Det er Lyskultur som deler ut prisen i de ulike kategoriene:

• Beste innendørsprosjekt
• Beste utendørsprosjekt
• Beste produkt eller teknisk løsning
• Bærekraft
• Åpen klasse
• UNG

I bedømmelsen av alle kategoriene vektes følgende kriterier: 
- Konsept
- Funksjonalitet
- Visuelle og estetiske aspekter
- Anleggets tekniske kvalitet
- Bærekraftig tilnærming og miljøvennlige løsninger
- Universell utforming 

Juryen vil på bakgrunn av de innsendte forslagene velge ut 3-5 prosjekter til videre vurdering for hver kategori (nominerte). 

Heidi Skogstad Messiha  er årets juryleder, og har med seg Martin Holmberg, Hilde Huseklepp, Magnus Hatlemark og Pål Thorstensen. Varamedlem er Helga Iselin Wåseth. Felles for alle, er deres lange erfaring innen lysbransjen. 

Link til påmelding finner du her. 

NHO Byggenæringens nyeste prognose viser at det heller ikke er noen snarlig bedring i markedssituasjonen i vente. Dette bekreftes også av tallene fra NHOs seneste medlemsundersøkelse, hvor nesten halvparten av bedriftene fremdeles beskriver dagens markedssituasjon som dårlig og 4 av 10 venter en ytterligere forverring neste halvår. Dette er tall som er svært mye dårligere enn resten av næringslivet. Og slik har situasjonen vært lenge for byggenææringen.

- Vårt budskap før rentemøtet er at boligkrisen ikke kan løses gjennom pengepolitikken alene. Selv om renten er viktig, er det regjeringen og Stortinget som sitter med de viktigste virkemidlene for å få fart på boligbyggingen igjen, sier adm. direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen.

En av de store entreprenørene har nylig analysert hva som gjør at boligbyggingen har økt så mye i kostnad de siste årene. Analysen viser at boligene har blitt 40 prosent dyrere siden 2010 på grunn av nye krav og regelverk.

- For byggenæringen er den viktigste politiske diskusjonen derfor ikke hva Norges Bank gjør på torsdag, men hva Stortinget gjør når statsbudsjettet legges fram til høsten, avslutter Solli og lister opp følgende kraftfulle tiltak som vil gi økt boligbygging og aktivitet:

• +10 milliarder ekstra til Husbankens utlånsramme
• Sett tydelige frister for regjeringens arbeid med å redusere byggekostnader
• Gjeninnfør tilskudd til bygging av kommunale utleieboliger
• Bygg eldreboliger - tilskudd til bygging av trygghetsboliger
• Rydd opp i momsrot – infrastruktur som det offentlige skal overta vederlagsfritt i forbindelse med boligutbygginger, skal ikke belastes med moms

Etter 12 måneder med Smart digital driftsstøtte fra GK viser beregningene at Porsche Center Oslo har redusert energiforbruket med 188 000 kWh. Det tilsvarer beregnede besparelser på 370 000 kroner, skriver GK. 

– For oss handler dette både om lavere energikostnader, bedre kontroll og trygghet for at de tekniske anleggene fungerer som de skal, sier Lasse Eriksen i Porsche Center Oslo.

En kompleks bygning å drifte

Porsche Center Oslo rommer blant annet showroom, verksted, klargjøringslokaler, kontorer og utleid næringsdel. Mange ulike funksjoner, ulike bruksmønstre og tekniske anlegg gjør bygget krevende å drifte effektivt. 

GK har samarbeidet med Porsche Center Oslo over flere år og kjenner bygget godt. Smart digital driftsstøtte har gitt Porsche og GK enda bedre mulighet til å følge opp bygget løpende. 

Tjenesten samler inn data fra tekniske anlegg og kontrollpunkter i bygget. Det gir GKs fagspesialister mulighet til å avdekke avvik, justere driften og foreslå tiltak som reduserer unødvendig energibruk. 

– Smart digital driftsstøtte handler om å bruke eksisterende data fra bygget til å finne rotårsakene til utfordringene i det tekniske anleggene. Når vi følger utviklingen over tid, kan vi oppdage avvik tidligere og sette inn riktige tiltak for de tekniske systemene, sier Magnus Andersen, fagspesialist i GK. 

