OneCo ble etablert i 2011 og har vokst til å bli et av Norges største elektrotekniske konsern. Selskapet leverer tjenester innen elektro, automasjon, telecom, sikkerhet, elkraft og teknisk infrastruktur.

Med over 2.000 ansatte har OneCo et stort ansvar for å sikre trygge arbeidsplasser. Selskapet hadde en omsetning på i overkant av 5 milliarder kroner i 2025, og har en betydelig tilstedeværelse i både Norge og Sverige. Hovedkontoret ligger i Kristiansand, men virksomheten er landsdekkende.

Saken fortsetter under bildet

Samler hele landet til HMS-løft

I forkant av Eliaden samler OneCos elektroavdeling OneCo Elektro nøkkelpersoner innenfor HMS fra hele landet. Her møtes HMS-ledere, fagansvarlige og installatører fra selskapets regioner over det ganske land. 

– Vi jobber veldig konkret og kontinuerlig med HMS. Derfor samler vi folkene våre årlig for å gå grundig gjennom sikkerhet, læring fra hendelser og forbedringsarbeid, forklarer Svendsen.

Samlingen består av både interne og eksterne foredragsholdere, og dekker alt fra elsikkerhet og risikoforståelse til nye fagområder som batteriteknologi og solenergi.

– Dette er også en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Vi styrker kulturen vår og bygger kompetanse på tvers av organisasjonen.

Kombinerer HMS og faglig oppdatering

At samlingen legges tett på Eliaden er ikke tilfeldig – selv om koblingen i utgangspunktet oppsto litt tilfeldig. 

– Eliaden er veldig nyttig for oss, fordi de ansatte får faglig påfyll. Vi får gjort flere ting samtidig, sier Øystein Støle, leder for fornybar energi og e-mobility.

OneCo er ikke utstiller på messen, men stiller med en bred delegasjon som deltakere.

– Vi bruker Eliaden som et viktig møtepunkt for å oppdatere oss på teknologi, trender og regelverk. 

For Støle er særlig utviklingen innen automasjon, digitalisering og energiløsninger en viktig grunn til å prioritere messen.

– Utviklingen går veldig fort, spesielt innen digitale løsninger, datasikkerhet og energieffektive systemer. Da må vi være tett på det som skjer, sier han.

Eliaden fungerer som en arena hvor OneCo både møter samarbeidspartnere og oppdaterer seg på nye løsninger innen områder som fornybar energi og batterilagring, elbillading og energistyring, smarte bygg og automasjon, samt datasikkerhet i tekniske systemer. 

– Det handler om å vite hva som finnes i markedet. Da står vi bedre rustet til å møte kundenes behov og levere riktige løsninger, sier Støle.

Årets messe får en ekstra dimensjon med lanseringen av ny NEK-standard – en sentral oppdatering som kommer hvert fjerde år.

– Det er viktig for oss å delta på kurs og seminarer knyttet til nye forskrifter. Det gir direkte effekt på kvaliteten i prosjektene våre, sier Støle.

Saken fortsetter under bildet

HMS som konkurransefordel

I OneCo-konsernet er ikke HMS bare et krav – det er en strategisk satsing.

– God HMS gir færre avvik, bedre fremdrift og mer forutsigbare leveranser. Det er en direkte konkurransefordel for oss og en trygghet for kundene, sier HMS-sjef Per-Helge Svendsen.

Selskapet har også et sterkt fokus på kultur og kontinuerlig forbedring.

– Hos oss skal det være lett å si ifra hvis du har forslag til forbedringer. Her handler det ikke om å peke finger, men om å lære og bli bedre sammen.

– En investering i fremtiden

Selv i en tid hvor mange virksomheter vurderer ressursbruken nøye, er budskapet fra OneCo tydelig: Eliaden er en god investering.

– Man kan ikke sende alle, men de som jobber med utvikling og fag bør være der. Skal vi være best, må vi følge med, resonnerer Støle.

Han peker på at særlig det grønne skiftet og teknologisk utvikling gjør det nødvendig å holde seg oppdatert.

– Eliaden er ett av flere steder vi henter kompetanse, men det er en viktig arena for å få oversikt og bygge relasjoner.

For OneCo henger HMS, kompetanse og kvalitet tett sammen – og Eliaden spiller en rolle i dette samspillet – i likhet med en rekke andre møtepunkter for bransjen.

