Lesertallene i august steg i takt med at sommerferien var over og stadig flere vendte tilbake til arbeidshverdagen – og ble i sum en måned med svært stor trafikk på sidene. Her følger de øvrige sakene som danner den prestisjefulle listen “Månedens mest leste”. 

2. plass: Elisabeth Plesner, advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard ,skrev om oppkjøpsaktiviteten i bygg- og anleggsbransjen, som har økt betydelig de siste årene. For eiere av entreprenørvirksomheter er derfor ikke spørsmålet om konsolideringen vil påvirke dem, men hvordan de bør forberede seg dersom en kjøper tar kontakt. Link til saken finner du her. 

3. plass: Elektrotjenesten AS går mot strømmen og har knyttet til seg hele fem nye lærlinger denne høsten. – Vær nysgjerrige, still spørsmål og fremfor alt: møt tidsnok på jobb, var oppfordringen både fra bedriften og opplæringskontoret. En sak som ga stor leselyst. 

4. plass. Aneo Mobility og Elaway ble Joulia da virksomheten ble samlet i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Joulia blir Nordens største ladeselskap for boligselskaper. Norge har passert én million elbiler og neste etappe av elektrifiseringen er her. Fikk du den ikke med deg, kan du lese den her.  

5. plass: Kompetansekrisen i industriautomasjon er ikke lenger en fremtidig risiko – den er en operasjonell brems for norsk industri her og nå, melder Academic Work. Rekrutterings- og bemanningsbyrået tilbyr et helt nytt og intensivt utdanningsinitiativ for å tette gapet. Her finner du linken. 

6. plass: Fra Lyon til Oslo: Nå tar Aurélie Marcon over ledelsen av Schneider Electric Norge. Hele saken finner du her. 

7.  plass: Regjeringen legger frem flere tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. En sak som skapte nysgjerrighet. 

8. plass: Fornybar Norge er vinner av Gullpollen 2026, for arrangementet «Omvendt spørretime» under Arendalsuka, kunne vi melde i august. 

9. plass: – Lag en energispareplan med konkrete mål og tiltak, skriver Tore Strandskog i dette innlegget.

10. plass:  Nytt om navn påkaller seg alltid stor interesse. Også at ACTE AS hadde utnevnt Elsa Braadland til ny daglig leder og administrerende direktør. Hun skal lede selskapets videre vekst innen elektroinstallasjon, marine, infrastruktur, industri og helse. Det ga med minst mulig margin en plass på topplista. Her finner du saken. 

Victoria Bjørge representerer fjorårets «30 under 30»-vinnere i årets jury. Til daglig jobber hun som elektriker i Bergen, men for sine mange følgere på Instagram er hun også et tydelig bevis på at håndverksyrkene er verdt å satse på.

– Jeg får meldinger nesten hver dag, spesielt fra unge jenter. Mange synes det ser kult ut å være elektriker, men ingen har fortalt dem at det faktisk er en lur vei å gå, sier Bjørge.

Hun svarer alltid på meldingene, og synes det er spesielt viktig å avlive myten om at yrkesfag er en «nødløsning».

– Du tjener penger, får en praktisk utdannelse og kan gå utrolig langt videre. Selv kommer jeg ikke fra en håndverkerfamilie, og hadde ingen som fortalte meg om denne muligheten. At jeg endte opp på elektrolinjen var egentlig bare flaks, sier Bjørge.

Nettopp derfor mener hun at kåringer som «30 under 30» kan være viktig for mange.

– Forhåpentlig kan dette gjøre at flere får øynene opp for faget, så de ikke er like avhengige av flaks for å finne veien inn i bransjen. Vi må få inn alle de flinke folkene vi er så avhengige av!

Bredt utsnitt av byggenæringen

Juryen som skal kåre årets vinnere klar. Den representerer et bredt utsnitt av byggenæringen, og består av erfarne ledere, bransjeorganisasjoner og unge talenter:

• Victoria Bjørge, elektriker og en av fjorårets «30 under 30»-vinnere
• Beate Svenningsen, seniorrådgiver samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen
• Harald Braathen, leder av Bygningsarbeidernes Fagforening
• Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge
• Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet
• Knut Asper, daglig leder av Murmesternes forening
• Martine Bækkelund, representant for Glava, Gyproc og Weber

Kjenner du en elektriker eller annen håndverker  som fortjener litt ekstra oppmerksomhet? Fortsatt er det tid til å nominere en du synes gjør bransjen bedre på 30under30.no. 

