Elektronikkproduksjon er avgjørende for Norges konkurransekraft innen høyteknologiske og strategiske sektorer som forsvar, maritim og offshore. Samtidig forsterker økte regulatoriske krav og sårbare globale forsyningskjeder behovet for mer sirkulære og robuste elektronikkverdikjeder.

Store deler av klima‑ og ressursavtrykket oppstår tidlig i verdikjeden, i forbindelse med materialutvinning og produksjonsprosesser. Reparasjon, gjenproduksjon og gjenbruk representerer derfor et betydelig, uutnyttet potensial for å redusere produktenes miljøavtrykk og styrke forsyningssikkerheten.

Grønn Plattform-prosjektet BÆREL – Bærekraftige og sirkulære elektronikkprodukter og produksjonsverdikjeder skal utvikle en datadrevet og integrert verdikjede for elektronikk – fra design og produksjon til bruk, reparasjon, gjenproduksjon og gjenvinning. Målet er å akselerere grønn omstilling og styrke konkurransekraften i norsk elektronikkindustri.

– Ved å redusere vrak og avfall i produksjonen reduserer vi behovet for produksjonsressurser, inkludert energi og sjeldne jordarter. Om vi samtidig klarer å øke andelen gjenbruk og gjenproduksjon av materialer og deler som allerede befinner seg i Norge, reduserer vi også avhengigheten av globale verdikjeder og styrker norsk konkurransekraft i et presset marked, sier prosjektleder og seniorforsker ved SINTEF, Emrah Arica.

Flere industribedrifter og teknologileverandører involvert

Det treårige prosjektet ledes av SINTEF Industri og involverer industribedrifter fra ulike deler av verdikjeden. Disse kobles med teknologileverandører av digitale systemer for å finne helhetlige løsninger til sirkulære utfordringer i elektronikkbransjen.

Fire industrielle piloter skal utvikle og demonstrere innovasjonene i prosjektet. Tilsammen dekker industripartnerne hele verdikjeden for elektronikkproduksjon: 

Inission Løkken skal utvikle sirkulære produktdesign og gjenproduksjonsprosesser for elbilladere.

Kongsberg Maritime vil implementere KI-basert kvalitetskontroll for null-feils produksjon av sensorer.

Safran STN vil øke produktivitet og kvalitet gjennom datadrevet kvalitetsstyring, og etablere et reparasjons- og kalibreringssenter for høyverdielektronikk som gyrosensorer.

Stena Recycling skal utvikle nye løsninger for sikker og effektiv sortering og gjenvinning av EE-avfall.

I tillegg er to teknologileverandører knyttet til prosjektet: Idletechs – som leverer løsninger for kunstig intelligens i industrielle systemer inkludert datamodellering og analyse, og Novotek – en leverandør av industrielle automasjon- og digitaliseringsløsninger med et produksjonsrettet fokus som støtter datafangst og sammenkobling.

Universitetet i Sørøst-Norge skal videre bidra med opplæring og kompetanseutvikling knyttet til sirkulære og digitale løsninger. Thamsklyngen støtter industripilotene med utvikling av forretningsmodeller og næringsklyngesamarbeid, mens MTNC Katapult bidrar med testfasiliteter.

Kilde: SINTEF

Fikk du ikke med deg artikkelen, finner du den her. 

2. plass: Ahlsell fikk imidlertid sterk konkurranse om lesernes gunst sist måned. Hakk i hæl fulgte kronikken til Kjetil Hulbach, Function AS, som delte sin kompetanse og erfaring rundt ladeanlegg for elbiler. 

Deretter fulgte følgende overskrifter: 

3. plass: Sterk plassering på produktnyheten om Aluboard fra Varmecomfort, som retters seg mot installatører.

4. plass. Reneste Texas-tilstander i Vestland for nystartede Vest Elektroservice skapte oppmerksomhet, og kjempet om en plass helt i toppen. 

5. plass: At suksesshistorier er god lesing, viste også saken med overskriften “Dansk elektrosuksess ytterst i havgapet”, som var kun få “klikk” unna en plass på pallen. 

