Schneider Electric har publisert det selskapet beskriver som en av bransjens første risikoanalyser angående lysbue i 800 V DC-systemer for elektrisk distribusjon i datasentre. – 

– Studien er svært aktuell ettersom mange hyperscalere og KI-aktører beveger seg mot høyere likestrøm-spenninger for å håndtere stadig mer effektkrevende serverrack, sier Arild Bjørkedal, direktør i Secure Power hos Schneider Electric Norge. – I Norge er vi i startgropen. Flere KI-datasentre vil snart få 800 VDC-arkitekturer.

Høyere lysbuerisiko

800 VDC trekkes frem som en viktig teknologi for KI-datasentre, der effekttettheten i enkelte rack allerede nærmer seg eller overstiger 400 kW. Høyere spenning gir mer effektiv kraftdistribusjon, men reiser også spørsmål om elektrisk sikkerhet og håndtering av lysbuer ved feil.

I den nye analysen har Schneider Electric undersøkt to representative 800 VDC-arkitekturer basert på designprinsipper som benyttes av ledende hyperscale-selskaper. 

Viktige funn i studien

– Målet har vært å kartlegge hvordan lysbuehendelser utvikler seg, og hvordan risikoen kan reduseres gjennom riktig systemdesign og vern, sier Bjørkedal.

Et sentralt funn er at lysbuerisikoen i mange tilfeller kan holdes på nivå med det som er vanlig i dagens AC-baserte strømforsyningssystemer. Resultatene viser samtidig at risikoen påvirkes sterkt av hvordan systemet bygges opp, blant annet gjennom plassering av kondensatorer, vern og andre beskyttelseskomponenter.

Digital tvilling-simuleringer

Studien viser også at tradisjonelle metoder for beregning av lysbuer i likestrøm-systemer ofte kan overvurdere risikoen. Ved hjelp av transientsimuleringer og digitale tvillinger er det mulig å modellere feilsituasjoner mer realistisk og oppnå et bedre grunnlag for dimensjonering av vern og sikkerhetstiltak.

Analysene ble gjennomført med programvare fra ETAP, som gjør det mulig å simulere feilforløp ned på millisekundnivå. Dette er spesielt viktig i 800 VDC-systemer, der energien i en lysbue i stor grad påvirkes av raske utladinger fra kondensatorbanker i de første millisekundene etter en feil.

Sikkerhetsvurderinger anbefales

– På racknivå viste studien at energien ved en lysbuehendelse lå betydelig under den ofte refererte grensen på 1,2 cal/cm². På anleggsnivå kunne energinivåene bli høyere i enkelte scenarier, men riktig bruk av standard beskyttelsesutstyr og vern reduserte risikoen til nivåer som i stor grad samsvarer med konvensjonelle AC-installasjoner, fortsetter Bjørkedal.

Ifølge Schneider Electric understreker resultatene behovet for en mer arkitekturspesifikk tilnærming til sikkerhetsvurderinger i fremtidige likestrøm-anlegg. Selskapet mener funnene kan gi både rådgivere, systemintegratorer og datasenteroperatører et bedre grunnlag for å prosjektere og drifte 800 VDC-anlegg på en sikker måte.

Studien er publisert i whitepaperet DC Arc Flash Analysis: A Practical Study on 800 VDC in Data Centers og inngår i Schneider Electrics arbeid med å utvikle løsninger for neste generasjons KI-datasentre.

Norge bidrar med 20,4 millioner euro, om lag 220 millioner kroner. Anskaffelsen skjer i et konsortium ledet av CSC – IT Center for Science i Finland, sammen med Norge, Danmark, Estland, Polen og Tsjekkia. Samlet budsjett for LUMI AI Factory-satsingen er over 612 millioner euro – i overkant av 6,6 milliarder kroner – der EuroHPC og partnerlandene dekker halvparten hver.

– Skal Norge ta i bruk kunstig intelligens på egne vilkår, må vi ha tilgang til regnekraft som ligger i Europa og følger europeiske regler. Det er digital suverenitet i praksis, sier Hildegunn Vada, administrerende direktør i Sigma2.

