«Det har vært en glede å følge dem gjennom læretiden, og ikke minst å feire dem sammen med representanter fra bedriftene, familie og kjærester. Nå fortsetter eventyret i elektrobransjen, og til høsten skal de være med på å ta imot de nye lærlingene. Rollene er snudd, og verdifulle erfaringer skal føres videre.»

Det ble en høytidelig og hyggelig samling i lokalet til Grand Hotel Skei, med god mat, underholdning og taler. 

God interesse for elektrofag 

Fagopplæring Elektro representerer 60 medlemsbedrifter og 200 lærlinger i Sogn og Fjordane, og lærlingkonsulent 

Lisa Marie Mo forteller at de opplever samarbeidet med lærebedriftene som svært godt. 

– Da vi sjekket intensjon for lærlinginntak i vår, var det meldt inn 78 læreplasser. Dette er et høyt tall i vårt område, sier hun til Elektro 24-7. 

–  Lærlingordninga er deres rekrutteringsarena, så både arbeid med skolebesøk og oppfølging av lærlinger blir prioritert. Selv om noen av bedriftene har fått kjenne på et tregere marked, tar de fleste inn lærlinger likevel. Bedriftene er gode på å kommunisere med hverandre og låne ut både lærlinger og personell på tvers av avdelinger eller bedrifter. Slik holder bransjen seg i en god posisjon for videre rekruttering, og det ser vi igjen på søkertallene i VGS. Interessen for elektrofagene i vår region er god! 

I Østfold har vi dyktige og stolte fagfolk innen bygg, anlegg og elektro. Nå som flere står uten læreplass, håper jeg de bedriftene som har mulighet kan bidra til å gi en sjanse til å lære faget av de beste, sier Aas. 

– Det å ha en lærling i bedriften gjør deg mer konkurransedyktig, ved at du investerer i framtidig kompetanse og er klar når aktiviteten tar seg opp. Vi har et felles ansvar for å gjøre det vi kan for å ta vare på neste generasjon av håndverkere. Dersom din bedrift ønsker å være med på laget med å sikre god opplæring, og har rom til én til - ikke nøl med å ta kontakt, oppfordrer hun.

Se hvordan din bedrift kan ta inn lærling.

Bakteppet

Formidlingstallene viser at 1400 elever på vei ut i yrkeslivet søker læreplass. Det er behov for læreplasser innen de fleste sektorene, men bygg, anlegg og elektro peker seg ut. 

Trolig har dette sammenheng med tilstandene i bransjene og i samfunnet for øvrig, med magrere tider og lite nybygging. I en situasjon der man kanskje må vurdere permitteringer, er ikke lærlinger det første man tenker på.  

Men tidene snur, påpeker Camilla Aas.

– Mange virksomheter opplever krevende tider, og jeg har stor forståelse for at det påvirker muligheten til å ta inn lærlinger. Samtidig er det å investere i arbeidskraft, og få muligheten til å forme egne medarbeidere fra starten av noe av det klokeste en bedrift kan gjøre for å sikre seg fremover. Skal vi ha de fagarbeiderne næringslivet trenger, må vi tenke langsiktig, sier Aas.

Dette sier formidlingstallene

• Andelen søkere som blir formidlet til læreplass har økt hvert år de siste tre årene. Økningen var størst fra 2023 til 2024, og andelen har holdt seg på et høyt nivå i 2024 og 2025.  
• Formidlingen var gjennomgående høy i de fleste opplæringsprogram 2025, men med noe variasjon. Flere program ligger over 90 prosent, mens andre har noe lavere andel. Variasjonen kan henge sammen med kapasitet, etterspørsel og søkernes forutsetninger.  
• Det har vært en positiv utvikling på andel formidlet for hvert år. Håpet er den samme positive utviklingen vil fortsette i årets formidling til læreplass.
• Det er spesielt for fag innen elektro og datateknologi, og bygg og anleggsteknikk, at mange søkere fortsatt står uten uten tilbud om læreplass.

Strøm er selve grunnmuren i et moderne samfunn. Uten den stanser kollektivtrafikken, butikkene må stenge, digitale betalingssystemer slutter å virke og kommunikasjonen forsvinner. Allerede etter noen timer får sykehjem, barnehager og skoler alvorlige driftsutfordringer. Vannforsyningen kan svikte, med store konsekvenser for hygiene.

