Det melder Aptly, som har bygget en løsning som samler hele prosessen – fra befaring til betaling – én flyt. Selskapet har utviklet en løsning som gjør det mulig å:
•    lage tilbud direkte hos kunden
•    få signering med BankID der og da
•    sikre oppgjør uten ventetid

Målet er å gi håndverksbedrifter bedre likviditet, mindre administrasjon og en mer profesjonell kundereise. 

Lang tid før pengene er på konto

Aptly er et norsk teknologiselskap etablert i 2019 og basert i Oslo. Selskapet utvikler og leverer sin egen programvare (SaaS). Kunder tegner abonnement og får opplæring/oppfølging direkte fra Aptly. Løsningen tilbys som en skybasert tjeneste til håndverkere og boligaktører, med implementering og oppfølging fra Aptly – og kan vise til god vekst. 

– Aptly er utviklet med utgangspunkt i en enkel observasjon fra håndverksbransjen: Det tar ofte for lang tid fra jobben er gjort til pengene er på konto. 
Dette utfordrer en tradisjonell arbeidsflyt i bransjen, hvor mye fortsatt skjer i etterkant – og hvor både tid og marginer ofte går tapt, sier Fredrik Walter Johansen, daglig leder i Aptly.

– Vi opplever at mange gjør en veldig god jobb ute hos kunden, men taper momentum når prosessen flyttes til kontoret. Når tilbudet sendes der og da, og oppgjøret sikres, endrer det hele dynamikken i hvordan man driver bedrift. 

Et steg videre

Johansen sier at de deltar på Eliaden for å vise hvordan bransjen kan jobbe smartere, og for å møte elektrikere og entreprenører som ønsker bedre kontroll på både salg og likviditet.

–  Vi har deltatt på Eliaden tidligere, men i år tar vi et tydelig steg videre – både i hvordan vi presenterer oss og hva vi faktisk leverer. For oss handler dette ikke bare om teknologi, men om å gi håndverkere en enklere og mer forutsigbar hverdag.
 

Velferdsteknologi er et begrep som mange har hørt om. I media skrives det om eldre som trenger trygghetsalarm, GPS sporing, smarte medisindispensere og diverse andre dingser for å lette hverdagen i egen bolig. Dette er utstyr som man kan kjøpe selv, og mange kommuner tildeler dette til sine borgere gjennom helse og omsorgstjenestene. 

Internasjonale standardiseringsorganisasjoner som IEC, CENELEC og ETSI har publisert ulike fremtidsbeskrivelser hvor helseteknologier får en større rolle i helse og omsorgssektoren. Helseteknologi forstås i dag som et økosystem av sammenkoblede løsninger – sensorer, mikrofoner, kameraer, radio- og radar teknologi, kommunikasjonssystemer og digitale plattformer. Samtidig inngår også frittstående produkter som robotiserte hjelpemidler, rengjøringsroboter og ulike velværeprodukter. Enkelte av disse er strengt regulert under regelverket for medisinsk utstyr, mens andre reguleres av eltilsynsloven og samsvarer med standarder for elektriske produkter.

Velferdsteknologi – avhengig av organisering

Feltet har utviklet seg betydelig siden velferdsteknologi ble introdusert i Norge for rundt femten år siden, blant annet gjennom Hagen‑utvalgets utredning NOU 2011:11 – Innovasjon i omsorg. Utvalgets anbefalinger har i ettertid blitt førende for sektoren. Allerede i starten ble det uttalt at teknologi alene ikke vil løse eldrebølgen, men også krever en større omorganisering av helsetjenesten. Evalueringer bekrefter at teknologien i seg selv utgjør en liten del av utfordringene, og oppsummeringen etter de ti første årene med utprøving at velferdsteknologi ble gitt i to punkter:

• 10 % handler om teknologi
• 90 % handler om organisering

Så dingsene i hjemmet løser ingenting, hvis de ikke kan brukes i helse og omsorgstjenesten på en god måte.

Som et svar på at vi alle lever lengere og trenger en annen form for omsorg enn før, har innføringen av velferdsteknologi bidratt til endringer i organisering og opplæring av helse og omsorgssektoren. Kommunenes sentralforbund har etablert veilednings- og opplæringsprogrammer, Helsedirektoratet har formulert regelverk og støtteordninger, og teknologibransjen har gått en lang og kronglete vei fra ide til godkjent produkt. Produsentene er med å lære opp brukerne, og helsearbeidere lærer opp produsentene. Dette understreker viktigheten av kompetanse, rutiner, organisering og samhandling for å lykkes med teknologisk utvikling i helse‑ og omsorgstjenestene.