Bull-kontrakten, som dekker maskinvaren, er verdt 387,8 millioner euro.

Norge har en andel på vel tre prosent av maskinen.

– Det høres beskjedent ut, men siden LUMI-AI kommer i tillegg til Olivia, betyr det i praksis at norsk forskning, offentlig forvaltning og næringsliv får tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag. Norske brukere vil dermed kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig i dag, sier Hans Eide, spesialrådgiver i Sigma2.

Superdatamaskinen bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct™ MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC™-prosessorer. Ifølge CSC vil systemet gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI. Anlegget skal drives 100 % på fornybar energi, og overskuddsvarmen gjenbrukes i Kajaanis fjernvarmenett. LUMI-AI kompletteres av kvantedatamaskinen LUMI-IQ, levert av IQM Quantum Computers, og de to systemene vil sammen utgjøre en ledende hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger. LUMI –AI Factory Service Center, som Sigma2 KI-fabrikken er en del av, er allerede etablert for å sikre best mulig utbytte av plattformen.

Systemet settes i drift i andre halvdel av 2027.

Kilde: Sigma 2

Fjoråret var intet mindre enn eventyrlig: 12 medaljer av 12 mulige i Ungdomsmesterskapet, hvorav 8 gull. Lisa-Marie regnes som en av landets beste i sin aldersklasse, og har i flere år vært rangert som nummer én i Norge i 60 meter hekk – som j15 var hun topp 3 gjennom alle tider innendørs, og som j16 er hun topp 5. I 2025 tok hun i tillegg gull på 80 meter hekk og bronse i spyd under Världsungdomsspelen i Gøteborg, et internasjonalt stevne der store deler av Nordens beste unge utøvere stiller til start. Innsatsen ble også belønnet med Vestby IL sin Bragdpris for 2025.

Nylig ble hun også tatt ut til satsingsprosjektet «Morgendagens mangekjempere» i regi av Norges Friidrettsforbund – et utviklingsprogram der kun 11 utøvere i alderen 15–17 år er valgt ut, med samlinger ved Olympiatoppen i Oslo. Til høsten begynner hun på Wang Toppidrett i Oslo, som en av kun fem jenter tatt opp i friidrett der.

«Vi i Installatøren og El-Proffen er stolte av å støtte en så målbevisst og hardtarbeidende ung utøver – og gleder oss til å følge Lisa-Marie videre mot internasjonale mesterskap. Lykke til, Lisa-Marie!» skriver selskapet. 

Kilde: Installatøren

EL og IT Forbundet og Fornybar Norge er enige i tariffoppgjøret på Energioverenskomsten. Enigheten kom 10 timer på overtid, og sikrer nye lønns- og arbeidsvilkår for om lag 5 700 medlemmer i kraftbransjen.

-Det har vært en lang og utmattende mekling, men vi lander til slutt et resultat vi kan leve med. Vi har fått gjennomslag på 12 av 16 krav, sier forhandlingsleder i EL og IT Forbundet, Bjørn Fornes.

 Styrker minstelønna

Oppgjøret gir et generelt sentralt tillegg på 19 012,50 kroner, med virkning fra 1. juli i år. Øvrige satser i tariffavtalen økes med 9,5 prosent. Samtidig løftes minstelønnssatsene.

– De som tjener minst, skal ikke sakke akterut. Nå løfter vi minstelønnssatsene med mellom 40 000 og 50 000 kroner, avhengig av type stilling. Det er et bra løft, sier Fornes.

Tillegget for «leder for sikkerhet (LFS)» øker fra 8 500 til 10 000 kroner, og gis til alle energimontører som innehar denne kompetansen.

– Å være leder for sikkerhet betyr å ha ansvar for at arbeidet på høyspenning skjer trygt, ofte under krevende forhold. At tillegget økes er en viktig anerkjennelse av det ansvaret det innebærer, sier Fornes.