Etter et døgn blir situasjonen kritisk: Mat og medisiner kommer ikke frem, helsevesenet må prioritere knallhardt, og institusjoner mister varme og lys. Går det flere dager, utfordres alt vi tar for gitt – samhold, trygghet og forsyninger. I løpet av 72 timer har vi en fullskala samfunnskrise. Så viktig er elektrisitet.

NHO Elektro mener at politikerne må ta energisikkerhet på største alvor. Strøm og digitale installasjoner må være robuste og fungere også under kriser. Det økende trusselbildet med sabotasje, ekstremvær og geopolitisk press krever langsiktig beredskap, ikke bare lapping av dagens systemer.

Vi mener:

• Investeringer i robust infrastruktur må inn i totalforsvaret.
• Desentraliserte energiløsninger som solceller, batterier og øydrift bør bli standard.
• Offentlige anskaffelser må stille krav til beredskap og robusthet.
• Private aktører må med i beredskapsplanene, slik som i Finland.
• Myndighetene må sikre rekruttering og tilgang på fagfolk.

Slik sørger vi for at TV-en ikke går i svart når det virkelig gjelder. Da kan vi trygt sette oss ned og heie på Norge. Ro! Ro! Ro!

– Det er positivt at det blir lettere å finne ladeprisen når du hurtiglader. Det gjør det enklere å være prisbevisst elbilist, sier Christina Bu i Elbilforeningen.

Samtidig mener hun at tallene viser at det fortsatt er rom for forbedring:

– Hurtiglading må være så enkelt som mulig. Når over halvparten fortsatt synes det er vanskelig å finne ut hva ladingen koster, viser det at ladeselskapene fortsatt har en jobb å gjøre, sier hun.

Kan være penger å spare

Elbilforeningens prisoversikt viser at prisforskjellen mellom ladeselskapene er relativt små.

– Drop-in-prisen ligger vanligvis på mellom fem og seks kroner per kilowattime. Du blir ikke rik av å velge riktig ladestasjon én gang, men på en lang sommerferie med mange ladestopp kan det være penger å spare, sier Bu.

Hun anbefaler også elbilistene å se etter destinasjonslading der de overnatter.

– Lader du mens du sover, våkner du til fulladet bil. Da kan du komme deg raskere videre neste dag, og ofte til en lavere pris, sier hun. 

Elbilforeningens pristips 

• Ladeprisene varierer mellom ulike ladeselskaper. I Elbilappen kan du sammenligne priser før du starter lading. 
• De fleste ladeselskaper har samme pris hele døgnet, mens Tesla sine ladestasjoner har dynamisk prising. Tesla har også køavgift på noen av sine ladestasjoner. Der betaler du ekstra hvis det er kø og du ikke flytter bilen etter at den er fulladet.
• Noen selskaper tilbyr abonnementsordninger. Dette kan lønne seg spesielt hvis du lader hos samme operatør hver gang. Men det er viktig å sjekke vilkårene så du ikke blir bundet til en dårlig avtale.
• Sjekk muligheten for destinasjonslading der du overnatter. Det blir ofte litt billigere, samtidig som du starter med fullt batteri etter frokost. 
• Lag matpakke og kjøp snacks før turen. Så kan du spise det når du har ladepause, istedenfor å kjøpe hurtigmat på bensinstasjonen. 
• Bruk gjerne en ladebrikke. Da blir ladingen enklere og det går fortere på ladestasjonen.

Kontrakten har oppstart 1. september 2026 og har en varighet på fem år. Kontraktssummen er på 158 millioner kroner eksklusiv moms. 

Kontrakten dekker et veinett på om lag 630 kilometer langs E39, E136, rv. 70, rv. 658 og rv. 651, samt tilhørende gang- og sykkelveier. Tunnelene som inngår er blant annet Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen, Freifjordtunnelen og Kvivstunnelen. 

Arbeidet omfatter drift, vedlikehold, kontroll, feilretting og videre utvikling av de elektriske anleggene. 

Viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet 

Elektrotekniske anlegg spiller en viktig rolle for både trafikksikkerhet og effektiv drift av veinettet. Dette inkluderer blant annet belysning, trafikkstyringssystemer, overvåking, ventilasjon i tunneler og ulike varslingssysteme, skriver Statens vegvesen. 

