Statens vegvesen har sendt et nytt regelverk for nullutslippssoner på høring. Forslaget kan gi Oslo kommune mulighet til å opprette områder hvor fossile kjøretøy som hovedregel ikke får kjøre. Kommunen har tidligere anbefalt en nullutslippssone for varebiler og lastebiler innenfor Ring 2, med unntak for statlige veier.

– Vi støtter målet om utslippsfri vare- og nyttetransport, men næringslivet må få nok tid til å omstille seg. Omstillingen må også tilpasses økonomisk og teknologisk modenhet, sier Daniel Lea, administrerende direktør i Oslo Handelsstands Forening.

Små bedrifter kan bli hardest rammet

Store logistikkaktører har ofte flere kjøretøy, større innkjøpsmakt og egne ladeanlegg. Små håndverkere, restauranter og lokale leverandører har mindre kapital og færre biler å fordele investeringene på. Hvis nullutslippssonen innføres for raskt, kan små virksomheter måtte selge kjøretøy med verditap, investere tidligere enn planlagt eller trekke seg fra leveranser og oppdrag i sentrum.

Økte kostnader til kjøretøy, lading, omlasting og innleie vil dessuten kunne sendes videre til butikker og serveringssteder, og til slutt til kundene. Det kan svekke sentrums konkurransekraft mot netthandel og handelsområder utenfor byen.

Næringslivet trenger realistiske frister

Elektriske alternativer fungerer allerede godt for mange vanlige distribusjonsoppgaver. For tungtransport, kjøle- og frysebiler og andre spesialkjøretøy er kjøretøyutvalget og totaløkonomien fortsatt mer utfordrende. OHF mener derfor at fristene må tilpasses den teknologiske og økonomiske modenheten i de ulike kjøretøysegmentene. En eventuell sone bør også følge bedriftenes normale investerings- og utskiftingssykluser.

– Hvilket tidspunkt dette innføres på og for hvilke kjøretøy det vil gjelde for, har stor betydning for næringslivet. Dette forventer vi at politikerne og embetsverket vil ha en tett dialog med oss om, sier Lea.

Dette gjør OHF videre

Det er foreløpig ikke vedtatt å innføre en nullutslippssone. Regjeringens forslag er på høring. Dersom lovendringene blir vedtatt, må Oslo kommune utrede og behandle en eventuell lokal sone politisk.

OHF skriver at de vil følge saken tett og bidra med kunnskap om næringslivets behov. Vi vil sammen med våre partnere i blant annet NHO og VIRKE, samt vårt mobilitetsnettverk arbeide med å komme med en faglig anbefaling om hvilke kjøretøygrupper dette bør gjelde for når, og hvilke tidspunkter det bør være for innføring.

Kilde: OHF

Akershus Energi Batteri & Lading installerer et batterianlegg på 1,6 MW / 3,2 MWh hos OsloBuss i Drammen. Anlegget skal gi økt ladeeffekt til elbussene, kunne avlaste strømnettet på kalde vinterdager og bidra til balanse mellom strømproduksjon og forbruk i kraftnettet.

Batterianlegget har en kapasitet tilsvarende å forsyne 1600 panelovner på 1000 W med strøm samtidig i opptil to timer, og lagrer nok strøm tilsvarende å dekke det gjennomsnittlige døgnforbruket til rundt 60 eneboliger.

Flere bruksområder

Programvaren Play:Maker gjør det mulig å styre batteriene slik at de kan hurtiglade flere busser samtidig uten å bygge ut nettilknytningen; når ladebehovet er høyt, leverer batteriet den ekstra effekten som strømnettet alene ikke kan tilby.

Batterianlegget har bestått Statnetts tekniske tester og venter nå på prekvalifisering for balansemarkedene. Her skal det bidra til å stabilisere kraftsystemet ved raske ubalanser – for eksempel hvis vinden avtar og et vindkraftverk brått produserer mindre, eller en stor strømforbruker plutselig kobles ut. Batteriet kan da reagere på millisekunder ved å levere strøm til nettet eller ta imot overskuddsenergi.

Glitre Nett ønsker batterianlegget velkommen

Akershus Energi har inngått avtale med Glitre Nett, slik at batteriet kan bidra når det lokale strømnettet er presset. Batteriet kan da avlaste flaskehalser og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende nett på kalde vinterdager. Dette samspillet er viktig for å kunne realisere batterianlegg som dette. 