Nå skal de tillitsvalgte i bedriftene ut i lokale forhandlinger, hvor det er rom for å hente ut ytterligere lønnsøkninger.

Arbeidsgivers krav på vakt- og beredskapsbestemmelsen var en viktig årsak til at oppgjøret måtte til mekling.

– Dette var en av de vanskeligste sakene i oppgjøret, og her har vi vunnet fram. Vi har blitt enige om formuleringer som tariffester dagens praksis, sier Fornes.

Et flertall av forhandlingsutvalget anbefaler meklingsresultatet, som nå vil avgjøres av medlemmene i uravstemning.

– En krevende mekling

– Det har vært en krevende mekling, og vi er fornøyde med at vi klarte å komme til enighet. Begge parter har strukket seg langt, og vi har fått til løsninger som samlet styrker næringen innen viktige temaer som beredskap, kompetanse, HMS, likestilling og økonomi, sier Nina Rivelsrød Aalborg, direktør for arbeidsliv i Fornybar Norge. 

Hun legger til at enigheten som nå er oppnådd er et viktig steg for å gjøre næringen til en mer attraktiv arbeidsplass og bedre rustet for fremtiden.

Enighet om vakt og beredskap

Fornybarnæringen står overfor et endret trusselbilde, store investeringsbehov og teknologiske endringer. Et av de viktigste punktene det ble oppnådd enighet om er tariffavtalens bestemmelser om vakt og beredskap. Avtalen bekrefter muligheten til å inngå lokale avtaler om vakt og beredskap tilpasset den enkelte virksomhets behov.

– Næringen står i en vesentlig endret situasjon med skjerpede krav til beredskap, effektivitet og produktivitet. Begge parter er avhengige av et avtaleverk som holder tritt med utviklingen for å kunne levere på samfunnsoppdraget. Enigheten som nå er oppnådd gjør oss bedre rustet til å løse oppgavene næringen står foran, sier Aalborg. 

Økte minstelønnssatser

Det er enighet om et generelt tillegg på kr 6,50 per time og økte minstelønnssatser og kronesatser i overenskomsten. Oppgjøret er gjennomført innenfor den økonomiske rammen til det såkalte frontfaget.

Dersom partene ikke hadde blitt enige, ville mer enn 950 ansatte i nettselskapene Elvia, BKK og Tensio gått ut i streik fra fredag.  

Kilder: El og It Forbundet og Fornybar Norge

Med gode virkemidler kan  borettslag og sameier bidra til energiomstillingen samfunnet må gjennom. Totalt skal Norge produsere 8 TWh solkraft årlig fra 2030, og det ligger et stort potensiale i borettslag og sameier.

NBBL har tidligere beregnet at takene på norske borettslag og sameier tilsvarer rundt 1800 fotballbaner. Disse arealene kan produsere mellom 0,9 og 1,3 TWh strøm årlig, eller nok til å lade opptil 725.000 elbiler.

– Gode ordninger for solkraft vil gi muligheten til å produsere strøm der folk bor, uten naturinngrep og med investeringer fra privatmarkedet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

Under Arendalsuka fikk vi et godt eksempel på hvordan nasjonal politikk får helt konkrete konsekvenser boligselskapene.

Borettslag i Oslo produserer egen strøm

Morten Kjærland fra Obos deltok under NBBLs enøk-arrangement under Arendalsuka og fortalte om solcelleprosjektet i Oppsal borettslag i Oslo. Prosjektet startet da et tak skulle rehabiliteres, og borettslaget monterte solceller som et prøveprosjekt.

Gode erfaringer gjorde det aktuelt å satse videre da resten av takene skulle fornyes. Ved å integrere solcellene i taket kunne de dessuten erstatte takstein og dermed gjøre investeringen mer lønnsom.

Kjærland trekker fram støtte fra Oslo kommune som avgjørende for lønnsomheten.

– God kommunikasjon med beboere, samt at innsikten fra prøveprosjektet ble delt bredt, har bidratt til å få gjennomført prosjektet, sier Kjærland, som er avdelingsleder for energi og miljø i Obos Prosjekt.

