Smedvig Eiendom står bak Spinn-prosjektet, som er et av de første sirkulære kontorbyggene i Stavangerregionen. Prosjektet skal stå ferdig sommeren 2026.

– I et samfunnsperspektiv viser prosjektet at tekniske installasjoner kan få lenger levetid gjennom kompetanse, testing og risikovurdering. På sikt gir dette prosjektet oss erfaring og data om hva som er mulig når det kommer til gjenbruk og hva det vil koste sammenlignet med å kjøpe nytt, sier prosjektleder i GK Folke André Hermansen og legger til:

– Prosjekter som dette er avgjørende for å lykkes med en mer sirkulær byggenæring fremover.  

Et banebrytende sirkulært bygg 

– Spinn er en del av Site 4016, en regional klynge for BAE-bransjen, og det er derfor naturlig for oss å gå foran og teste løsninger som kan gi læring og overføringsverdi til andre prosjekter, forteller Rune Augenstein, eiendomssjef på Site 4016 og CTIO i Smedvig Eiendom. 

Site 4016 og Spinn er et FutureBuilt-prosjekt som bruker sirkularitet som et overordnet prinsipp. Samarbeidet med GK er tett forankret i Smedvig Eiendom sin bærekraftige strategi og deres ambisjon om å utvikle fremtidsrettede bygg med lavt klimaavtrykk, forteller Augenstein.

– GK sin kompetanse, innovasjonsevne og vilje til å utfordre etablerte modeller gjorde de til en naturlig samarbeidspartner i et prosjekt med denne rollen og dette ambisjonsnivået. Målet er ikke bare å realisere ett godt bygg, men å utvikle løsninger og erfaringer som kan skaleres og videreføres i andre prosjekter, både innenfor Site 4016 og i bransjen ellers. 

– Samarbeidet med GK har vært preget av åpenhet, tillit og et felles ønske om å utvikle løsninger med overføringsverdi. I et FutureBuilt-prosjekt og i en klynge som Site 4016, er nettopp deling av erfaringer og testing av nye konsepter avgjørende. GK har bidratt aktivt i denne rollen, både faglig og metodisk, forteller Augenstein. 

120 ventiler får nytt liv 

Smedvig har tatt vare på og lagret gamle Lindinvent-ventiler fra et tidligere prosjekt i Stavanger, som GK nå installerer i bygget. 

– Før vi bestemte oss for å gjenbruke ventilene, vurderte vi den tekniske tilstanden og diskuterte om vi skulle sende ventilene tilbake til produsenten for kontroll, forteller Hermansen og fortsetter:

– Løsningen ble å gjennomføre stikkprøver på lageret der vi testet så mange ventiler som mulig i løpet av én dag. Testene viste at de aller fleste ventilene fortsatt fungerer som de skal.  

Johan Persson, salgssjef i Lindinvent, sier mekanikken og funksjonaliteten i enhetene fungerer like bra etter alle disse årene. 

– Etter en enkel gjennomgang for å sikre at alt er i orden, samt en enkel oppdatering av programvaren, får vi i tillegg en rekke nye funksjoner og en mer optimalisert styring, sier han.  

– Det er fantastisk at det fortsatt er mulig å gjenbruke materiell og utstyr etter så mange år, noe som er svært positivt for miljøet. Samtidig er kvaliteten på produktene like god som før.

Ventilene som har feil, blir reparert på stedet. Det gir både raskere fremdrift og en tydelig miljøgevinst ved at å unngå unødvendig transport frem og tilbake til produsenten. 

– For å sikre effektiv håndtering av avvik er det etablert en egen «reservekasse» i samarbeid med Lindinvent, med nødvendige reservedeler. Dette gjør det mulig å reparere ventilene raskt etter at de er montert og tilkoblet, om vi oppdager feil, sier Hermansen.   

Alle ventilene blir oppdatert med den nyeste firmwaren for denne typen ventiler, slik at de fungerer best mulig i moderne ventilasjonsløsninger. 

Behovsstyrt ventilasjon

Folke André Hermansen forteller at ventilene har sensorer som registrerer blant annet bevegelse, luftmengde, romtemperatur og kanaltemperatur. 

– Dette gjør at vi kan starte og stoppe ventilasjonsaggregatet basert på behov. Romtemperaturen registreres i Lindinventsystemet og rapporterer til optimaliseringsprogrammet som gjør at vi kjører en kanaltemperatur tilpasset temperaturen i bygget. Dersom ventilene registrerer en kanaltemperatur som er høyere eller lavere enn settpunkt, så vil de justere luftmengden sin slik at de bidrar til å kjøle ned eller varme opp rom, sier Hermansen. 