Vinn-vinn i energisystemet

Prosjektet illustrerer hvordan batterier kan skape verdi på tvers av ulike deler av energisystemet. For OsloBuss gir løsningen bedre tilgang på effekt til lading når de trenger det. For nettselskapet representerer den en fleksibel ressurs som kan tas i bruk ved behov. Samtidig kan batteriet bidra med tjenester som støtter Statnett, som skal sørge for at man produserer like mye energi som man forbruker.

Et godt referanseprosjekt

Anlegget i Drammen er et godt eksempel på batteri- og fleksibilitetsløsninger fra Akershus Energi Batteri & Lading. Det kombinerer kundeverdi, lokal nettstøtte og deltakelse i energimarkedene. Et tilsvarende batterianlegg er i samarbeid med OsloBuss under bygging på Rommen i Oslo.

Nettselskapene, som kommer fra ulike deler av landet, mener dagens ordning ved at produsentenes betaling til regionalnettet henføres transmisjonsnettet, slår skjevt ut. Dette gjelder særlig i områder med kraftoverskudd. Budskapet har støtte fra bransjeorganisasjonene Fornybar Norge, Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene Energi.

– Vi eier nettet. Vi bygger det ut. Vi drifter det. Vi tar risikoen. Likevel må kundene våre betale mer i nettleie fordi deler av inntektene for jobben vi gjør, sendes videre i systemet. Det henger ikke på greip. I praksis blir vi straffet for å legge til rette for det grønne skiftet gjennom dagens regelverk, sier Bjørn Carlsen i Sygnir i en egen pressemelding.

Distriktsenergi støtter saken 100 %

Distriktsenergi har tatt opp problemstillingen med myndighetene ved mange forskjellige anledninger de siste 5 årene. Både ved brev, møter og gjennom media.

Det er derfor tilfredstillende å se at initiativet til disse 10 selskapene ser ut til å få ytterligere fart i saken. Vi registrerer i Europower.no at nettselskapenes «motstandskamp» har nådd NVE-sjefen, og at de lover å se på forslag til endring.

«Make it make sense»

Kjernen i saken er at nettselskap i områder med mye kraftproduksjon, gjennom dagens regulering fra RME, ikke får beholde hele nettleien fra kraftverk som er tilknyttet regionalnettet. En betydelig del av inntektene fra kraftverkskundene sendes videre til Statnett, mens nettselskapene sitter igjen med regningen og driftskostnadene. Ifølge Carlsen går Sygnir alene glipp av over 26 millioner kroner i året, noe som ville redusert nettleien betydelig for kundene.

– I praksis kan du sammenligne det med en kunde som spiser på en restaurant, og når han er ferdig, må gå over gaten og betale til en helt annen restaurant. «Make it make sense», sier Carlsen oppgitt. Han understreker at problemet blir særlig synlig i overskuddsområder der det bygges ut mye fornybar kraft.

Nettselskapene har tilknytningsplikt, og når nye kraftverk skal kobles til nettet, kan de ikke si nei. Dette krever store investeringer i utbygging, drift og vedlikehold, der kostnadene fordeles gjennom nettleien i området.

I en tid der Norge trenger mer fornybar kraft og mer nett for å lykkes med elektrifisering og klimaomstilling, mener Carlsen at rammevilkårene virker mot sin egen målsetting.

– I praksis går vi og kundene våre i minus for å utføre en tjeneste som staten pålegger oss. Pengene forsvinner videre i systemet, mens kostnadene blir værende lokalt. Disse midlene kunne bidratt til å holde nettleien lavere. I stedet får de motsatt effekt, sier Carlsen, som understreker at dette ikke bare gjelder Sygnir, men kraftoverskuddsområder over store deler av landet.

– Lokal aksept er også og vil bli mye viktigere, og denne saken undergraver hele dette fundamentet.

Dette forventer Distriktsenergi at også vil bli diskutert videre under Arendalsuka på arrangementet «Skeivheiter i energipolitikken – og konsekvensane for lokal aksept» på tirsdag 11. august kl 11:00-11:45 på Sognahuset i Havnegaten 4.