– Når vi styrker kompetansen til folkene våre, øker vi både sikkerheten og kvaliteten i leveransene. Det er avgjørende når vi jobber med infrastruktur samfunnet er avhengig av, avslutter Støle.

Innen 2030 forventes sektoren å nå rundt 50 prosent helautomatisering. Nesten 60 prosent av lederne mener at virksomheter som utsetter innføringen av autonomi, risikerer økte driftskostnader, særlig på grunn av inflasjon og en aldrende arbeidsstyrke.

– På globalt plan rapporterer virksomheter allerede at de opererer med 70 prosent autonomi, med planer om å nå 80 prosent innen 2030, sier Gwenaelle Huet, konserndirektør for industri i Schneider Electric. 

Autonome operasjoner er systemer som kan observere, vurdere og utføre oppgaver med minimal eller ingen menneskelig innblanding, støttet av kunstig intelligens, sensorer og automatisert beslutningstaking.

– Rapporten viser at bruken av autonome operasjoner i industrisektoren har kommet lenger enn forventet. Åpen, programvaredefinert automatisering leder i praksis neste fase av innovasjonen innen energi, legger Gaurav Sharma til. Han er uavhengig markedsanalytiker innen energi og har bidratt til redigeringen av rapporten.

KI og datasentre presser frem en ny driftsmodell

Veksten i energibehovet knyttet til KI og hyperscale-datasentre er en av de viktigste årsakene til at autonomi nå utvikler seg i rekordfart. Det globale strømforbruket i datasentre er ventet å nesten doble seg og nå 1.000 TWh innen 2030. Ifølge rapporten er dette en direkte årsak til at man går mot en mer fleksibel, effektiv og robust drift, der autonome systemer blir helt avgjørende.

Nesten halvparten av lederne peker på kunstig intelligens som den fremste motoren bak utviklingen, foran teknologier som cybersikkerhet, digitale tvillinger, edge computing og programvaredefinert automatisering.

Regioner i ulik fart – Europa henger etter

Gulfstatene (GCC-landene) og Asia ligger i tet når det gjelder modenhet, mens Nord-Amerika planlegger den raskeste skaleringen de neste fem årene. Europa viser jevn framgang, men oppgis som regionen med lavest hastighet i adopsjonen.

– For Norge – med sterke posisjoner innen energi-, prosessindustri og digitalisering – kan utviklingen skape både press og potensielle markedsfortrinn. Autonomi kan bli avgjørende for en tryggere drift i krevende miljøer og for å utnytte ressurser mer effektivt, særlig i energiintensive bransjer, sier Camila Medina, direktør for industri i Schneider Electric Norge.

Ikke et spørsmål om færre folk – men smartere roller

Schneider Electric understreker at skiftet ikke handler om å erstatte mennesker. Moderne autonome operasjoner innebærer at arbeidsstyrken får nye roller som krever høyere kompetanse, samtidig som sikkerheten styrkes og virksomheten blir mer motstandsdyktig.

Eksempler fra pågående prosjekter viser at utviklingen allerede er konkret. Schneider Electric og AVEVA samarbeider blant annet med Shell-raffineriet i Scotford, Canada, og European Energys e-metanolanlegg på Kassø, Danmark, der KI-drevne, programvaredefinerte systemer muliggjør mer selvoptimaliserende drift og bedre sanntidskontroll.

Autonomi som industristandard

Globalt rapporterer virksomheter et autonominivå på rundt 70 prosent, med ambisjoner om å nå 80 prosent innen 2030. Ifølge Schneider Electric markerer dette at autonom drift er i ferd med å bli den nye normen i energi- og kjemikaliesektoren.

For norske industriselskaper betyr dette at veien videre ikke først og fremst handler om teknologi, men om strategiske valg: Hvordan sikre at organisasjonen og kompetansen henger med i en industri som beveger seg raskere enn noen gang før?

For mer informasjon:

Les hele rapporten her. 