– Oppvarmingen skjer via kombibatterier i ventilasjonsaggregatet i kombinasjon med behovsstyrt romkontroll fra Lindinvent. Systemet benytter tilluftsventiler i oppholdsrom som regulerer luftmengden til hvert enkelt rom etter behov, noe som bidrar til stabil temperatur, godt inneklima og energieffektiv drift  

For mer presis temperaturregulering er anlegget delt inn i tre temperatursoner: rom mot nord, rom mot sør og rom uten fasade. 

– Hver sone har eget kombibatteri for oppvarming og kjøling av tilluften etter behov. Samspillet mellom soneinndeling og romregulering i Lindinvent-systemet gir god temperaturkontroll og effektiv energibruk i bygget.

Produsenten med på laget 

Gjenbruk i byggenæringen krever at alle involverte, fra byggherre til entreprenører og produsenter, er villige til å bruke produkter på nytt.

– Dette er en av de første gangene ventiler fra Lindinvent blir gjenbrukt i Norge. At produsenten vil være med å ta ut det fulle potensialet i produkter man allerede har, er avgjørende for å lykkes med en mer bærekraftig byggenæring, sier bærekraftsdirektør i GK, Karina Nilsen, og legger til:

– At produktene har blitt tatt vare på så de kan brukes igjen er helt fantastisk. Å få lang levetid på produktene og unngå bruk og kast er den rette veien å gå.  

– NVE er i startgropa med å bygge et miljø innen digital sikkerhet i NVE, og da er Anes kombinasjon av ledererfaring og kompetanse på kraftsystemet verdifull for oss. Hun har god erfaring med å bygge sterke fagmiljøer, og vi ser fram til at hun går over i denne rollen, sier Kristian Markegård, direktør for tilsyn- og beredskapsavdelingen i NVE.  

Torvanger Brunvoll har mange års erfaring fra NVE, hvor hun blant annet vært med på å etablere et sterkt analysemiljø og hatt en viktig rolle i NVEs digitaliseringsarbeid.  

– Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å bygge opp et bredt kompetansemiljø på cybersikkerhet i NVE.  Vi har ansvar for et svært meningsfylt arbeid som er viktig for de norske kraftsystemet – det gleder jeg meg til å ta fatt på sammen med dyktige kolleger, sier Torvanger Brunvoll. 

Om seksjonen i NVE: 

NVEs seksjon for digital sikkerhet og beredskap har blant annet ansvar for å forvalte, veilede og føre tilsyn etter kraftberedskapsforskriften, energilovforskriften og sikkerhetsloven. Seksjonen har et særskilt ansvar for å spesialisere, ivareta og videreutvikle kompetanse innenfor IT- og OT-sikkerhet. De skal også sikre fremtidsrettet kompetanse gjennom forskning og utvikling, samt veiledning, for å møte de økende digitale utfordringene i kraftforsyningen. Seksjonen har også ansvaret for NVE sin rolle som sektorvist responsmiljø (SRM), inkludert samarbeid med KraftCERT og andre myndigheter for å koordinere håndteringen av digitale hendelser i kraftforsyningen. 

Kilde: NVE

I 2026 har Datelco utført elektroarbeider i forbindelse med Advens prosjekt i Snarøyveien 20 på Fornebu. Prosjektet omfatter etablering av nytt varmepumpe- og energianlegg, hvor Datelco har levert sentrale elektrotekniske arbeider.

Arbeidet har bestått av elektroinstallasjoner til det nye energianlegget, fra strømforsyning og kabling til automatikk og tekniske løsninger.

Finsk energikompetanse etablerer seg i Norge

Adven er et finsk energiselskap. De spesialiserer seg på energieffektive løsninger, varmepumpeanlegg og bærekraftig energiinfrastruktur for industri og næringsbygg. Selskapet er blant de ledende aktørene i Norden på slike løsninger, og har omfattende erfaring med store og komplekse energiprosjekter.

Datelco er derfor stolte over å være elektropartner på Advens første prosjekt i Norge, og håper dette blir starten på et langsiktig samarbeid.

– Det har vært et morsomt prosjekt å jobbe på. Jeg liker muligheten til å vise frem Datelcogodt håndverk til nye kunder, sier Petter Michelsen, en av Datelcos mest erfarne elektrikere. 

For Datelco representerer prosjektet et positivt samarbeid med en nordisk aktør som satser i det norske markedet.

Tett samarbeid med Schneider Electric

Arbeidet har hatt grensesnitt mot Schneider Electric, som har levert automatikk til prosjektet. 

