen 2032. Prosjektet har videre mål om å styrke europeiske batteriverdikjeder og redusere CO2-utslippet med omtrent 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2050.  

Kilde: SINTEF

Under Eliaden 2026 var selskapets historie et naturlig hovedtema. Tidslinjen på standens bakvegg var et tydelig blikkfang. Her kunne besøkende følge reisen fra oppstarten i 1996 til dagens posisjon som en solid og anerkjent aktør i lysbransjen. Tidslinjen viste både teknologisk utvikling og viktige milepæler.

Gjennom årene har Nortronic bygget sterk kompetanse innen lysstyring, LED-striper, LED-drivere og LED-lyskilder. Utviklingen har gått hånd i hånd med markedet og ny teknologi. Fra de lanserte de første digitale lysstyringssystemene, via sparepærer og LED produkter, til dagens spennende løsninger med både DALI og trådløs styring via Casambi, har selskapet hatt et tydelig fokus på innovasjon, kvalitet og fremtidsrettede løsninger.

Jubileumsåret markerer også slutten på en viktig epoke. Rune Vidar Nordum går av med pensjon etter å ha ledet selskapet siden etableringen. Hans kone, Mai-Lis, som gjennom alle år stått ved hans side og vært en sentral del av administrasjon og daglig drift, avslutter også sin rolle.

Fredag åpnet Mai-Lis og Rune hjemmet sitt for den tradisjonelle sommerfesten. Arrangementet ble både en hyggelig avslutning og en hyllest til deres innsats gjennom 30 år. Kvelden bød på latter, sang, gode historier og rørende øyeblikk – fylt med både smil og tårer. Paret har bidratt til å bygge en sterk kultur i Nortronic og vil bli savnet av kollegaer, leverandører og samarbeidspartnere, skriver selskapet. 

Nå starter et nytt kapittel.

Kitty Marie Folsland tok over som daglig leder i mai 2026. Hun kjenner selskapet godt etter 18 år i ulike roller, senest som markedssjef. Gjennom årene har hun opparbeidet seg bred innsikt i produkter, kunder og bransje. Med solid erfaring og sterk forankring i selskapets verdier vil hun videreføre Nortronics kultur og strategi.

Nortronic har levert løsninger til en rekke profilerte prosjekter og samarbeider tett med kunder og rådgivere over hele landet. Mye erfaring gir god forståelse for hvordan moderne belysningsløsninger skal fungere – både teknisk og i praksis, over tid.

I dag leverer Nortronic helhetlige løsninger innen:

• LED lyskilder og armaturer
• LED striper og tilbehør
• LED drivere
• Lysstyring – både kablet og trådløst

For Nortronic handler kompetanse om å finne riktige produkter som gir gode løsninger til hvert prosjekt. Målet er å levere effektive og bærekraftige løsninger, tilpasset både dagens og fremtidens krav.

Jubileumsåret markeres med aktiviteter og konkurranser, arrangementer og kommunikasjon gjennom eDM og andre kanaler.

Nortronic går nå inn i neste kapittel med de samme grunnverdiene som har bygget selskapet: høy faglig integritet, kvalitet, teknologi, trygghet og ansvar – samt nære og gode relasjoner til kundene.

Nå har han hatt rollen i litt over et halvt år, og trives godt med både ansvaret og oppgavene som følger med.

En variert og krevende hverdag

Store deler av teamet på rammeavtalen med Statsbygg er for tiden i fullt arbeid på HVL Kronstad, og her er ingen dager like. Her jobber de i bygg med mye folk og aktivitet, noe som stiller høye krav til fleksibilitet.

– Vi må tilpasse oss det som skjer i byggene. Det blir en del kveldsarbeid og overtid for at vi skal få gjort ting uten at det går utover aktiviteten i byggene og uten å forstyrre studentene.

Et av de større prosjektene de holder på med, er utskifting av belysning fra lysrørarmaturer til moderne LED-belysning. Dette er et arbeid som har gått over flere år, og som krever både tålmodighet og presisjon.

Samtidig har de også mer komplekse oppdrag som gjør hverdagen utfordrende.

– Det mest spennende er når vi må skreddersy løsninger til kundens behov. Da må vi virkelig tenke kreativt og løsningsorientert. Det er ekstra kjekt når man ser at kunden blir fornøyd med leveransene våre.

