- NOVAP har hatt en god dialog med Enova om dette helt siden den nye støtteordningen ble lansert i august 2025. At ordningen nå gjøres permanent, sikrer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for seriøse varmepumpebedrifter, samtidig som boligeiere over hele landet er garantert god tilgang på kvalifiserte installatører, skriver Annette Bjørndalen Søreide i NOVAP.

Sikrer at spesialiserte bedrifter ikke faller utenfor

Da Enova høsten 2025 innførte strengere krav til dokumentert kompetanse for å tildele støtte til husholdninger, risikerte en betydelig andel av NOVAP sine godkjente forhandlere å bli stående utenfor.

De opprinnelige kravene til utførende leverandører var enten sentral godkjenning, registrering i Mesterregisteret eller i Elvirksomhetsregisteret. For mange varmepumpebedrifter har disse registreringene ikke vært nødvendige, ettersom de vanligvis ikke kreves ved ordinære varmepumpeinstallasjoner.

- Beslutningen fra Enova betyr at arbeid utført av en NOVAPgodkjent forhandler – for den varmepumpetypen det søkes tilskudd til – gir full rett til Enova-støtte, skriver NOVAP på sine hjemmesider.

For å bli NOVAPgodkjent må en forhandler ha stabil økonomi, minst ett års drift og tilfredsstille faglige krav tilpasset den varmepumpetypen de leverer.

Noen krav stilles

Men til nå har vi manglet pålitelig og detaljert innsikt i hvordan bygg faktisk bruker energi. 

Alle bygninger i Norge har i dag AMS-målere (Avanserte Måle- og Styringssystemer) som måler når og hvor mye strøm bygningen bruker. Men bruken av målingene er begrenset av personvernhensyn og mangel på egnede modelleringsverktøy. Målingene forteller heller ikke noe om hva strømmen brukes til.  

Vanskelig å måle reelt oppvarmingsbehov

Nye modeller gir bedre grunnlag for prosjektering, planlegging og investeringer

Et skifte for byggenæringen

For Tromsøterminalen var det avgjørende å finne en løsning som fungerer i et klima preget av snø, vind og lav solhøyde. 

Arne Christian Bredesen er teknisk prosjektleder Enøk Total, og hadde en sentral rolle i å analysere behovet og anbefale riktig teknologi. 

Produserer strøm hele døgnet 

Det mest oppsiktsvekkende skjer om sommeren. I Tromsø, hvor midnattssolen gjør at solen ikke går ned i flere uker, produserer anlegget strøm hele døgnet – også om natta. 

– Dette er noe av det mest fascinerende med prosjektet. Når vi ser produksjonsdataene, ser vi tydelig at anlegget leverer energi også midt på natten, sier Trond Kristiansen i EnøkTotal. 

Laveste time natt til 19 juni var på hele 9 kWt, kl 00:00-01:00. Deretter økte det bare utover natten. 

 – Dette prosjektet viser at solenergi ikke er begrenset av geografi, men av hvordan vi velger å løse utfordringene, sier Alf Arntzen i Tromsøterminalen Eiendom AS.

Fakta: 

Tromsøterminalen er en av Nord-Norges største og mest moderne logistikk- og fryseterminaler. Terminalen ligger på Skattøra i Tromsø og spiller en sentral rolle i håndteringen av sjømat og annet gods til og fra landsdelen. Anlegget omfatter blant annet en sorteringshall på 2.250 kvadratmeter, et tørrvarelager på 3.250 kvadratmeter og et fryselager på rundt 7.500 kvadratmeter. Med en frysekapasitet på opptil 24.000 tonn er Tromsøterminalen blant de største nøytrale fryselagrene i Norge. Terminalen fungerer som et viktig knutepunkt mellom sjø-, vei- og logistikkaktører, og bidrar til effektiv lagring, omlasting og distribusjon av varer til både nasjonale og internasjonale markeder.

Selskapet Wold Solkraftverk har fått konsesjon etter energiloven til å bygge et bakkemontert solkraftverk i Skjeberg, Sarpsborg kommune. Anlegget skal bygges i et område som består av delvis hogget skogsterreng på rundt 390 dekar.  