Datelcos elektrikere har hatt ansvar for de elektrotekniske installasjonene knyttet til det nye energianlegget. Det inkluderer blant annet nye forsyninger, føringsveier, underfordelinger og kabling til teknisk utstyr, pumper, sensorer og automatikk. 

Samarbeidet mellom fagområdene har fungert godt gjennom hele prosjektet. 

"Vi har jobbet sammen med Schneider Electric på flere automasjonsprosjekter tidligere, og den erfaringen har vært nyttig i koordineringen mellom elektro og automatikk også her", sier avdelingsleder prosjektavdelingen i Datelco, Ole Even Bustnes.

Økende behov for energieffektive bygg

Prosjektet på Fornebu er et godt eksempel på hvordan moderne energianlegg krever tett samspill mellom elektro, automatikk og energiteknologi. Etterspørselen etter energieffektive løsninger øker både i offentlig og privat sektor, og Datelco er stolte av å bidra med elektrofaglig kompetanse i det grønne skiftet.

Kilde: Datek

Elektrikerne får 12,50 kroner i generelt tillegg, utvidet fagarbeidertillegg og ammefri etter mekling seks timer på overtid.

– Vi er fornøyde med å ha fått gjennomslag på våre viktigste krav, sier Geir Ove Kulseth, forbundsleder i EL og IT Forbundet til Fri Fagbevegelse. 

Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) er tariffavtalen som regulerer lønns- og arbeidsvilkårene til de fleste elektrikerne i Norge. EL og IT Forbundet har om lag 15.000 medlemmer på avtalen. 

Over seks timer etter at fristen var gått ut, klarte EL og IT Forbundet og NHO Elektro å komme til enighet om lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene på denne overenskomsten. Dermed ble det ikke streik. 

- Jeg er glad for at vi kom til enighet. Det har vært tøffe forhandlinger hvor begge parter har måttet gi og ta, men den avtalen vi kom frem til ivaretar både bedriftenes og de ansattes behov på en god måte, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i NHO Elektro. 

NHO Elektro vil i tiden framover arrangere lokale tariffkonferanser hvor de går gjennom detaljene i oppgjøret og hva dette vil bety for den enkelte bedrift. Bedriftene får invitasjon fra NHO Elektro lokalt.

Nettet blir en stadig knappere ressurs, og det er derfor viktig å utnytte kapasiteten vi allerede har så godt som mulig. Bedre utnyttelse av kraftnettet bidrar til å unngå økte kostnader og naturinngrep. Høsten 2024 ble det innført en ny metode for å beregne tilgjengelige kapasiteter i nettet. Denne metoden kalles flytbasert kapasitetsfastsettelse.

- Flytbasert kapasitetsfastsettelse gir et bedre grunnlag for å utnytte nettet mer effektivt, men synliggjør også hvor det er behov for å styrke det norske kraftnettet. Dette er særlig relevant i områder der begrensninger i nettet påvirker mulighetene for forbruk, produksjon eller ny næringsutvikling, sier Langset.

 Flere må få mulighet til å levere fleksibilitet

Innføringen av automatisk balansering og 15 minutters tidsoppløsning i markedene har bidratt til sikrere og mer stabil drift av kraftsystemet. Endringene har ført til en betydelig forbedring i frekvenskvaliteten. Samtidig har omstillingen gitt perioder med høye og variable priser i balansemarkedet. Det har betydd mindre forutsigbarhet og høyere risiko for kraftprodusenter og -forbrukere.

- Fremover blir det viktig å videreutvikle og forbedre løsningene som ble innført i 2025. Det bør også legges bedre til rette for at nye typer aktører og teknologier får mulighet til å levere fleksibilitet til balansemarkedet, slik at likviditeten bedres og kostnadene reduseres, sier Langset.

Høye kostnader i balansemarkedet

Systemdriftskostnadene har økt betydelig, særlig knyttet til anskaffelse av reserver og balanseringstjenester. I 2025 utgjorde de totale systemdriftskostnadene 6,1 milliarder kroner, en økning på 54 prosent fra året før. Økningen skyldes blant annet innføringen av nye markeds- og driftsløsninger og behovet for større reserver i perioder med store svingninger.

Overgangen til et mer fleksibelt og automatisert kraftsystem er nødvendig for å møte fremtidens behov, men det gir også økte kostnader og behov for videre utvikling av drifts- og markedsløsninger.

- Husholdninger og næringsliv vil på sikt nyte godt av et mer robust og fleksibelt kraftsystem, med bedre forsyningssikkerhet og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Samtidig er det viktig å følge utviklingen tett for å sikre at kostnadene holdes under kontroll, og at nye løsninger gir ønsket effekt for hele samfunnet, sier Langset.