Bred erfaring fra ulike prosjekter

Før han gikk inn i rollen som formann, har Sander opparbeidet seg bred erfaring fra flere rammeavtaler og prosjekter. Han har blant annet arbeidet med service, industri, rehabilitering, større ladeanlegg for båter og ferger, elektrisk arbeid om bord på båter, endeavslutninger på høyspent, trafokiosker med mer.

Denne bredden gir et godt grunnlag i hverdagen.

– Du lærer mye av å være innom ulike prosjekter og miljøer, og jobbe med alle typer mennesker. Det gjør deg tryggere når du møter nye utfordringer.

Lederrollen gir ny motivasjon

Overgangen fra montør til formann har gitt Sander nye perspektiver.

– Det er kjekt å få erfaring med ledelse. Du må håndtere ulike personer og behov, kommunisere godt og sette tydelige forventninger. Samtidig handler det om å tilrettelegge slik at man får ut potensialet i hver enkelt.

Han er opptatt av å bygge et sterkt team, og det synes godt at gjengen trives sammen.

– Jeg prøver å skape en god lagfølelse innad i teamet. Kjemien i teamet har mye å si, spesielt når arbeidsmengden er stor. Da er det viktig å ha det kjekt sammen for å opprettholde motivasjonen.

Et arbeidsmiljø som betyr noe

Når Sander skal forklare hvorfor han har blitt værende i LOS Elektro, kommer svaret raskt:

– Arbeidsmiljøet. Folk støtter hverandre, og har du spørsmål, får du alltid hjelp. Det betyr mye i hverdagen. Jeg tror faktisk jeg utelukkende har møtt hyggelige folk i LOS Elektro.

Han trekker også frem kulturen i selskapet som en viktig faktor.

– Alle har litt samme mentalitet, og det skaper et godt samhold. Og så må jeg jo nevne julebordet som er et høydepunkt hvert år! Det er veldig kjekt når hele selskapet samles rundt en miks av faglig og sosialt innhold.

I tillegg til dette er det tydelig at muligheten for å utvikle seg internt i selskapet har vært viktig for Sander helt fra starten.

– Her får du sjansen hvis du vil noe. Jeg har ambisjoner og ønsker å utvikle meg videre, og det føler jeg at jeg kan gjøre her.

LOS Elektro er veldig takknemlige for å ha Sander med på laget, og vi er glade for alle som blir værende og utvikler seg sammen med oss hver eneste dag.

Saken fortsetter under bildet

Bevisst satsing på lærlinger 

Oddgeir Alvsvåg, daglig leder og faglig ansvarlig i LOS Elektro, forteller til Elektro 24-7 at de har rundt 50 lærlinger per i dag, og tar normalt inn omkring 20 nye lærlinger hvert år.

– For å sikre at lærlingene utvikler seg til dyktige fagarbeidere, har vi et tett samarbeid med opplæringskontoret. De følger opp lærlingene jevnlig gjennom undervisning og samtaler, der både den faglige og teoretiske utviklingen blir gjennomgått, forteller han. 

I tillegg har de tre faste faglig ansvarlige i bedriften som har egne oppfølgingssamtaler med lærlingene. De deltar også i møtene sammen med opplæringskontoret og er tilgjengelige dersom lærlingene har utfordringer, spørsmål eller behov for støtte.

– Lærlingene blir inkludert i alle sosiale arrangementer i bedriften på lik linje med øvrige ansatte. Hvert år arrangerer vi en julebordshelg med allmøte for de ansatte. Her presenterer vi alle nye lærlinger for resten av organisasjonen og oppfordrer medarbeiderne våre til å ta godt imot dem. I samme forbindelse markerer vi også ansatte som har bestått fagprøven, og de får utdelt blomster som en anerkjennelse.

God onboarding

LOS Elektro legger stor vekt på god onboarding. Når lærlingene starter i bedriften, gjennomfører den en egen introduksjonsdag der de blir kjent og går gjennom rutiner, prosedyrer, HMS og andre viktige forhold.

– Videre er vi opptatt av at lærlingene raskt kommer ut på oppdrag sammen med erfarne montører. På den måten får de tidlig erfaring med arbeidslivet og praktisk arbeid, fremfor å bli gående uten meningsfulle arbeidsoppgaver.

