– Det er hyggelig å høre at serien «Elektrikerne» blir lagt merke til. HeimTV er virkelig dyktige til å fortelle gode historier og løfte frem mennesker i faget. Vi synes de har truffet veldig godt med seriene de lager, sier Hans Petter Vehus Knutsen, som er prosjektleder internkontroll i Nedig. 

De andre elektrikerfirmaene i årets sesong er Lysglimt Elektro, EVTEK, BB Elektro, Gagama Alektro, Josvanger Elektro, Bergen Installasjon og Hako Elektro.
 

Fra intervju til fagdag

Elektro 24-7 presenterer i denne artikkelen Nedig som en del av «Lærlingstafetten». På den måten kan leserne få et dypere innblikk i strategien rundt lærlinger enn det TV-serien klarer å formidle.

– I Nedig har vi valgt å satse bevisst og langsiktig på lærlinger. For oss er lærlingene ikke bare ekstrahender i produksjonen, men en viktig del av fremtiden til både bedriften og elektrobransjen. Derfor har vi bygget opp en strukturert og systematisk modell for oppfølging av lærlinger, forteller Knutsen.

«Lærlingkveldene er en arena der lærlingene tør å ta opp problemstillinger de ellers holder tilbake i en travel arbeidshverdag» 
Hans Petter Vehus Knutsen, prosjektleder internkontroll i Nedig

Han ser faktisk intervjuprosessen som en del av det faglige opplegget. Her er de fem settingene som er viktigst å nevne, med kommentarer fra Knutsen:

1. Intervju
– I intervjuprosessen starter den faglige kartleggingen. Her legger vi stor vekt på forståelse for FSE og risiko ved arbeid på elektriske anlegg. Kandidatene får også løse en enkel praktisk oppgave, slik at vi får et bilde av både faglig nivå, arbeidsmetodikk og refleksjon rundt egen utførelse.

2. Oppstartsamtale
– Vi gjennomfører vi en grundig oppstartsamtale ved alle ansettelser. Lærlingen en tydelig innføring i hvordan Nedig er organisert, hvilke forventninger som stilles, og hvem de kan henvende seg til i ulike situasjoner.

3. Faste planleggingsmøter
– Videre har vi faste planleggingsmøter internt der avdelingslederne involveres, for å styre hvilke typer oppdrag lærlingene skal jobbe med fremover. Målet er å sikre variert erfaring som både dekker bedriftens behov og lærlingens faglige utvikling.

4. Lærlingkvelder 
– I løpet av året arrangerer vi minimum fire egne lærlingkvelder. Disse samlingene har både faglig og sosial karakter, og har blant annet bestått av gjesteforelesninger fra ELFO Sør samt praktiske gjennomganger av sluttkontroll og måleutstyr. Samlingene gir lærlingene mulighet til å stille spørsmål i et trygt forum, og vi opplever at dette er en arena hvor de ofte tør å ta opp problemstillinger de ellers holder tilbake i en travel arbeidshverdag.

5. Nedig–dagen
– Tidlig på året samler vi både fagarbeidere og lærlinger til en felles opplæringsdag med tydelig fokus på elsikkerhet, kvalitet i utførelse og riktig sluttkontroll ute i felt. Det er praktiske opplæringsposter rundt om i Nedig-bygget, med temaer som er relevante for det lærlingene møter i arbeidshverdagen!

Eksempler på temaer på Nedig-dagen i år:
• Obligatorisk FSE-kurs med førstehjelp
• Bruk av digitale verktøy
• Dokumentasjon av jobber
• Korrekt gjennomføring av sluttkontroller på kundenes anlegg

– På Nedig-dagen er opplæringen praktisk og forståelig. I år gjennomførte vi blant annet et praktisk eksperiment der vi viste hvordan sluttkontroll, dokumentasjon og avvik henger sammen i praksis ved hjelp av IKMIN. Både lærlinger og fagarbeidere fikk se reelle eksempler fra felten, for å styrke forståelsen av hvorfor sluttkontroll er avgjørende for elsikkerheten. Nedig-dagen gir et felles faglig utgangspunkt for året og bidrar til tryggere utførelse, høyere kvalitet på sluttkontroller og en tydeligere forståelse av ansvar ute på anlegget.

Kartlegger kunnskapshull

Som mange andre har Nedig lærlingansvarlig og samarbeid med opplæringskontor som snakker med lærlingene, går gjennom arbeidsoppdrag og vurderer progresjon. 