Regelverk hindrer deling av solkraft

Men regelverket skaper hindringer. Borettslaget ønsker å dele overskuddsproduksjonen mellom bygninger som ligger på forskjellige gårds- og bruksnumre. En forskriftsendring fra 1. januar 2026 åpnet for slik deling innenfor sammenhengende næringsområder, men ikke privat bebyggelse.

Nettselskapet har avslått søknaden om å dele på strømmen fordi borettslaget ikke regnes som et næringsområde – selv om det faktureres som næringskunde.

– Muligheten til å dele strømmen er viktig for økonomien i prosjektet, sier Kjærland i Obos.

Nettselskapet har avslått å koble solcelleproduksjonen til driftsbygget. Det fører til at varmesentralen i borettslaget fortsatt må bruke strøm fra nettet, selv om bygningene og hovedtavlene er koblet til den samme transformatoren, og ikke har noen praktisk konsekvens for nettselskapet. Borettslaget ønsker å dele forbruket virtuelt gjennom statseide Elhub, som samler og distribuerer strømdata.

Alternativet er å grave ned parallelle kabler, noe som er anslått til å koste rundt tre millioner kroner.

– Rigide regler spenner bein på grønn omstilling

Bård Folke Fredriksen i NBBL mener reglene for deling av solkraft ikke følger regjeringens mål om å få solkraftproduksjonen opp til 8 TWh innen 2030.

– Borettslag og sameier sitter på et av Norges største uutnyttede potensialer for lokal strømproduksjon. Men eksemplet fra Oppsal i Oslo er et av mange som viser hvordan rigide regler spenner bein på grønn omstilling. Boligselskap som investerer i solkraft, må kunne bruke strømmen de produserer selv, også på tvers av bygg og eiendomsgrenser, sier han.

Han krever at Nasjonal reguleringsmyndighet (RME) og regjeringen endrer regelverket slik at det er boligselskapet, ikke gårds- og bruksnummeret, som setter grensen for hvor egenprodusert strøm kan deles.

– Da blir det både enklere og mer lønnsomt for borettslag og sameier å investere i solkraft, sier Fredriksen.

– Hva viser eksemplet Oppsal borettslag? 

– Oppsal borettslag viser både hva som kan bli mulig når ny teknologi og støtteordninger drar i riktig retning – og det viser hvordan rigide regler kan hindre at gevinstene tas ut, sier Fredriksen.

Kilde: NBBL 

Med bred erfaring innen markedsstrategi, kampanjeutvikling og merkevarebygging skal Ficher sørge for god tilgjengelighet overfor pressen og en helhetlig historiefortelling på tvers av selskapenes kanaler.

Hun har utdanning innen Business Management fra Heriot-Watt University i Skottland og en mastergrad i Strategic Marketing Management fra Handelshøyskolen BI.

Hun har mer enn seks års erfaring fra ELKO og Schneider Electric, blant annet som Nordic Product Marketing Manager med ansvar for alt fra lanseringsplaner til innholdsproduksjon og merkevarebygging, i tillegg til erfaring fra Orkla.

I rollen som SoMe-spesialist har Henriette også levert solide resultater og skapt sterk vekst i selskapenes digitale kanaler.

Henriette Fischer overtar dermed stafettpinnen fra Stefania Nilsen, som trapper ned og går av med pensjon 1. september – men vil fortsatt jobbe som konsulent og skribent for selskapet .

– Elektro må tidlig inn, fordi plassering av utstyr, soner, stikkontakter på badet, varmekabler og gjennomføringer påvirker både personsikkerheten for brukeren og tettheten i våtrommet, sa Amundsen

Vann, strøm og en barbeint bruker

Amundsen pekte på at badet er et av de rommene i huset der risikoen er størst nettopp fordi brukeren gjerne er barbeint og i god kontakt med ledende deler som rør og elektriske apparater.