Mer om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Censuswide og Development Economics, og integrerer data fra Gaurav Sharma, uavhengig energimarkedsanalytiker. Studien samler innsikt fra 400 ledende energiselskaper i 12 land i fire representative regioner: Nord-Amerika, Europa, Asia og Gulfstatene (GCC-landene). Rapporten er støttet av sekundærforskning og samtaler med ulike aktører fra bransjen samt kommentatorer i energi- og kjemikaliesektoren. Rammeverket som brukes i studien heter Autonomous Operations Maturity Model (AOMM). Det beskriver fem nivåer for hvor autonom en organisasjon er, der nivå 5 betyr full autonomi. Hovedfunnene i rapporten er:

Dagens globale modenhetsnivå er 3,52 av 5. Ambisjonen globalt for 2030 er et modenhetsnivå på 4,02 (høy modenhet, ca. 80 % autonomi), hvor systemene kan operere selvstendig i flere scenarioer, mens mennesker overvåker og griper inn ved behov.

 Forhandlingene vil pågå hele uken med frist for å bli enige torsdag 30. april.

Hvis partene blir enige, går oppgjøret til uravstemning. Blir resultatet avvist i uravstemningen, eller partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret til mekling.

Tariffoppgjøret 2026: Dette er LOK-kravene

 Ønsker du å holde deg oppdatert på hva som skjer i årets lønnsoppgjør og hva som er viktig å følge med på har NHO Elektro  samlet all relevant informasjon på en samleside. Her finner du relevante skjemaer og veiledere.

Les mer om tidsfrister og last ned maler for hvordan bedriften skal gjennomføre drøftingsmøter mm. 

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som innebærer at det forhandles om både lønn og innholdet i tariffavtalen. 

En av de mest seiglivede mytene rundt kommersiell lading er at flere elbiler automatisk krever kostbare oppgraderinger av strømnettet. I virkeligheten kan man, med riktig infrastruktur på plass, skalere ladekapasiteten i takt med faktisk etterspørsel – uten å oppgradere nettilkoblingen eller installere en ny transformatorstasjon.

Nøkkelen er å legge et godt fundament fra dag én.

Hva EPBD IV faktisk krever

EPBD IV stiller krav om at alle eksisterende næringsbygg med mer enn 20 parkeringsplasser må installere minst ett ladepunkt for elbil. Fra 1. januar 2027 øker dette til ett ladepunkt per ti plasser, eller føringsinfrastruktur (rør/kabling) for minst 50 prosent av plassene.

For nye bygg er kravene strengere: ett ladepunkt per fem plasser for næringsbygg, og ett per to plasser for kontorbygg, med forberedelse for kabling til minst halvparten av plassene.

Det er avgjørende at alle ladepunkter støtter smart lading. Dette er ikke valgfritt. Laststyring må være innebygd, slik at tilgjengelig elektrisk kapasitet kan fordeles intelligent mellom laderne uten behov for nettforsterkning. Med prosjekter som ofte krever flere måneder til analyse, søknader, installasjon og idriftsettelse, blir tidsvinduet for å planlegge før 2027-fristen stadig mindre.

Utfordringen med å planlegge morgendagens behov i dag

Når en virksomhet først installerer elbillading, gjør de ofte én av to feil:

Enten investerer de for lite, ved å installere en enkel lader kun for å oppfylle minimumskravene. Eller de investerer for mye, ved å bygge ut infrastruktur for en fullt elektrifisert bilpark lenge før behovet er der. Den første tilnærmingen begrenser skalerbarheten. Den andre binder kapital i infrastruktur som ikke utnyttes.

Det kommersielle anlegg faktisk trenger, er en trinnvis tilnærming – der en liten startinvestering kan vokse i takt med at bilparken elektrifiseres og ladebehovet øker.

Dagens infrastruktur må utformes slik at morgendagens krav kan møtes uten å måtte rive alt og starte på nytt.

Det er nettopp dette en standardisert, intelligent ladeplattform muliggjør.

Én kabelstandard, uendelig fleksibilitet

Easee-ladere er bygget rundt en enhetlig bakplate og kablingsarkitektur på tvers av hele produktsortimentet. Dette designvalget – som kan virke lite oppsiktsvekkende – har store praktiske konsekvenser for kommersielle installasjoner.

For installatører betyr dette at et anlegg kun trenger å kabler én gang. Hvis behovene endrer seg, kan selve laderen byttes ut uten å gjøre endringer i den elektriske installasjonen. Bakplaten blir stående. Den nye enheten klikkes på plass. Ingen omkobling. Ingen nye kabeltrekk.

Dette gir en tydelig oppgraderingsvei som samsvarer med de trinnvise kravene i EPBD IV.