Krever endring

Målet med fellesbrevet til Energidepartementet er å få rettet opp en ordning som er helt utdatert og laget for en annen tid. Carlsen mener løsningen i utgangspunktet er enkel:

– Det dreier seg om en mindre justering i forskriften. Man må sørge for at nettleien fra kraftproduksjonen også blir værende i regionalnettet. Det er ikke mer komplisert enn det.

Til slutt handler saken om rettferdighet, mener han.

– Det handler om å sikre at kundene i distriktene ikke betaler mer enn nødvendig. Dagens ordning tapper lokalsamfunn for verdier. Nå mener vi at tiden er inne for å rette opp dette. Nok er nok.

Les hele brevet selskapene har sendt departementet her

Årsaken til de økte prisene er en svært tørr og kald vinter. I januar og februar kom det 60 % mindre nedbør enn normalt, noe som er det laveste siden 2010. I tillegg førte lave temperaturer til høyt strømforbruk sammenlignet med tidligere år. Dette har ført til lite vann i norske magasiner, noe som har tvunget kraftverkene til å redusere produksjonen, skriver Fornybar Norge. 

–  Denne situasjonen viser hvor viktig den norske kraftbalansen er for strømprisen. I normale år har vi et stort kraftoverskudd som begrenser prissmitten fra nabolandene. På grunn av tørken i vinter er det nå nærmest ikke noe overskudd av kraft. Derfor blir vi mye mer påvirket av strømprisene i nabolandene våre, forklarer Lars Tennbakk Bockman, næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge.

Langt lavere eksport enn i fjor

Bockman avviser at eksport av kraft er årsaken til den anstrengte situasjonen.

–  Til tross for at Norge satte eksportrekord i fjor gikk vi inn i 2026 med en ganske normal situasjon. I 2026 har eksporten falt med nesten 90 % sammenlignet med i fjor. I flere perioder har vi også importert mer kraft enn vi har eksportert. Det viser at kraftprodusentene tar situasjonen på alvor og sparer på vannet, sier han.

Strømprisindeksen viser at Norge har redusert eksporten og økt importen fra alle land vi er koblet til.

Selv om kraftsituasjonen er strammere enn normalt er det ikke fare for strømforsyningen ifølge Bockman.  

–  Norge har et vannkraftbasert kraftsystem og vi vet at det vil komme tørre perioder. Derfor har vi også bygget et kraftsystem som kan tåle dette. Etter utbyggingen av vindkraft det siste tiåret har Norge et betydelig kraftoverskudd som sikrer at vi har god tilgang på kraft også i tørre år. I tillegg kan vi få hjelp av nabolandene våre gjennom kablene til utlandet, sier han.

Norgespris har ført til lavere strømregninger i store deler av landet 

Til tross for de økte strømprisene har mange husholdninger fått lavere strømregninger sammenlignet med i fjor. Årsaken er i hovedsak norgespris samt redusert el-avgift. I Midt- og Nord-Norge har imidlertid regningene økt, også for husholdningene som har valgt Norgespris. Disse landsdelene hadde lavere strømpriser enn Norgespris i fjor.

I år har det likevel lønnet seg å velge norgespris i hele Norge, ifølge strømprisindeksen. En gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge har kunnet spare over fire tusen kr, men også nord-norske husholdninger har kunnet spare et par hundrelapper.

– Det har utvilsomt vært svært lønnsomt å ha norgespris i 2026 for de aller fleste husholdninger. Vi kan aldri garantere at det også vil lønne seg fremover, men om vi ikke får en veldig våt høst, vil det nok være mye å spare også frem til jul, sier Bockman.

Tall fra Elhub viser at 54 % av norske husholdninger har norgespris i dag, men at det er store regionale forskjeller. I prisområdet NO2, som blant annet omfatter Agder og Rogaland, har 76 % valgt norgespris. I NO3, som blant annet omfatter Midt-Norge og Møre og Romsdag, har mindre enn en fjerdedel valgt det.

Noe lavere strømpriser i juni

Strømprisindeksen viser også at strømprisene falt noe i juni samtidig som de økte i Europa. Dette kommer av at snøsmeltingen skjøt ordentlig fart noe som førte til økt vannkraftproduksjon. 

Når strømforbruket øker og stadig flere kobler til elbilladere, solcelleanlegg og andre energikilder, blir kapasiteten i distribusjonsnettet satt under press. Tradisjonelt har løsningen vært å bygge ut nettet – et arbeid som både er kostbart og tidkrevend, skriver Smart Innovation Norway. 

