Uten rensing kan kloakk føre til sykdom og skade miljøet. De nye EU-kravene innebærer flere steg i renseprosessen, og anlegget utvides nå med flere bassenger som skal behandle vannet før det slippes ut. Avløpsvannet renses gjennom flere prosesser, og her ser man ett av bassengene som har gått gjennom flere rensetrinn. 

Bravida leverer elektro og automasjon til både nye og rehabiliterte bygg, inkludert maskinprosessene i anlegget. I biohallen står Bravida for den totale elektriske leveransen. Nye kabelbroer legges i den nye delen av renseanlegget. 

– Alt maskineriet her er avhengig av strøm. For at anlegget skal fungere, må vi ha en stabil leveranse fra hovedtavlen og helt ut til siste komponent, sier Rashid Alasaad, montør i Bravida.  

Bravida bygger også et nytt styringsskap, som er selve hjernen i anlegget. Skapet mottar kontinuerlig data fra sensorer og varsler umiddelbart dersom noe ikke fungerer som det skal.

– Hvis systemene stopper, blir ikke kloakken renset. Derfor er pålitelig elektro avgjørende, sier Alasaad. 

Kilde: Bravida

Utstillingen representerer et betydelig løft for INSPIRIA science center og skal inspirere barn, unge og voksne til å utforske energiens rolle i samfunnet. Utstillingen består av flere soner med ulike energitemaer, der lys, farger og materialer binder opplevelsen sammen til en helhetlig reise gjennom energiens verden.

– Dette er en utstilling som treffer midt i kjernen av det vi trenger mer av: kunnskap, nysgjerrighet og framtidstro. Når barn og unge får utforske energi på en praktisk og engasjerende måte, bygger vi forståelse for både naturen, teknologien og samfunnet rundt oss. Det er viktig for hele Østfold, sier Annette Lindahl Raakil, fylkesvaraordfører i Østfold fylkeskommune som åpnet utstillingen fredag.

Opplevelser for hele familien

Hovedattraksjonen blir nok en stor vanninstallasjon kalt Vannorama, fra fjell via Glomma ut til fjorden. Her kan besøkende utforske vannets kraft og bevegelse gjennom blant annet å bygge masse demninger og styre vannets løp, kjøre andeløp fra Særpefossen til Fredrikstad brua, bidra til seier med små vannkanoner og mye mer.

– Installasjonen Vannorama viser på en praktisk og morsom måte hvordan vann kan skape bevegelsesenergi og vil nok sammen med masse av det andre vi har laget bli veldig populær. Vi håper på masse besøk og fornøyde besøkende i sommer, sier Geir Endregard, en stolt direktør på Inspiria.

Kilde: Østfold Energi

SSB melder at 2025 ble året med den høyeste strømproduksjonen noensinne i Norge. Samtidig konkluderer Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) med at Norge aldri har hatt et større kraftoverskudd. Men det kommer til å snu ganske fort. 

– Det er lett å la seg lure av disse tallene. De skjuler nemlig en langt mer alvorlig virkelighet: Flere industriprosjekter er skrinlagt, strømnettet er fullt i store deler av landet, og nye arbeidsplasser blir aldri etablert fordi kraften ikke kommer fram, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene, som organiserer rundt 140 små og mellomstore energiselskaper over hele landet.

– Dagens kraftoverskudd skyldes delvis at planlagte industriprosjekter ikke blir realisert – altså tapt etterspørsel. Vi har ingen trygg overkapasitet i Norge. Vi styrer mot et betydelig kraftunderskudd allerede i 2035, sier daglig leder Olav Hallset i Kraftfylka, som er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for fylker med produksjon av vannkraft og andre former for fornybar energi.

Dystert bilde

Sammen står de bak en ny rapport – Kraftpakke 2040 – som tegner et dystert bilde allerede på kort sikt. Om det ikke bygges mer kraft, kan både etablert og ny industri forsvinne ut av Norge. 

– Kraftbehovet øker hvert eneste år, men det bygges nesten ikke ut ny kraft. Vi må gå fra ord til handling. I 2025 arrangerte Stortingets energi- og miljøkomité hele 53 høringer! Samtidig er det ikke gitt én eneste konsesjon til ny vindkraft så langt i stortingsperioden. Det er veldig mye prat og veldig lite handling, sier Mona Adolfsen. 

Store nettilknytningsprosjekter kan ta 9–15 år fra planlegging til drift. 