Små justeringer kan gi store utslag 

Energieffektivisering handler ikke alltid om store investeringer eller omfattende ombygginger. Ofte ligger potensialet i hvordan eksisterende tekniske anlegg brukes gjennom døgnet, uken og året. 

Hos Porsche har GK analysert driftsdata og prioritert tiltakene som gir størst effekt. Det kan handle om justering av driftstider, bedre samspill mellom ventilasjon, varme og kjøling, eller avvik som gjør at anlegg bruker mer energi enn nødvendig. 

– Det viktigste er ikke bare å finne avvikene, men å følge dem opp og se at tiltakene gir ønsket effekt. Hos Porsche har små justeringer over tid gitt betydelige utslag, sier Andersen. 

Les hele artikkelen hos GK her

Han peker på en utvikling der lønninger og øvrige kostnader har økt betydelig de siste årene, mens lærlingtilskuddet i stor grad har stått stille. Konsekvensene kan bli dramatiske.

– Når markedet samtidig er svakt og vi tar inn færre lærlinger, får vi en dårlig kombinasjon. Den dagen aktiviteten tar seg opp igjen, kan bransjen og landet stå med for få fagfolk.

Elektro Nord har allerede tatt grep: For første gang på 13 år har de valgt å ikke ta inn nye lærlinger i år.

– Vi har måttet si nei til 10–15 søkere. Det er ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi ikke har råd.

Heller ikke lærlingen som skal opp til fagprøve i år, vil få tilbud om fast jobb i bedriften på grunn av markedssituasjonen.  

– Slik det ser ut nå, har vi ikke økonomi til det. Vi er i en omstillingssituasjon for å tilpasse oss markedet, og har i dag 11 ansatte – som er en nedgang på fem i løpet av de siste to årene. 

Mener tilskuddet henger langt etter

Engum er tydelig på at det må en kraftig økning i lærlingtilskuddet til.

– Reelt sett har støtten blitt mindre de siste årene. Kostnadene våre har økt kraftig, rundt 30 prosent, mens tilskuddet ikke har fulgt etter.

Statens lærlingtilskudd har stått stille på 183.000 kroner. Han anslår at tilskuddet burde vært på minst 240.000 kroner for å være bærekraftig.

– Dette handler om enkel økonomi. Rekruttering må være mulig å forsvare også i en tid når bedriftene ikke selv har behov for flere ansatte. 

Samtidig peker han på arbeidsgiveravgiften som en ekstra belastning.

– Lærlinger burde vært på laveste sats. Slik det er nå, blir det enda dyrere å satse på dem.

Manglende politisk respons

Engum er kritisk til det han opplever som svakt politisk engasjement.

– Det er mange som har vært opptatt av dette lenge, men få som faktisk gjør noe. Det gjelder ikke bare elektro – det gjelder alle bransjer innen bygg og anlegg.

Han mener det er et tydelig gap mellom politiske ambisjoner og faktisk politikk.

– Regjeringen sier de vil satse på yrkesfag, men tiltakene peker i motsatt retning. Jeg forstår ikke hvorfor lærlingtilskuddet ikke prioriteres i en tid med økte kostnader og stor usikkerhet.

I Trøndelag er det, ifølge Engum, få politikere som har vist interesse for problemstillingen.

– Kun Frp har respondert på våre innspill. Resten er stille.

Varsler nedgang og mulig kutt

Elektro Nord forbereder seg på tøffere tider.

– Vi forventer en reduksjon i omsetningen på rundt 40 prosent fra 2024 - 2026. Da må vi tilpasse oss, og det kan bety ytterligere nedbemanning. 

Markedet har vært nedadgående siden 2023, og usikkerhet i økonomien gjør situasjonen mer krevende.

Engum etterlyser også bredere politiske grep.

– En støttepakke til byggenæringen ville økt aktiviteten og sikret arbeidsplasser. Vi blir omtalt som samfunnskritiske, da må det også følges opp i praksis. Dette burde vært løftet tydeligere, på tvers av hele byggenæringen.

– Rammer fremtidens fagarbeidere

Til syvende og sist handler saken om mer enn enkeltbedrifters økonomi, understreker Engum.

– Dette rammer morgendagens fagarbeidere. Vi trenger lærlingene for å sikre rekruttering, kompetanse og kapasitet fremover.