Saken fortsetter under bildet

– Må løfte fram forbildene

Harald Braathen, leder av Bygningsarbeidernes Fagforening, er også klar for årets juryarbeid:

– Alle undersøkelser viser at vi står overfor en enorm mangel på fagfolk. Derfor er det viktig å gjøre alt vi kan for å løfte fram de friske kreftene.

For Braathen er en kåring som «30 under 30» nettopp et slikt grep.

– Dette er et godt virkemiddel for å synliggjøre de unge som velger håndverket som gode forbilder. Ved å vise fram hvor mye de betyr og settes pris på, blir det forhåpentlig også lettere å rekruttere de neste.

Beate Svenningsen, seniorrådgiver for samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen, stemmer i:

– Vi som jobber for byggenæringen er veldig stolte av de flinke folka som jobber her. «30 under 30» er en viktig kåring som viser fram talentene i bedriftene og hvordan man kan ha en god karriere i byggenæringen.

– Det er viktig å få fram gode forbilder og vise hva man kan få til når man velger å ta en fagbrev. Det er stort behov for flinke folk hos oss, sier Svenningsen.

– Vil at enda flere skal se mulighetene

Det er Glava, Gyproc og Weber som har tatt initiativ til kåringen, men ønsker at dette skal være ett bransjeinitiativ som flere tar del i.  

– Vi er en del av en spennende og framtidsrettet bransje, som bygger og utvikler prosjekter, muligheter og talenter. Vi vil at enda flere skal se mulighetene her, forteller markedsdirektør Markus Svenberg fra Glava, Gyproc og Weber.

- Derfor speiler også kåringen mangfoldet av mennesker og egenskaper som skaper gode resultater. Vi ønsker ikke bare å løfte fram de fremragende fagpersonene, men også de som bygger gode arbeidsmiljøer, inspirerer, motiverer og er gode kollegaer.

– Suksess kommer i mange former, og skal ikke bare måles i økonomiske resultater eller antall følgere, slik samfunnet til tider kan gi inntrykk av. Det viktigste er å bidra til en sterk bransje som folk ønsker å være en del av, og å sette søkelys på menneskene som gjør den bedre.

Jurymedlem Knut Asper, murmester og daglig leder i Murmesternes forening, er stolt av mureryrkets lange tradisjon med å ta imot lærlinger.

– Det er mye bra ungdom der ute, som vi både er veldig glade for og helt avhengige av, sier han:

– Vi må ikke glemme å heie fram de som orker å stå opp om morgenen for å ta i et tak. Da kan flere forhåpentlig også se at det er mye framtid i håndverksyrket, med kort vei til karriere om du gjør en god jobb.

Fakta: «30 under 30»

30 under 30-listen skal hedre de som:
●    Er under 30 år
●    Har fagbrev eller er under utdanning til fagbrev i byggenæringen
●    Har høy faglig presisjon og leverer godt håndverk
●    Er en gjennomfører med tydelig resultat
●    Er et forbilde som er stolt av faget sitt, og ønsker å utvikle bransjen videre

Utviklingen av NK 303 – Bygningsintegrerte energisystemer startet allerede i vinter ved at Forretningsutvikler i NEK Håkon Nergård begynte å kartlegge markedsbehovene sammen med Stian Tollisen i Rejlers. Aktører fra store deler av verdikjeden ble samlet i workshops for å identifisere utfordringer og standardiseringsbehov knyttet til solcelle- og batterisystemer i bygg. Funnene ble deretter systematisert og sentrale interessenter involvert for å etablere beslutningsgrunnlaget for den nye komiteen. DSB og forsikringsbransjen, representert gjennom Finans Norge Forsikring, har vært viktige støttespillere i utredningen.  

Første komitemøte 1.oktober

Innmeldingen til komiteen er allerede åpnet og første komitemøte vil avholdes i Finans Norge sine lokaler den 1. oktober. Der vil bakgrunn for komiteen og hvordan den vil koordinere med andre relevante komiteene i NEK og Standard Norge utgjøre første halvdel, mens andre halvdel vil bestå av workshop og diskusjon om standardens ambisjon og en avgrensning av dens omfang. Komiteens første medlemmer skal med andre ord være med på å legge premissene for en standard som sannsynligvis vil få stor betydning i det norske marked for energisystemer som integreres i bygg.  