– En del av den faglige oppfølgingen er at lærlingene får egne arbeidsoppdrag som de skal utføre og dokumentere. Oppdragene er bygget opp på en måte som speiler hvordan en fagprøve er strukturert, og gjennomføres i tett samarbeid med meg som lærlingansvarlig. Det er oppdrag vi bruker som trening på planlegging, utførelse, risikovurdering og dokumentasjon akkurat slik det forventes til fagprøven, forteller lærlingansvarlig Knutsen. 

Knutsen mener at jobbsedler er et viktig verktøy for å identifisere eventuelle kunnskapshull. Slik kan de justere opplæringen for å sikre riktig erfaring før fagprøven. Knutsen er selv sensor i elektrikerfaget, og er opptatt av å finne ut hva hver enkelt lærling trives best med innenfor elektrofaget, slik at veien videre blir best mulig. 

Om Nedig

Nedig har cirka 90 medarbeidere og tilhold i Arendal. Nedig utfører alt fra prosjektering til installering av elektriske anlegg, og jobber med små og store oppdrag innen rehabilitering, nybygg, serviceoppdrag og tavlebygging for skip og offshore. Nedig ble startet i 1997 under navnet Jensen & Tengs Konstruksjon, og byttet navn til Nedig i 2001. I 2022 ble Nedig med i El-proffen, og fikk ISO-sertifisering i kvalitet, miljø og arbeidsmiljø. I 2024 samlet de alle avdelinger i et bygg i Agderparken Nord, midt mellom rådhusene i Froland og Arendal. Eies av Torstein Nygård og Bjørn Jensen, som bor i nettopp Froland og Arendal.

Om Lærlingstafetten

Elektro 24-7 ønsker å sette søkelys på lærlingenes rolle og betydning i utviklingen av elektrobransjen. «Lærlingstafetten» er en artikkelserie hvor vi presenterer bedriftens lærlinger med bilder, og samtidig en liten omtale av hvordan bedriften jobber med lærlinger. Målet med «Lærlingstafetten» er å skape stolthet blant lærlingene, øke synligheten og interessen for faget og inspirere flere unge til å velge elektrofag. Vi håper dette initiativet kan bidra med et lite, men viktig løft for hele bransjen. 

Send ditt bidrag til magnus@elektro247.no. Vi lager en artikkel basert på det dere sender inn, og publiserer på elektro247.no, i vårt nyhetsbrev, på vår Facebook-side, i en LinkedIn-post som kan deles med tagging av din bedriftskonto. Artiklene samles i en oversikt før Årets lærebedrift kåres på Elektrokonferansen.

FSN Capital kjøpte majoriteten av selskapet i juni 2023, tilførte betydelige økonomiske muskler og varslet ytterligere satsing. Strømberg gikk samtidig over i ny rolle – fra daglig leder til leder for vekst og produktutvikling.

Utover høsten 2023 gjorde regulatorisk usikkerhet og uklare rammevilkår at pendelen begynte å svinge kraftig i negativ retning for solenergimarkedet. Året etter stoppet det nesten helt opp. Norgespris ble dødsstøtet. 

Opp av asken

Selskapet var gjennom flere kraftige nedbemanninger og omstruktureringer, og forsøkte i fjor høst å få til en rekonstruksjon for å unngå konkurs. Men kort tid etter valgte styret å melde oppbud. Selskapet hadde på det tidspunktet over 100 ansatte på lønningslisten. 

Få dager senere ble det kjent at Elmera Group gikk sammen med Strømberg og flere investorer satset 25 millioner kroner til å kjøpe tilbake deler av selskapet og legge et solid øknomisk fundament for videre drift. Elmera skjøt inn 10 millioner NOK for en eierandel på 40 prosent – og øvrige eiere deltok med 15 millioner NOK for en eierandel på 60 prosent av det nye selskapet. Det innebar at gründer Carl Christian Strømberg gjorde comeback som daglig leder. 

Det nye selskapet tok steget fra å være en ren installatør til en energipartner med en forretningsmodell tilpasset Elmera Groups satsinger på solenergi, batterier og fleksibilitet.

– Elmera er den største strømkjøperen i Norge, noe som gir oss helt nye muligheter. Og det føles veldig bra å kunne ha en hånd på rattet i den daglige driften igjen, sier han i dag. 

Måtte kassere solcelleanlegg til 1795 eneboliger

De nye eierne kjøpte patenter og rettighetene til merkevaren Solcellespesialisten og et stort varelager – og tilbød 38 tidligere ansatte fast jobb.  

– Vi opplevde et veldig godt samarbeid med bostyrer, som hele tiden har forsøkt å få til løsninger til beste for alle berørte. Det var i det store og hele svært lite støy rundt konkursen. Det nye selskapet bidro også aktivt for å fullføre påbegynte prosjekter.   