Behovet for ombygging og nye boligstandarder

Hagen-utvalget anbefalte en stor satsing på boliger. - de fleste norske boliger som skal brukes gjennom alderdommen, er allerede bygget, sa Kåre Hagen. I den sammenhengen så har Husbankens direktør Osmund Kaldheim omtalt «Det store ombyggingsprosjektet» som en av framtidens mest presserende utfordringer. Boligene vi har er ofte ikke tilpasset et liv med svekket funksjonsevne eller behov for helseteknologi. Tilskudd og økonomisk støtte kan løse noen utfordringer, og praktisk hjelp og rådgivning til å bestille oppgraderinger, kan og bli aktuelt fremover. Dette involverer installasjonsbransjen, for hva skal til for å tilpasse boligene slik at vi kan bo hjemme så lenge vi ønsker?

Standarder sikrer riktig kvalitet

Det kommer mer avansert medisinsk utstyr i hjemmene i årene som kommer. Utstyret som plasseres ut fra helseforetakene skal ha strøm, og de skal ha tilgang til internett, og de vil plasseres i et miljø hvor det vil være både barn og voksne, selvutnevnte eksperter og teknologiske analfabeter. Hunder og lekne katter. Skulle det bli tuklet med, falle i gulvet eller få kaffesøl på seg, så er det betryggende at det er testet mot standarder som dekker grunnleggende sikkerhet og essensiell funksjonalitet.

Velferd kontra smart teknologi

Helseforetakene er underlagt strenge regelverk for installasjon, vedlikehold og bruk av elektromedisinsk utstyr.  Krav som gjenspeiles i standarder. Dette er NEKs fagområder med standarder for installasjon og kontroll av elektriske installasjoner i hjemmet. Men hvis utstyret ikke er medisinsk teknologi, men mere lik et smarthjem og produkter kjøpt av kunden selv, hvilke krav skal da stilles til installasjonen?

Forskrifter og lovverk bidrar til at helseforetakene har etablert rutiner for el-kontroll av boligene, før utstyret leveres til pasienten. El-foretakene har det ikke. Velferdsteknologi er som oftest ikke klassifisert som medisinsk utstyr, men er heller styrt av forskrift for elektriske produkter. Velferdsteknologi kan være underlagt krav til utstyr med radiosendere, og krav til elektromagnetisk kompabilitet, og de skal da være samsvarserklært mot disse kravene.

Standardisering og teknologisk utvikling

Med velferdsteknologi som stadig brer om seg jobber internasjonale standardiseringsorganisasjoner aktivt med å etablere felles krav til sikkerhet og kvalitet. Internasjonale medlemmer fra alarmleverandører, sensorteknologi-produsenter og aktører innen bærbar elektronikk utvikler produktene sine for det europeiske markedet, mens de samtidig gjennom standardiseringskomiteer etablerer felles standarder innen velferdsteknologi, kunstig intelligens, IoT og digitale tvillinger. 

Samtidig har Norge investert betydelige ressurser i koordinert innføring av helseteknologi i kommunene. Innkjøpere, IT‑avdelinger og helsepersonell deltar i slike innføringsløp. Likevel kan det fremstå som at installatørens rolle har havnet i bakgrunnen.

Dette skaper et kompetanse‑ og kommunikasjonsgap:

• Innkjøpere og helsepersonell setter søkelys på gevinstrealisering, brukerinvolvering, funksjonalitet, og organisering. Helsetjenesteloven, GDPR og pasientlover er viktige.
• Installatører forholder seg til forskrifter for elektriske anlegg, strømkapasitet, EMC, kabling og el-sikkerhet.

Begge perspektiver er avgjørende, men de er sjelden koblet sammen i nasjonale veiledere og kravspesifikasjoner.

Avhengig av formålet med teknologien, og egenskapene til produktet så kan ulike regelverk bli gjeldene. Dette avhenger av om utstyret brukes til medisinsk behandling, generell helsehjelp eller kommunale tjenester. Dersom en beboer og pårørende selv kjøper utstyret for å enklere hjelpe seg selv, og de ber om hjelp til installasjon, oppstår nye utfordringer: Gjelder helselovgivningen? Hvilke krav gjelder for samsvarserklæringer? Hvordan skal installatøren vurdere sikkerheten?