Et anlegg kan starte med enkle og pålitelige ladepunkter for å oppfylle dagens krav. Når behovet for fakturering og transparens oppstår – for eksempel når ansatte skal få refusjon eller en ladeoperatør administrerer anlegget – kan systemet oppgraderes til smart lading med integrert MID-sertifisert måling. Den innebygde MID Class B-måleren, med en nøyaktighet på ±1 prosent, sikrer korrekt og transparent energimåling.

Neste steg er lastbalansering.

I stedet for å øke nettkapasiteten i forkant av 2027, kobles Easee Equalizer til byggets eksisterende strømmåler og fordeler tilgjengelig kapasitet mellom bygget og laderne i sanntid. Når belastningen i bygget er lav, går mer strøm til bilene. Når den øker, justeres ladingen automatisk.

Dette gjør det mulig å støtte langt flere ladepunkter enn det statisk nettkapasitet skulle tilsi, og reduserer eller eliminerer behovet for kostbare oppgraderinger.

De nyeste Easee-laderne er også V2G-klare, med maskinvare forberedt for toveis lading i takt med at regelverket utvikler seg.

Skalering i takt med bilparken – ikke foran den

I blandede bilparker, der fossilbiler og elbiler sameksisterer over flere år, er denne trinnvise modellen økonomisk fornuftig.

Å legge føringer og klargjøre ladepunkter under første installasjon koster betydelig mindre enn å ettermontere senere. Easees Ready-bakplatesystem bygger videre på dette, ved å gjøre det mulig å forberede fremtidige ladepunkter slik at flere enheter raskt kan installeres uten nytt elektrisk arbeid.

For installatører gir én felles kablingsstandard enklere tilbudsprosesser, redusert kompleksitet og konsistente leveranser – både for anlegg som kun skal oppfylle krav og for fullt driftede løsninger.

Etterlevelse er startpunktet – ikke målstreken

EPBD IV har satt en tydelig retning. De kommersielle aktørene som lykkes best, er ikke de som venter til 2027. Det er de som ser dagens krav som grunnlaget for en infrastruktur som kan skaleres uten avbrudd.

Med Easee er denne fleksibiliteten ikke et tillegg – den er bygget inn i arkitekturen fra første installasjon.

Den smarteste ladeoppgraderingen er ikke den dyreste. Det er den som lar deg oppgradere først når du faktisk trenger det.

Gradvis steg omsetningen de neste fire årene til 6, 17, 34 og 48 millioner svenske kroner. Marginene har hele tiden vært over 10 prosent, og akkumulert resultat etter skatt er på over 10 millioner kroner. Dermed har Sali med tiden fått over 50 kolleger.

Solide nøkkeltall

Et av de tydeligste grepene er markedsføring. Selskapet bruker mye penger på synlighet, særlig på Meta, Google og videoinnhold. I svenske Elektrikerpodden kom Sali med en forklaringer på hva de har gjort på markedsføringssiden for å vokse så raskt:

• De bruker 600 000 kroner i året på annonsering i sosiale medier (særlig Facebook og Instagram)
• De leier inn en ansvarlig for sosiale medier som filmer ansatte ute på jobb 2-3 ganger i måneden, innhold som han deretter poster i en jevn strøm for selskapet
• De har en kontoransatt som jobber med IT-systemene inkludert automatisering av kundereisen og kontaktpunktene med kunde fra henvendelse via teknisk support til faktura

Sali får ikke sosiale medier til å fungere så bra på oppussingsjobber. Der er det tradisjonell Google-markedsføring for å komme høyt opp på søkeord som «elektriker Lund» som gjelder.

– Solceller, ladebokser og batterier er det annonsene retter seg mot, erkjenner Sali. 

Fokus er på privatmarkedet, de kjører kampanjer og tilbud, og har et par selgere som følger opp det som kommer inn av henvendelser og booker inn tider for oppdrag.