Den aller viktigste verdien de har fått med seg over i det nye selskapet, er tilliten i markedet, understreker han. 

– Jeg sendte e-post til 11 000 tidligere bedriftskunder, og nesten alle tilbakemeldingene jeg fikk var svært positive. Svært mange uttrykte begeistring over at vi klarte å finne en løsning og ønsket å fortsette å holde kontakten. At rundt 800 av tilbakemeldingene uttrykte støtte og anerkjennelse av meg personlig, var også en rørende bekreftelse på at jeg hadde tatt en riktig beslutning. 

Etter overtakelsen ventet en stor ryddejobb for å få driften og kostnadene ned til riktig nivå. Det inkluderte å redusere lagerbeholdningen betydelig. 

– Vi hadde solcelleanlegg til 1795 eneboliger på lager, som var umulig å selge i en tid hvor «ingen» private lenger investerer i solcelleanlegg.

Lageret på 9 000 m2 kostet ville kostet selskapet 700 000 kroner månedlig i leiekostnader. 

– Det var overkommelig da vi solgte anlegg til 300 eneboliger hver måned i 2023. Nå har vi redusert lageret til 2 000 m2, som matcher dagens behov. 

Det er heller ingenting som tyder på at situasjonen vil snu, sier han og viser til ferske Enova-tall – som forteller at kun et fåtall har søkt støtte til private solcelleanlegg så langt i år. 

Selskapet har beholdt samme arealer i bygget i Dikeveien på Rolvsøy i Fredrikstad, selv om mannskapet nå er betydelig redusert. 

– En stor takk til eieren Terje Høili som har gitt oss en leiepris vi kan leve med. Nå har vi også muligheter til å framleie lokaler i bygget – helst til relevante bransjeaktører.  

Saken fortsetter under bildet

Snøsmelting på solcelleanlegg 

I bedriftsmarkedet og offentlige bygg investeres det heldigvis fortsatt i solceller, og Strømberg sier seg godt fornøyd med årets første kvartal. 

– Så langt har vi salg for over 40 millioner kroner, og vi vil bruke underentreprenører til å ta unna de store toppene. Ingen skal slå oss på leveringsdyktighet, service og oppfølging.  

De har også truffet markedet godt med omformere som smelter snø på solcelleanlegget, og mange næringsdrivende og byggeiere ønsker en slik løsning når de først investerer i et solcelleanlegg på taket. 

– Å måke snø av solcellepanelene på et stort tak koster fort mange hundre tusen kroner om jobben skal settes bort. Vår løsning koster én krone mer per Wp, og er en lønnsom investering. 

Det er imidlertid ikke bare å montere snøsmelting vilkårlig. Dette er ingeniørarbeid, påpeker han. 

– Ja, det er viktig at vannet ikke fryser til is, men at det konstrueres en fungerende avrenning i hvert prosjekt. 

Satser på batterier

Skreddersydde batteriløsninger er blitt et stort og viktig produkt for Solcellespesialisten, både som en del av kundenes energimiks og i fleksibilitetsmarkedet. Her er det gode utsikter for høy avkastning, påpeker han.

– Statnett kjøper fleksibilitet i kraftsystemet for å sikre balansering, frekvenskontroll osv, og batterier er veldig godt egnet til dette, forklarer han. – Du kan få kapasitetsbetaling og du kan få aktiveringsbetaling. Førstnevnte vil si at du får betalt for å stille batteriet klart til bruk (standby) selv om det ikke brukes. Om Statnett faktisk bruker batteriet for eksempel for å stabilisere frekvensen, får du ekstra betaling. 

Statnett er kunden, men du deltar indirekte gjennom markedsplattformer. Det vil si at du kan tjene gode penger hvis du kobler batteriet til markedet. 

– Det er et innfløkt regelverk og mange aktører å forholde seg til på veien mot fleksibilitetsmarkedet, men vi bistår både med skreddersydde batterier og hele søke- og oppkoplingsprosessen. Er du veldig strukturert, er det fullt mulig å få en inntekt på tre millioner kroner i året på et batteri til fire millioner. Er du ikke veldig «påskrudd», kan du likevel hente halvannen million årlig. 

– Vi vil gjerne samarbeide med eiendomsaktører som både vil investere i batterier selv for å bli en mer attraktiv utleier og selge fleksibilitet. Men også de som har eiendommer på gunstige områder nær trafoer og ønsker å leie ut arealer vi kan benytte til å etablere batterier – for eksempel nedlagte industrilokaler – er interessante. 