Kilde: NEK

Den nye Homeify-termostaten ble lansert på forsommeren og er nå på vei ut til markedet. Daglig leder Lars Ruud i Varmecomfort tror kombinasjonen av enkel betjening, smarte funksjoner og fravær av abonnement vil gjøre den attraktiv.

– Den har fått et fint design med et digitalt display, samtidig som den er diskret og flat, sier Ruud. – Termostaten bygger kun 3 mm og har dobbeltsidig tape med svært godt feste, noe som gjør den enkel å tilpasse til rommet.

Han trekker også frem kvaliteten på produktet og leverandørens lange erfaring med termostater.

– Vi vet at komponenter og holdbarhet er helt «top notch», sier han.

Enkel i bruk

Den daglige betjeningen er bevisst gjort enkel. På termostaten justeres temperaturen hovedsakelig med pluss- og minusknapper, mens programmering og innstillinger gjøres i ECO-kontroll-appen.

– Den er kjempeenkel å bruke og det er få funksjoner i displayet, forklarer Ruud.

Styringen kan også innlemmes med Apple Home og Google Home, som alle har i sine telefoner. Her kan brukeren blant annet programmere temperaturer gjennom døgnet og sette opp dag- og nattsenking.

Ingen abonnement

En viktig fordel er at Homeify ikke krever et løpende abonnement.

– Det er ingen abonnementskostnad, sier Ruud.

For fjernstyring kan termostaten kombineres med en Matter-gateway som kobles til en stikkontakt. Løsningen kan dermed kommunisere med andre kompatible produkter i hjemmet, som Apple TV, høyttalere og enkelte produkter fra Ikea, og dermed rett inn på din Apple eller Google Home app i telefonen. 

Flere funksjoner

Til tross for den enkle betjeningen har termostaten flere avanserte muligheter. Den støtter både gulv- og romføler, og har innstillinger for minimums- og maksimumstemperatur.

Termostaten har også effektregulering og kan fungere som en selvstendig løsning. Den kan også kommunisere med VærSmart plugg, for styring av utevarme basert på værdata. Den gir sanntids værdata i tilfelle kulde og snøvær. 

Egnet for fritidsboliger

Matter-gatewayen gjør den blant annet godt egnet for fritidsboliger.

– Man kan sette hele hytta i frostmodus når man reiser, og enkelt justere temperaturen i appen før man kommer tilbake. Da er hytta varm og har ønsket temperatur ved ankomst.

Enkel montering

Også monteringen er utviklet med tanke på installatøren.

– Den er veldig enkel å montere. Kablene går inn under, og er flat, slik at den bygger lite inn i boksen. Dermed er den lett å montere, sier Ruud.

Han trekker samtidig frem den berøringssikre utførelsen før fronten monteres.

Positive forventninger

Varmecomfort har introdusert løsningen for installatører, og ifølge Ruud er tilbakemeldingene positive. For installatørene gjenstår det nå å prøve termostaten i praksis. Ruud mener kombinasjonen av et moderne og diskré design, enkel betjening, smarte funksjoner og fravær av abonnement gjør løsningen interessant.

Homeify-termostaten er nå på vei ut i markedet. De kommende installasjonene vil vise hvordan løsningen fungerer i praksis hos både installatører og sluttbrukere.

Antallet elbiler i Europa vil øke kraftig de kommende årene. En analyse gjennomført av Siemens for EIT Urban Mobility, ChargeUp Europe og ACEA anslår at det vil være behov for rundt 24,7 milliarder euro i investeringer i distribusjonsnettet fram mot 2030 for å håndtere den forventede veksten i elbiler.

Men analysen peker også på en mulig vei rundt deler av nettbehovet.

Ved å styre elbilladingen smartere kan belastningen på nettet fordeles bedre over døgnet. I analysens scenario med intelligent laststyring reduseres det beregnede investeringsbehovet til rundt 14,1 milliarder euro. Det tilsvarer en mulig besparelse på mer enn 10 milliarder euro.