Når installasjon blir pasientsikkerhet

Overgangen til hjemmesykehus og digital oppfølging gjør elektroinstallasjoner til en del av pasientsikkerheten. Installasjoner i hjem som benyttes til behandling kan måtte vurderes som «medisinske områder» etter prinsippene i NEK 400‑7‑710. Da kommer egne krav til jording, strømforsyningskontinuitet, nødstrøm, indikasjon for tilgjengelig spenning og klassifisering av områder. Dette har helseforetakene rutiner på så lenge de eier utstyret som plasseres ut. Men for alle andre elektriske produkter er det installatøren og kunden som får ansvaret.

Dette innebærer at installatører får en ny rolle:

• De er tekniske fagpersoner og siste sikkerhetsbarriere før elektriske produkter tas i bruk.
• De kan bli kalt ut til hjem med sårbare pasienter, alarmer og uforutsigbare situasjoner – uten å ha trening på slike scenarioer, eller helsepersonellkompetanse.
• De må vurdere om utstyr faktisk er godkjent og testet for bruken det skal ha.

En løsning er å styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og installatørbransjen. For å styrke pasientsikkerheten ved utbredelsen av ny velferdsteknologi så kreves det også gode elektrotekniske sikkerhetsvurderinger. Dette krever både kompetanseutvikling, gode samarbeidsrutiner og tydeligere krav i veiledere, og tydelige krav i anskaffelser.

– For elevene er dette en mulighet til å få bekreftet at de har gjort et viktig og riktig valg for fremtiden. Vi ser at deltakelsen vekker motivasjon og inspirerer dem til å strekke seg enda lenger i faget sitt. 

Synliggjør mulighetene i yrkesfagene  

Konkurransen er et resultat av et bredt samarbeid mellom skoler, opplæringskontor, fylkeskommuner og næringslivet. Bak hver deltaker står dyktige lærere og fagmiljøer som legger ned en betydelig innsats for å heve kvaliteten i opplæringen. Dette engasjementet er avgjørende for å utvikle den kompetansen Norge trenger. 

Daglig leder i WorldSkills Norway, Bjørnar Valstad, ser arrangementet i et større perspektiv. 

– Norge trenger flere dyktige fagarbeidere for å løse fremtidens utfordringer, fra det grønne skiftet til en aldrende befolkning. Yrkeskonkurranser er en fantastisk måte å synliggjøre mulighetene som finnes i yrkesfagene. 

Han påpeker at Skole-NM kan være starten på en imponerende karrierevei. 

– Skole-NM er for mange det første steget på en reise som kan føre videre til Yrkes-NM og til og med internasjonale mesterskap. Deltakerne er ambassadører for fagene sine og representerer fremtidens verdiskaping. 

WorldSkills Norway ser frem til å følge konkurransene over hele landet og heie frem unge talenter som har valgt en yrkesfaglig vei. 

Den nye divisjonen får eget ledelsesansvar, dedikerte fagressurser og en fleksibel ressurspool og skal håndtere prosjekter der Bravida involveres tidlig og har et helhetlig ansvar for tekniske løsninger, kontrakt og gjennomføring. Prosjektene vil typisk ha en teknisk leveranse på over 200 millioner kroner, og kjennetegnes ofte av alternative kontrakts- og prismodeller, som samspill, totalentreprise og andre former for risikodeling.

Øyvind Hagen blir leder for den nye divisjonen. Hagen har gjennom en årrekke hatt ansvar for store prosjekter som sykehus, Regjeringskvartalet og oppdrag for forsvarsindustrien. Han kommer fra rollen som divisjonsdirektør for Bravida Østlandet og sitter i Bravida Norges ledergruppe.

– Vi samler kompetanse, standardiserer arbeidsmåter og bygger en leveransemodell som gir kundene bedre kontroll på kostnader, risiko, grensesnitt og gjennomføring, sier Hagen.

– Store nasjonale prosjekter stiller høye krav til struktur, samhandling og risikostyring. Med denne etableringen styrker vi Bravidas evne til å levere forutsigbart også i de mest krevende prosjektene, sier administrerende direktør Tore Bakke i Bravida Norge.

Etableringen skjer trinnvis i løpet av 2026, og er en viktig del av Bravidas langsiktige satsning på store samfunnskritiske prosjekter.

– Vi dreier oss litt mer i retning av hva som kreves for å realisere potensialet, forteller Petter Røkke, forskningssjef i SINTEF Energi. Både i forhold til virkemidler, hva myndighetene kan gjøre, og hva som faktisk gjøres per i dag. Vi skal få teknologileverandører på banen for å fortelle om de løsningene som kan realiseres, og vi skal få status fra forskningen – hva som er reelt tilgjengelig. 