Femårsperspektiv

– Hvor lenge tenker du at batterimarkedet vil være «hett»?

– Jeg tror at det vil være ganske mettet om fem år. Innen samme tidshorisont vil solcellemarkedet forhåpentligvis rulle for fullt igjen. Vi har således gardert oss ved å være en ledende aktør på begge områder! 

På stand D01-18 viser Schneider Electric og ELKO alt fra installasjonsmateriell, produkter for elektrisk distribusjon, elbillading og digitale løsninger. Fokuset er tydelig rettet mot raskere installasjon, driftssikkerhet og bedre kontroll på energibruk – både i bygg, industri og digital infrastruktur.

– Vi forventer som vanlig stor pågang og oppfordrer – for ordens skyld – til forhåndsregistrering for å bestille både en sortimentboks og våre populære «Stolt Elektriker»-skjorter. De kan hentes på standen, sier Vermot.

Nytt installasjonsmateriell fra ELKO

ELKO lanserer flere nyheter som er utviklet med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra elektrikere, med vekt på design og funksjoner – med fokus på både norske hjem og større prosjekter: 

– Vi har tilrettelagt for å gi mulighet til å teste løsningene på standen og diskutere bruksområder direkte med våre fagpersoner. Nyhetene vil vi offentliggjøre først på Eliaden, påpeker Vermot.

Raskere installasjon og tryggere kraftdistribusjon

– Schneider Electric viser også smarte løsninger for lavspenningsdistribusjon, vern og komponenter for tavle- og maskinbygging, tilføyer Vermot. 

– Ett av produktene som vil kunne testes på Eliaden er TeSys Deca SNAP IN-kontaktorer, utviklet for å håndtere installasjon 96 prosent raskere, med redusert risiko for feil under montasje. Også våre nye hurtigladere, løsninger for UPS og spredenett vil kunne beskues på standen.

Programvare og KI – også relevant for elektroinstallatørene

Digital energistyring, byggautomasjon og bruk av KI-programvare blir stadig viktigere. På standen vises eksempler på hvordan data fra elektriske anlegg kan brukes til bedre oversikt, enklere feilsøking og mer målrettet energieffektivisering.

– Stand D01-18 blir i det hele tatt en arena for faglige samtaler. På fellesområdet i midten av standen vil man finne den sosiale møteplassen med forfriskninger og små gaver. Her vil den største nyheten avsløres. Vi ser veldig frem til enda en fantastisk Eliaden, avslutter Alexandre Vermot. 

Dette kan du se på standen:

• Nye ELKO-produkter innen installasjonsmateriell (lanseres på messen)
• TeSys Deca SNAP IN-kontaktorer – raskere installasjon i tavler
• Lavspenningsdistribusjon, vern og spredenett
• UPS-løsninger for kritiske installasjoner
• Brann- og sikkerhetsløsninger
• Smarte løsninger for energimåling og -styring
• Programvare og KI for overvåking og energieffektivisering
• E-mobilitet
• Demonstrasjoner og praktiske tester
• Faglige samtaler med produkteksperter fra ELKO og Schneider Electric.

– Det har vært gode og konstruktive diskusjoner, men vi kom til et punkt hvor vi innså at vi måtte ha hjelp fra en tredjepart for å komme videre, sier Ove Guttormsen i NHO Elektro. 

Etter å ha forhandlet om LOKen ble det brudd i forhandlingene onsdag 29. april. Det er ikke fastsatt tid for når partene skal møtes til mekling hos Riksmekleren.

Vi har samlet all relevant informmasjon om årets lønnsoppgjør på en side. Her kan du følge med på siste nytt og få all relevant informasjon.

Det er viktig at bedriftene vurderer konsekvensene av en eventuell streik og om det er mulig å fortsette driften helt eller delvis.

Dette må bedriften gjøre for å være forberedt på en eventuell streik:

Bedriftene må gi betinget permitteringsvarsel til arbeidstakere som ikke kan sysselsettes dersom det blir streik. Det gjelder uorganiserte arbeidstakere og ansatte organisert i andre forbund, f.eks funksjonærer.

For å kunne benytte permittering, må bedriften drøfte situasjonen med de tillitsvalgte og varsle medarbeiderne. Varslingsfristen er minst 14 dager når ansatte i egen bedrift kan bli tatt ut i konflikt.

Vi anbefaler at bedriftene vurderer å gjennomføre drøftinger med de tillitsvalgte og gi varsel om betinget permittering. Maler for drøftingsmøter finner du på vår samleside om lønnsoppgjøret 2026. 