– Solkraftverket skal bygges i et skogområde, og NVE har stilt krav som skal begrense de negative konsekvensene for naboer og naturmangfold. Utbygger skal blant annet etablere vegetasjonsskjerm mot de nærmeste boligene for å redusere innsyn, sier Anette Ødegård, seksjonssjef i NVE. 

NVE har også pålagt undersøkelser for å avdekke om det finnes storsalamander i området. 

Kulturminner og naturmiljø skal bevares

Innenfor planområdet er det registrert kulturminner og områder med gammelskog. Disse skal tas vare på som egne restriksjonsområder, og vil bli liggende som “øyer” innenfor planområdet. Disse områdene utgjør totalt ca. 77 dekar.

Før byggingen kan starte, skal det utarbeides en detaljplan. Den vil beskrive hvordan anlegget skal bygges og hvilke tiltak som skal gjennomføres i anleggsfasen. Planen må godkjennes av NVE før byggestart. 

Konsesjonen har varighet på 40 år 

NVE har hittil gitt konsesjoner for solkraftverk med varighet på 30 år. Energiloven ble endret i fjor, og i dag er det mulig å gi konsesjoner på opptil 50 år. 

– Nye solkraftkraftverk vil ha en anslått teknisk levetid på 40 år. Wold solkraftverk blir det første solkraftverket i Norge som får 40 års konsesjon, sier Ødegård.  

Kravet om energikartlegging kom gjennom den nye forskriften i oktober 2024. Målet er at norske foretak skal få bedre oversikt over energibruken, og avdekke tiltak som både sparer energi og gir økonomiske gevinster. Ett og et halvt år etter innføringen er det likevel få som har levert den obligatoriske rapporten. Nå inviterer NVE og Enova til åpent webinar for alle som vil lære mer om hva kravet om energikartlegging betyr.

– For mange selskaper kan det være store økonomiske gevinster å hente på energikartlegging. Og vi håper flere gjør et grundig arbeid fram mot fristen 1.oktober, sier Maren Esmark, seksjonsleder for energibruk og europeiske rammebetingelser i NVE. 

I Norge er det et stor potensiale for å spare energi, dataene som samles inn gjennom rapporteringen brukes til å styrke energieffektiviseringen i Norge. 

– Gjennom kartleggingen er målet at foretakene skal forstå hvor energien brukes, hvilke tiltak som er mulige, og hva de kan spare. Innrapporteringen skal også hjelpe myndighetene med å utvikle mer treffsikrevirkemidler, for eksempel støtteordninger, sier Esmark. 

NVE og Enova arrangerer webinar og styrker veiledningen frem mot fristen 

NVE og Enova har hatt dialog med forskjellige bransjer, både underveis i utviklingen av regelverket og i etterkant av at forskriften trådte i kraft. 

For å hjelpe foretakene frem mot fristen 1. oktober 2026 har NVE publisert en veileder som gir råd og svarer ut mange spørsmål. I slutten av august arrangerer NVE og Enova også et nytt webinar om energikartlegging. 

– Vi får en del henvendelser om ordningen, og vi håper mange deltar på webinaret og benytter muligheten til å få svar på spørsmålene de har, sier Esmark. 

Et spørsmål som går igjen er om drivstoff teller med i energibruken, og hvem som skal rapportere på drivstoffbruken når for eksempel et transportselskap selger transporttjenester til en kunde. 

– Svaret på drivstoff spørsmålene er at bensin og dieselforbruk teller med. Og dersom ditt foretak kjøper transporttjenester og kostnaden for drivstoffet er presisert på fakturaen, så er det ditt foretak som skal rapportere inn energibruken, sier Esmark. 

Bakgrunn - Hvordan komme i gang med arbeidet 

Forskriften gjelder foretak som driver økonomisk virksomhet i Norge og som har hatt et gjennomsnittlig energiforbruk på minst 2,5 GWh de siste tre årene. Totalt anslås det at i overkant av 2000 foretak er omfattet av kartleggingskravet i forskriften. 

Foretakene må selv vurdere om deres samlede årlige energibruk er over 2,5 GWh og om de derfor omfattes av forskriften. Veilederen til NVE og Enova kan være til god hjelp i den vurderingen. Det kan også være verdt å merke seg at det finnes noe unntak i forskriften som gjør at foretak kan være unntatt, selv om de bruker mye energi. 