Leveringspålitelighet ble påvirket av ekstremvær

Leveringspåliteligheten var fortsatt høy i 2025 (99,982 prosent), men varigheten av avbrudd økte. Gjennomsnittlig tid uten strøm per sluttbruker var 3 timer og 33 minutter, det høyeste på over ti år. Ekstremværet Amy var den viktigste årsaken til nedgang i leveringspåliteligheten, særlig i Midt‑Norge.

- Vi ser at konsekvensene av ekstremvær kan være omfattende for kraftsektoren og det viser behovet for forebygging og beredskap i hele verdikjeden, sier Langset.

Rapporten «Driften av kraftsystemet 2025» blir utarbeidet på oppdrag fra Energidepartementet. Den omtaler hvordan kraftsystemet har blitt styrt og utviklet i løpet av foregående år, og ser på hva som har betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet.

I rapporten kan du blant annet lese om:

• systemansvarligs bruk av systemtjenester og virkemidler i drift
• driftssikkerhet, leveringspålitelighet og frekvenskvalitet
• handelskapasitet og flaskehalsinntekter.
• utviklingen i det norske og nordiske kraftsystemet over tid. 

Disse er juryens finalister til Elektrobransjens Mangfoldspris 2026:

‍Vintervoll

Rekruttering og utvikling av nye fagarbeidere er en viktig del av arbeidet. Vintervoll satser systematisk på lærlinger gjennom tett oppfølging, fadderordning, samlinger og mål om fast ansettelse etter endt læretid. Dette arbeidet ble anerkjent da bedriften ble kåret til Årets lærebedrift 2025.

Bedriften jobber også aktivt for å gjøre elektrobransjen mer attraktiv for kvinner. Gjennom eget kvinnenettverk, bruk av kvinnelige rollemodeller og deltakelse på fagmesser og utdanningsmesser viser Vintervoll at det er plass til flere i faget.

Inkluderingen vises også i praktiske tiltak. Vintervoll har jobbet for bedre arbeidsklær til jenter, har gode rutiner for oppfølging av gravide og samarbeider tett med Nav om tilrettelegging for ansatte med ulike behov.

OneCo 

‍ OneCo jobber systematisk med mangfold, likestilling og arbeidsinkludering. Arbeidet er forankret i tydelige eierkrav, selskapets verdier, etiske retningslinjer og ESG-arbeid. OneCo er også tilsluttet UN Global Compact.

Selskapet har årlig rapportering og oppfølging av likestilling og ikke-diskriminering, i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten. De kartlegger risiko i sentrale HR-prosesser som rekruttering, lønn og karriereutvikling, og følger opp tiltak på konsernnivå.

OneCo har et tydelig mål om bedre kjønnsbalanse i en mannsdominert bransje. Kvinneandelen ligger i dag rundt 9 til 10 prosent, med mål om 12 prosent innen utgangen av 2026. Arbeidet handler ikke bare om tall, men også om bedre arbeidsmiljø, kvalitet og resultater.

Mangfoldsarbeidet omfatter også etnisk, kulturelt og aldersmessig mangfold. OneCo ønsker å speile samfunnet bedre, og legger til rette for ansatte med både midlertidige og varige helseutfordringer der det er mulig.

Et viktig tiltak er OneCo Medvind, som gir muligheter til personer utenfor ordinære rekrutteringsløp, ofte i samarbeid med NAV.

Elmo Teknikk

ELMO jobber målrettet for å få flere kvinner og unge inn i elektrobransjen. I dag er én av sju ansatte kvinner, og selskapet bruker kvinnelige lærlinger som rollemodeller på skolebesøk, messer og karrieredager for å vise at elektro er en karrierevei for alle.

Bedriften har en tydelig lærlingesatsing, med 10 til 15 lærlinger til enhver tid og mål om å ta inn nye hvert år. Til høsten tar ELMO imot seks nye lærlinger, tre jenter og tre gutter. Det er rekordhøyt for selskapet. Blant de nye lærlingene er én fra Filippinene og én med sterkt redusert hørsel, som har hatt behov for god tilrettelegging.

ELMO ønsker å gi folk en sjanse, og ser potensial der det finnes vilje. Selskapet strekker seg langt for å støtte den enkelte, både fordi det styrker mangfoldet internt og fordi det kan bidra til mindre utenforskap.

Gjennom ELMO Akademiet jobber bedriften systematisk med kompetanseheving og utvikling. Samtidig legger de vekt på trygghet, tilhørighet og et inkluderende fellesskap gjennom oppstartsdager, fellestiltak og tett oppfølging av unge ansatte og lærlinger.