6. plass: Når ELMO Teknikk besøker ungdomsskoler tar de gjerne med seg jentelærlinger. Mange ville lese om eventene, akademiet og de andre tiltakene som har bidratt til at 1 av 7 ansatte nå er kvinner. Det ga en sterk plassering. 

7. plass: Også produktnyheter skaper god leselyst. Saken om at Schneider Electric lanserte de nye kontaktorene TeSys Deca og TeSys Deca Advanced med SNAP IN-tilkobling, gjør installasjonen mye raskere og sikrere, sikret en plass på “topp 10” med god margin. 

8. plass: Roger Slaathaug i Midt-Telemark Elektro fikk med seg Obos på å bytte leverandør av vannsensorer. Dermed fikk beboerne en mer komplett app. Historien ble svært godt mottatt av våre lesere. Saken kan du lese her. 

9.plass: Rahbæks AUS74 er testet og godkjent for installasjon i både EI30 og EI60 brannvegger. Dette gir installatører en effektiv og sikker løsning som sparer tid samtidig som alle brannsikkerhetskrav oppfylles. Hvorfor, kan du lese her. 

10. plass: Den siste plassen på den prestisjefulle “Mest lest-lista” gikk til den brennhete nyheten “Ring of Fire” fra Melbye. 

Sentralt i prosjektet er UniGear høyspentbryteranlegg og SafePlus Air koblingsanlegg for et 11 kV-ringforsyning. Prosjektet skal levere avbruddsfri kraftfordeling gjennom redundante fordelingsringer med automatisk omkobling. For driftskontroll skal det leveres et Kontroll- og styringssystem basert på IEC 61850-standarden med avansert forriglingslogikk, en sikkerhetsfunksjon som hindrer uønskede eller farlige handlinger i tekniske systemer. 

Anlegget er designet for å sikre uavbrutt strømforsyning til kritiske pasient- og tekniske systemer, selv ved strømbrudd eller feil i ekstern forsyning. Systemet skal oppfylle høyeste krav til sikkerhet, pålitelighet og miljøvennlighet. 

– Vi er stolte over å være valgt som leverandør til Nye Rikshospitalet. Dette er en kompleks og kritisk infrastruktur som krever høyeste kompetanse innen høyspent-teknologi. ABB bringer 125 års erfaring innen elektrifisering og moderne løsninger som sikrer optimal driftssikkerhet for en av Norges viktigste helseinstitusjoner, sier Espen Storkaas, leder for ABB Energy Industries Division i Norge. 
 
Nye Rikshospitalet er et ledd i realiseringen av målbildet for Oslo universitetssykehus, som skal utvikles med et samlet og komplett regionsykehus på Gaustad. Sykehuset samler regionale og nasjonale spesialfunksjoner, samtidig som det skal gi lokalsykehustilbud til rundt 200 000 innbyggere og behandle alle barn og unge i Oslo under 18 år med somatisk sykdom. 

– Høyspentanlegget er hjertet i energiforsyningen til Nye Rikshospitalet. Vi er glad for å ha fått en erfaren og kompetent entreprenør om bord til denne oppgaven, og vi ser fram til samarbeidet med ABB, sier Per Bjørnar Børresen, prosjektdirektør Nye Rikshospitalet i Helse Sør-Øst prosjektorganisasjon. 

ABB leverer velprøvd teknologi kombinert med moderne styringssystemer som muliggjør fjerndiagnostikk og optimalisering av energiforbruket. Anlegget er designet for lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader over hele levetiden. 

LOS ble etablert tilbake i 1983, og har siden den gang vokst steg for steg. I dag teller konsernet nærmere 700 ansatte og sikter mot nærmere 2 milliarder kroner i omsetning i 2026, skriver selskapet. 

– Min visjon har helt siden starten vært å skape trygge arbeidsplasser og gi unge mennesker en sjanse gjennom lærlingplasser. Vi startet opp i 1983, og steg for steg har vi bygget oss opp til det vi er i dag, sier Særsten. 