Betinget permitteringsvarsel kan gis ved oppslag i bedriften. Ansatte som midlertidig er fraværende kan varsles på hensiktsmessig måte (f.eks. via SMS eller e-post). Varselet gjelder den enkelte arbeidstaker og fristen begynner å løpe fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.

Gjennomføre drøfting med de tillitsvalgte. 

Sette opp protokoll for drøftelsen.

Last ned protokollmal for drøfting ved streik i egen bedrift 

Sende ut betinget permitteringsvarsel senest innen. 

Last ned mal for betinget permitteringsvarsel 

Se også vår portal om tariffoppgjøret på våre hjemmesider.

Vi viser til heftet Tariffoppgjøret og bedriften (https://arbinn.nho.no/arbeidsliv/lonn-og-tariff/tariff/artikler/tariffoppgjoret-og-bedriften/). På side 12 i heftet finns regler om betinget permitteringsvarsel.  

Lærlinger 

Lærlinger er ikke omfattet av plassoppsigelsen og skal fortsette arbeidet så lenge det kan gis forsvarlig opplæring. Lærlinger kan permitteres med minst 7 dagers varslingsfrist når det ikke er mulig å drive rasjonell opplæring.

Ser mer her: Skal lærlinger streike eller kan de eventuelt permitteres? (nho.no)

Fristforlengelse – forsinkelse som følge av streik  

NHO Elektro anbefaler at bedriften vurderer behovet for informasjon til kunder om at en eventuell streik kan føre til krav om fristforlengelse i prosjekter. 

Last ned varsel om fristforlengelse ved streik 

Er du ikke direkte berørt, men er kunde eller leverandør til en bedrift som risikerer streik. Da bør du sende ut varsel om fristforlengelse til egne kunder, leverandører eller andre. 

Last ned protokollmal for drøfting ved streik i annen bedrift 

Last ned mal for permitteringsvarsel hos bedriftens kunder og leverandører 

Last ned varsel om fristforlengelse ved streik 

Kilde: NHO Elektro

Reolinks smarte kameraer kan nå via Homey kobles sammen med belysning, låser og til og med varmesystemer. Kameraene kan ved hjelp av innebygd AI utløse automatiske hendelsesforløp, såkalte Homey Flows, som aktiveres basert på hva kameraene oppdager. For eksempel kan registrert bevegelse i hagen automatisk starte en «overvåkingsmodus»: utelysene slås på, persienner lukkes, og andre kameraer begynner å ta opp.
– Vi i Reolink ønsker at sikkerhet skal være enkelt og tilpasset brukeren, sier Gustaf Granqvist, Norden-sjef i Reolink. Gjennom vårt partnerskap med Homey blir våre kameraer og dørklokker en naturlig del av et smart hjem.
Enklere kontroll og mer funksjonalitet

Integrasjonen gjør det enklere å håndtere hele det smarte hjemmet via Homey-appen. Brukere kan:
•    Motta varsler fra dørklokke og bevegelsesdeteksjon
•    Ta automatiske snapshots ved hendelser
•    Styre kameraets spotlight og sirene
•    Justere kameraets vinkel via pan-tilt-funksjon
•    Reolinks brede sortiment – inkludert WiFi-, PoE- og NVR-systemer (med unntak av 4G/LTE-modeller) – fungerer nå sømløst sammen med Homey.

Installasjonen er enkel: brukeren søker etter Reolink i Homey App Store, legger til enhetene sine og kan umiddelbart begynne å lage automatiseringer basert på kameraets hendelser.

– Et kamera som oppdager noen er bra. Men et kamera som oppdager noen og samtidig låser dører, slår på lys og sender et bilde – det er et smart hjem, sier Stefan Witkamp, administrerende direktør i Athom, som står bak Homey.
Ved å kombinere avansert sikkerhetsteknologi med et åpent og fleksibelt økosystem tar Reolink et stort steg mot fremtidens oppkoblede hjem.

Om Reolink
Reolink tilbyr smarte sikkerhetsløsninger for hjem og bedrifter, med fokus på brukervennlighet og innovasjon. Selskapet betjener millioner av brukere globalt og er kjent for sin utvikling innen videobasert sikkerhet.

Om Athom (grunnleggerne av Homey)
Athom er selskapet bak Homey, en plattform for smarte hjem med fokus på styring, automatisering og energihåndtering. Homey kobler sammen mer enn 50 000 enheter fra over 1 000 merkevarer. Athom ble grunnlagt i 2014 i Nederland og ble kjøpt opp av LG Electronics i 2024 for å utvide Homey-økosystemet globalt.