Nå tester Norges største nettselskap, Elvia, en alternativ tilnærming i Råde kommune.

Gjennom et pilotprosjekt er inkubatorbedriften eqGrids teknologi installert for å forbedre spenningskvaliteten og øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet, uten omfattende nettforsterkninger.

Mer kapasitet i eksisterende strømnett

– EqGrid utvikler teknologi som hjelper nettselskaper med å få mer ut av strømnettet de allerede har, forteller Per Dypvik, daglig leder i eqGrid. Han forklarer:

– Ved å kombinere en patentert avbruddsfri spenningsvelger med et raskt batterisystem, kan eqGrids avanserte styring utbedre både langvarige og raske spenningsendringer, balansere belastningen mellom fasene og frigjøre kapasitet i distribusjonsnettet.

Målet er ifølge Dypvik å gjøre det mulig å ta imot mer fornybar energi og økende strømforbruk uten at nettselskapene først må investere i kostbare nettutvidelser.

– Den patenterte spenningsvelgeren er montert på en standard skilletrafo på inngangen til eqGrid. Dette gjør at ikke batterisystemet belastes når forbruket er høyt over tid, og øker levetiden på batteriet, utdyper han.

Dokumenterte resultater fra pilotprosjektet

Installasjonen i Råde er en del av Elvias pilotprosjekt «eFlow og OLTC», som gjennomføres med støtte fra Enova. Her testes teknologien under reelle driftsforhold i et krevende 230V IT-nett.

De første resultatene viser blant annet:

• For høy spenning under innmating av strøm fra solcellene er eliminert
• Fase ubalanse – spesielt under lading av elbil – er redusert fra 10% til under 2%
• Økt tilgjengelig kapasitet i det eksisterende nettet
• Fra kranbil leverte systemet til eqGrid var installert og i drift gikk det bare 2,5 timer

Prosjektet har også gitt verdifulle erfaringer med hvordan hybride løsninger med både transformator og batterisystemer kan brukes som en del av fremtidens nettdrift, sier den daglige lederen.

Fra utvikling til marked

Teknologien bygger på mer enn ti års utviklingsarbeid gjennom teknologiselskapet Energea, i tett samarbeid med blant andre Elvia og den sveitsiske teknologipartneren Studer Innotec.

– EqGrid ble etablert for å bringe løsningen ut i det nordiske og internasjonale markedet, forteller Dypvik.

At Elvia nå tar eqGrids teknologi i bruk i et pilotprosjekt, markerer et viktig steg fra teknologiutvikling til praktisk anvendelse – og viser hvordan innovative løsninger kan bidra til et mer fleksibelt og robust strømnett

At Elvia nå tar eqGrids teknologi i bruk i et pilotprosjekt, markerer et viktig steg fra teknologiutvikling til praktisk anvendelse – og viser hvordan innovative løsninger kan bidra til et mer fleksibelt og robust strømnett.

Kilde: Smart Innovation Norway. 

For andre år på rad skal Elektro 24-7 kåre Årets lærebedrift i elektrobransjen. Prisen deles ut under høstens Elektrokonferanse og har som mål å løfte fram bedrifter som gjør en ekstra innsats for å rekruttere, utvikle og ta vare på fremtidens fagarbeidere.

I fjor ble Vintervoll AS i Trondheim den historiske første vinneren etter en grundig vurdering av mer enn 40 nominerte bedrifter fra hele landet. Juryen trakk blant annet fram selskapets systematiske lærlingearbeid, gode oppfølging, fadderordning og langsiktige satsing på kompetanseutvikling som avgjørende for at bedriften gikk helt til topps.

Mange gode kandidater

Nominasjonen til årets kåring har vært åpen siden mai, og interessen har vært stor. Det har allerede kommet inn mange godt begrunnede forslag, men juryen ønsker fortsatt flere kandidater.

Alle kan nominere en bedrift – enten det er egen arbeidsgiver, en samarbeidspartner eller en annen virksomhet som utmerker seg gjennom sitt arbeid med lærlinger. Erfaringen fra fjoråret viser at det ofte er de gode begrunnelsene som gjør at en bedrift skiller seg ut i den første juryvurderingen.