– Når kroppen er fuktig, er kroppsmotstanden mye lavere. Skjer det en feil på et apparat du holder i eller er nær, kan det gå strøm gjennom kroppen. Med en fot i vann leder kroppen strøm enda bedre, og i verste fall er konsekvensen død, sa han.

Nettopp derfor mener Amundsen at rådgivere og utførende i større grad må ha fokus på denne siden av våtromsprosjektet, ikke bare på tetthet og fuktsikring.

To regelverk, ett mål

Ifølge Amundsen er det to separate regelverk som møtes på badet: FEL (forskrift om elektriske lavspenningsanlegg), som ivaretas gjennom standarden NEK 400 og krever kvalifiserte elektrofagarbeidere, og TEK17, som regulerer skader fra bruksvann, lekkasje, kondens og sølvann.

– Vi må ha fokus på begge områdene, ikke bare hver for seg, hvis vi skal lykkes med bad på en god måte. Et bad skal både være tett, elsikkert og godt dokumentert, sa Amundsen.

Sonesystemet styrer hva som er lov

Et sentralt tema i foredraget var soneinndelingen i NEK 400, som bygger på en risikovurdering gjort av bransjen selv da standarden ble utformet. Utgangspunktet er det faste vannuttaket – dusj eller badekar – og området rundt.

Amundsen forklarte at sonene deles inn etter avstand fra vannuttaket, og at faste vegger kan begrense en sone, mens et dusjforheng ikke regnes som en avgrensning.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

– Der det er badekar, er selve karet den farligste sonen. Der er det tillatt svært lite elektrisk utstyr, og strenge krav til tetthetsgrad. Lenger unna, i sone 1 og sone 2, er det tillatt med mer utstyr, men fortsatt krav til kapslingsgrad, sa han.

Han understreket at området utenfor de definerte sonene ikke betyr fravær av krav, men at fagfolk der selv må gjøre en 

Saken fortsetter under illustrasjonen:
 

Da badet måtte rives opp igjen

Amundsen fortalte om et konkret eksempel fra en entreprenør som nylig hadde satt opp 150 bad med stikkontakter i skjulte bokser og rørføringer som brøt membranen.

– Ingen sa fra før sluttbefaringen. Da måtte veggen åpnes igjen for å flytte stikkontaktene og reparere membranen, sa han.

Episoden illustrerer et poeng Amundsen gjentok flere ganger: sonene for elsikkerhet og sonene for våtromstetthet er ikke de samme, og våtsonen strekker seg ofte lenger ut enn elsikkerhetssonen.

– Vi oppfordrer hele elektrobransjen til å holde seg unna våtsonen når de plasserer utstyr, sa han.

Typiske feil oppstår ifølge Amundsen når plasseringen av utstyr ikke er planlagt godt nok på forhånd – for eksempel stikkontakter integrert i speilskap over servanter, eller vaskemaskintilkoblinger der verken vannuttak eller stikkontakt er koordinert med resten av rommet.

Potensialutjevning: fra automatikk til vurdering

Amundsen gikk også inn på kravene til utjevningsforbindelser (jording) mellom bygningens ledende deler, avløpsrør og elektrisk utstyr. Fram til nylig var det også krav om en egen “Tjømemuffe” for å sikre kontakt mellom avløpsrør i plast og resten av utjevningssystemet.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Med overgangen til NEK 400 (2026-versjonen) er det automatiske kravet om “Tjømemuffe” endret, ifølge Amundsen. Bakgrunnen er byggeskikken: der bygg tidligere sto direkte på grunnen med god jordkontakt og vannrør var gjerne kobberrør, er dagens bygg i større grad isolert fra bakken, og med rør i rør system, noe som reduserer risikoen for potensialforskjeller.

– Det betyr ikke at kravet er borte. Er det ikke etablert en hovedutjevningsforbindelse et annet sted i bygget, for eksempel i kjelleren, må utjevningsforbindelser fortsatt legges til sluk og andre ledende deler – særlig ved rehabilitering av eldre bygg, presiserte han.