Forberedelsene til årets Eliaden er godt i rute. Ifølge prosjektdirektør Svein Bogerud Arnesen ligger messen allerede på nivå med 2024, og aktiviteten ventes å øke i ukene som kommer. – Innholdsmessig blir årets arrangement den mest innholdsrike og attraktive Eliaden noensinne, lover han.

Per i dag har Eliaden 2026 rundt 250 utstillere som legger beslag på et areal tilsvarende det de hadde i 2024. Samtidig regner Bogerud Arnesen med at det vil sige på noe mer etter hvert.

– Det er fortsatt mulig å sikre seg plass, men det blir stadig mindre å velge i.

Ulike vurderinger i markedet

Markedssituasjonen preger også beslutningene hos potensielle utstillere.

– Det er tøffere tider for deler av bransjen, og noen må være mer forsiktige med pengebruken. Samtidig er det mange som ser verdien av å delta nettopp nå – for å tiltrekke seg nye kunder og hente inspirasjon, sier Bogerud Arnesen.

Han peker også på den sosiale dimensjonen ved messen.

– For mange er dette en viktig møteplass og et avbrekk fra hverdagen.

Flere nyheter å melde

Blant årets nyheter er at NM i elektrikerfaget igjen arrangeres på Eliaden. Etter kvalifiseringsrundene består finalistene består av de seks deltakerne med høyest poengsum i elektrikerfaget og de fire deltakerne med høyest poengsum i telekomfaget.

– Det er noen år siden sist, så det blir et spennende innslag, sier Bogerud Arnesen. Han håper mange kommer for å heie fram sine – kandidater.

Lanseringen av NEK 400 er et annet sentralt punkt i programmet. Det er den mest brukte elektrotekniske standarden i Norge, og det er alltid stor interesse rundt den.

– NHO Elektro vil holde daglige seminarer for sine medlemmer, i tillegg blir det arrangert åpne parallellseminarer som er åpne for alle.

Lyskultur markerer seg også tydelig med en 400 kvadratmeter stor installasjon som viser praktisk bruk av lys i ulike miljøer, kombinert med et omfattende fagprogram.

Han trekker også fram automasjonshallen som en stor attraksjon. I hallen blir det blant annet aktivitet gjennom en åpen scene med gratis foredrag, der aktører fra bransjen deler erfaringer og perspektiver.

Håper på ny publikumsrekord

Forrige Eliaden samlet over 20 000 besøkende, som var «all time high». Ambisjonen er å bygge videre på dette nivået.

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle innholdet for å gjøre messen relevant og attraktiv for flest mulig, sier Bogerud Arnesen.

Så langt er litt over 2000 besøkende forhåndsregistrert, noe som er på nivå med tidligere år på samme tidspunkt.

– Erfaringen er at hovedtyngden av påmeldingene kommer i løpet av de siste ukene før arrangementet.

Tester ny messedag-struktur

Årets Eliaden arrangeres fra onsdag til fredag, i stedet for tirsdag til torsdag som tidligere.

– Dette er noe mange i installasjonsbransjen har ønsket. Samtidig vet vi at deler av automasjonsmiljøet foretrekker å avslutte tidligere i uken. Derfor blir dette en test, sier Bogerud Arnesen.

At arrangementet finner sted i uken med andre pinsedag, har også påvirket valget av dager.

– Vi vil evaluere erfaringene i etterkant.

Langsiktig arbeid og høy etterspørsel

Arbeidet med Eliaden pågår kontinuerlig, også mellom arrangementene. Arrangørene starter planleggingen av neste messe nærmest umiddelbart etter at den forrige er avsluttet. Etter Eliaden i 2024 valgte mellom 80 og 90 utstillere å booke plass til neste gang med én gang.

– Mange ønsker å sikre seg samme plass, særlig i D-hallen hvor etterspørselen er stor.

Oppgraderer uteområdene

Også det fysiske messeområdet får en oppgradering. Utearealene mellom hall B og C, som Siemens også i år vil legge beslag på med demotrucker og aktiviteter, blir mer tilrettelagt for publikum.

– Vi bygger tak over området og legger gangtepper, slik at det blir mindre værutsatt og mer behagelig å oppholde seg der. I sum har vi stor tro på at Eliaden 2026 vil oppleves som enda litt bedre og litt mer attraktiv både for utstillere og besøkende. Vi gleder oss!

Gratis forhåndsregistering her.