– Dette haster. Hvis vi ikke bestemmer oss nå, kan det bli umulig å hindre et kraftunderskudd. Dette handler ikke bare om terrawattimer, men om arbeidsplasser, beredskap, industri, klima og levende lokalsamfunn, sier Olav Hallset. 

Forpliktende plan

Både Adolfsen og Hallset sier at den norske kraftsituasjonen lider under mangel på helhet. 

– Vi har planer, utvalg, meldinger, høringer og enkelttiltak. Men vi mangler én samlet nasjonal energiplan som svarer på tre enkle spørsmål: Hva skal Norge ha nok kraft til? Hvor skal kraften og nettet bygges? Hvem har ansvar for at det faktisk skjer?

Kraftpakke 2040 er et forslag til en slik forpliktende nasjonal energiplan. Samfunnsbedriftene og Kraftfylka mener Norge bør sikre 30–40 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2040 og et kraftoverskudd på minst 10–15 TWh i et normalår. 

Kraftpakke 2040 bygger på fire prinsipper:

1. Nasjonalt ansvar. Kraft og nett er kritisk infrastruktur. Staten må sette mål, koordinere virkemidler og sørge for at alle deler av forvaltningen trekker i samme retning.

2. Lokal og regional forankring. Kommuner og fylker må få bedre kunnskapsgrunnlag, tydeligere rammer og større del av verdiskapingen når de legger til rette for nye energiløsninger.

3. Teknologinøytral utbygging. Norge trenger mer vannkraft, sol, vind, fjernvarme, energieffektivisering, lokal lagring og bedre utnyttelse av nettet. Hvilke løsninger som passer best, må avgjøres ut fra lokale forhold, naturhensyn og samfunnsnytte.

4. Ærlige avveininger. Mer kraft og nett krever areal. Natur skal tas på alvor, men vi må også være ærlige om at industri, klimaomstilling, beredskap og arbeidsplasser har en kostnad. 

– Det er krevende å samles om et tverrpolitisk kraftforlik. Energipolitikken er preget av steile fronter og harde standpunkter. Vi mener ansvarlige politikere på begge sider av midtstreken må komme hverandre i møte og ta felles ansvar for en av vår tids viktigste saker: Sikker tilgang til rikelig og rimelig energi, i et strømnett dimensjonert for grønn omstilling og vekst i industrien, sier Mona Adolfsen.

– Energiomstillingen er vår tids viktigste sak, det burde være verdt et forlik. Norge trenger ikke enda en kraftdebatt der alle peker på hverandre. Norge trenger en plan som fordeler ansvar, bygger tillit og gjør det mulig å handle i tide. Det er på tid å gå fra kraftpolitisk pekelek til nasjonal gjennomføringskraft, sier Olav Hallset.

– Biler, varebiler, bybusser, ferger, kystnære fartøy og husholdninger er på god vei mot null utslipp og smartere energibruk. Det går foreløpig saktere med tungtransport, deler av industrien og båter som skal seile langt, sier konstituert administrerende direktør i Enova, Rune Holmen.  

En ny rapport fra Enova viser at klima- og energiomstillingen i Norge går raskt i noen markeder, og saktere i andre.

Del av et større kunnskapsløft

I Enovarapporten analyseres status for omstillingen, med utgangspunkt i markedsinnsikten statsforetaket har tilgang til. Sammen med rapporten lanserer Enova på sine nettsider en digital prosjektliste, og andre kunnskapsprodukter som kan komme omstillingen til gode.

Personbilene i rute

Innen landtransport vurderer Enova at omstillingen totalt sett er godt i gang. Enovas beregninger anslår at landtransporten med dagens virkemiddelbruk vil kunne bli tilnærmet utslippsfri innen 2050.

Over 95 prosent av nyregistrerte personbiler i 2025 var elektriske, og utslipp fra personbiler gikk ned med nesten en fjerdedel fra 2017 til 2024. Avgiftsfritak, og støtte fra Enova i tidlig fase til nødvendig ladeinfrastruktur, var viktige grunner til at omstillingen skjøt fart.

Samtidig er det sprik i feltet.

Går tregere for tungtransport

For tunge lastebiler og langdistansebusser har omstillingen gått tregere. Disse kjøretøyene står for 30 prosent av klimagassutslippene fra veitrafikken. Enova vurderer at det kan bli vanskelig å nå 100 prosent nullutslippsandel blant nye tunge kjøretøy innen 2030.