– God drift og vedlikehold av de elektrotekniske anleggene er avgjørende for sikker og effektiv trafikkavvikling. Kontrakten sikrer stabil drift og videre utvikling av viktige systemer på veinettet i Møre og Romsdal, sier byggeleder Ove Einar Moltumyr i Statens vegvesen. 

Kontrakten omfatter alle de elektriske anleggene på europa- og riksvig i Tingvoll, Sunndal, Kristiansund, Gjemnes, Molde, Vestnes, Rauma, Ålesund, Sula, Ørsta, Volda og Giske. 

Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg: 

• 3500 lyspunkter utenfor tunnel 
• 32 tunneler med elektriske anlegg 
• 33 bruer med elektrisk anlegg 
• 18 trafikksignalanlegg 
• 15 værstasjoner 
• 94 tellepunkter 
• 14 ATK-anlegg

– Dette viser at det er mulig å kombinere høy logistikkapasitet med konkrete utslippskutt. For oss handler bærekraft om å integrere tiltak i hele verdikjeden, ikke å jobbe med enkeltstående initiativer, sier Elisa Gasperini, bærekraftdirektør i Ahlsell. 

Samtidig er effektiviteten i logistikkflyten styrket gjennom mer presis pakking, bedre kapasitetsutnyttelse og tettere samspill mellom systemene i drift. 

Integrert i hele driften 

Resultatene er oppnådd gjennom en helhetlig tilnærming der energiproduksjon, transport, emballasje og logistikk er integrert i den daglige driften. 

– På Eidsvoll har vi gått fra mål til faktisk gjennomføring. Når energi, transport og logistikk spiller sammen, får vi både lavere utslipp og mer effektiv drift, sier Gasperini. 

Logistikksenteret er sertifisert etter BREEAM-NOR v.6.0 med karakteren Very Good, utstedt av Grønn Byggallianse. Sertifiseringen dokumenterer at bygget oppfyller strenge krav til bærekraft innen blant annet energi, materialvalg, transport, avfall og innemiljø. 

BREEAM er et internasjonalt anerkjent system for å måle bærekraft i bygg og gir en helhetlig vurdering av miljøprestasjon gjennom hele byggets livsløp. 

Egen energiproduksjon 

Solcelleanlegget på tak og fasade har en årlig produksjon på over 6 GWh fornybar energi og er det største i Norge i sitt slag. Det gir et viktig bidrag til å dekke eget energibehov og styrker energiberedskapen ved anlegget. 

– Solcelleanlegget er et viktig grep for å gjøre logistikkdriften mer forutsigbar og mindre avhengig av eksterne energikilder. Det gir oss både lavere utslipp og et bedre grunnlag for videre elektrifisering av transport og drift, sier Gasperini. 

Anlegget produserer tilsvarende strømforbruket til rundt 375 norske husholdninger, og bidrar til både reduserte kostnader og økt robusthet i driften. 

Med dette tar Ahlsell Norge et konkret og målrettet grep for å styrke vår energiberedskap og legge til rette for videre elektrifisering av vår maskin- og kjøretøypark. 

– Dette gir oss sterke forutsetninger for bærekraftig og pålitelig drift, og er et viktig steg i elektrifiseringen av lastebil- og maskinparken vår, sier logistikkdirektør Stefan Einarsson.  

Effektiv logistikk, transport og ressursbruk 

Automatiserte pakkesystemer tilpasser emballasjen til varenes størrelse. Det reduserer luft i forsendelsene, gir bedre plassutnyttelse og bidrar til færre transporter. 

I tillegg benyttes ombruksløsninger som paller og plastbokser, samtidig som plastforbruket reduseres systematisk gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid i driften. 

Transporten er i økende grad basert på fornybar energi, kombinert med elektriske løsninger og bruk av biogass der det er nødvendig. Samtidig jobber Ahlsell videre med å utvikle mer utslippsfrie transportløsninger i samarbeid med partnere. 

Ved logistikksenteret kildesorteres 96 prosent av avfallet. Sammen med tiltakene innen energi, transport og logistikk gir dette konkrete, målbare effekter i den daglige driften. 

Tiltakene bidrar også til lavere klimaavtrykk per leveranse og gir kundene bedre tilgang til CO2-data og et mer presist grunnlag for egne bærekraftsvalg. 