Utviklingen er særlig interessant for strømnettet fordi elbillading kan gi høy belastning når mange biler lades samtidig. Smartere lading kan i stedet flytte deler av forbruket til tidspunkter hvor nettet har bedre kapasitet.

Norge ligger langt foran

Norge er allerede kommet langt i elektrifiseringen av bilparken. I august var hele 98,7 prosent av de nye personbilene elektriske, noe som er den høyeste andelen som er registrert i én enkelt måned. Hittil i år er andelen 97,8 prosent.

Samtidig er rundt 34,6 prosent av den norske personbilbestanden elektrisk, ifølge tall fra OFV ved utgangen av juli. Norge har dermed et betydelig større innslag av elbiler i den eksisterende bilparken enn de øvrige nordiske landene.

Det gjør også erfaringene fra Norge interessante når Europa nå skal håndtere en langt større elbilpark.

For strømnettet handler utfordringen derfor ikke bare om hvor mye strøm elbilene bruker totalt. Når og hvordan strømmen brukes, kan bli minst like viktig.

For nettselskapene kan det bety at smart lading, effekttariffer og annen laststyring blir stadig viktigere verktøy for å håndtere elektrifiseringen uten at alle deler av nettet må forsterkes samtidig.

Kontrakten med Aker inkluderer også en opsjon på fremtidig drift og vedlikehold etter at sykehuset står ferdig i 2031. Nye Aker er et av Norges største lokalsykehus. 

Med denne kontrakten skal ABB derved levere høyspentanlegg til både Nye Aker sykehus og Nye Rikshospitalet, noe som bekrefter ABBs sterke posisjon som leverandør av kritisk energiinfrastruktur for sykehus i Norge.  

Leveransen for Nye Aker prosjektet inkluderer:

• Modulære høyspentbrytere og koblingsanlegg for 11 kV-ringforsyning
• Nettstasjoner med distribusjonstransformatorer for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling
• Avbruddsfri kraftsystemer (AK1 og AK2) med redundans og automatisk omkobling
• Kontroll- og styringssystemer basert på IEC 61850-standarden
• Hjelpeanlegg med 110 V DC og batteribackup (>24 timers kapasitet)
• Høyspent 11 kV-kabler i OPI-kanaler
• Opsjon på drift- og vedlikeholdstjenester etter ferdigstillelse

Anlegget er designet for å sikre høyspent fremføring av uavbrutt strømforsyning til kritiske pasient- og tekniske systemer, selv ved strømbrudd eller feil i ekstern forsyning. Høyspentsystemet skal oppfylle høyeste krav til sikkerhet, pålitelighet og miljøvennlighet. Opsjonsdelen av kontrakten gir ABB mulighet til å levere langvarig teknisk support som sikrer optimal drift og minimale driftskostnader gjennom hele levetiden.

Med kontrakter for høyspentforsyning til både Nye Aker og Nye Rikshospitalet er ABB en av de viktige teknologileverandørene for Oslo universitetssykehus sitt transformasjonsprosjekt. Samlet sett representerer de to kontraktene en betydelig infrastrukturinvestering og understreker ABBs ledende posisjon innen kritisk energiinfrastruktur for helsesektoren.

ABB leverer velprøvd teknologi kombinert med moderne styringssystemer som muliggjør fjerndiagnostikk og optimalisering av energiforbruket. Anleggene er designet for lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader over hele levetiden.

Begge prosjektene gjennomføres som totalentrepriser med ansvar for prosjektering, design, levering, programmering, testing, idriftsettelse og dokumentasjon. Leveransene omfatter også opplæring av driftspersonell og FDV-dokumentasjon (Forvaltning, Drift og Vedlikehold).

– Å bli valgt som leverandør til både Nye Rikshospitalet og Nye Aker er en stor anerkjennelse av ABBs kompetanse og teknologiske løsninger. Med kontrakter på begge Helse Sør-Østs flaggskip-prosjekter styrker vi vår posisjon som markedsleder for høyspent-infrastruktur i kritisk helsesektor. Opsjonene på drift og vedlikeholdstjenester understreker at vi skal være langsiktige partnere også etter at sykehusene er tatt i drift,» sier Espen Storkaas, leder for ABB Energy Industries Division i Norge.