Foretak som er omfattet av ordningen må rapportere sine funn til Enova. Dersom foretaket allerede har utført energikartlegging i forbindelse med et miljø- eller energiledelsessystem og arbeidet er fullt ut i samsvar med forskriften, så er det ikke nødvendig å gjøre det på nytt. Da er det bare å fylle ut tallene i Enova sin løsning som en bekreftelse på at arbeid er utført.

Kilde: NVE

Norges mest brukte standard

Blant svarene var det mange ting som var interessante å se. For eksempel oppga hele 69 prosent at de bruker NEK 400 ukentlig eller oftere. Det sier noe om hvor viktig standarden er i det daglige arbeidet for mange i bransjen. 

Bok er fortsatt mest brukt

I en digital tidsalder er det interessant å se at den trykte boka fortsatt brukes betydelig mer enn digitale versjoner. Selv om mange også bruker PDF eller andre digitale løsninger holder altså boka fortsatt stand.

- Dette kan virke overraskende, men viser hvor innarbeidet boka er. For å endre vanene må en ny løsning gi betydelige fordeler, forteller Tuva Strandlie, forretningsutvikler i NEK.

Brukerne er åpne for forandring

En annen observasjon var at brukerne generelt er positive til utvikling og forbedringer. Hele 83 prosent svarte at de er svært eller ganske åpne for endringer og bruk av digitale løsninger. Spesielt er man åpne endringer som gjør det raskere å finne riktig krav.

-Undersøkelsen har gitt oss mye verdifull informasjon. Vi gleder oss til å omsette den nye innsikten til verdifulle forbedringer og løsninger for alle som er brukere av NEK 400. Samtidig vil vi også takke Isak, Smilla, Lorenzo og Sara for å ha gjennomført arbeidet, avslutter Tuva Strandlie. 

Blant deltakerne i undersøkelsen ble det trukket ut et par Apple Airpods, som ble vunnet av Per Arne fra Sandnes.

Torsdag kom resultatet av uravstemningen blant medlemmene. Det viser et overveldende flertall for riksmeklerens forslag til ny landsoverenskomst for elektrofagene (LOK).

Ja-flertallet var på hele 85,23 prosent, kun 11,94 prosent svarte nei, mens i underkant av tre prosent avga blank stemme.

9.617 av 15.129 medlemmer deltok på uravstemningen. Det utgjør 63,57 prosent.

– Dette er en solid oppslutning om resultatet. Medlemmene har sagt klart ifra at de mener forhandlingsutvalget har fått til noe bra for fellesskapet, og det er den viktigste tilbakemeldingen vi kan få, sier forbundsleder Geir Ove Kulseth til Fri Fagbevegelse. 

Den nye avtalen gir blant annet et generelt tillegg på 12,50 kroner timen, dobbelt så lang ammefri, felles uttalelse om kvartsstøv, nye lærlingbestemmelser, forskuttering av pleiepenger og økt fagarbeidertillegg.

Avtalen gjelder for perioden 1. mai i år til 30. april 2028.

Serien er utstyrt med funksjoner for mykstart, mykstopp og dedikert pumpestopp. Disse funksjonene skal sikre kontrollert og skånsom drift av motorer, ifølge ABB særlig i krevende applikasjoner.

Bredt spennings- og strømområde

PSE dekker et motorspenningsområde fra 208 til 600 V, og leveres i strømutgaver fra 18 til 370 A. Styrespenningen for serien ligger mellom 100 og 250 V AC.

Innebygd motorbeskyttelse

Mykstarterne har innebygd avansert motorbeskyttelse, inkludert strømmåling og innstillbar trippklasse 10-20-30. Sistnevnte er relevant for tungstartede applikasjoner. ABB opplyser at dette gir en stabil og driftssikker løsning som beskytter både motor og installasjon.

En viktig del av prosjektet handler om trygghet, driftssikkerhet og komfort året rundt. Her spiller Varmecomfort og installatøren Brødrene Helgesen AS sentrale roller med leveranser av varmekabelsystemer til både våtrom, tørkerom og takrenner.