Den siste tiden har likevel en del positivt skjedd. Prisen på elektriske lastebiler har falt, og nylig ble det lansert modeller med over 70 mil rekkevidde. Ladetilbudet er vesentlig styrket på få år, og Enova har i mai og juni fått rekordmange søknader om støtte til tunge elektriske lastebiler og langdistansebusser.

– Dette er gode tall om den grønne omstillingen. Jeg er spesielt glad fort å se at det begynner å skje ting som gir en raskere overgang til utslippsfrie lastebiler og anleggsmaskiner. Vi vet med erfaring fra elbilsuksessen at når ballen først begynner å rulle, kan skiftet til utslippsfrie løsninger gå veldig fort, sier klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Norge som sjøfartsnasjon har stort potensial

Til sjøs viser Enovarapporten at elektrifiseringen er godt i gang for ferger og kystgående fartøy, mens hurtige og langtgående båter vil trenge alternative løsninger som hydrogen, ammoniakk, hybridisering og bærekraftig biodrivstoff. Lang levetid på båtene forsinker også fremdriften i omstillingen.

Selv om sjøtransporten står for bare 7 prosent av Norges innenlandske klimagassutslipp, seiler mange norske skip internasjonalt. Lykkes Norge med å utvikle utslippsfri teknologi for langtgående skip vil det både kunne gi store globale ringvirkninger, og styrke Norges posisjon som sjøfartsnasjon ytterligere. Det er blant grunnene til at Enova satser mye på å hjelpe markedet for slik teknologi i gang.

Biokarbon blir en nøkkel

I industrien ser flere aktører på omstilling som en forutsetning for å opprettholde konkurransekraft, selv om høye kostnader og usikre geopolitiske forhold bremser farten. Industrien står for rundt en fjerdedel av Norges klimagassutslipp.

Enova-rapporten viser at det å bytte ut fossilt karbon med biologisk karbon i produksjonsprosessene, kan få ned utslippene betydelig frem mot 2035. I vår investerte Elkem 155 millioner kroner i et nytt biokarbon-prosjekt, som alene kan kutte én prosent av Norges klimagassutslipp om det lykkes.

Enova ser også økt interesse i industrien for å ta i bruk karbonfangst og -lagring, og oppretter nye støtteordninger for karbonhåndtering i 2026.

Utslippsfrie anleggsmaskiner på vei opp

Bygge- og anleggsvirksomhet har høyest samlet klimafotavtrykk av alle næringer i Norge. Dette inkluderer direkte og indirekte utslipp både i Norge og utlandet. Enovas innsats overfor denne bransjen er i dag særlig rettet mot utslippsfrie anleggsmaskiner, som foreløpig utgjør bare en liten, men økende del av anleggsmaskinene i Norge.

–  2026 ser ut til å bli et rekordår for støtte fra Enova til utslippsfrie anleggsmaskiner. Slik bildet ser ut i dag vil utslippsfrie anleggsmaskiner trolig bli konkurransedyktige sammenlignet med fossile alternativer i nær framtid, sier Rune Holmen.

Norske hjem mer energieffektive

Husholdningene står for omtrent en tredel av landets totale strømforbruk. Strømbruken økte ikke i husholdningene fra 2012 til 2024, selv om Norges befolkning i samme periode steg med 11 prosent og overgangen til elektriske biler krever mer strøm. Utviklingen vil ifølge Enovarapporten trolig fortsette med mer fleksibel og automatisk styrt strømbruk, flere varmepumper, mer fjernvarme og bedre isolerte hus.

–  Enova har vært en sentral pådriver for de teknologiske og adferdsmessige endringene som gjør at husholdningene i økende grad bruker energi smartere.  Vi har fremmet energieffektive løsninger som belaster kraftnettet minst mulig og samtidig frigjør nødvendig energi til industri og transportsektoren, sier Rune Holmen.

–  Jeg er glad for å se at norske husholdninger tar i bruk løsninger som gjør energibruken mer effektiv og fleksibel. Det er bra for den enkelte husholdning, og det er viktig for kraftsystemet. Samtidig er jeg opptatt av å holde tempoet oppe i energiomstillingen. Da er Enovas verktøykasse for å bidra til at industrien utvikler løsninger som CO2-håndtering, flytende havvind og hydrogen helt sentral. Det er viktig for Norge og for norsk industri, sier energiminister Terje Aasland.