Nye Aker sykehus vil bli Norges største lokalsykehus, planlagt med et konsept som samler somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Utbyggingen omfatter litt over 200 000 m² bruttoareal (inkludert universitetsareal), hvorav 171 000 m² er nybygg. Hovedelementene inkluderer et somatikkbygg med polikliniske og somatiske funksjoner på 3-5 etasjer som omkranser to høyhus for sengerom, kontorer og administrative funksjoner.  Psykisk helsevern (PHA) skal lokaliseres i tre separate bygninger.

Nye Aker sykehus skal også være arena for klinisk forskning og utdanning, med nærhet til ny Oslo storbylegevakt. Sykehuset skal stå ferdig samtidig med Nye Rikshospitalet i fjerde kvartal 2031.

– Høyspentforsyning er en sentral del av infrastrukturen i et moderne sykehus. Kontrakten som er tildelt ABB innebærer et stort ansvar for rettidige leveranser, full kontroll og tett oppfølging av både produksjon og underleverandører. Byggherren forventer at dette blir godt ivaretatt av ABB i leveransene til Nye Aker sykehus, sier Karl Otto Jansen, prosjektdirektør for Nye Aker prosjektet.

I 2024 registrerte svenske myndigheter 55 branner og branntilløp der solcelleanlegg ble vurdert som en sannsynlig eller svært sannsynlig årsak. I 2025 var tallet redusert til 27 hendelser.

Nedgangen er særlig bemerkelsesverdig fordi antallet solcelleanlegg samtidig har fortsatt å øke kraftig.

– Minskningen er overraskende stor, fra 55 hendelser i 2024 til bare 27 i 2025. Når vi i tillegg tar hensyn til at både antallet anlegg og den installerte effekten har fortsatt å øke, ser vi de laveste sammenligningstallene siden vi begynte å følge utviklingen i 2018. Det er bemerkelsesverdig, sier Mikael Carlson, teknisk ekspert i Elsäkerhetsverket.

Kraftig vekst i antall solcelleanlegg

Sverige har hatt en svært rask utbygging av solkraft de siste årene. Ved utgangen av 2023 var det registrert rundt 251 600 solcelleanlegg i landet.

Deretter bremset markedet betydelig. Ved utgangen av 2025 hadde antallet økt til rundt 314 600 anlegg.

Det ble installert cirka 41 400 nye anlegg i 2024 og ytterligere 21 600 i 2025. Det er langt færre enn i rekordårene 2022 og 2023, da det ble installert henholdsvis rundt 55 300 og 104 000 nye solcelleanlegg.

Den kraftige markedsnedgangen har ført til store nedbemanninger i bransjen og en rekke konkurser.

Færre branner per installert kapasitet

Elsäkerhetsverket peker på at den kraftige økningen i branner og branntilløp i 2023 og 2024 sannsynligvis blant annet hang sammen med feil ved installasjonene.

Den senere nedgangen i installasjonstakten kan ha bidratt til den positive utviklingen. Samtidig mener myndighetene at bedre praksis i bransjen kan ha hatt betydning.

Blant tiltakene som trekkes frem, er tydeligere krav til isolasjonsovervåking og kompatibilitet mellom DC-kontakter. Også bransjeinitiativer som «Säker Sol» og sertifisering av solcellemontører kan ha bidratt.

– Når antallet branner og branntilløp settes i forhold til den installerte effekten, ser vi tydelig at den stigende trenden fra de siste årene brytes i 2025. Vi har nå det laveste antallet hendelser per installert gigawatt siden 2018, sier Carlson.

Tallene kan imidlertid ha en viss tidsforskyvning. Anlegg som bygges sent på året, vil ikke nødvendigvis være fullt operative før året etter.

Samtidig har utbyggingen av store solkraftanlegg økt kraftig. Det betyr at den installerte effekten vokser raskere enn selve antallet anlegg.

Elsentraler fortsatt vanligste årsak

Elsäkerhetsverkets gjennomgang viser at elsentraler fortsatt var den vanligste årsaken til branner og branntilløp i 2025, målt etter antall hendelser.

Samtidig har DC-brytere gått kraftig tilbake som årsak, mens hendelser knyttet til vekselrettere og DC-kontakter har økt.