Han mener utviklingen nå peker mot en negativ spiral:

– Det er mindre aktivitet både i nybygg og rehabilitering. Pessimismen bremser investeringene, selv om pengene egentlig finnes. Dette er ikke noe som snur raskt. Et fall i lærlinginntak i dag gir et vakuum i flere år fremover! 

Daglig leder i BI Elektro, Tore Haukås uttalte tidligere til Elektro 24-7 at bruken av Norsk Standard-kontrakter er i ferd med å undergrave både konkurransen og kvaliteten i byggeprosjekter. – Risikoen skyves nedover i verdikjeden – og havner til slutt hos aktører med minst mulighet til å håndtere den, mente han. 

– Når risiko flyttes fra byggherre til totalentreprenør, stopper den ikke der. Den sendes videre – og til slutt havner den hos underentreprenøren. Der er handlingsrommet minimalt, og du sitter igjen med tre valg: prise risikoen og tape konkurransen, la være å prise den og risikere tap – eller la være å gi tilbud. 

Resultatet er færre aktører, høyere priser og mer konflikt. 

– Dette rammer ikke bare underentreprenørene. Det påvirker totalentreprenør, byggherre og til slutt sluttkunden. Når risiko plasseres feil, får vi dårligere prosjekter, fortalte Haukås. 

Uheldig praksis

Intensjonen med NS-kontrakter er nettopp å minske sjansen for tvister siden disse består av standardiserte bestemmelser om de aller fleste problemstillingene som kan oppstå. Hvis man ikke har avtalt en standardkontrakt, er det den alminnelige ulovfestede kontraktsretten som gjelder. Det er vanskelig og komplisert å finne ut av hva som er de ulovfestede reglene, for eksempel når det gjelder varsling av endringer, reklamasjoner og overtakelse. Dette kan føre til unødig ressursbruk og kostnader både i rettssaker og i foregående tvister og forhandlinger.

Haukås beskriver en uheldig praksis, sier Standard Norges administrerende direktør Jacob Mehus. 

– Kontraktsstandardene utvikles gjennom brede prosesser der både oppdragsgivere, leverandører og juridiske fagmiljøer deltar. De representerer et gjennomarbeidet kompromiss om risikofordeling og spilleregler, utviklet for å gi forutsigbarhet for alle parter. Gjennom standardiseringsarbeidet ser vi hvordan slike felles løsninger bygger tillit og gir et mer forutsigbart grunnlag for både oppdragsgivere og leverandører.

Når standardene endres, påvirkes også balansen mellom partene.

– Når risiko og ansvar flyttes gjennom tillegg, unntak eller særbestemmelser, kan konsekvensen være større usikkerhet, mer ressursbruk i kontraktsfasen og i enkelte tilfeller flere konflikter i gjennomføringen, understreker han. 

– Fra et standardiseringsperspektiv er verdien av kontraktsstandardene nettopp at de gir et felles og gjennomarbeidet utgangspunkt. Det bidrar til forutsigbarhet, effektivitet og tillit mellom partene, sier han. 

Her finner du info om kontraktsstandarder for bygg, anlegg og eiendom:

https://standard.no/fagomrader/kontraktstandarder-bygg-anlegg-og-eiendom/

Nå er nominasjonen til årets kåring åpnet, og det har allerede kommet inn mange gode kandidater. Ønsker du å nominere en bedrift som gjør litt ekstra for å tiltrekke seg  – og tar vare på  – lærlinger, finner du skjemaet her. Det er selvsagt helt greit å nominere bedriften man selv kobber i. Bare husk å gi oss en fyldig og god begrunnelse. 

Selv om kåringen først skjer til høsten, er det ingen grunn til å vente. Og jo flere nominasjoner vi får på samme bedrift, desto sterkere står den når juryen skal samles for å plukke ut et finaleheat – og deretter kåre en vinner. 

En god kandidat

Elektro 4 er en av de nominerte til årets pris, på bakgrunn av sin sterke og langsiktige satsing på lærlinger, kombinert med høy faglig kvalitet og et inkluderende og utviklende læremiljø. Bedriften er lokalisert i Telemark og Vestfold med hovedkontor i Skien – og har 140 ansatte.   