Juryen 

‍Juryen består av Frank Jaegtnes (adm.dir. EFO), Loveleen Rihel Brenna (grunnlegger og daglig leder, Seema), Ove Guttormsen (adm.dir NHO Elektro), Ida Thorendahl (daglig leder, Lyskultur), Karoline Nystrøm (Chair Advisory Board on Diversity, EFO) Anita Helgesen (elektriker, Caverion) og Heidi Lie (forbundssekretær EL og IT-forbundet).

Om prisen Elektrobransjens Mangfoldspris:

Denne prisen gis til et selskap der mangfold er en naturlig del av strategien. Selskapet har satt seg tydelige mål, gjennomfører konkrete tiltak og viser vei med en god og aktiv mangfoldsledelse. Selskapet inspirerer også andre ved å snakke med utestemme om mangfold.

Kåringen finner sted under MIE-nettverket sitt arrangement den 28. mai på Eliaden 2026. 

Kilde: EFO

Selskapet stiller med en helt ny og innbydende stand på ca. 300 m2, der et stort antall ansatte vil være tilgjengelige gjennom hele messen for å demonstrere løsninger, svare på spørsmål og diskutere prosjekter og behov med besøkende.

Varsler stor nyhet innen smarthus

Selskapet holder imidlertid foreløpig kortene tett til brystet om det som trolig vil bli en av de største snakkisene på SG-standen. Eliaden blir nemlig arena for en stor lansering innen smarthussegmentet – en ny generasjon av SG Smart-plattformen, utviklet med tydelig fokus på enkelhet, fleksibilitet og integrasjoner.

– Vi ser at markedet etterspør løsninger som er enkle å bruke, samtidig som de kan integreres med flere systemer og produkter. Det er akkurat der vi virkelig treffer nå, sier Engebråten.

Saken fortsetter under bildet

Framtidsrettede løsninger

I tillegg til belysning så blir Smarthus og styringssystemer generelt et stort tema på standen. SG Armaturen opplever økende etterspørsel etter løsninger som kombinerer enkel installasjon med høy funksjonalitet og trygghet. Dette gjelder både for næring og privat markedet.

Selskapet peker spesielt på betydningen av systemgaranti. Det vil si at lys, varmestyring og styringssystemer er utviklet for å fungere sømløst sammen.

– Enkelhet er nøkkelordet. Vi skal treffe både de som ønsker avanserte integrasjoner og de som bare vil ha intuitive og praktiske løsninger i hverdagen, sier Engebråten.

Vekst innen næring og styringssystemer

På næringssiden vil SG Armaturen vise fram videreutviklingen av SG Connect, selskapets styringsplattform for næringsbygg.

Her har SG opplevd sterk vekst de siste årene, og systemet er levert i alt fra mindre kontorarealer til store skolebygg, helseinstitusjoner m.m.  . På Eliaden vil de presentere en utvidet produktportefølje med flere armaturer og styringsmuligheter for dagslyskontroll, tilstedeværelse og energieffektiv drift.

Også SG Install får stor plass på standen.

Her kommer selskapet med nye produkter og forbedringer innen installasjonsmateriell, blant annet videreutviklede koblingsklemmer og løsninger for raskere og sikrere montering. Blant nyhetene er integrerte USB-løsninger med høy effekt, som gjør det mulig å lade både PC-er og andre enheter direkte fra stikkontakten.

I tillegg løfter SG fram nye løsninger innen veggbokser og brannsikring. Hele sortimentet av veggbokser er nå brannsertifisert etter EI60-krav, noe markedet har etterspurt lenge. Vi har også lyddokumentasjon for flere av våre veggbokser, sier Engebråten.

Downlight og spot i samme produkt

På belysningssiden forventer SG Armaturen også stor interesse rundt Junistar Tube – en ny downlight-løsning som kombinerer design og fleksibilitet.

Armaturen fungerer som en tradisjonell innfelt downlight, men kan trekkes ut og brukes som en justerbar spot. Dermed kan lyset enkelt rettes mot bilder, og andre områder der man ønsker mer presis lyssetting. Den er også perfekt for montering i skråtak.

I tillegg viser selskapet fram en betydelig utvidelse av sitt populære skinnesystem, med nye produkter og pendelløsninger.

– Vi håper mange tar turen innom oss på Eliaden. Vi har masse spennende å vise fram, lover Engebråten avslutningsvis.

Elektrifisering av bygg- og anleggsbransjen skyter fart. Nå går Hafslund og Rental Group sammen for å møte etterspørselen fra entreprenører og byggherrer som vil kutte utslipp – uten å ta ekstra risiko.