For oss handler vekst om mer enn tall. Vi er opptatt av å bidra til lokalsamfunnet vårt, og har gjennom hele reisen hatt et sterkt fokus på å skape arbeidsplasser og utvikle fagkompetanse. Som en av de største lærebedriftene i regionen har vi over lang tid satset tungt på lærlinger. Det er en viktig del av ansvaret vårt og en investering i fremtiden.

Samtidig jobber vi målrettet med å utvikle og levere løsninger som bidrar til det grønne skiftet. Gjennom satsinger som LOS Power Solutions, Zinus og Olvondo Technology, leverer vi teknologi og tjenester som fremmer elektrifisering, energieffektivisering og mer bærekraftige løsninger.

Fellesskapet bak suksessen

Vi setter særlig pris på at juryen løfter frem rollen vår i regionen. I begrunnelsen sier juryen at de har lagt vekt på at LOS Gruppen «skaper et positivt omdømme for Bømlo, både regionalt og nasjonalt», og at konsernet «viser evne til omstilling og vekst, år etter år». Dette er ord som betyr mye for oss.

For Særsten er det likevel én ting som står over alt:
– Det hadde aldri vært mulig uten alle de dyktige menneskene som hver dag legger ned en fantastisk innsats. Denne prisen er en anerkjennelse av fellesskapet vårt, noe som gjør meg både ydmyk og stolt. Tusen takk til alle som har vært med på reisen.

Han løfter frem bredden i konsernet, og påpeker at det er alle ansatte i selskapene under LOS Gruppen som har gjort dette mulig: LOS Elektro, LOS Marine, LOS Elektro Stord, Zinus, FLM Elektro, LOS Power Solutions, LOS Ølve Elektro og Olvondo Technology.

Næringsprisen motiverer oss til å fortsette å utvikle LOS og til å ta nye steg. Vi har tro på fremtiden, og på mulighetene som ligger i teknologi, kompetanse og bærekraftige løsninger.

Til slutt vil vi rette en stor takk til juryen, og til Nesseplast som var årets sponsor for næringsprisen.

Kilde: LOS Gruppen

Integrert lysbuebeskyttelse
Tradisjonelle løsninger for lysbuebeskyttelse har vært avhengige av eksterne kontrollenheter og dedikert kabling. I Emax 3 er denne funksjonaliteten integrert i bryteren gjennom det innebygde vernet, noe som bidrar til færre grensesnitt og redusert kompleksitet.

Saken fortsetter under bildet:

Viktige egenskaper:

• Rask deteksjon og utkobling: Samspill mellom sensorer og innebygde beskyttelsesfunksjoner gir kort responstid ved lysbuefeil.
• Kompakt løsning: Integrasjonen eliminerer behovet for eksterne lysbuereleer og frigjør plass i tavlen.
• Forenklet installasjon: Mindre kabling reduserer installasjonstid og potensielle feilkilder.
• Digital tilgjengelighet: Systemdata kan hentes ut via støttede kommunikasjonsprotokoller for overvåking, analyse og varsling.

Tilpasset kritiske installasjoner
Lysbuefeil kan utvikle svært høye temperaturer på kort tid og utgjør en betydelig risiko i elektriske anlegg. Emax 3 er utviklet for å reagere tidlig i hendelsesforløpet, noe som kan bidra til å begrense skadeomfang. Løsningen er særlig relevant for installasjoner med høye krav til driftssikkerhet og personsikkerhet, som datasentre, sykehus og industrielle anlegg.

Ideen om et «landslag for mikrobrikker og sensorer» ble lansert første gang Sensor Decade ble arrangert, i juni 2022. To år senere sa digitaliseringsminister Karianne Tung at vi sammen må tenke hvordan vi kan benytte teknologi for å møte nye utfordringer. 

– Vi går inn i et ti-år hvor vi vil kjenne på at vi mangler ressurser innen tre områder: Finansiering, mennesker og natur, sa Tung fra åpningen i 2024. 