Veien videre 

Ahlsell vil videreutvikle løsningen på Eidsvoll med fokus på økt bruk av sirkulære løsninger, ytterligere utslippsreduksjoner og bedre utnyttelse av data på tvers av verdikjeden. Målet er å styrke både effektiviteten og bærekraften i logistikkoperasjonen ytterligere. 

– Vi har bygget et logistikksenter som leverer både på kapasitet og bærekraft. Nå videreutvikler vi løsningene for å redusere utslippene ytterligere og møte fremtidens krav til effektiv og ansvarlig logistikk, sier logistikksjef Stefan Einarsson. 

Solsiden er et nytt bo- og aktivitetssenter i Rana kommune, og skal samle flere helse- og omsorgstjenester i ett senter. Prosjektet er et viktig grep for å møte fremtidens behov innen eldreomsorg, og skal gjøre kommunen til et mer aldersvennlig samfunn. 

Senteret gir kommunen en nødvendig kapasitetsutvidelse, og er en viktig del av utviklingen av fremtidens omsorgstjenester. 

– Dette er et stort og viktig samfunnsoppdrag. Vi er stolte over å bidra i et prosjekt som skal legge til rette for gode tjenester og effektiv drift i mange år fremover, sier prosjektsjef i GK, Børge Aune. 

Senteret skal ha gode funksjonelle og bærekraftige løsninger som legger til rette for gode tjenester, effektiv drift og et bra arbeidsmiljø. 

Senteret får et samlet areal på cirka 18 600 kvadratmeter, og skal romme 96 sykehjemsplasser, 74 bosenterplasser og et dagsenter for 55 brukere, i tillegg til fellesfunksjoner og utearealer. 

Totalteknisk leveranse 

GK leverer elektro, rør, klima, kulde og byggautomasjon til prosjektet. Gjennom å samle alle tekniske fag i én leveranse, kan GK bidra til bedre koordinering og mer helhetlige løsninger. 

– Godt tverrfaglig samarbeid er avgjørende for prosjekter på denne størrelsen. Når vi samler elektro, rør, klima, kulde og automasjon i ett GK-team, får vi bedre løsninger både i byggefasen og i ferdig bygg, sier Aune. 

Leveransen omfatter:

1. Over 700 000 meter CAT-kabel  
2. Over 36 000 meter fiberkabel
3. Over 430 datarack
4. Over 15 000 meter rør
5. Ca. 3 000 punkter for adgangskontroll
6. Ca. 27 000 IKT-punkter

Lefdal har gjennom leveranser i flere store prosjekter dokumentert høy kompetanse, profesjonalitet og solid gjennomføringsevne. Disse erfaringene har vært medvirkende for at vi har lykkes i konkurransen om kontrakten, skriver selskapet i en pressemelding. 

– Vi er stolte av å få bidra til utviklingen av et av Norges største og viktigste byggeprosjekter, og retter en stor takk til alle involverte parter og samarbeidspartnere for tilliten. Vi ser frem til å delta i realiseringen av et fremtidsrettet og samfunnskritisk sykehus som vil få stor betydning for befolkningen i Oslo og regionen for øvrig i mange tiår fremover.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt sommeren 2031.

Kontrakten gjelder fra 1.september 2026 til 31. august 2031, med mulighet for inntil tre års gjensidig opsjon.

Kontraktssummen er på 153 millioner kroner eksklusiv moms.

Vegnettet utgjør rundt 900 km vei langs E6, E14, E39, rv. 70 og rv. 706 samt tilhørende gang- og sykkelveger. Kontrakten omfatter en stor og voksende mengde tekniske anlegg som er avgjørende for fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Teknologi styrker trafikksikkerheten

I tillegg til belysning inneholder vegnettet mange avanserte tekniske løsninger, blant annet sensorer, værstasjoner, kameraer og variable skilt. Disse systemene gir informasjon til både trafikantene og Vegtrafikksentralen, og er viktige verktøy for trygg og effektiv trafikkavvikling.

– God drift, vedlikehold og oppfølging av de elektrotekniske installasjonene er derfor like viktig som drift av selve veiinfrastrukturen, sier byggeleder John Kjetil Brøndbo i Statens vegvesen.