Bedriften har to dedikerte lærlingansvarlige: Petter Høyer Halvorsen i elektrikerfaget og Christian Sneltvedt i telekommunikasjonsmontørfaget. Sammen har de ansvar for hele læreløpet, i tett samspill med det lokale opplæringskontoret. I tillegg har bedriften et bredt nettverk av dyktige instruktører som følger opp lærlingene i det daglige arbeidet.

Prosjektleder og lærlingansvarlig Petter Høyer Halvorsen er glad for nominasjonen, og kan fortelle at de har satset bevisst og kontinuerlig på lærlinger gjennom mange år. Han startet selv som lærling i bedriften og har deretter gått gradene i organisasjonen. Det vil si at han har passert 30 år i jobb for samme arbeidsgiver. 

– Det forteller vel det meste om at jeg har trivdes på jobb både faglig og med kollegene, sier han. 

For tiden har bedriften 25 lærlinger. I fjor tok de imot ni nye, og han regner med omtrent det samme antallet i år. 

– Selv om det nå er flere som kjemper om de samme oppdragene og det er litt mindre tilgang på jobb, skal ikke det gå på bekostning av antall lærlinger! 

Saken fortsetter under bildet.

Tar godt vare på de unge

Selskapet disponerer et gammelt hus som lærlingene oppgraderer som en del av den praktiske tilnærmingen til faget, og  har egen godkjente prøvestasjon hvor lærlinger avlegger fagprøven. Bedriften kan vise til svært gode resultater på fagprøven, med kun to stryk på de siste seks årene. Dette vitner om høy kvalitet i opplæringen og tett oppfølging gjennom hele læreløpet.

– For oss handler lærlingene om egenrekruttering, for å kontinuerlig bygge på det solide fundamentet bedriften står på – men også å utdanne flere fagfolk til bransjen. Vi legger store ressurser i å utdanne dem til dyktige fagarbeidere, og former dem i tråd med våre egne verdier og holdninger underveis. Alle lærlinger blir likeverdige ansatte og får selvsagt tilbud om å ta del i alle sosiale happeninger og aktiviteter. 

De fleste – anslagsvis rundt 90 prosent –  får tilbud om fast jobb hos Elektro 4 etter læretiden.

 – Enkelte slutter underveis og noen utdanner seg videre. Og de vi ikke har plass til, er likevel attraktive for andre. 

– Hvordan finner dere gode lærekandidater?

– Vi har avtale med tre videregående skoler om utplassering av elever, og allerede der blir vi litt kjent med dem og de med oss. Vi går ikke først og fremst etter karakterer, men at de trives og oppfører seg greit – og helst er litt praktisk anlagt. 

Mange bein å stå på

Elektro 4 dekker hele bredden av tjenester innen elektriker- og elektrofaget og har hele tiden mange ulike prosjekter gående. Det gjør hverdagen svært allsidig for lærlingene. I tillegg gir det muligheter til å finne ut hvilke oppgaver den enkelte trives best med. 

– Om vi får tilbakemelding fra en montør om at det ikke fungerer med en lærling, forsøker vi å plassere vedkommende et annet sted. Der kan det derimot fungere veldig bra. På den måten får vi fram de individuelle styrkene og egenskapene hos de unge. Alle er som regel bra på noe! 

Høyer Halvorsen legger samtidig ikke skjul på at det er en utfordring å få de nyutdannede til å bli værende som elektrikere. Mange har staket ut kursen mot fagskole eller universitet allerede når de velger studieretning. 

– Det er selvsagt bra at mange vil videreutdanne seg. Men bransjen trenger også mange elektrikere som trives med å montere og skru! 

Her kan du nominere din kandidat til årets lærebedrift 2026! 

– Målet er å styrke fleksibiliteten i strømnettet gjennom bedre innsikt, styring og koordinering av energibruk, sier Alexandre Vermot, Norges Country President i Schneider Electric.

Partene vil utvikle løsninger som gir økt sanntidsoversikt over kapasitet og belastning i nettet. Ved å kombinere analyseverktøy og styringssystemer kan aktørene forutsi flaskehalser og tilpasse etterspørselen deretter.

Ifølge selskapene kan økt etterspørselsfleksibilitet bidra til å frigjøre kapasitet i dagens nett, og dermed redusere behovet for kostbare og tidkrevende utbygginger. Det kan samtidig gjøre det enklere å koble til nye, kraftkrevende virksomheter som datasentre og industribedrifter.