Robuste varmekabler lønner seg

Om varmekabler i våtrom var rådet fra Amundsen entydig: bruk godkjente kabler, følg riktig leggemønster, og hold avstand til fast utstyr, vann- og avløpsrør. Badekar uten lufting bak skal ikke ha varmekabler.

Han skilte mellom et absolutt krav – at endeavslutningen på kabelen ligger i en tørr sone – og en sterk faglig anbefaling om å velge kabeltyper uten svake endeavslutninger, som tåler mer mekanisk påkjenning og fukt.

– Skjer det at en vanlig varmekabel suger vann inn gjennom skjøten, må gulvet åpnes igjen. Prisforskjellen til en mer robust kabel er verdt pengene, sa Amundsen.

Han understreket også kravet om måling og dokumentasjon av kablene før de støpes inn, gjerne fotografert med målestokk som viser avstander, samt at kunden bør informeres om at tepper og lignende på gulvet kan gi uønsket varmeopphopning.

Jordfeilbryteren som siste sikkerhetsnett

Amundsen trakk også fram utviklingen fra jordfeilvarsler, som kom som krav i 1991 og kun varslet med lyd og lys, til dagens jordfeilbryter, som kobler ut strømmen automatisk ved feil.

– Det er i dag krav om jordfeilbryter i de aller fleste sammenhenger, og det er den sikkerheten vi må ha, sa han.

Trenger tettere samarbeid

Amundsen avsluttet foredraget med en oppfordring om tidlig og koordinert planlegging mellom elektrofag og våtromsentreprenør, blant annet om plassering av bokser og gjennomføringer.

I spørsmålsrunden etterpå kom det fram at det fortsatt monteres stikkontakter i våtsoner – ofte rundt vask og nær dusjsoner, selv om de formelt sett ligger utenfor elektrofagets egne soner. Ifølge Amundsen finnes det per i dag ingen ferdige mansjett- eller tetteløsninger som gjør slike gjennomføringer 100 prosent tette.

– Det viktigste er at elektrofolk lærer å tenke utenfor de elektrotekniske sonene også, og ikke bare forholde seg til sine egne krav. Der har jeg ikke noen enkel løsning, men det krever tettere samarbeid, sa han.

Norge står foran en kraftig vekst i datasenternæringen. Mer enn ett nytt datasenter stiller seg i Statnetts kapasitetskø hver uke, samtidig som Norden går mot en tredobling av datasentrenes kraftforbruk frem mot 2030.

Men den norske befolkningen er langt fra overbevist om at datasentre er riktig vei å gå:

• Bare 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge.
• Kun 16 prosent tror datasentre skaper reell lokal verdiskaping der de etableres.
• Halvparten mener datasentrene ikke gir reell verdiskaping lokalt.
• Skepsisen er størst i distriktene, der mange av anleggene etableres. I bygdene er 50 prosent negative til satsingen, mot 35 prosent i storbyene

Tallene kommer frem i en landsrepresentativ undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Schneider Electric i juni 2026 blant 1009 nordmenn

- Undersøkelsen viser at datasenternæringen har en betydelig tillitsutfordring. Når så få tror satsingen skaper lokale verdier, holder det ikke å snakke om investeringer og kraftbehov. Bransjen må bli langt tydeligere på hva datasentrene faktisk kan bidra med – både lokalt, industrielt og i energisystemet, sier Erik Gjesdal, direktør for datasentre i Norden og Baltikum i Schneider Electric.

Nesten 8 av 10 vil beholde norske data i Norge

På ett område er nordmenn likevel svært samstemte: 77 prosent mener det er viktig at norske data lagres og behandles i norske datasentre.

Dette er det tydeligste flertallet i hele undersøkelsen, og det eneste temaet som skaper bred enighet på tvers av alder og kjønn.