Som del av avtalen overtar Hafslund Rental Groups ladeportefølje. Samtidig styrkes samarbeidet om leveranser til elektriske bygge- og anleggsplasser.

– Sammen med Rental Group kan vi levere komplette løsninger til bygg- og anleggsplasser over hele landet. Ved å kombinere infrastruktur, lading og maskiner sikrer vi at elektriske prosjekter fungerer i praksis – og gjør det fornybart, sier daglig leder i mobile energiløsninger i Hafslund, Daniel Samuelsen.

Én løsning – færre hodepiner

Utslippsfrie prosjekter krever i dag koordinering av flere leveranser. Med det nye samarbeidet får kundene én helhetlig løsning og færre grensesnitt.

Rental Group bidrar med en av landets største elektriske maskinparker og lokal tilstedeværelse gjennom ni avdelinger. Hafslund står for strømtilgang, ladeinfrastruktur og prosjektering – fra høyspenttilkobling til ferdige ladepunkter på byggeplass.

– Vi opplever stor etterspørsel etter utslippsfrie løsninger, men også usikkerhet rundt gjennomføring. Med Hafslund på laget kan vi tilby kundene trygghet for at hele riggen fungerer – fra første dag. Samtidig ser vi at etterspørselen etter elektriske maskiner ikke bare er drevet av krav, men også av økonomiske vurderinger. Flere kunder legger nå totaløkonomi til grunn, hvor lavere energi- og vedlikeholdskostnader gjør elektriske løsninger til et konkurransedyktig – og i mange tilfeller bedre – alternativ, sier Truls Dahlen i Rental Group.

Allerede testet og levert

Bakgrunnen for samarbeidet er strengere krav til utslippskutt i bygg- og anleggsbransjen. I 2025 leverte Hafslund over 1,5 GWh hurtiglading til byggeplasser, tilsvarende en estimert reduksjon på rundt 1 130 tonn CO₂. Rental Group har i dag nærmere 250 elektriske maskiner i sin portefølje.

Samarbeidet har vært testet i flere prosjekter siden høsten 2025, blant annet ved utbyggingen av Loddefjordåsen sykehjem i Bergen. Her leverte partene byggestrøm, ladeinfrastruktur, elektriske maskiner og kran i én samlet løsning.

Erfaringene viser at tett samspill mellom energi og maskinleveranser er avgjørende for å lykkes med elektrisk drift.

– Vårt mål er å gjøre overgangen til utslippsfrie byggeplasser så enkel som mulig. Når løsningene er robuste og lønnsomme, blir også det grønne valget det mest naturlige, sier Samuelsen.

Kilde: Hafslund

Bygninger står for brorparten av Norges strømforbruk. I boliger og næringsbygg går mesteparten av strømmen til oppvarming, og vi bruker aller mest på de kaldeste vinterdagene. 

Strømnettet er dimensjonert for å tåle disse topplastene, altså tidspunktene når strømbruken er høyest. Men når vi totalt sett bruker mer strøm, må vi tenke nytt om strømbruk i byggene våre, og begrense topplasten ved å fordele bruken smartere.

Har sett på ulike bygninger

I forskningsprosjektet COFACTOR har forskere fra SINTEF og NTNU gått detaljert til verks og samlet inn og undersøkt måledata av energibruk i ulike bygninger i Norge.

For dokumentasjon på hvordan varmepumper, smart styring, solceller og energimåling faktisk påvirker belastningen i strømnettet, er verdifullt.

– Det gir et bedre grunnlag for utvikling av økonomiske og tekniske rammebetingelser, som igjen påvirker investeringer i energismarte løsninger i bygg, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i NHO elektro, som har vært partner i prosjektet.

Han håper også at den nye kunnskapen om effektbruk og topplast i bygninger vil bidra til bedre nettplanlegging, smartere energistyring og økt utnyttelse av fleksibilitet i bygg. 

Trenger mer detaljerte energimålinger

Synne Krekling Lien er forsker i SINTEF og skriver sin Ph.d. i COFACTOR.  

– Ved å se nærmere på målinger fra hovedmålere og undermålere, får vi mer kunnskap om hvordan ulike bygninger bruker strøm og hvordan ulike apparater og installasjoner påvirker strømbruken, sier hun. 

I dag stilles det ingen krav til at bygninger skal ha undermålere på elektriske apparater eller installasjoner: 

– Undermålere kan avdekke feil, samt gi informasjon om potensialet for energisparing og mer fleksibel strømbruk, sier Lien.