Mangel på strøm bremser utviklingen

På Norges vei mot å bli et lavutslippssamfunn er tilgang til nok strøm, til riktig tid for alle, en betydelig utfordring.  Omstillingen vil kreve mer fornybar energi inn i miksen. I tillegg til smartere bruk av energien vi allerede har, trenger Norge flere energibærere enn elektrisitet. Enova har bidratt vesentlig i utviklingen av fjernvarme i Norge, og ser stort potensial fremover for å utnytte overskuddsvarme fra nye industrier.

Flytende havvind kan spille en betydelig rolle i å skaffe Norge nok fornybar energi til å lykkes med klima- og energiomstillingen. Norge ligger langt fremme i å utvikle denne næringen. Beregninger Enova har gjort på bakgrunn av kostnadsestimater fra markedsaktørene, viser at det er sannsynlig at flytende havvind i fremtiden vil kunne produseres til rundt 1 krone per kWh. Flytende havvind kan bli en stor industri, som skaffer Norge mye av den ekstra energien som både husholdninger, industri og transport er avhengige av.

Ledet av sin visjon om å fremme energiteknologi for å sikre fremskritt for alle, drar Schneider Electric nytte av sitt lederskap innen elektrifisering, effektivitet og digitalisering for å levere effekt i stor skala.

– Å bli anerkjent av TIME og Statista for tredje år på rad er en ære, sier Alexandre  Vermot,  Country President i Schneider Electric Norge. – Etter hvert som energi blir stadig mer sentral for vekst, konkurranseevne og fremgang, øker behovet for å bruke den mer intelligent. Vi mener at energidata er en nøkkelfaktor for å oppnå både effektivitet og avkarbonisering. Det hjelper kundene våre med å skape varig verdi samtidig som de reduserer utslipp. Den troen har formet Schneider Electric i mange år og fortsetter å vise vei for hvordan vi innoverer, fremmer og utvikler energiteknologi.

Årets anerkjennelse er spesielt betydningsfull, ettersom Schneider Electric nylig lanserte sin nye bærekraftsveikart, Impact 2030. Utformet rundt fire strategiske pilarer: 

• elektrifisere verden, 
• fornye industrien
• frigjøre menneskelig potensial 
• styrke lokalsamfunn.

Basert på disse elementene, overvåker konsernet og rapporterer om sin prestasjon kvartalsvis ved hjelp av målbare indikatorer. Det sikrer ansvarliggjøring på alle nivåer.

I første kvartal av 2026 rapporterte Schneider Electric at de har klart å redusere sine CO₂-utslipp på Scope 1 og 2 med 82,5 % sammenlignet med utgangspunktet i 2017. Dette bidrar til å styrke selskapets virksomhet. 

Schneider Electric rapporterte også at:

• 47,5 millioner MWh energi ble spart eller elektrifisert for kundene i første kvartal, noe som direkte gir bedre motstandskraft og effektivitet
• 20 millioner tonn CO₂-utslipp ble spart/unngått bare i dette kvartalet
• Gruppen fortsatte også å iverksette sitt nye fremtidsrettede rammeverk, med 14 prosent av de store tilbudene i designfasen som allerede viser sirkulær og miljømessig kvalitet.
• Gjennom sitt bærekraftprogram Impact 2030 fornyer Schneider Electric også sin tilnærming til å ytterligere engasjere partnere og leverandører. Selskapet erkjenner at fremgang bare kan skaleres når hele økosystemet av partnere går videre sammen. Dette begynner med leverandører: 
• Mer enn 1 100 leverandører deltok i konsernets Zero Carbon Pathway-initiativ i første kvartal, noe som integrerer ansvaret for klima dypt inn i verdikjeden.

I et stadig mer usikkert og fragmentert globalt miljø mener Schneider Electric også at varig fremgang avhenger av sterke lokale fundamenter. Lokalsamfunn og mennesker fungerer som lokale ankere for bærekraftig endring, og hjelper til med å omsette globale ambisjoner til konkret lokal påvirkning. I løpet av årets første kvartal:

• Mer enn 2,8 millioner mennesker har hatt nytte av bærekraftig elektrisitet gjennom samfunnsorienterte løsninger støttet av Schneider Electric
• 113 000 mennesker fikk opplæring gjennom utdannings- og opplæringsprogrammer for å utvikle tekniske ferdigheter innen energi, elektrifisering og automatisering. Dette bringer det samlede antallet utdannede siden 2009 til mer enn 1,2 millioner. 