• Folk er skeptiske til datasentre som næringssatsing, men tydelige på at norske data bør behandles og lagres i Norge. Det illustrerer at datasentre ikke bare handler om strøm og arbeidsplasser. De handler også om beredskap, sikkerhet og hvem som kontrollerer den digitale infrastrukturen samfunnet er avhengig av, sier Gjesdal.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, understreket det samme under debatten «KI-kappløpet og energisikkerhet i Norge» på Arendalsuka:

• Dette er et europeisk spørsmål og et sikkerhetspolitisk spørsmål. Det er spørsmål om hvilke nasjoner som skal eie disse verdikjedene, og vi bør gjøre det.

Undersøkelsen viser også en omfattende uro for det norske kraftsystemet:

• 61 prosent er bekymret for strømtilgangen i Norge.
• 48 prosent oppfatter strømnettet som robust i dag.
• Bare 29 prosent tror nettet er godt rustet for fremtidig vekst i strømforbruket.
• Kun 27 prosent mener myndighetene gjør nok for å ruste opp strømnettet.
• 62 prosent mener myndighetenes innsats ikke er god nok.
• Bare 27 prosent mener myndighetene gjør nok

Bekymringen for strømtilgangen har økt fra rundt halvparten av befolkningen i 2025 til mer enn seks av ti i 2026. Uroen er størst i distriktene: 70 prosent av dem som bor i bygder, er bekymret, mot 58 prosent i storbyene.

Vil gjøre datasentrene til en del av energiløsningen

Ifølge Schneider Electric gir undersøkelsen et tydelig signal om at veksten i datasenternæringen må følges av investeringer i strømnett, tydeligere krav til næringen og bedre utnyttelse av datasentrenes tekniske kapasitet.

• Vi må gå fra å se datasentre som en passiv belastning i strømnettet til å betrakte dem som aktive noder i energisystemet. Gjennom overskuddsvarme, deres bidrag til kraftnett-fleksibilitet og KI-basert optimalisering kan de støtte samfunnet med langt mer enn datalagring, sier Gjesdal.

Han peker blant annet på at datasentre kan bruke batterikapasiteten sin til å støtte nettet ved frekvensforstyrrelser og levere overskuddsvarme til boliger, industri og matproduksjon.

• Jeg er helt overbevist om at vi får en fremtid der datasentre ikke bare blir sett på som strømslukere, men som aktive og positive bidragsytere i energisystemet vårt, sier Gjesdal.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mener Norge har store muligheter, men at utviklingen må styres riktig:

– Vi er godt i gang, men vi kan risikere å havne i grøfta hvis vi ikke gjør dette skikkelig. Datasentre er en helt essensiell brikke for å lykkes med bedre velferd og økt produktivitet.

Må dokumentere den lokale verdien

Europeiske investeringer i datasenterkapasitet er anslått til 176 milliarder euro i perioden 2026–2031, ifølge European Data Centre Association.

Gjesdal mener en større andel av investeringene kan komme til Norge, men at satsingen må gi tydeligere ringvirkninger enn i dag.

– Norge bør ikke nøye seg med å stille kraft og areal til disposisjon. Vi må bygge norske verdikjeder, leverandørmiljøer og kompetanse rundt datasentrene. Når bare 16 prosent av befolkningen opplever at datasentre skaper lokale verdier, er det et klart signal om at gevinstene må bli både mer synlige og mer reelle, sier han.

Nøkkeltall fra undersøkelsen:

• 77 prosent mener norske data bør lagres og behandles i Norge.
• 61 prosent er bekymret for norsk strømtilgang.
• 62 prosent mener myndighetene ikke gjør nok for å ruste opp strømnettet.
• 29 prosent tror strømnettet er godt rustet for fremtidig forbruksvekst.
• 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge.
• 16 prosent tror datasentre gir reell lokal verdiskaping.
• 50 prosent av innbyggerne i bygder er negative til datasentersatsingen, mot 35 prosent i storbyene.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse i midten av juni 2026 på oppdrag fra Schneider Electric. Totalt deltok 1009 respondenter fra Respons Analyses webpanel.

Utvalget er landsrepresentativt og resultatene er vektet etter kjønn, alder og geografisk bosted. Respondentene tok stilling til påstander på en skala fra 1 til 6, der svaralternativene 1–3 er gruppert som uenig og 4–6 som enig.