Myndighetene understreker imidlertid at det er usikkert hvor presist hendelsene kan fordeles på ulike årsaker. Analysen bygger på redningstjenestens hendelsesrapporter, og ikke på fullstendige brannutredninger.

Antallet hendelser der årsaken ikke har vært mulig å fastslå, ligger omtrent på samme nivå som tidligere.

Kompetanse og kvalitet er avgjørende

Elsäkerhetsverket understreker at solcelleanlegg skal installeres av registrerte elinstallasjonsvirksomheter. Svenske forbrukere kan bruke myndighetenes nettjeneste for å kontrollere at installatøren har de nødvendige rettighetene.

– En korrekt utført installasjon er avgjørende for sikkerheten. Derfor kan det være en god idé å gjøre sluttbetalingen avhengig av en uavhengig kontroll, sier Mikael Carlson.

Utviklingen i Sverige viser dermed at økt utbygging av solkraft ikke nødvendigvis trenger å føre til flere branner. Tvert imot har antallet registrerte hendelser falt betydelig samtidig som den samlede solcellekapasiteten har fortsatt å vokse.

Det kan tyde på at bedre kompetanse, strengere krav og mer moden installasjonspraksis begynner å gi resultater.

Om undersøkelsen:

Elsäkerhetsverkets analyse bygger på hendelsesrapporter fra den svenske Myndigheten för civilt beredskap (MSB) og dekker perioden 2018–2025. Rapportene omfatter hendelser der solceller er omtalt på en eller annen måte.

Undersøkelsen inkluderer blant annet eneboliger, rekkehus, fritidsboliger, flerbolighus, industribygg, lager, garasjer, offentlige bygg, handelslokaler og solcelleparker.

Elsäkerhetsverket har gått gjennom hendelsesrapportene for å vurdere om solcelleanlegget kan ha vært årsak til hendelsen. Hendelsene er klassifisert som enten «trolig» eller «svært trolig» knyttet til solcelleanlegget.

Solkraften har fått en stadig viktigere rolle i Europas energiforsyning. Nye tall fra SolarPower Europe viser at solmarkedet i EU vokste noe i første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig venter organisasjonen fortsatt en liten nedgang for hele året.

Det kan høres paradoksalt ut. Europa installerer enorme mengder solkraft, men veksten er likevel ikke sterk nok til å holde tritt med ambisjonene.

I juni sto solkraften for hele 25 prosent av den europeiske kraftproduksjonen og var for første gang den største enkeltkilden til strøm i EU den måneden. I mai, juni og juli leverte solkraften mer enn 20 prosent av EUs samlede kraftproduksjon.

Det skjer samtidig som Europa har vært gjennom en ny energikrise, med høye fossile energipriser og svært varme sommermåneder. SolarPower Europe anslår at solkraften siden 1. mars har bidratt til å redusere behovet for gasskraft og dermed spart EU for mer enn 30 milliarder euro i gassimporter til kraftproduksjon.

Store mengder ny kapasitet

Foreløpige tall viser at EU installerte rundt 33,8 GW ny solkraft bare i første halvår 2026. Utviklingen er særlig drevet av de store markedene, men bildet er tydelig: Solkraft er for lengst blitt en sentral del av Europas energisystem.

Samtidig begynner en ny utfordring å bli stadig tydeligere. Det hjelper ikke nødvendigvis å bygge stadig flere solparker og solcelleanlegg dersom strømnettet, lagringskapasiteten og fleksibiliteten ikke vokser i samme takt.

SolarPower Europe peker på økende flaskehalser i strømnettet, mer innestengt kraftproduksjon, flere perioder med negative strømpriser og større prisforskjeller mellom dag og kveld. Når mye solkraft produseres samtidig, presses prisene ned. Når solen går ned, kan behovet for annen produksjon og fleksibilitet øke raskt.

Dermed flyttes også oppmerksomheten fra bare å bygge mer sol til å bruke solkraften smartere. Batterier, energistyring, fleksibelt forbruk og bedre nett blir stadig viktigere deler av løsningen.

Norge går en annen vei

I Norge er bildet betydelig mer moderat.

Ved utgangen av 2024 hadde Norge 767 MW installert solkraft fordelt på mer enn 32.000 anlegg. NVE registrerte 166 MW ny installert kapasitet i 2024.