Kilde. Eliaden

Nye tall fra den europeiske fagbevegelsen, European Trade Union Confederation (ETUC), viser at energikostnadene for europeiske virksomheter i snitt har økt med rundt 50 prosent det siste året. Prisøkningen i Europa har også smittet over på Sør-Norge, med betydelige økninger i strømutgiftene for kraftkrevende industri: Tall fra Nordpool* viser at NO1 (Østlandet) og NO2 (Sørlandet) har de høyeste snittprisene på mellom 130 og 150 øre (netto), og øker med henholdsvis 48 og 44 prosent det siste året. Nord-Norge har landets laveste priser, men øker mest med hele 50 prosent fra mars måned 2025 til samme måned i 2026.

Solcellekraft AS på Sotra utenfor Bergen er en av Norges største leverandører av solcelleanlegg, og en del av det internasjonale nettverket av energiselskaper, WeWise. Daglig leder Søren Møller Maretti opplever at tilgangen på stabil energi blir stadig viktigere for næringslivet.

– Prisøkningen skaper usikkerhet for mange bedriftseiere, fordi marginer og konkurranseevne presses hardt. Dagens strømpriser og det ustabile energimarkedet er i ferd med å bli en strategisk risiko for næringslivet både i Norge og Europa, sier Maretti.

Maretti mener dagens situasjon gjør det stadig mer fornuftig å investere i fornybar energi som solcelleanlegg. Men det mangler fortsatt fokus og tilrettelegging fra myndighetenes side, mener han, og viser til nettverksutfordringene i Nord-Norge som et eksempel.

–  Et anlegg som leverer fornybar solenergi i 30 til 40 år er en engangsinvestering som gjør at man blir mindre påvirket av de stadig skiftende, geopolitiske forholdene. Kraftkrevende industri og eksportrettede virksomheter vil bli mer avhengige av slike løsninger for å opprettholde lønnsomheten i en tid der energiprisene i økende grad påvirkes av globale hendelser.

– Samtidig er vi avhengig av mer forutsigbarhet, og at det skapes insentiver for disse investeringene fra myndighetenes side. Dette vil sikre at norsk industri blir mer konkurransedyktig over tid, og at presset på strømnettet i Norge blir mindre, avslutter daglig leder i Solcellekraft AS, Søren Møller Maretti.

Om Solcellekraft AS

Solcellekraft AS er en landsdekkende totalleverandør av komplette solcelleanlegg og batteriløsninger til boliger, næringsbygg, industri og landbruk. Selskapet ble etablert i 2017, har rundt 50 ansatte og har sitt hovedkontor på Sotra utenfor Bergen. Solcellekraft er en av de største aktørene i bransjen og omsatte i 2024 for ca. 234 millioner kroner. Selskapet er heleid av det multinasjonale energikonsernet DCC PLC, og inngår i Wewise-gruppen i totalt åtte land. For mer om selskapet, se solcellekraft.no 

Om Wewise

Wewise er en internasjonal solenergigruppe som eies av den internasjonale aktøren DCC PLC. Wewises portefølje omfatter solkraft, smart programvare for energistyring, ladeløsninger for elbiler, energilagring, fleksible finansieringsløsninger og mer – alt for å tilby en helhetlig tilnærming til ren energi. Gruppen kombinerer global ekspertise fra mer enn 15 selskaper på tvers av 8 markeder og over 1000 ansatte. Gruppens mål er å gjør det mulig for kunder å skape et konkurransefortrinn av ren energi. For mer info, se https://www.wewise.com/

Elektroforeningen og Treretur har de siste årene samarbeidet om å etablere en ny returordning for tomme kabeltromler av tre. Gjennom møter med grossister, kabelprodusenter, installatører og innkjøpsselskaper i elektrobransjen, er det utarbeidet en ny støtteordning som gjør det mer lønnsomt å samle inn og ombruke tomme tromler.

Treretur er et produsentansvarsselskap under Grønt Punkt Norge, med ansvar for at treemballasje som kabeltromler og paller samles inn og håndteres i tråd med lovverket. Ordningen finansieres av et vederlag som betales inn fra alle som setter treemballasje på markedet i Norge. Vederlaget har til nå kun vært høyt nok til å finansiere at emballasjen håndteres slik lovverket krever, og at det rapporteres inn på mengder til Miljødepartementet, skriver NEK. 

Ønsker bedre håndtering

Gjennom trommelprosjektet har det blitt klart at hele verdikjeden, fra produsenter til grossister og entreprenører, ønsker en bedre håndtering av tomme tromler. Det er behov for at tromler ute på anleggsplass blir samlet inn, mer forutsigbare priser for å levere inn brukte tromler, og økt ombruk. Samtidig er det en enighet fra de som setter tromler på markedet om at man er villige til å betale litt mer i vederlag for å finansiere en bedre returordning.