 Når vi går inn i en ny bærekraftprogram-syklus med både ambisjon og ydmykhet, gir denne tredje anerkjennelsen oss tillit til at vi er på rett vei og den forplikter oss til å gå videre, sier Esther Finidori, Chief Sustainability Officer i Schneider Electric. – Impact 2030 utgjør rammeverket for å skalere vår effekt, og vi gleder oss til å øke innsatsen kvartal etter kvartal.

I tillegg til å bli rangert som verdens mest bærekraftige selskap av TIME og Statista for tredje år på rad, er Schneider Electric også det eneste selskapet som har sikret seg nummer 1-posisjonen i Corporate Knights' Global 100-rangering to ganger, i 2021 og 2025. Selskapet har også vært rangert på CDP Climate A-listen i 15 år på rad.

- NOVAP har hatt en god dialog med Enova om dette helt siden den nye støtteordningen ble lansert i august 2025. At ordningen nå gjøres permanent, sikrer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for seriøse varmepumpebedrifter, samtidig som boligeiere over hele landet er garantert god tilgang på kvalifiserte installatører, skriver Annette Bjørndalen Søreide i NOVAP.

Sikrer at spesialiserte bedrifter ikke faller utenfor

Da Enova høsten 2025 innførte strengere krav til dokumentert kompetanse for å tildele støtte til husholdninger, risikerte en betydelig andel av NOVAP sine godkjente forhandlere å bli stående utenfor.

De opprinnelige kravene til utførende leverandører var enten sentral godkjenning, registrering i Mesterregisteret eller i Elvirksomhetsregisteret. For mange varmepumpebedrifter har disse registreringene ikke vært nødvendige, ettersom de vanligvis ikke kreves ved ordinære varmepumpeinstallasjoner.

- Beslutningen fra Enova betyr at arbeid utført av en NOVAPgodkjent forhandler – for den varmepumpetypen det søkes tilskudd til – gir full rett til Enova-støtte, skriver NOVAP på sine hjemmesider.

For å bli NOVAPgodkjent må en forhandler ha stabil økonomi, minst ett års drift og tilfredsstille faglige krav tilpasset den varmepumpetypen de leverer.

Noen krav stilles

Men til nå har vi manglet pålitelig og detaljert innsikt i hvordan bygg faktisk bruker energi. 

Alle bygninger i Norge har i dag AMS-målere (Avanserte Måle- og Styringssystemer) som måler når og hvor mye strøm bygningen bruker. Men bruken av målingene er begrenset av personvernhensyn og mangel på egnede modelleringsverktøy. Målingene forteller heller ikke noe om hva strømmen brukes til.  

Vanskelig å måle reelt oppvarmingsbehov

Nye modeller gir bedre grunnlag for prosjektering, planlegging og investeringer

Et skifte for byggenæringen

For Tromsøterminalen var det avgjørende å finne en løsning som fungerer i et klima preget av snø, vind og lav solhøyde. 

Arne Christian Bredesen er teknisk prosjektleder Enøk Total, og hadde en sentral rolle i å analysere behovet og anbefale riktig teknologi. 

Produserer strøm hele døgnet 

Det mest oppsiktsvekkende skjer om sommeren. I Tromsø, hvor midnattssolen gjør at solen ikke går ned i flere uker, produserer anlegget strøm hele døgnet – også om natta. 

– Dette er noe av det mest fascinerende med prosjektet. Når vi ser produksjonsdataene, ser vi tydelig at anlegget leverer energi også midt på natten, sier Trond Kristiansen i EnøkTotal. 

Laveste time natt til 19 juni var på hele 9 kWt, kl 00:00-01:00. Deretter økte det bare utover natten. 

 – Dette prosjektet viser at solenergi ikke er begrenset av geografi, men av hvordan vi velger å løse utfordringene, sier Alf Arntzen i Tromsøterminalen Eiendom AS.

Fakta: 

Tromsøterminalen er en av Nord-Norges største og mest moderne logistikk- og fryseterminaler. Terminalen ligger på Skattøra i Tromsø og spiller en sentral rolle i håndteringen av sjømat og annet gods til og fra landsdelen. Anlegget omfatter blant annet en sorteringshall på 2.250 kvadratmeter, et tørrvarelager på 3.250 kvadratmeter og et fryselager på rundt 7.500 kvadratmeter. Med en frysekapasitet på opptil 24.000 tonn er Tromsøterminalen blant de største nøytrale fryselagrene i Norge. Terminalen fungerer som et viktig knutepunkt mellom sjø-, vei- og logistikkaktører, og bidrar til effektiv lagring, omlasting og distribusjon av varer til både nasjonale og internasjonale markeder.