Samarbeidet innebærer at Schneider Electric bidrar med sine digitale plattformer for nettanalyse og styring, mens Kraken leverer en KI-basert løsning som samler og koordinerer distribuerte energiressurser, som elbiler, batterier og varmepumper. Samlet skal dette gi bedre balanse i kraftsystemet og mer effektiv drift av lavspenningsnettet.

Bakgrunnen for initiativet er økende press på strømnettet, blant annet drevet av elektrifisering og vekst i energikrevende næringer. Datasentrenes strømforbruk globalt anslås til rundt 415 TWh i 2024, og ventes å øke betydelig frem mot 2030.

Selskapene peker på at fleksibilitet i forbruket vil være en viktig del av løsningen for å håndtere denne utviklingen. Ved å styre energibruken mer dynamisk kan både husholdninger og næringsliv bidra til et mer stabilt og effektivt kraftsystem.

Om Kraken

Kraken er et ledende operativsystem for energibransjen. Drevet av avansert KI og dyp bransjeekspertise, hjelper Kraken energiselskaper med å omforme teknologi og drift, slik at de kan lede an i energiomstillingen.

Kraken støtter over 90 millioner kundekontoer globalt – fra husholdninger og småbedrifter til store industrikunder. Plattformen gjør det mulig for energiselskaper å innovere raskere, øke inntekter, gjøre energi mer tilgjengelig og bygge et smartere og mer robust kraftnett.

Selskapet er anerkjent av ledende aktører som EDF Energy, E.ON Next, Octopus Energy, Origin, Plenitude, National Grid og Tokyo Gas, og leverer dokumenterte resultater, inkludert opptil 40 % høyere effektivitet og tre ganger bedre kundetilfredshet.

Hovedkontorene ligger i London og New York, med regionale sentre i Paris, Tokyo og

Leteng AS etablerer en ny avdeling for lys og lysstyring. Avdelingen bygger videre på Vanpees sterke fagmiljø innen LED-belysning, DALI, prosjektrådgivning, kurs og teknisk support.

Leteng utvider dermed sitt tilbud til elektroinstallatører, rådgivere, integratorer og profesjonelle aktører som jobber med tekniske installasjoner i bygg.

– Lysstyring blir en stadig viktigere del av moderne bygg. Det handler om energieffektivisering, fleksibilitet, driftssikkerhet og bedre kontroll over teknisk infrastruktur. Integreringen av Vanpee i Leteng gir oss et sterkt fagmiljø og et tydeligere tilbud til markedet, sier Øyvind Jacobsen, daglig leder i Leteng AS.

Leteng har siden 1984 vært en distributør og kompetansepartner innen lyd, bilde, IT-infrastruktur, signaldistribusjon, KVM, AV over IP og tekniske installasjonsløsninger. Den nye Vanpee-avdelingen gjør at selskapet nå tar en tydeligere posisjon innen lys og intelligent lysstyring.

Avdelingen samler erfarne fagressurser fra Vanpee og skal jobbe videre med rådgivning, kurs, teknisk support og produkter for profesjonelle prosjekter. Målet er å kombinere produktkompetanse med praktisk systemforståelse og teknisk støtte gjennom hele prosjektløpet.

Som en del av satsingen er Leteng også utnevnt til ny partner for Helvar i Norge.

Helvar er en internasjonal produsent av løsninger for intelligent lysstyring, blant annet basert på DALI-teknologi. Løsningene brukes i kontorbygg, skoler, helsebygg og større kommersielle installasjoner.

Samarbeidet med Helvar blir en viktig del av Letengs videre satsing innen lysstyring. Helvar passer godt inn i Letengs mål om å tilby driftssikre og fremtidsrettede løsninger til det profesjonelle markedet.

Økt fokus på energieffektivisering, fleksible bygg og smartere tekniske løsninger gjør at behovet for intelligent lysstyring forventes å vokse i årene fremover.

– Norge er et marked med høy teknisk modenhet og stort fokus på energieffektive løsninger. Vi ser frem til samarbeidet med Leteng og deres sterke kompetansemiljø,” sier Thomas Riis i Helvar.

Leteng vil fremover utvikle en bredere produktportefølje innen LED-belysning, DALI og lysstyring, samtidig som selskapet bygger videre på Vanpees etablerte kompetanse innen rådgivning, kurs og teknisk support.