Her er noen harde fakta om selskapets synlighet: 

• 400 følgere på Facebook, 500 på Instagram og 1 000 på LinkedIn 
• 1 700 følgere på TikTok og bortimot 1 million avspillinger på TikTok – mer enn 20 TikTok-klipp har fått 10 000 – 70 000 visninger hver seg
• 70 000 Reels-avspillinger på Facebook totalt og mer beskjedne 6 000 på YouTube
• En nettside med menyvalg for eltjenester, solceller, batterilagring og ladebokser
• Nettsidefokus er å sanke kontakthenvendelser samt nettbutikk for ladeboksene
• 4.8 i snittscore på 97 Google-anmeldelser

Sali oppgir ikke hvor stor andel av innhenvendelsene som ender med at elektriker rykker ut, men trolig er det snakk om en stor andel. Det er neppe nødvendig å finregne på om millioninvesteringen i markedsføring er lønnsom:

– Bare på batteri og sol sender vi tilbud for en verdi på mellom 7 og 9 millioner i måneden. Det er verdien av våre egne leads fra Facebook, Instagram, Google og nettsiden.

I tillegg til oppdragene de har «skaffet selv» får Elteknik i Lund mange oppdrag fra de store aktørene i solcellebransjen. 

Nye tider

Lund er en kommune med 130 000 innbyggere, men det mangedobbelte av boliger og potensielle oppdrag er i pendleravstand. Det gjør imidlertid også at konkurransen er hard.

 – Pappa (styreformannen, red. anm.) pleier å si at vi ikke er et ekte elektrikerfirma, mer et IT-selskap. Jeg ler litt av det, men det er noe i det. For vi tenker og jobber annerledes. Synligheten er også for å skape en attraktiv arbeidsplass. Mange søker på jobber hos oss fordi de har sett oss på TikTok og synes vi virker som et bra gjeng, forteller Sali.

Han mener bransjen har endret seg. Det holder ikke lenger å vente på at noen skal ringe. 

– Det er andre tider nå. Det er ikke som for 30 år siden, eller for 10 år siden. Man må jage jobber. Man må vise fram tilbudet sitt, sier Sali som gikk inn for fullt i selskapet så fort han hadde fullført videregående.

Oversikten viser de mest populære TikTok-videoene til Elteknik i Lund. Daglig leder Denniz Sali mener TikTok har betydd vel så mye for rekruttering som for salg, der han nevner andre sosiale medier som vel så viktige.

Leverandører og analyse

Elteknik i Lund er opptatt av at systemene skal gi gode data, og de jobber mye med å analysere de ulike jobbene, så de kan se eksempelvis hvor lang tid hver elektriker bruker, hvilken prosjektleder som gir best resultat og hvilke komponenter de må tilbake til oftest.

For leverandørene kan dette bli brutalt ærlig, da er det ikke bare innkjøpspris som gjelder.

– Vi kan se at et produkt koster mer, men likevel gir bedre lønnsomhet fordi det går raskere å installere, sier Sali.

Han forteller også at leverandørene har merket seg selskapets gode synlighet i sosiale medier og fagpresse, og derfor også bidrar med markedsstøtte til noen av elektrikerfirmaets annonser.

Vil øke lønnsomheten med AI

Elteknik i Lund er allerede i gang med å bruke kundesentersystemet Zendesk til å håndtere teknisk support. Målet er å automatisere mer av prosessen: Booking, ordre, faktura. Sali har forvetninger til kunstig intelligens her. 

– I dag er det mange manuelle steg. Noen skal finne tid, sende ordrebekreftelse, forhåndsvarsling av at vi er på vei også videre. Mye av dette kan automatiseres. Kunden kan melde inn et problem med batteriet. AI-en stiller spørsmål og prøver å løse det. Klarer den ikke det, skal den kunne opprette arbeidsordre, booke elektriker og gi kunden tidspunkt automatisk, er Salis drøm. 

Han er tydelig på at effektivisering ikke bare skal ende i lavere pris til kunde. 

– Tanken med å effektivisere er at vi skal tjene mer penger. Kunden sparer litt, men i enden handler det om at vi skal bli mer lønnsomme. Mange elektrikere tenker at de ikke har tid til å jobbe med dette. Jeg tror de tenker feil. Det finnes mye å hente her. Desto mer man utvikler det, desto større verdi bygger man i selskapet. Da er selskapet ikke bare elektrikere og kunder. Det finnes også verdi i systemene, dataene og måten man jobber på, forteller den unge suksesselektrikeren. 