Siden den gang har beredskap og sikkerhet også blitt mer aktuelt, noe som vil bli løftet tematisk under årets Sensor Decade, som arrangeres i Oslo 3. og 4. juni. 

Verdensledende nisjeaktører

I Norge har vi verdensledende aktører innen avansert teknologi, men de er spredt på tvers av bransjer. Sensor Decade er en av få konferanser hvor interessenter innen sensorteknologi inviteres spesielt. Foredragsholderne kommer fra industri og universitet i Norge, i tillegg til internasjonale navn fra blant annet Niels Bohr Instiuttet, Ferdinand Braun instituttet og Umeå universitet. 

– Første gang vi arrangerte en to-dagers konferanse om sensorer må jeg innrømme at vi tenkte det kanskje var for smalt, men nå har vi sett hvor mange nye initiativ, prosjekter og samarbeid som kommer ut av en slik møteplass. Vi trenger å se hva andre gjør, slik at vi kan inspirere og lære av hverandre, sier Marion O’Farrell, prosjektleder og seniorforsker i Sintef. 

Konferansen arrangeres i samarbeid mellom Sintef, Oslo Science City, Universitetet i Oslo, Startup lab, Electronic Coast og NGI, som en Oslo Science City Arena-konferanse. Kongsberg, Sony og CC-NorChip er industripartnere. The Sensor Decade er også en møteplass for neste generasjon teknologer. Studentutstillinger og startup-arenaer er en sentral del av arrangementet, med fokus på å synliggjøre nye idéer og senke terskelen for samarbeid mellom etablerte selskaper og unge talenter. 

– Målet er å akselerere innovasjon ved å koble forskning med industrielle behov og gi rom for nye samarbeid mellom akademia og næringsliv, sier Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City.  deres hyperspektrale kameraer under The Sensor Decade 2024. Foto: Stian Thorvaldsen

Tre sentrale samfunnsområder

I 2026 er programmet strukturert rundt fire sentrale temaer, som viser hvordan sensorer påvirker ulike deler av samfunnet. 

1. Sensing the Planet

For bedre overvåkning av klima, hav og matsystemer. Her står sensorteknologi sentralt i grønn omstilling, beredskap og ressursforvaltning.

2. Sensing the Body

For gjennombrudd innen helse, medisinsk teknologi og mikrokirurgi, der nye sensorsystemer gir både bedre behandling og mer presis diagnostikk.

3. Sensing the Engineered World

For fremtidens autonome systemer, robotikk og industri. Sensorer er avgjørende for alt fra smartere fabrikker til tryggere mobilitet.

4. Sensing the Invisible

Her møtes kvantesensorer, fotonikk og nanoteknologi. Det er i dette skjæringspunktet de mest banebrytende innovasjonene skjer, og hvor fremtidens markeder tar form.

Disse fire retningene viser hvorfor sensorer ikke er begrenset til nisjeteknologi, men del av samfunnets infrastruktur.  

– Vi er stolte over at konferansen tilbyr et så variert program, med internasjonale foredragsholdere, stands med demonstrasjoner av teknologi og en aktiv studentarena. Vi håper publikum vil gå hjem med en dypere forståelse av hvordan sensorer er selve fundamentet for datadrevne beslutninger, fra havdypet til verdensrommet, og fra industri til helse, sier O’Farrell. 

Et strategisk initiativ for sensormiljøet

Siden første gang Sensor Decade ble arrangert har flere store samarbeid blitt lansert. CC-NorChip, et nasjonalt kompetansesenter for mikrobrikker, ble lansert i 2025. Norsk kvanteklynge har blitt etablert med deltakere fra både industri og forskning, og flere samarbeid er etablert på tvers. 

– Disse to dagene i juni er en mulighet for forskere, teknologi-entusiaster, gründere og fremtidsrettede bedrifter til å møtes, diskutere og forstå hva som vil endre seg i markedene i årene som kommer. I tillegg til å utveksle vitenskapelige ideer kan deltakere møte nye talenter og bygge nye partnerskap, sier Wergeland Sørbye. 