Om Leteng AS

Leteng AS er en norsk distributør og kompetansepartner innen lyd, bilde, IT-infrastruktur, signaldistribusjon, KVM, AV over IP og tekniske installasjonsløsninger. Selskapet ble etablert i 1984 og leverer produkter, rådgivning, kurs og teknisk støtte til det profesjonelle markedet.

Om Vanpee

Vanpee er en avdeling i Leteng AS med fagkompetanse innen LED-belysning, DALI-basert lysstyring, kurs, prosjektrådgivning og teknisk support for det profesjonelle markedet.

Om Helvar

Helvar er en internasjonal produsent av løsninger for intelligent lysstyring, blant annet basert på DALI-teknologi. Selskapet leverer systemer og produkter til profesjonelle bygg over hele verden.

For å styrke Europas selvstendighet, konkurranseevne og bærekraft øker behovet for kostnadseffektive, sikre og bærekraftige batterier som raskt kan tas i bruk. Samtidig bremses den europeiske batterisatsingen av fire hovedutfordringer: begrenset tilgang på kritiske råmaterialer, høye kostnader, oppsplittede forsyningskjeder utenfor Europa og lange utviklingstider.

Kobler forskning tett til sluttbrukere

Det EU-finansierte prosjektet OLiMPUS bygger på kunnskap fra tidligere batteriforskning og søker å løse disse utfordringene. Prosjektet vil utvikle nye litium-ion LMFP||grafitt battericeller som er kostnadseffektive, sikre og bærekraftige, og som kan produseres effektivt med europeiske materialer.

Konsortiet består av åtte forskningsorganisasjoner og åtte ledende industripartnere som dekker den europeiske batteriverdikjeden. Involvering av sluttbrukere som Volvo Trucks, Corvus og Magna Steyr, i tillegg til en av Europas ledende celleprodusenter, Verkor, sikrer relevans på tvers av flere transportsegmenter og legger til rette for raskere industrialisering. 

Norge er sterkt representert i prosjektet, med SINTEF som koordinator, NTNU som forskningspartner og både Vianode og Corvus fra norsk industri.

Senior forretningsutvikler i SINTEF, Ingeborg Kaus. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

– Ved å kombinere forskning i verdensklasse med pilotproduksjon, industriell oppskalering og integrasjon i systemer vil partnerne i OLiMPUS levere skalerbare LMFP||grafittbatterier for vei- og maritim transport, sier prosjektkoordinator og senior forretningsutvikler i SINTEF, Ingeborg Kaus. 

Bærekraftige materialer og produksjonsmetoder

De nye batteriene, som kombinerer høy ytelse og lang levetid med konkurranseevne, sikkerhet og bærekraft, er basert på katodematerialet litium-mangan-jernfosfat (LMFP) og grafitt som anodemateriale. Ved å tilføre mangan i litium-jern-fosfat (LFP) øker både energitett og spenning, samtidig som sikkerhet, stabilitet og lave kostnader ivaretas. Grafitten skal leveres av Vianode og skal produseres av råvarer og prosesser som gir betydelige utslippsreduksjoner.

Produksjonsprosessen vil være både sikker og bærekraftig. Elektroden produseres ved hjelp av to metoder: en vannbasert prosess uten det giftige organiske løsemiddelet NMP, og en kvasi-tørr prosess som reduserer behovet for energikrevende tørketrinn. Begge metodene er mer miljøvennlige og bidrar til lavere kostnader. Prosjektet vil også ta i bruk ioniske væsker i elektrolyttene for å redusere brannrisiko.

Maskinlæring og digitale verktøy styrker utvikling og levetid

Utviklingen av materialer, elektrodedesign og produksjonsmetoder skjer parallelt gjennom en «design-to-cost»- og «safe-and-sustainable-by-design» (SSbD)-tilnærming. Dette understøttes av digitale verktøy, avansert karakterisering, sensordata og KI-modeller, som bidrar til raskere utvikling, tidlig identifisering av degraderingsmekanismer og forbedret levetid.