I 2025 falt nyinstallasjonene til rundt 117 MW, og den samlede kapasiteten økte til omkring 876 MW. Det var særlig boligmarkedet som bremset opp. Samtidig sto nærings- og institusjonsmarkedet for det meste av den nye kapasiteten, med 81 MW installert i 2025.

Dermed er ikke bildet at solkraften forsvinner fra Norge. Snarere har markedet skiftet karakter. Etter noen år med kraftig vekst har privatmarkedet kjølnet, mens større anlegg på næringsbygg og andre kommersielle eiendommer får en større rolle.

NVE mener likevel at utviklingen går for sakte. I sin analyse av kraftsystemet skriver direktoratet at solkraftproduksjonen trolig vil øke med rundt 1 TWh de neste fem årene, til omkring 2 TWh i 2029. Det innebærer at Norge er langt fra å nå Stortingets ambisjon om 8 TWh solkraft i 2030.

Hvorfor går Norge saktere?

En viktig forklaring er økonomien. Da strømprisene var høye, ble solceller et attraktivt tiltak for både boligeiere og næringslivet. Lavere kraftpriser har siden gjort regnestykket vanskeligere.

NVE peker også på at støtteordninger og strømprisene har stor betydning for utviklingen i solmarkedet. Etter toppåret 2023 falt etterspørselen kraftig og er kommet tilbake på omtrent 2022-nivå.

Det er også en viktig forskjell mellom Norge og mange europeiske land. Norge har et kraftsystem dominert av vannkraft. Omkring 88 prosent av normal årsproduksjon kommer fra vannkraft, og mer enn 75 prosent av produksjonskapasiteten er fleksibel.

Behovet for solkraft har derfor vært mindre akutt enn i land som er langt mer avhengige av importert gass, kull eller annen fossil energi. Men det kan også bli en utfordring.

Et marked som kan komme raskt

For elektrobransjen handler dette ikke bare om hvor mange megawatt solkraft som blir installert i Norge i år. Utviklingen i Europa viser hvilken retning energimarkedet beveger seg i. Solceller kobles i økende grad sammen med batterier, energistyring, elbillading og fleksibelt forbruk. Det åpner for at bygg og virksomheter ikke bare blir strømkunder, men også aktive deltakere i energisystemet.

Den utviklingen kan også komme til Norge.

SolarPower Europe peker nettopp på behovet for å kombinere sol med lagring, fleksibilitet og nettutbygging. Samtidig viser en fersk Reuters-analyse hvordan solceller og batterier kan bidra til å redusere belastningen på strømnettet og utsette behovet for deler av den kostbare nettutbyggingen.

Det kan gi nye oppgaver og forretningsmuligheter for elektroinstallatørene. Fremtidens solanlegg handler derfor kanskje mindre om å montere flest mulig paneler og mer om å integrere produksjon, lagring og styring.

Europa er allerede godt i gang. Norge ligger etter, men nettopp derfor kan det også ligge betydelige muligheter foran norske elektrobedrifter! 

Kilder

• SolarPower Europe – «Solar powers Europe through another energy crisis, but policy support falls short» – publisert 8. september 2026.
• NVE – Solkraft – statistikk for norsk solkraft.
• NVE – Tilstanden i kraftsystemet 2025 – vurdering av utviklingen fram mot 2029.
• pv magazine – Norway adds 117 MW of solar in 2025 – omtale av NVE-tallene for 2025.
• Reuters – Home solar with storage could slow power price supercycle – analyse av sol, batterier og nett.

KI er benyttet til å finne aktuelle kilder

Kunstsiloen i Kristiansand er et av Norges mest moderne og prisbelønte kulturbygg – og samtidig et av de mest teknisk krevende når det gjelder mobildekning. Massive armerte betongvegger stopper mobilsignaler og gjorde at både publikum, driftssystemer og sikkerhetsfunksjoner manglet stabil dekning innendørs.

For et bygg med høye ambisjoner for digitale opplevelser og sikker drift var det ikke et alternativ.

For å løse dette har OneCo levert et komplett innendørs mobilnett for 4G og 5G, med dekning fra Telenor, Telia og ICE. Arbeidet inkluderte design, prosjektering og utbygging av et moderne aktivt DAS-anlegg*, som sikrer stabil og høy kapasitet i hele bygget.