Undersøkelsen ble presentert under debatten «KI-kappløpet og energisikkerhet i Norge» på Arendalsuka. I panelet deltok Karianne Tung, Ole Erik Almlid, Ove Guttormsen, Erik Gjesdal, Leiv Ingve Ørke og Jon Gravråk.

Mens Annett Rønning-Moe er ute i foreldrepermisjon, har Karoline kommet inn som kommunikasjonsrådgiver i NEK. 

Karoline har tidligere jobbet både redaksjonelt og kommersielt, og har erfaring fra flere ulike bransjer. Hun har blant annet jobbet med journalistikk, innholdsproduksjon, pressearbeid og strategisk kommunikasjon.  

– Jeg liker å gjøre kompliserte temaer forståelige og interessante for flere. Derfor synes jeg det er veldig spennende å komme inn i NEK, hvor det finnes utrolig mye fagkunnskap og mange viktige temaer å formidle, sier Karoline. 

Nysgjerrig på nytt fagfelt

I NEK skal hun jobbe bredt med kommunikasjon og bidra til å synliggjøre NEK og standardiseringsarbeidet. 

– Elektroteknikk og standardisering er et relativt nytt fagfelt for meg, så det blir mye å lære. Samtidig tror jeg det kan være en fordel å komme inn med et kommunikasjonsblikk og stille de spørsmålene som også folk utenfor fagmiljøet ville stilt.  

Når Karoline ikke er på jobb, går mye av tiden til hunden Hugo. Ellers er hun ivrig Brann-supporter og glad i trening, spesielt CrossFit, hvor hun ved flere anledninger har vært dommer i konkurranser. 

Kilde: NEK

Nå har Furuseth Solkraftverk, med Akershus Energi, signert avtale med Nordic Booster om levering av et batterianlegg som skal gjøre det mulig å levere frekvensstøtte og lagre strøm når produksjonen er høy og bruke eller levere energien når behovet er størst.

Batterianlegget får en effekt på 5 MW og en lagringskapasitet på 10 MWh. Etter planen skal anlegget stå ferdig i løpet av Q2 2027.

– Dette er en viktig milepæl for Furuseth og et godt eksempel på hvordan vi kan utvikle mer fleksible og effektive energiløsninger. Batterier gjør det mulig å utnytte den fornybare energien bedre og bidrar til et mer robust kraftsystem, sier Ole Jørgen Halvorsen, daglig leder i Furuseth Solkraftverk.

Mer enn bare strømproduksjon

Solkraft blir en stadig viktigere del av framtidas energimiks. Samtidig varierer produksjonen gjennom døgnet og året. Ved å kombinere solkraft med batterilagring kan energi lagres når solen skinner og tas i bruk når behovet oppstår.

– Energisystemet er i endring. Skal vi lykkes med elektrifisering og grønn omstilling, trenger vi både mer fornybar energi og teknologi som gjør energibruken mer fleksibel. Batterier er en viktig del av den utviklingen, sier Halvorsen.

Et viktig steg for framtidas energisystem

Furuseth solkraftverk ble satt i drift i 2024 og er et av Norges største solkraftverk. Med batteriløsningen på plass får anlegget en ny funksjon som bidrar til å skape enda større verdi fra den fornybare kraftproduksjonen.

For Furuseth Solkraftverk så vil avtalen med Nordic Booster markere et viktig steg i utviklingen og etablering av lokale energiløsninger som er viktig for regionen. Batterier kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, redusere belastningen på kraftnettet og gi økt fleksibilitet i energisystemet.

Bygger erfaring for framtida

Erfaringene fra Furuseth vil også være verdifulle i utviklingen av framtidige prosjekter.

– Batterilagring er teknologi vi forventer vil spille en stadig viktigere rolle i energisystemet de kommende årene. Gjennom Furuseth får vi praktisk erfaring med hvordan produksjon og lagring kan fungere sammen i stor skala, sier Halvorsen.

Kilde: Akershus Energi