Små har like gode sjanser som store

En viktig målsetting med kåringen er å vise fram de gode eksemplene i bransjen – uavhengig av størrelse.

Juryen vurderer blant annet hvor godt bedriften følger opp lærlingene faglig og sosialt, hvordan opplæringen er organisert, arbeidet med mangfold og inkludering, og bedriftens langsiktige satsing på rekruttering. 

Det er ikke nødvendigvis de største virksomhetene som har de beste forutsetningene for å vinne. Små og mellomstore bedrifter har like gode muligheter dersom de kan dokumentere et godt lærlingearbeid.

Dette er juryen

Den samme faglig bredt sammensatte juryen som sto bak fjorårets kåring, vurderer også kandidatene i 2026:

• Heidi Lie, forbundssekretær i EL og IT Forbundet, styremedlem i MIE-nettverket og «Elektrokvinne 2024»
• Eystein Garberg, leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag
• Simon Liven Dutheil, bærekraft- og avtaleansvarlig i Elkonor
• Sven Arild Bransdal, markedssjef i EL-PROFFEN
• Tom Helgesen, ansvarlig redaktør i Elektro 24-7.

Etter at nominasjonsfristen er ute, går juryen gjennom alle kandidatene og plukker ut et finaleheat før vinneren kåres under Elektrokonferansen senere i høst.

En oppfordring til hele bransjen

Elektrobransjen er helt avhengig av å rekruttere og utvikle nye fagarbeidere. Nettopp derfor ønsker Elektro 24-7 å sette søkelyset på bedriftene som gjør det lille ekstra for lærlingene sine.

Har din bedrift et gjennomarbeidet opplæringsløp, dyktige faglige veiledere og et arbeidsmiljø som gir lærlingene en god start på yrkeslivet? Da er oppfordringen enkel:

Nominer bedriften – og bidra til å løfte fram de gode rollemodellene i elektrobransjen. Nominasjonsskjemaet finner du her. 

Dagens ordning innebærer at nettselskap som bygger, drifter og vedlikeholder regionalnettet ikke får beholde alle nettleieinntektene fra kraftverk som er tilknyttet nettet.

Inntektene sendes ut

En del av inntektene går i stedet til Statnett.

– 104 millioner kroner tilsvarer rundt 800 kroner per nettkunde i Arvas område. Pengene kunne kommet kundene i Troms og Nordland til gode gjennom lavere nettleie, men går i stedet til å finansiere det nasjonale strømnettet, sier administrerende direktør Eirin Kjølstad i Arva.

Kostnadene blir igjen

Kostnadene med å bygge ut nettet og legge til rette for økt kraftproduksjon regionalt er det likevel Arva og selskapets nettkunder som må ta. Og nettselskapet kan ikke si nei til kunder som vil tilknytte seg nettet. Selskapet kan heller ikke si nei til økte myndighetskrav om drift og beredskap.

– Kundene våre er med på å finansiere investeringene som kreves for ny kraftproduksjon. Da er det naturlig at de også får ta del i gevinsten, sier Kjølstad.

Vil beholde inntektene lokalt

Arvas direktør tar til orde for at mer av inntektene fra kraftproduksjon skal bli værende i regionalnettet der investeringene gjøres. Kjølstad understreker at ei endring vil innebære ei annen fordeling av kostnader mellom ulike kundegrupper.

– Noen aktører vil få høyere kostnader enn i dag, mens andre vil få lavere. Etter vårt syn gir det ei mer rettferdig fordeling av nettkostnadene at de største brukerne av nettet bærer en større del av kostnadene, sier hun.

Store investeringer i nord

Arva forsyner rundt 190.000 innbyggere med strøm i Nordland og Troms (125.000 målepunkt) og forvalter over 16.000 kilometer med kraftlinjer. Selskapet står foran store investeringer i strømnettet de kommende årene. Etter planen skal Arva investere 7-10 milliarder kroner i nettet over en tiårsperiode.

Ber om endring

Sammen med ni andre nettselskaper ber Arva Energidepartementet om å endre forskriften slik at mer av nettleieinntektene fra kraftproduksjon blir værende i regionalnettet. Selskapene kommer fra ulike deler av landet, men har til felles at de opererer i områder med mye kraftproduksjon. Ifølge selskapene vil den foreslåtte forskriftsendringa føre til ei mer rettferdig kostnadsfordeling, samtidig som den vil bidra til lavere nettleie i kraftproduserende områder.