Utfordringen: Et ikonisk bygg – med dårlig mobildekning

For byggherre var målet klart; Besøkende skal kunne bevege seg sømløst gjennom utstillingene og bruke digitale tjenester uten avbrudd. Med løsningen fra OneCo har bygget fått mobilsignaler som muliggjør:

• Full dekning fra Telenor, Telia og ICE
• Stabil funksjon for mobilbaserte formidlingsløsninger i utstillingene
• Stabile betalings- og billettsystemer – også ved høy belastning
• Pålitelig kommunikasjon for drift og tekniske systemer
• Dekning for ansatte og beredskapsfunksjoner i hele bygget

Fleksibilitet for videre utvikling av digitale tjenester – «Bygget er et krevende betongbygg som aldri var konstruert for god mobildekning. Dette gjorde prosjektet både utfordrende og spennende», sier Tommy Johansen, produktsjef innendørsdekning i OneCo.

Løsningen: Et operatørnøytralt innendørs mobilnett med aktiv DAS*

OneCo prosjekterte og bygget et operatørnøytralt innendørs mobilnett basert på aktiv DAS-teknologi. Løsningen er dimensjonert for både byggets konstruksjon og bruk – med jevn dekning og kapasitet i alle soner.

Ved å bruke et aktivt DAS*-system får bygget:

• stabil dekning i alle rom – også bak tykke betongvegger
• høy kapasitet for store besøksvolumer
• moderne grunnlag for videre 5G-utvikling
• operatørnøytral løsning for alle brukere
• enkel fremtidig skalering ved nye behov

Med dette prosjektet har Kunstsiloen fått en innendørs mobildekning som matcher byggets ambisjon: moderne, tilgjengelig og fremtidsrettet.

* Aktivt DAS (Distributed Antenna System) er et innendørs mobildekningssystem som bruker aktive komponenter som fiber, forsterkere og radioenheter for å distribuere mobil- og radionettverkssignaler jevnt og med høy kapasitet gjennom store eller komplekse bygg.

Kilde: OneCo

De nye TeSys Deca og TeSys Deca Advanced SNAP IN-kontaktorene reduserer installasjonstiden med en enklere og pålitelig tilkobling basert på et smart snap-in-design som eliminerer behovet for verktøy. Enkelheten ved tilkoblingssystemet reduserer installasjonstiden med opptil 96 prosent, noe som øker effektiviteten betydelig og resulterer i at montører opplever en tryggere installasjon.

– TeSys Deca SNAP IN-tilkoblingen er et strålende eksempel på hvordan vi setter kundenes behov i sentrum og omsetter det til konkrete, praktiske løsninger, sier Tony Strand, Offer Manager i Schneider Electric.

– Ved å fokusere på rask og sikker installasjon, hjelper vi kundene våre med å optimalisere og effektivisere driften, samtidig som vi også øker sikkerheten – og det er aller viktigst, sier Strand.

En teknologi som klikker – bokstavelig talt

SNAP IN-teknologien sikrer enkel installasjon og tilkobling med et tydelig klikk som minimerer risikoen for feil og øker montørenes sikkerhet. I motsetning til tradisjonelle skruterminer klikker TeSys Deca SNAP IN raskt og sikkert på plass uten bruk av verktøy.

Løsningen egner seg svært godt i applikasjoner med høye vibrasjoner, som kraner, transportbånd og HVAC-systemer. Den kompakte konstruksjonen gjør også TeSys Deca SNAP IN ideell i tavler hvor plass og effektivitet er viktig.

Dekker behovene i dagens industri

Lanseringen omfatter mer enn 300 produkter med SNAP IN-funksjon i seriene TeSys Deca og TeSys Deca Advanced, inkludert hjelpekontakter, kontaktorer og motorvernbrytere. Serien er utviklet for å møte kravene i moderne industri, hvor rask installasjonstid og driftssikkerhet er avgjørende.

Serien inkluderer 3-polede kontaktorer fra 6A til 32A for AC3- og AC1-applikasjoner. Motorvern og termoreleer sikrer beskyttelse mot overbelastning og kortslutning opptil 32A.

TeSys Deca med SNAP IN-tilkobling er tilgjengelig på det norske markedet. I 2026 forventes det at flere TeSys-serier vil bli lansert med SNAP IN-teknologi.