Som koordinator vil SINTEF ha det overordnede ansvaret, i tillegg til å arbeide med slurryegenskaper, framstilling av celler og utvikling av digitale verktøy. Sammen med DLR vil SINTEF bruke maskinlæring for å forbedre modellering av battericeller og deres levetid. Dette vil støtte optimalisering av design, drift, overvåking og diagnostikk, og gi mer presise og dataeffektive prediksjoner. De vil også være forklarbare og generaliserbare, som vil redusere risiko ved implementering i industrielle systemer.

Ved SINTEF Battery Lab, tilbyr SINTEF et toppmoderne, samarbeidsmiljø for batteriforskning, prototyping og småskalaproduksjon – som støtter hele batteriverdikjeden. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Fra pilotproduksjon til industriell oppskalering

I løpet av prosjektet har OLiMPUS mål om å produsere til sammen 132 elbilkvalitets celler i pose- og prismatiske formater, med kapasiteter mellom 10–80 Ah (amperetimer). Gjennom tre pilotlinjer vil prosjektet demonstrere produksjonsberedskap, robusthet og kompatibilitet med europeiske produksjonsanlegg.

Prosjektet tar sikte på å legge til rette for masseproduksjon av de nye materialene, cellene, batteripakker og EV-systemer i Europa innen 2032. Prosjektet har videre mål om å styrke europeiske batteriverdikjeder og redusere CO2-utslippet med omtrent 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2050.  

Kilde: SINTEF

Under Eliaden 2026 var selskapets historie et naturlig hovedtema. Tidslinjen på standens bakvegg var et tydelig blikkfang. Her kunne besøkende følge reisen fra oppstarten i 1996 til dagens posisjon som en solid og anerkjent aktør i lysbransjen. Tidslinjen viste både teknologisk utvikling og viktige milepæler.

Gjennom årene har Nortronic bygget sterk kompetanse innen lysstyring, LED-striper, LED-drivere og LED-lyskilder. Utviklingen har gått hånd i hånd med markedet og ny teknologi. Fra de lanserte de første digitale lysstyringssystemene, via sparepærer og LED produkter, til dagens spennende løsninger med både DALI og trådløs styring via Casambi, har selskapet hatt et tydelig fokus på innovasjon, kvalitet og fremtidsrettede løsninger.

Jubileumsåret markerer også slutten på en viktig epoke. Rune Vidar Nordum går av med pensjon etter å ha ledet selskapet siden etableringen. Hans kone, Mai-Lis, som gjennom alle år stått ved hans side og vært en sentral del av administrasjon og daglig drift, avslutter også sin rolle.

Fredag åpnet Mai-Lis og Rune hjemmet sitt for den tradisjonelle sommerfesten. Arrangementet ble både en hyggelig avslutning og en hyllest til deres innsats gjennom 30 år. Kvelden bød på latter, sang, gode historier og rørende øyeblikk – fylt med både smil og tårer. Paret har bidratt til å bygge en sterk kultur i Nortronic og vil bli savnet av kollegaer, leverandører og samarbeidspartnere, skriver selskapet. 

Nå starter et nytt kapittel.

Kitty Marie Folsland tok over som daglig leder i mai 2026. Hun kjenner selskapet godt etter 18 år i ulike roller, senest som markedssjef. Gjennom årene har hun opparbeidet seg bred innsikt i produkter, kunder og bransje. Med solid erfaring og sterk forankring i selskapets verdier vil hun videreføre Nortronics kultur og strategi.

Nortronic har levert løsninger til en rekke profilerte prosjekter og samarbeider tett med kunder og rådgivere over hele landet. Mye erfaring gir god forståelse for hvordan moderne belysningsløsninger skal fungere – både teknisk og i praksis, over tid.

I dag leverer Nortronic helhetlige løsninger innen:

• LED lyskilder og armaturer
• LED striper og tilbehør
• LED drivere
• Lysstyring – både kablet og trådløst

For Nortronic handler kompetanse om å finne riktige produkter som gir gode løsninger til hvert prosjekt. Målet er å levere effektive og bærekraftige løsninger, tilpasset både dagens og fremtidens krav.

Jubileumsåret markeres med aktiviteter og konkurranser, arrangementer og kommunikasjon gjennom eDM og andre kanaler.

Nortronic går nå inn i neste kapittel med de samme grunnverdiene som har bygget selskapet: høy faglig integritet, kvalitet, teknologi, trygghet og ansvar – samt nære og gode relasjoner til kundene.