Programmet er allerede fullspekket med alt fra teknologi om intelligente droner, små organer på en mikrobrikke og sykdomsinformasjon fra pusten din til gass-sensorer og sensorer for roboter. 

Sjekk ut programmet og sikre din billett her: https://sensordecade.com

Solkraft fra tak og fasader blir nå tydelig definert som en del av byggets energisystem i energimerkingen. Det gir økt forutsigbarhet – særlig for aktører som utvikler og tilbyr sol som en tjeneste.

– Vår holdning har hele tiden vært at hvem som eier anlegget på bygget, eller hvilken kontraktsmodell som er valgt i forbindelse med solkraftproduksjonen, ikke skulle innvirke på energimerket, skriver Fornybar Norge. 

Det har vært uklarheter knyttet til hvordan solcelleanlegg  på tak eller fasade skulle behandles i energimerkingen, spesielt når anleggene eies og driftes av andre enn byggeier. Spørsmålet har vært om slik strømproduksjon skulle regnes som et vanlig energikjøp, eller som et tiltak som reduserer byggets behov for kjøpt energi.

Fornybar Norges utgangspunkt har vært at eierskap og kontraktsform ikke bør påvirke energimerket. Samtidig har formuleringene i tidligere veiledning åpnet for tolkninger som skapte tvil i markedet. For å få ryddet opp i dette ble problemstillingen løftet overfor myndighetene, i samarbeid med flere andre aktører.

Den oppdaterte veilederen gir nå en tydelig avklaring: Solanlegg på tak, fasade eller samme eiendom skal inngå som en del av byggets energisystem, så lenge energien brukes i bygget – uavhengig av hvem som eier anlegget.

Dette er en viktig presisering for eiendoms- og energibransjen. Energimerket har stor betydning for verdien av energitiltak, og tredjepartsmodeller er i dag svært utbredt i markedet. Klarere regler gjør det enklere å ta i bruk slike løsninger uten risiko for negativ effekt på energimerkingen.

– Det er positivt at NVE nå tydeliggjør dette. Uten denne avklaringen kunne to helt like bygg fått ulik energikarakter – kun fordi de har valgt ulike forretningsmodeller. Det ville skapt usikkerhet og gjort det vanskeligere å satse på solenergi, sier næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, Anita Orlund.

Beregninger i Enovas årsrapport for 2025 (vedlagt pressemeldingen) viser at de over 10 milliardene Enova støttet selskaper og boligeiere med i 2025, vil spare samfunnet for nesten 6 millioner tonn CO2-utslipp og over 25 TWh energi fordelt på den tekniske levetiden til de støttede prosjektene.

Gjennom levetiden til prosjektene Enova støttet i fjor forventer vi å redusere utslippene like mye som om vi hadde parkert hele den norske bilparken i et år. Likedan sparer prosjektene energi tilsvarende 70 prosent av strømmen som på et år brukes i norske boliger, sier konstituert administrerende direktør i Enova, Rune Holmen. 

– Årsrapporten viser at Enova spiller en viktig rolle for å nå målene i både klima- og energipolitikken. Vi ser at utslippene faktisk går ned, at vi bruker energien smartere, og at det er økt innovasjon og vilje til endring i næringslivet. Dette bekrefter at omstillingen er i full gang, og at investeringene vi gjør nå legger grunnlaget for et tryggere og mer konkurransedyktig samfunn med lave utslipp, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  

Oppløftende risikovilje 

Enova skal bidra til å kutte utslipp, å effektivisere bruk og produksjon av energi, og samtidig hjelpe selskaper med å finne de nye løsningene som kan ta Norge mot lavutslippssamfunnet innen 2050. Innsatsen skal både gi energi- og utslippsresultater på kortere sikt, og løsningene som trengs for å nå Norges klimaforpliktelser. Årlig rapporterer Enova på målene til Klima- og miljødepartementet. 