Med denne erkjennelsen har det vært mulig for Treretur å utvikle målrettede støtteordninger, finansiert av et noe høyere vederlag fra de som setter tromler på markedet. Støtteordningene skal gjøre det mer lønnsomt å samle inn tomme tromler, sortere ut det som egner seg for ombruk og få det reparert – og å sende resten til materialgjenvinning. Dette er både ressurseffektivt og mer miljøvennlig og i tråd med EUs materialgjenvinningskrav for treemballasje.

- Vi er svært fornøyde med samarbeidet med Treretur om å sikre en bedre returordning for kabeltromler i Norge. Gjennom Treretur har vi fått tilgang på gode økonomiske verktøy som gjør hele bransjen i stand til å være med og finansiere en ordning for å samle inn tromlene. Dette kommer hele verdikjeden til gode, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

‍Slik fungerer ordningen

Tomme kabeltromler kan være verdifulle om de håndteres og samles inn på riktig måte. Ofte blir de dessverre liggende igjen på anleggsplasser, eller kastet usortert sammen med med annet treavfall. Dette gir både økte kostnader for byggherre/entrepenør, og et dårligere miljøregnskap. Formålet med den nye ordningen er å gi et økonomisk insentiv for at det skal bli lønnsomt for aktører som har et effektivt apparat for det, å samle inn disse tromlene for ombruk. Ved å inngå en avtale med Treretur om å bli en godkjent innsamler, vil de kunne rapportere inn antallet ombrukte tromler og få utbetalt en ombruksstøtte for dette. 

Hva med kabelrester?

Det er allerede etablert et system for innsamling og gjenvinning av kabelrester i Norge. Dette gjøres av https://www.zirqsolutions.com/articles/cable-recycling. På deres anlegg i Norge gjenvinner de kabler, som så leveres som lavkarbonmetaller til europeisk industri og grønne prosjekter. Her er det mulig å levere alt fra husholdningskabler til høyspentkabler, jordkabler, oljefylte sjøkabler og produksjonsavfall.

‍Les hele saken her. 

Prosjektet er et av de største byggeprosjektene i regionen, med en planlagt kapasitet på rundt 10.000 tilskuere og ferdigstillelse i 2027.

Den nye arenaen skal bygges på Thalleåkeren i Bodø og utvikles som et moderne og bærekraftig signalbygg – ikke bare for fotball, men også som en møteplass for byen og regionen.

– Vi er en lokalt forankret bedrift med en historie tilbake til i 1959, som i alle år har bidratt i lokalsamfunnet, med ansettelser av lærlinger fra regionen og støtte til ulike lokale lag og foreninger, sier Hansen.

Haneseth har vært en stolt sponsor og samarbeidspartner med Bodø/Glimt gjennom 25 år – i både opp- og nedturer – og ser nå frem til å bidra konkret i realiseringen av klubbens nye hjem.

Daglig leder i Bodø/Glimt, Frode Thomassen, trekker frem både det langvarige samarbeidet og felles verdier:

–  Haneseth har vært en viktig samarbeidspartner for oss i over 25 år, og har stått sammen med klubben gjennom både krevende og gode perioder. Det er nettopp slike relasjoner vi bygger klubben vår på. 

Verdigrunnlaget i Bodø/Glimt handler om prestasjon, utvikling, lojalitet og samhold – og vi opplever at Haneseth deler mange av de samme verdiene. De er en aktør som både utfordrer, utvikler og står i lag med oss over tid.

At de nå får en sentral rolle i byggingen av vår nye arena, oppleves derfor som både riktig og fortjent. Vi er stolte av å ha med oss en så solid og lokal samarbeidspartner videre inn i dette prosjektet, sammen bygger vi ikke bare et stadion, men et samlingspunkt for fremtiden.

Samspillsavtale med Consto

Samspillsavtalen inngått med Consto bidrar til å redusere prosjektets risiko gjennom en mer balansert fordeling av både risiko og muligheter. Dette representerer en ny og effektiv arbeidsform for prosjektet, sier driftssjef Steinar Nesheim

Innkjøpssjef Kurt Holien og prosjektsjef Kjetil Grue i Consto har samarbeidet tett med Haneseth om utformingen av avtalen, og prosjektet tok den endelige beslutningen før Haneseth ble valgt som leverandør.

Innkjøpssjef Kurt Holien og prosjektsjef Kjetil Grue har et mangeårig samarbeide med Haneseth:

– Vi har samarbeidet i en årrekke med Haneseth. Det er et firma med den rette kapasitet og kompetanse til et så stort og komplekst teknisk anlegg, det leveres alltid som avtalt.  Vi er meget fornøyd med valget av Haneseth.

Kilde: Haneseth Bodø