Samtidighetsfaktoren 

Et viktig mål i prosjektet var å utvikle metoder og modeller for å beregne effekttopper og samtidighetsfaktorer for ulike typer bygninger. 

Samtidighetsfaktoren er viktig i nettplanlegging og -utvikling, for eksempel for dimensjonering av kabler når flere nye kunder skal kobles til samtidig, eller for overvåkning av effektbehov over et område.

Forskerne undersøkte og utviklet derfor flere metoder for å beregne samtidighetsfaktorer for grupper av bygninger, samt hvilke kriterier som bør ligge til grunn for disse faktorene. 

– Våre undersøkelser viser for eksempel at boliger med og uten fjernvarme har ulik samtidighetsfaktor, siden toppene i strømforbruket kommer når behovet for oppvarming er størst, sier SINTEF-forsker Daniel Bjerkehagen.

– Det er kanskje ingen stor overraskelse, men metodene våre lar oss sette håndfaste tall på dette og på hvor stor usikkerheten på den differensierte samtidigheten er, forklarer han.

Samtidighetsfaktoren varierer også mellom ulike grupper av strømkunder, for eksempel mellom kontorbygninger og barnehager. 

Dette er effekten 

I en av studiene fra prosjektet analyserte forskerne hvordan forbruk til et utvalg boliger på Sørlandet endret seg etter installasjon av solcellepaneler. 

En plusskunde er en «vanlig» nettkunde som både forbruker og produserer strøm. Selv om plusskundene generelt sett produserte mindre strøm enn de brukte, så var samtidigheten til produksjonen så høy at den totale innmatingen av effekt fra alle plusskundene var større enn det totale forbruket. 

Innmatingen skjedde på samme tid for alle plusskundene, når det er sol og ingen hjemme til å bruke strømmen. Tidspunktene for bruk av strøm varierte mer mellom kundene.

– I teorien kan høy solenergiproduksjon dermed bli en dimensjonerende faktor i områder med mange plusskunder. Det viser at vi trenger gode metoder å tallfeste samtidigheten, sier Daniel Bjerkehagen.

Han anbefaler derfor nettselskapene å gjøre lignende undersøkelser i sine områder.

Videre undersøkte forskerne hvordan smart styring av varmtvannsberedere påvirker når og hvordan berederne bruker strøm. 

Analysene viser at smart styring i stor grad kan endre strømbruken til varmtvannsberedere og flytte strømbruk til timer med lavere strømpris der den totale belastningen i strømnettet også er lavere i dag.

Forskerne avdekket også at det er stort potensial for å bruke datadrevne metoder til å klassifisere kunder og kjenne igjen mønstre i strømbruken. Dette kan gjøre at man kan anslå informasjon om bygninger eller hvilke laster som bidrar til strømbruken i en bygning der det ikke finnes undermålere i dag. 

Alle resultater og anbefalinger fra COFACTOR er samlet i en sluttrapport.

Her er de viktigste anbefalingene 

Nettselskap og kommuner som beregner energibehov: 

• Bruk lavere samtidighetsfaktor for boliger med fjernvarme enn boliger med elektrisk oppvarming. Fjernvarme belaster ikke strømnettet, og oppvarming står som regel for effekttoppene i boliger.
• Det er stort potensial for forbrukerfleksibilitet ved smart styring av varmtvannsberedere. Potensialet vil øke ettersom flere skaffer seg smarte beredere. 
• Fleksibilitetspotensialet fra elbillading er størst om natta i boligbygninger, mens det er størst på dagtid i næringsbygninger.
• Det er store sesongvariasjoner i døgnlastprofilen for energibruk til oppvarming av varmt tappevann i boligblokker. Normative verdier for energibruk til oppvarming fra NS 3031 tar i dag ikke hensyn til sesongvariasjoner, men gjennomgangen av måledataene i COFACTOR har vist at tappevannsoppvarming har stor variasjon over året. 

Byggeiere og prosjekterende: slik bør energibruk måles

SINTEF anbefaler følgende ved oppsetting av målerstruktur i bygninger: 

• Målerstruktur med god formålsdeling må etableres tidlig i prosjekteringsfasen. En god ITB-koordinator er viktig for systematisk tilnærming og koordinering i tidlig fase. 
• For bygninger med ulik bruk (bolig/kontor/næring) må det være mulig å skille energibruken til de ulike bygningsdelene fra hverandre. 
• Solceller, elbilladere, batterier og gatevarme bør ha egne målere og implementeres i energiovervåkingssystemet. 
• Målere må ha en tydelig, konsistent og forståelig merking, både fysisk og inn mot EOS-systemet og SD-anlegg. Bygningsdeltabellen og Tverrfaglig Merkesystem (PA0802 fra Statsbygg) er gode referanser som kan brukes ved merking av målere. 
• Målerstruktur må settes opp slik at kontroll og kvalitetssikring av målerne og måle-dataene kan gjøres på en god måte. Det er en fordel hvis man kan sette opp nullsums-kontroller, det vil si at man kan kontrollere om differansen mellom hovedmåleren og undermålerne er null/over null. 
• Systemet bør settes opp slik at utfall av målere fanges opp automatisk, for eksempel ved kontinuerlig oppfølging og feildeteksjon med alarm. 