Mens årene etter pandemien var preget av høy aktivitet og kamp om kapasitet, viser 2025-regnskapene en bransje som har brukt året til å tilpasse seg et svakere marked. Den viktigste lærdommen er at selskapene i stadig større grad prioriterer lønnsomhet fremfor omsetningsvekst.

Vekst er ikke lenger målet

For få år siden var det nesten en selvfølge at de største elektroentreprenørene skulle vokse hvert eneste år. 2025 viser et annet bilde.

Flere av de største konsernene har hatt lavere omsetning enn året før, men samtidig levert bedre marginer. Det viser at ledelsene har vært villige til å takke nei til prosjekter med høy risiko og svak inntjening.

Bravida er et godt eksempel. Den norske virksomheten reduserte omsetningen, særlig innen installasjon, men forbedret samtidig EBITA-marginen fra 5,9 til 6,2 prosent. Selskapet peker på streng prosjektutvelgelse, kostnadskontroll og en større andel serviceoppdrag som de viktigste forklaringene.

Service er blitt motoren

Den kanskje tydeligste trenden er utviklingen innen service.

Hos flere av de største aktørene står service nå for en stadig større del av virksomheten. Assemblin Caverion opplyser at service utgjorde 64 prosent av virksomheten i Norge i 2025, samtidig som konsernet signaliserer at denne andelen skal økes ytterligere.

Det gir flere fordeler:

• jevnere arbeidsbelastning
• høyere marginer
• mindre konjunkturfølsomhet
• tettere kunderelasjoner
• større muligheter for mersalg

Utviklingen peker mot en bransje der service, drift og vedlikehold blir stadig viktigere enn rene installasjonsprosjekter.

Boligmarkedet setter fortsatt sitt preg

Regnskapene viser også at nybygg fortsatt er den største utfordringen.

Flere selskaper rapporterer om lavere aktivitet innen bolig og tradisjonelle installasjonsprosjekter. Samtidig har offentlig sektor, industri, infrastruktur og energiprosjekter bidratt til å holde aktiviteten oppe.

Det betyr at bedrifter med en bred kundeportefølje har stått sterkere enn virksomheter som er tungt eksponert mot boligbygging.

Konsolideringen fortsetter

Selv om markedet har vært krevende, fortsetter de største konsernene å investere og kjøpe virksomheter.

Assemblin Caverion gjennomførte en rekke oppkjøp gjennom 2025, blant annet innen elektro, sikkerhet og energi, noe som viser at de største aktørene fortsatt satser offensivt selv i et svakere marked.

Det understreker en utvikling som har pågått i flere år: De store blir større, mens mange mindre virksomheter må bli mer spesialiserte for å beholde konkurransekraften.

OneCo er et annet interessant eksempel.

Etter flere år med omstilling leverte konsernet høyere omsetning i 2025 enn året før. Samtidig fremhever selskapet at veksten innen elektro og infrastruktur har kompensert for nedgangen i telekommarkedet.

Det illustrerer en viktig trend: Selskaper som klarer å flytte kapasitet mot elektrifisering, energi og samfunnskritisk infrastruktur, ser ut til å være bedre rustet enn virksomheter med stor eksponering mot markeder i tilbakegang.

Hva forteller regnskapene?

Når regnskapene leses samlet, peker de mot fem klare utviklingstrekk:

• Marginer prioriteres høyere enn omsetningsvekst.
• Service blir stadig viktigere som lønnsomhetsdriver.
• Offentlig sektor og industri holder aktivitetsnivået oppe.
• Konsolideringen fortsetter.
• Elektrifisering, energieffektivisering og tekniske tjenester blir stadig viktigere vekstområder.

Høsten blir en viktig test

Det store spørsmålet er om andre halvår 2026 markerer starten på et bredere markedsløft.

Hvis boligbyggingen tar seg opp samtidig som offentlige investeringer holder seg høye, kan mange elektrobedrifter oppleve sterkere vekst. Dersom boligmarkedet forblir svakt, vil konkurransen om de mest lønnsomme prosjektene trolig bli enda hardere.

Én ting virker likevel klart etter 2025-regnskapene: Elektrobransjen har blitt mer selektiv, mer disiplinert og mer opptatt av kvalitet enn av ren volumvekst.