– Det vil ferdes mye folk, både vår, sommer høst og vinter. Da må det være trygt å besøke stedet også når snø og is setter inn, sier prosjektansvarlig Steffen Martinsen i Varmecomfort.

Et nytt knutepunkt i Marka

Historiske Trantjern Gård ved Mylla har lenge vært et populært startpunkt for turer i Nordmarka. Nå utvikles stedet til et nytt samlingspunkt for friluftsfolk, med både betjent servering, overnatting og moderne selvbetjente DNT-hytter.

Skiforeningen skal drive den eksisterende gården og den renoverte låven etter samme modell som organisasjonens øvrige markastuer, mens DNT Oslo og Omegn etablerer nye selvbetjente hytter med ti sengeplasser i hver enhet.

Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB, som nylig økte støtten med ytterligere 4,5 millioner kroner. Målet er å skape møteplasser, styrke frivilligheten og gi flere tilgang til attraktive friluftsområder.

Saken fortsetter under bildet: 

Skal hindre is og istapper

For Varmecomfort har prosjektet handlet om langt mer enn bare komfortvarme. Selskapet har prosjektert og levert varmekabler til takrenner og nedløp på både våningshuset og låven for å forhindre isdannelse og farlige istapper.

– Dermed sikrer vi anlegget mot isdannelse vinterstid, forklarer Martinsen.

Løsningen styres av et intelligent system med sensorer som registrerer både temperatur og fuktighet.

Saken fortsetter under bildet:

– Sensorene ligger i takrennen og følger med på når det er behov for varme. Kablene står ikke på når sola steker på taket, men slår inn når det begynner å fryse og det er fukt i rennen, sier han.

Det gjør at anlegget får en automatisk og energieffektiv drift samtidig som sikkerheten ivaretas.

Komfort som hjemme.

Innvendig har Varmecomfort levert gulvvarme til bad, garderober, vaskerom og tørkerom i våningshuset.

– Her får man nesten følelsen av å komme hjem på badet, sier Martinsen.

Den elektriske gulvvarmen blir et viktig supplement til byggets vannbårne hovedoppvarming, spesielt i rom hvor tørking, hygiene og komfort er avgjørende.

Også på låven skal tilsvarende løsninger installeres når neste byggetrinn starter senere i år.

Spennende prosjekt for installatøren

Hos Brødrene Helgesen AS i Hønefoss beskriver montør Jørgen Pedersen Støa prosjektet som både lærerikt og annerledes.

– Det er ikke så ofte vi jobber med varmekabler i takrenner og slike løsninger. Slik sett er det spennende å få prøve noe nytt, sier han.

Installasjonsselskapet står for den totale elektrotekniske leveransen på prosjektet, og er allerede godt i gang med røranlegg og tilrettelegging for de tekniske installasjonene.

– Nå jobber vi med overnattingsdelen, hvor det blir varmekabler på våtrom-, vaske-, dusj- og tørkerom. Senere skal vi videre med låven og takrenneløsningene også der, forteller Støa.

Han trekker samtidig frem samarbeidet med Varmecomfort som en viktig faktor. 
– De er pålitelige og har høy leveringspresisjon.

Kan åpne dører til nye prosjekter

For både Varmecomfort og Brødrene Helgesen AS kan Trantjern Gård bli et viktig referanseprosjekt.

Varmecomfort har allerede levert tilsvarende løsninger til bygårder, næringsbygg, skoler og kommunale bygg i Oslo, men ser nå også muligheter innen moderne hytte- og friluftsprosjekter.

– Dette kan absolutt bli en døråpner til flere lignende oppdrag, sier Martinsen.

Også Støa håper prosjektet kan føre til flere oppdrag i samme segment.

– Det hadde vært moro med flere slike prosjekter. Dette er jo noe helt annet enn den gamle køya i skogen. Her får man moderne standard kombinert med friluftsliv, sier han.