Kilde: SINTEF

– Antall henvendelser øker. En del bønder sitter nok litt på gjerdet, og vurderer om en installasjon på eget bruk vil være en lønnsom investering, sier Ronny Sørvik, takstmann bygning i Landkreditt forsikring.

Han mener det er viktig å ikke ta motet fra dem som vurderer å gå i gang med en slik prosess.

– Riktig nok er det en del lover og forskrifter som må overholdes, og det følger også med et ansvar for tilsyn og vedlikehold, men det er flere fagmiljøer og en rekke seriøse tilbydere å støtte seg på. Tiltaket er et positivt bidrag til grønn energi og bærekraft, og kan ganske raskt kan gå i pluss, sier Sørvik.

Regner på hva de kan spare

Ifølge Emil Bakkejord Vinne, teamleder for rådgivning på solenergi i Norsk Landbruksrådgivning (NLR), har interessen de siste årene vært nede i en bølgedal.

– Det kan skyldes moderate strømpriser, og endringer i reglene for tilskudd og støtte. Nå kan trenden være på vei til å snu. Spørsmål fra interesserte bønder kommer jevnlig, og flere er kommet så vidt langt i prosessen at de er ute etter konkrete råd, sier Vinne.

Ett av rådene han er nøye med å gi, er viktigheten av å montere anlegget på et nytt eller nylig renovert tak, slik at installasjonen får maksimal levetid.

Mange ønsker også hjelp til å regne ut besparelsene de kan oppnå, basert på gårdens størrelse, produksjonstype og energiforbruk.

Drar fordel av store takarealer

Ecosol er blant takentreprenørene som har spesialisert seg på solcelleinstallasjoner, og har erfaring fra landbruk spesielt.

– Store, åpne takflater på driftsbygninger, fjøs, låver og lagerbygg gir gjerne gode forutsetninger for effektive anlegg med høy produksjon. Som regel er det dessuten få hindringer som piper og takvinduer å ta hensyn til, så tilgjengelig areal er derfor stort, sier daglig leder Jon-Ola Pedersen.

Han mener det er fornuftig å se forbi nåsituasjonen når det gjelder økonomiske målefaktorer, men heller legge til grunn at prisen på energi skal opp i årene fremover.

– I vurderingene er det ellers lett å glemme at det ikke tilkommer nettleie på egenprodusert strøm, og at et solcelleanlegg også kan gjøre god nytte som nødstrømanlegg. Da må det et batteri med i installasjonen sier Pedersen.

Bør sjekke tilbyderens kompetanse

Ved valg av installatør må bonden passe på at virksomheten er registrert i Elvirksomhetsregisteret, og dermed oppfyller myndighetenes krav til elektrofaglig kompetanse og kvalitet, påpeker Tommy Teigen, fagsjef elsikkerhet i FG Skadeteknikk, som er en del av Finans Norge Forsikringsdrift.

– Vi anbefaler også å be om referanser eller annen dokumentasjon som viser erfaring med tilsvarende installasjoner, sier Teigen.

Anleggets størrelse og kompleksitet avgjør hvor omfattende den påfølgende sluttkontrollen skal være. Etter nødvendig testing og dokumentasjon må det også etableres rutiner for oppfølging som ivaretar definerte behov for sikkerhet og stabil drift.

– Det er laget en egen standard for dette, kalt NEK 446 del 2. Den kom på plass for ikke lenge siden, og er nylig oversatt til norsk. Det er praktisk for de som skal bruke standarden ute i felt.

Takstmann Ronny Sørvik i Landkreditt forsikring påpeker at det er bonden som har ansvaret at bygning og tekniske installasjoner vedlikeholdes og følges opp etter produsentens anvisninger.

– Erfaringen viser at brann med årsak i solcelleanlegg gjerne er kompliserte å slukke, og gir kostbare skader. Mangelfull dokumentasjon og feilmonteringer er avvikene vi ofte ser går igjen som brannårsak, sier han.