Overvåker trafikken og varsler raskt

Elektriske anlegg har også en viktig rolle for beredskap og sikkerhet. Eksempler på dette er overvåkningssystemer i tunnel og langs vei, som raskt oppdager hendelser og varsler operatører slik at tiltak kan iverksettes. Videre benyttes variable skilt og trafikkstyringssystemer til å gi trafikantene tidlig og relevant informasjon, slik at de kan tilpasse kjøremønster og reisevalg.

Traftec AS vil gjennom kontrakten få ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av et stort antall tekniske installasjoner. Oppdraget omfatter blant annet kontroll, funksjonstesting og internkontroll, samt periodiske vedlikeholdsoppgaver, reparasjon av skader og utskifting eller installasjon av komponenter og anlegg.

Omfang av kontrakten

Kontrakten omfatter en rekke elektriske anlegg i Trøndelag, blant annet:

• 19 tunneler med elektriske anlegg
• 9 trafikksignalanlegg
• 23 værstasjoner
• 78 trafikkregistreringsstasjoner
• 18 automatiske trafikkontrollpunkt (ATK)
• Om lag 400 variable skilt tilknyttet tunnel
• 145 variable skilt i dagen
• 15 bruer med elektriske anlegg
• 40 underganger med belysning
• 30 sideanlegg (bl.a. sanitæranlegg, kontrollstasjoner og pumpestasjoner)
• Om lag 10 200 belysningspunkter langs vei

Samlet sett utgjør dette en kompleks infrastruktur som krever høy fagkompetanse og systematisk oppfølging.

– Traftec AS må være løsningsorientert og tilpasningsdyktig i møte med ny teknologi som skal bidra til økt sikkerhet og bedre fremkommelighet for trafikantene, avslutter Brøndbo.

– Godt markedsdesign er det som avgjør om vindkraft, hydrogen og batterier bygges ut der de gjør mest nytte. Energikrisen i Europa de siste årene har vist hvor tett sammenkoblede, og sårbare, de europeiske kraftmarkedene er. Det gjør forskningen mer presserende enn før, sier Stefan Jaehnert, forsker i SINTEF Energi og en av arrangørene av EEM26. 

 EEM26 ble arrangert av NTNU, SINTEF Energi og IEEE PES Norway Chapter 22.–24. juni 2026. Konferansen har gått av stabelen årlig i over 20 år, og dette var første gang den kom til Trondheim.  

– Bredden i innleggene viste hvor mye som skjer i fagfeltet akkurat nå, fra grunnleggende markedsdesign til helt nye problemstillinger knyttet til digitalisering og fleksibilitet, sier Janenert.  

 EEM er den viktigste møteplass for å diskutere forskning på europeiske energimarkeder. Med 276 muntlige presentasjoner og 81 postere spente programmet fra markedsdesign og forsyningssikkerhet til hydrogen, havvind og kunstig intelligens i energisystemet. 

Konferansen ble ledet av Anne Neumann, professor ved NTNU og konferanseleder for EEM26. 

– Det har vært utrolig spennende å koble internasjonale forskere med forskningsmiljøene i Trondheim, og samtidig vise frem hvor mye god forskning som skjer i disse miljøene. Jeg gleder meg allerede til fortsatt og ny samarbeidsforskning og prosjekter som kan spire ut av disse dagene, sier Anne Neumann.  

 Norges dobbeltrolle 

Norsk vannkraft fungerer som et slags batteri for det europeiske kraftsystemet: når det blåser lite eller skinner lite sol andre steder i Europa, kan norsk vannkraft bidra til å jevne ut svingningene via mellomlandsforbindelsene. Som en sentral eksportør av kraft, olje og gass er Norge også en viktig forskningsnasjon når fremtidens energimarkeder skal utformes – noe NTNU og SINTEF Energis lange forskningstradisjon på området er en sentral del av. 

– NTNU og SINTEF har en av verdens ledende miljøer på tematikken og lenge hatt ønske å arrangere konferansen. At vi fikk muligheten til det og har samlet så mange spesiellt unge forsker fra hele Europa og verden er helt fantastisk. Og vi vet at noen av diskusjonene kommer til å sette varige spor og bidra til en helt nødvendig energisomstilling, avslutter Jaehnert. 

Kilde: SINTEF