Så langt det er mulig, forsøker de også å la lærlingene rotere mellom ulike arbeidsplasser og fagområder. 

– Dette gir dem en bred og allsidig erfaring som de vil ha stor nytte av videre i yrkeslivet. Ved behov har vi også benyttet samtaleterapeut i situasjoner der lærlinger har hatt utfordringer som ligger utenfor det vi normalt håndterer internt i bedriften.

– Lærlinger er et grunnleggende satsingsområde for oss, fastslår Alvsvåg. 

Teksten om Sander er gjengitt med tillatelse fra LOS Gruppen

Regelverket skal gi forbrukere bedre beskyttelse mot villedende miljøpåstander uten dokumentasjon.

Nå blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er gode nyheter! Det er bra for alle som driver med seriøst miljøarbeid. Og ikke mist er det bra for forbrukere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Det nye regelverket omfatter også miljøpåstander om bedrifter.  

– Nå blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere arbeidet sitt med en anerkjent sertifisering, sier Ytreberg. 

Myndighetene må legge til rette for små bedrifter 

Miljøfyrtårn peker på at små og mellomstore bedrifter også må kunne henge med når loven blir strengere. Bedrifter som gjør feil risikerer høye bøter. 

I innstillingen fremhever MDG at innføringen av direktivet for forbrukervern i det grønne skiftet forplikter norske myndigheter til å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter.  

Det er også Are Tomasgaard, andre nestleder i LO enig i. 

– Støtte til miljøsertifisering for små bedrifter vil være en god måte å følge opp denne forpliktelsen på. Miljøfyrtårn-sertifisering er internasjonalt anerkjent og særlig innrettet for små og mellomstore bedrifter. Sertifisert miljøledelse motvirker grønnvasking og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, andre nestleder i LO.  

Miljøfyrtårn: et anerkjent bevis på miljøledelse 

Miljøfyrtårn er offisielt anerkjent i Norge og hele EU/EØS.  

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen fortsatt er en godkjent sertifisering når loven skjerpes, sier Ytreberg.  

Miljøpartiet De Grønne (MDG) legger vekt på at Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifisering av virksomheters miljøledelse og særlig tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter i innstillingen til lovendringene.  

– Nå som useriøse miljømerker og grønnvasking blir forbudt, blir Miljøfyrtårn-sertifisering enda viktigere, avslutter Ytreberg. 

Endringene er forventet å tre i kraft i september. 

Miljøfyrtårn oppsummerer de viktigste konsekvensene for virksomheter slik: 

Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø- og bærekraftsmerker må enten være etablert av offentlig myndighet eller leve opp til strenge krav til tredjepartssertifisering. 

Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres. Generelle bærekraftspåstander som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt uten spesifikk og anerkjent dokumentasjon. 

Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk. 

Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.

Kontrakten er med Vedal Entreprenør og gjelder prosjektet Nye Rud videregående skole i Bærum. Nybygget vil være på ca. 23 000 kvadratmeter og vil inkludere blant annet klasserom og fellesarealer som: bibliotek, kantine, skaperverksted, arealer for musikk, dans og drama med ulike spesialrom som dansesaler, blackbokser, øvingsrom, forestillingssal samt teorirom, og verksteder for helse og oppvekstfag, og teknologi- og industrifag. 

Skoleanlegget planlegges for 1300 elevplasser, fordelt på studieforberedende utdanningsprogram, yrkesfaglige utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, tilbud til minoritetsspråklige innen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring. 

Omtrent 300 ansatte vil ha sitt arbeid i skoleanlegget, fordelt på pedagoger, assistenter, elevtjenester, administrasjon, ledelse, og ansatte i drift, renhold og IKT.  

– Vi har jobbet i samspill med Vedal og andre tekniske fag siden november 2024 og kommet i mål med byggherren Akershus fylkeskommune. Det har blitt mange turer mellom Modum og Bærum i denne perioden, sier prosjektleder i Krøderen Elektro, Morten Skålien, til Bygdeposten. 

– Dette sikrer oss jobb i tre år framover. I tillegg jobbes det med minst én stor kontrakt til, sier prosjektleder samspill i Krøderen Elektro, Bjørn Henrik Solheim, til lokalavisen.