Det kan vise seg å være den viktigste endringen i bransjen på mange år.

EUs taksonomikriterier for bygg- og eiendom ble gitt ut i 2022. Siden den gang har det vært et ønske fra bygg-, anlegg- og eiendomssektoren å få på plass en felles tolkning som kan bidra til mer forutsigbarhet, tydeligere dokumentasjonskrav og mindre risiko for at ulike deler av verdikjeden tolker kriterier ulikt.

Nå publiseres veiledninger for to av de viktigste taksonomiaktivitetene innen bygg og eiendom: oppføring av nye bygninger og ervervelse og eierskap over bygninger. En veiledning for rehabilitering kommer til høsten. Veiledningene er utviklet i samarbeid mellom organisasjoner som representerer ulike deler av verdikjeden, for å sikre både faglig kvalitet og praktisk anvendbarhet.

– En felles bransjeveiledning vil være til nytte både for oss og resten av bransjen. Dette er noe mange har etterspurt, og vi tror veiledningene vil bli godt mottatt, sier Svein Ola Størseth, rådgiver i Grønn Byggallianse.

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige. For bygg og eiendom innebærer det blant annet krav knyttet til klima, energi, sirkularitet og natur. Kriteriene viser også til nasjonalt regelverk og berører de fleste aktørene i et byggeprosjekt.

Tre veiledninger for sentrale bygg-aktiviteter

De nye veiledningene tar for seg hvordan samsvar med taksonomikriteriene kan dokumenteres for tre økonomiske aktiviteter innen bygg og eiendom:

• 7.1 Oppføring av nye bygninger
• 7.2 Rehabilitering av bygninger (kommer til høsten)
• 7.7 Ervervelse og eierskap over bygninger

Veiledningene beskriver hvordan kravene kan svares ut i en norsk kontekst, og hvilken dokumentasjon som bør foreligge. I tillegg inneholder veiledningene informasjon om hvorfor kriteriene er tolket som de er gjort.

– For oss som jobber med verifisering er det svært nyttig at bransjen er enig om hvordan vi tolker taksonomikriteriene. Det gir oss en ekstra trygghet når vi verifiserer samsvar med taksonomien i BREEAM-NOR, sier Viel Sørensen, sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse.

Skal redusere ulik tolkning av kravene

EU oppdaterer taksonomikriteriene i 2026

– Elbilister flest ser ikke på hurtiglading som en stor ulempe, men det varierer en del hvor fornøyde de er med ladetilbudet fra de ulike selskapene, sier Christina Bu, generalsekretær i Elbilforeningen.

I undersøkelsen Elbilisten, har nesten 15 000 elbilister svart på hvor fornøyde de er med hurtigladetilbudet fra de ulike ladeselskapene. 

–  Elbilister er mest fornøyde med Teslas hurtigladere. Det handler nok både om at de har mange ladere i hele landet, og at de er enkle å bruke. I tillegg så hjelper det nok også at Tesla er en kjent merkevare, sier Bu. 

Tallene fra Elbilisten 2026, viser at 79 prosent av de som gjort seg opp en mening, er fornøyde eller veldig fornøyde med Teslas hurtigladere. Uno-X tar andreplassen med 67 prosent fornøyde eller svært fornøyde elbilister, og Circle K og Recharge deler tredje plassen med 65 prosent.  

Mest populær blant andre bilmerker 

Tesla er også favoritten blant de som kjører andre bilmerker. Her er 74 prosent fornøyde med Teslas ladetilbud.  

–  I løpet av 2022 ble Teslas hurtigladere også tilgjengelige for andre elbiler, det er interessant å se at selv de som kjører andre elbiler er mest fornøyde med hurtigladerne fra Tesla, sier Bu. 

Av Tesla-eierne selv svarer hele 98 prosent at de er fornøyde med Teslas hurtigladere. 

Mange har ikke noe forhold til hvem de lader hos 

En stor andel av de spurte har ikke gjort seg opp noen mening eller har ikke ladet hos de ulike selskapene. Det er flest som ikke har noen mening om eller ikke har brukt Uno-X (57 %), Eviny (54 %) og Kople (53 %). 

–  Alt i alt tilbyr de fleste ladeselskapene gode ladeopplevelser, det kan bidra til at folk lader uten å helt merke seg hvem de lader hos, mener Christina Bu.