– I tillegg får vi enkelte sluttbrukere til å si hva de faktisk har oppnådd. Personlig gleder jeg meg til å høre suksesshistoriene, møte folkene bak dem, og kunne diskutere med dem hva som skal til for å realisere potensialet.

Gjenbruke mest mulig

Debatten om kraftbruk til datasentre har skapt et inntrykk av at industri og digitalisering står i veien for hverandre. På Energieffektiv Fremtid 2026 vises hvordan smartere energibruk, overskuddsvarme og riktige virkemidler kan gjøre dette til en felles mulighet – ikke en konflikt.

Hvordan utnytter vi overskuddsvarme som i dag går tapt? Hvordan bygger vi fleksibilitet inn i systemene våre – uten å miste kontroll? Hvordan kutter vi energibruk uten å kutte kapasitet?

Virkemidlene er der. Teknologien er der. Nå handler det om å koble dem – og om å forstå hvordan samspillet mellom politikk, reguleringer og teknologiske muligheter faktisk kan omsettes til resultater i norsk industri.

Konferansen løfter også blikket mot regional energiutnyttelse i storskala: Hvordan vi sikrer energieffektiv drift både hos industribedrifter og datasentre – og hvordan dette kan bli en felles mulighet, ikke en konkurranse mellom sektorer.

Hele artikkelen og påmelding finner du hos SINTEF

Elektrokvinnen 2026: Denne prisen hedrer en kvinne som er en sterk rollemodell i elektrobransjen. Hun utfordrer, inspirerer og bidrar aktivt til økt mangfold – både i egen virksomhet og i bransjen som helhet Hun er en vi alle kan se opp til. 

Elektrobransjens Mangfoldspris: Denne prisen gis til et selskap der mangfold er en naturlig del av strategien. Selskapet har satt seg tydelige mål, gjennomfører konkrete tiltak og viser vei med en god og aktiv mangfoldsledelse. Selskapet inspirerer også andre ved å snakke med utestemme om mangfold.

Kåringen finner sted under Eliaden 2026, og nominasjonsvinduet stenger 15. april.

Vi oppfordrer hele bransjen; medlemmer, samarbeidspartnere og andre engasjerte – til å nominere!

Send inn din nominasjon via denne siden.

Forskjellen var enda større for hyttekunder, som økte forbruket med 7,3 prosentpoeng.

BKK er en av Norges største distributører av elektrisk energi, med sine over 270 000 nettkunder og ca. 22 500 kilometer strømnett. 

I mars økte kunder med norgespris forbruket med 9,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens gruppen uten norgespris økte forbruket med 3,9 prosent.

– Vi har som i landet for øvrig sett et høyt strømforbruk i første kvartal 2026, drevet av kuldeperiodene i januar og februar. Det totale forbruket er nå på vei ned igjen, men vi ser likevel en tydelig økning i mars 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Wiedswang Horjen i BKK til EnergiWatch.

Per mars 2026 ruller det rundt nær én million elbiler på norske veier. Elbilene utgjør nå rundt en tredel av hele personbilparken, og 98,4 prosent av alle nye biler som selges – en rekord – er helelektriske. 

– Elkjøretøy-markedet i Norge er mer modent enn i alle andre land i verden. I dette landskapet lanserer vi en ny serie hurtigladere som er utviklet for å møte det raskt voksende behovet for pålitelig og kraftig ladeinfrastruktur. Ikke bare personbiler, men også busser, lastebiler og anleggsmaskiner, sier Emma Wallin, leder for eMobility i Norden og Baltikum hos Schneider Electric.

Men hva med tungtransport?

– Elektrisk tungtransport utfordres i dag først og fremst av høy innkjøpskostnad, begrenset nettkapasitet og effekt til lading, samt behovet for bedre forutsigbarhet i rammevilkår for transportører, fortsetter Wallin.

– For å lykkes i overgangen til et elektrifisert bilmarked, kreves det ladeløsninger som kan håndtere høy effekt, som er driftssikre over tid og enkelt kan integreres i eksisterende systemer. Med den nye StarCharge Fast-serien svarer Schneider Electric på denne etterspørselen. Serien leverer opptil 320 kW ladeeffekt med 97 prosent effektivitet og er optimalisert for ladeinfrastruktur med høy trafikktetthet, sier Wallin. 