Et nytt kapittel for markalivet

Når Trantjern Gård står ferdig, vil stedet komplettere nettverket av markastuer og DNT-hytter i Oslomarka med høyere komfortnivå enn mange forbinder med tradisjonelle turisthytter. Samtidig ligger ambisjonen fast å bevare nærheten til naturen og senke terskelen for å bruke Marka året rundt. Med moderne tekniske løsninger i bunn kan  besøkende vente seg både varme gulv, trygge vinterforhold og funksjonelle fasiliteter midt i skogen ved Mylla.

Han peker på en utvikling der lønninger og øvrige kostnader har økt betydelig de siste årene, mens lærlingtilskuddet i stor grad har stått stille. Konsekvensene kan bli dramatiske.

– Når markedet samtidig er svakt og vi tar inn færre lærlinger, får vi en dårlig kombinasjon. Den dagen aktiviteten tar seg opp igjen, kan bransjen og landet stå med for få fagfolk.

Elektro Nord har allerede tatt grep: For første gang på 13 år har de valgt å ikke ta inn nye lærlinger i år.

– Vi har måttet si nei til 10–15 søkere. Det er ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi ikke har råd.

Heller ikke lærlingen som skal opp til fagprøve i år, vil få tilbud om fast jobb i bedriften på grunn av markedssituasjonen.  

– Slik det ser ut nå, har vi ikke økonomi til det. Vi er i en omstillingssituasjon for å tilpasse oss markedet, og har i dag 11 ansatte – som er en nedgang på fem i løpet av de siste to årene. 

Mener tilskuddet henger langt etter

Engum er tydelig på at det må en kraftig økning i lærlingtilskuddet til.

– Reelt sett har støtten blitt mindre de siste årene. Kostnadene våre har økt kraftig, rundt 30 prosent, mens tilskuddet ikke har fulgt etter.

Statens lærlingtilskudd har stått stille på 183.000 kroner. Han anslår at tilskuddet burde vært på minst 240.000 kroner for å være bærekraftig.

– Dette handler om enkel økonomi. Rekruttering må være mulig å forsvare også i en tid når bedriftene ikke selv har behov for flere ansatte. 

Samtidig peker han på arbeidsgiveravgiften som en ekstra belastning.

– Lærlinger burde vært på laveste sats. Slik det er nå, blir det enda dyrere å satse på dem.

Manglende politisk respons

Engum er kritisk til det han opplever som svakt politisk engasjement.

– Det er mange som har vært opptatt av dette lenge, men få som faktisk gjør noe. Det gjelder ikke bare elektro – det gjelder alle bransjer innen bygg og anlegg.

Han mener det er et tydelig gap mellom politiske ambisjoner og faktisk politikk.

– Regjeringen sier de vil satse på yrkesfag, men tiltakene peker i motsatt retning. Jeg forstår ikke hvorfor lærlingtilskuddet ikke prioriteres i en tid med økte kostnader og stor usikkerhet.

I Trøndelag er det, ifølge Engum, få politikere som har vist interesse for problemstillingen.

– Kun Frp har respondert på våre innspill. Resten er stille.

Varsler nedgang og mulig kutt

Elektro Nord forbereder seg på tøffere tider.

– Vi forventer en reduksjon i omsetningen på rundt 40 prosent fra 2024 - 2026. Da må vi tilpasse oss, og det kan bety ytterligere nedbemanning. 

Markedet har vært nedadgående siden 2023, og usikkerhet i økonomien gjør situasjonen mer krevende.

Engum etterlyser også bredere politiske grep.

– En støttepakke til byggenæringen ville økt aktiviteten og sikret arbeidsplasser. Vi blir omtalt som samfunnskritiske, da må det også følges opp i praksis. Dette burde vært løftet tydeligere, på tvers av hele byggenæringen.

– Rammer fremtidens fagarbeidere

Til syvende og sist handler saken om mer enn enkeltbedrifters økonomi, understreker Engum.

– Dette rammer morgendagens fagarbeidere. Vi trenger lærlingene for å sikre rekruttering, kompetanse og kapasitet fremover.

Han mener utviklingen nå peker mot en negativ spiral:

– Det er mindre aktivitet både i nybygg og rehabilitering. Pessimismen bremser investeringene, selv om pengene egentlig finnes. Dette er ikke noe som snur raskt. Et fall i lærlinginntak i dag gir et vakuum i flere år fremover!