Enovas årsrapport for 2025 viser at energi- og klimaprosjektene Enova støttet i fjor forventes å utløse 15 milliarder kroner i investeringer fra markedet, utover støtten på 10 milliarder kroner fra Enova.  

– Omstilling krever at noen tar risiko og leder an. Det at markedet investerer så mye som 15 milliarder kroner i Enova-støttede energi- og klimaprosjekter er oppløftende, og viser at mange er villige til å ta den nødvendige risikoen, sier Rune Holmen. 

Omstiller næringsliv og husholdninger 

Enovas årsrapport for 2025 viser at Enova støttet drøyt 41 000 prosjekter, hvorav 3 400 næringsprosjekter og 37 600 tiltak i husholdningene. Prosjektene Enova har støttet vil bidra til å utvikle teknologi og markeder Norge trenger nå og i fremtiden.  

– Årsrapporten fra Enova i 2025 viser at vi ligger an til å møte målene i avtalen med Klima- og miljødepartementet for perioden 2025-2028, både for reduserte utslipp, energieffektivisering, ny energiproduksjon og innovasjon, sier Holmen. 

Synliggjør langsiktige resultater bedre  

Enova rapporterer på årlige resultater fra de støttede prosjektene, og har i år valgt å i tillegg beregne resultater med justering for teknisk levetid på støttede teknologier og løsninger. Dette gir et helhetlig bilde av de faktiske klima- og energiresultatene av Enovas støtte, ved at de synliggjør hvor store utslippsreduksjoner og energibesparelser prosjektene forventes å levere totalt, så lenge løsningene er i bruk.  

–  i vil senere i år lansere Enovarapporten, som bygger på et flerårig nybrottsarbeid med metodeutvikling og effektanalyser, og som vil vise de langsiktige utslippseffektene av den varige markedsendringen Enova bidrar til gjennom sin virkemiddelbruk, sier Holmen. 

Enovarapporten vil supplere Enovas årsrapport, og gi et bedre grunnlag for å forstå hvordan Enovas støtteordninger påvirker teknologiutvikling, markedsendringer og norske utslipp på lengre sikt

De siste årene har mange solenergiselskaper måttet kaste inn håndkleet, og flere vil trolig følge etter dersom det ikke skjer endringer.

– Om utviklingen fortsetter, kan vi ha neste års samling i et klasserom, sier Søetorp ironisk – og er oppriktig bekymret på bransjens vegne.

Har jobbet for å legge ned solenergibransjen

I juni 2023 ble det enstemmig vedtatt et mål i Stortinget om at det skal produseres 8 TWh solkraft i Norge innen 2030. Siden har lite skjedd.

– Vi har hatt en politisk styring som ikke bare har sviktet i å gi insentiver for å følge opp stortingsvedtaket. For meg virker det som regjeringen siden høsten 2023 har gjort sitt beste for å gi solenergibransjen «aktiv dødshjelp».

Han viser blant annet til innføring av strømstøtte, redusert Enova-støtte og skatt på overskuddsproduksjon som eksempler på tiltak som svekker folks motivasjon for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg.

– På toppen av dette kommer økt rentenivå, dyrtid og fjerning av solkonto. Og som om ikke det var nok, kom regjeringen med Norgespris, som ble det endelige dødsstøtet. Mange milliarder kroner ruller ut fra statskassen i strømstøtte som følge av et populistisk valgløfte for å komme til makten. De pengene burde vært brukt på tiltak som bringer oss nærmere målet.

Ingen fra Ap hadde anledning til å møte

Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, takket ja til å delta i en politisk debatt om sine partiers holdninger til solenergi og Norgespris. Arbeiderpartiet var også invitert, men uteble.

– Mitt førstevalg var, i tillegg til Stokkebø og Haltbrekken, å ha med energiminister Terje Aasland – sekundært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Men de hadde ikke anledning til å komme.

Heller ingen andre relevante statsråder eller rådgivere fra Arbeiderpartiet deltok.

– Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å møte bransjen når vi kjenner resultatene av politikken som er ført. Men jeg synes det er feigt å ikke tørre å stå for den.

Slik svarer Energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini på kritikken: 

– Arbeiderpartiet har forståelse for at det er utfordrende tider for solkraftbransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Markedet for solkraft er vekslende, og etterspørselen svinger mye. Det er viktig å ha med seg at nedgangen i etterspørselen for solenergi startet før innføringen av Norgespris, og er noe man ser i flere land i Europa. 

– Det er aldri gitt flere konsesjoner for solkraft som i 2025 og i 2025 ble det installert mer bakkemontert solkraft enn i alle tidligere år til sammen. Fremover vil vi prioritere å bygge mer nett og mer kraft, herunder solkraft. Samtidig skal vi sikre at folk får trygge og forutsigbare strømpriser.

– Har vært merkelig stille

Søetorp retter også kritikk mot øvrige partier som var med på å vedta målet om 8 TWh, men som i ettertid ikke har fulgt opp med tiltak.

– Enkelte har vært på talerstolen, men fra de fleste har det vært merkelig stille.

Han avslutter med en klar oppfordring til landets politikere, uansett partitilhørighet:

– Vi trenger hjelp – nå!

Saken fortsetter under bildet: 

Til tross for frustrasjonen over politisk motbør , er Søetorp godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen. Temaene fra innlederne var aktuelle, engasjementet i salen var stort, og det ble mange hyggelige gjensyn i bransjen.

Stokkebø og Haltbrekken understreket begge viktigheten av bedre rammevilkår for solenergi og hvordan de ville løst utfordringene. Selv om de har ulike virkemidler, var de enige om at solenergiproduksjonen må økes betydelig, og at desentralisert energiproduksjon er viktig for landets beredskap.

Haltbrekken ble for øvrig utnevnt til «Årets solstråle 2025» for sitt engasjement for solenergi.

Eirik Flom, utdannet blikkenslager og daglig leder i Solar Solution, påpekte viktigheten av å se rehabilitering av tak og installasjon av solceller i sammenheng. Prosjektingeniør André Abrahamsen i Skanbatt snakket om batteriers rolle i beredskapssammenheng.

Et blikk på NK 82

Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82. Komiteen dekker hele feltet fra innstråling på solceller til grensesnittet mot innmating i elektriske systemer.

Han understreket viktigheten av at montering av solcelleanlegg skjer i tråd med forskrifter og lovverk, og at anleggene bør kontrolleres minst to ganger årlig for skader og feil – særlig etter tøffe og snørike vintre.

– Mange slurver med målinger og sluttkontroller, påpekte han.

De fremmøtte fikk også et interessant innblikk i Lillestrøm kommunes satsing på solceller, energieffektivisering og fleksibilitetsmarkedet. Ved hjelp av skybasert teknologi styrer kommunen varme og ventilasjon, lys, temperatur og alarmer i byggene.

Oppsummert: En hyggelig og nyttig dag – tross alt!

Morten og teamet hans tar også med seg mange års erfaring innen energikartlegging, prosess- og industriautomasjon. 

En del av Elektro 4

Teddy Elektro, som er en del av Elektro 4, har en stor kundeportefølje bestående av eiendomsbesittere, privatpersoner, utbyggere, industri, produksjonsbedrifter og borettslag. 

Med Torp Elektro på laget blir de enda sterkere, med 25 ansatte og en forventet omsetning på mellom 40 og 50 millioner kroner i 2026. 

– Vi har over tid sett at det blir stadig mer krevende å drive alene. I et større miljø har vi flere å støtte oss på, både faglig og organisasjonsmessig, noe som blir viktigere og viktigere for å følge opp kunder og offentlige krav på best mulig måte. Jeg ser veldig positivt på å bli en del av Elektro 4 og Teddy Elektro, sier Morten Torp, som tiltrer som daglig leder i Teddy Elektro fra 1. april

– Vi er raske på ballen og er klare for å hjelpe både privatpersoner og bedrifter, avslutter Morten og Andreas.