Smart strømstyring

Sammen med det avanserte kontrollsystemet EcoStruxure EV Charging Expert kan et anlegg med både likestrøms- og vekselstrøm-ladere fra Schneider Electric styres og lastbalanseres for å unngå overbelastning og kutte kostbare strømtopper.

– Vi fokuserer på å legge til rette for en rask overgang til elektrisk mobilitet i hele Europa ved å tilby løsninger som gjør lading raskere, mer effektiv og alltid trygg. Vårt nye DC-ladeproduktsortiment er utviklet for å kunne hurtiglade alt fra lette til tunge kjøretøy i applikasjoner der både bilførere, bedrifter og ladeoperatører stiller høye krav til ladehastighet og maksimal pålitelighet, sier Emma Wallin.

Full tilkobling og oppetid i fokus

Alle modeller er OCPP-sertifiserte og tilbyr 4G, Wi-Fi og Ethernet. Sanntidsdata, alarmfunksjoner og fjerndiagnostikk gjør det mulig for ladeoperatører å minimere nedetid og maksimere tilgjengeligheten.

Utviklet for krevende miljøer

Schneider StarCharge Fast-serien er utviklet med maksimal oppetid i fokus, den byr på avansert tilkobling og overvåking, og gir sømløs integrering i ulike miljøer: offentlige ladestasjoner, eiendommer, bedrifter eller depoter for elektriske busser og elektriske lastebiler. Med en kombinasjon av høy ytelse og robust design som er tilpasset tung trafikk, er følgende funksjoner inkludert:

• BCB-bryter for elektriske lastebiler
• VDV261-standard for elektriske busser
• Forlengede ladekabler for anleggsmaskiner
• Støtte for ISO15118 Plug & Charge og Autocharge for sømløs kjøretøygjenkjenning.
• Schneider StarCharge Fast 60–320 kW hurtigladere er nå tilgjengelig på det norske markedet. Ytterligere modeller med enda høyere ladeeffekt vil bli lansert senere i år.

For mer informasjon: 

Les mer om Schneider StarCharge Fast 60 kW her

Les mer om Schneider StarCharge Fast 320 kW her

Selskapet ble startet i Oslo i 2016 av fire gründere, med en ambisjon om å gjøre solenergi mer tilgjengelig for vanlige husholdninger. Ti år senere har Otovo vokst til å levere solceller og batteriløsninger til over 100 000 hjem i 15 land.

Otovo begynte som en digital markedsplass for kjøp av solcelleanlegg, men har siden utviklet seg betydelig. Selskapet har blant annet satset på leasingmodeller og bygget opp noen av Europas første porteføljer av distribuerte solenergianlegg. De senere årene har også service, vedlikehold og abonnementsbaserte tjenester blitt et stadig viktigere satsingsområde.

– Det har vært en lang og intens reise, sier han, og trekker særlig frem menneskene i selskapet som det han er mest stolt av, skriver Thorsheim. Og videre: 

Gjennom årene har mange ansatte gått videre til nye roller som gründere, ingeniører og eksperter innen energibransjen. Samtidig peker han på utviklingen av et sterkt internasjonalt varemerke, betydelige CO₂-besparelser og teknologiske fremskritt som viktige milepæler.

Nå går Otovo inn i en ny fase, med ny ledelse og nye prioriteringer. Det er bakgrunnen for beslutningen om å gi seg.

– Dette føles som riktig tidspunkt å tre til side på, sier han.

Han vil fortsatt følge selskapet tett videre, men fra utsiden. Siste arbeidsdag er 15. april, før han tar en pause for å hente seg inn og vurdere nye muligheter.

- De aller fleste elektrobedriftene er avhengige av å dra til kundene sine. Den høye prisøkningen på drivstoff merkes godt. Samtidig har prisene på frakt og enkelte innsatsvarer også økt som følge av krigen i Midtøsten, noe som også merkes, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i NHO Elektro.

Spørreundersøkelsen er gjennomført av NHO og 210 elektrobedrifter har svart. 

Slik merkers krigen:

• 8 av 10 bedrifter svarer at de har fått økte drivstoffkostnader. Landsnittet her er 6 av 10.
• 48 prosent har fått økte fraktkostnader. Her er landssnittet 49 prosent.
• 40 prosent melder om økte strøm-/energikostnader. Det er fem prosentpoeng under landssnittet.
• 31 prosent sier at prisene på øvrige innsatsvarer har økt. Landssnittet er på 39 prosent.

Her kan du lese hele undersøkelsen