Under her kan du ta del i hele episoden der 25-åringen fra Skåne forteller om den heftige vekstreisen og hvordan de jobber: 
 

Av Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro og Erik Gjesdal, segmentdirektør datasentre i Schneider Electric

Taiwan produserer halvlederne verden ikke kan klare seg uten. Den avhengigheten fungerer i seg selv som en sikkerhetsgaranti. Ingen vestlige land kan ta seg råd til at Taiwan slutter å levere. Norge bør tenke på samme måte om datasentre.

Vi har alle forutsetningene: Ren og rimelig vannkraft, et av Europas mest stabile kraftsystemer, et kjølig klima som reduserer energibehovet til kjøling, og fagfolk i verdensklasse. I fjor leverte det norske kraftsystemet et overskudd på over 20 TWh.

Datasentre blir verdens største industri. Globalt ventes investeringer på rundt 3 000 milliarder dollar frem mot 2030. Det er halvannen gang dagens verdi av Oljefondet.

Norge skal selvsagt ta del i denne utviklingen. Hvor offensive vi velger å være, er opp til oss.

Fra gassleverandør til Europas datahub

Europeiske land er i dag dypt avhengige av norsk gass. Den avhengigheten gir Norge innflytelse og sikkerhetspolitisk tyngde langt utover det militære budsjettet kan kjøpe. Noe lignende kan skje med data.

Hvis Norge utvikler seg til et knutepunkt for europeisk datalagring og KI-prosessering, får våre naboer en direkte egeninteresse i norsk stabilitet og sikkerhet. Det er sikkerhetspolitikk i praksis. Gjennom å gjøre oss uunnværlige.

Krigen i Ukraina har vist hvor raskt digital infrastruktur blir del av slagmarken. Strøm og kommunikasjon er blant de første målene. Land som kontrollerer robust og strategisk plassert digital infrastruktur vil stå sterkere politisk, økonomisk og militært.

Elektronæringen leverer grunnmuren

Datasentre er kraftkrevende industrianlegg. De krever avansert elektrisk infrastruktur, høyspentanlegg, redundante strømsystemer, kjøleløsninger, brannsikring, kommunikasjonsnett og drift døgnet rundt. Nettopp denne kompetansen finnes hos norske elektro- og teknologibedrifter. Vi har også fagfolkene og leverandørene som installerer og drifter infrastrukturen. De gjør arbeidet mulig både i byggefasen og gjennom hele anleggets levetid.

Norge har allerede over 90 datasentre i drift. Datasenteraktører står i dag for rundt 40 prosent av kapasitetskøen for ny krafttilgang. Interessen er stor, og den er godt begrunnet.

Ressurs for kraftsystemet og samfunnet

Debatten om datasentre og kraftforbruk har til tider vært unødvendig defensiv. Datasentre kan også bidra positivt til kraftsystemet. Databehandling kan flyttes i tid og sted, noe som gir netteiere fleksibilitet de trenger. Store aktører med høy investeringsevne kan samtidig bidra til utbygging av nett og produksjon som også kommer annet næringsliv og husholdninger til gode.

Datasentre betaler markedspris for kraft, eiendomsskatt til kommunen og selskapsskatt til staten. De bygger kompetanse lokalt og skaper arbeidsplasser i hele landet. Ofte skjer dette i områder med kraftoverskudd og tilgjengelig areal.

Regjeringen har i sin datasenterstrategi slått fast at datasentre er kritisk digital infrastruktur, og at lagring av norske data på norsk jord – under norsk lov og norsk kontroll – er en forutsetning for digital suverenitet og nasjonal beredskap.

Det strategiske potensialet er stort

Stortinget har nylig bedt regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av datasenter, blant annet med vekt på sysselsetting, verdiskaping, beredskap og konsekvenser for kraftsystemet. Det støtter vi. I dette arbeidet må også det strategiske potensialet komme tydelig frem. En nasjonal datasenterpolitikk handler om å gjøre bevisste valg. Hvilke etableringer gir størst samfunnsnytte? Hvilke gir best beredskapseffekt? Hvor skapes mest verdier for norske leverandører og lokalsamfunn?

Svarene på disse spørsmålene bør forme politikken, ikke en generell skepsis til en industri Norge er særlig godt posisjonert til å utvikle.

Valgene vi tar nå former fremtiden

Norge er en energinasjon med betydelige naturressurser, høy teknologisk kompetanse og infrastruktur bygget opp gjennom generasjoner. Oljen har vi brukt strategisk. Dataene kan vi også bruke strategisk.

En nasjonal satsing på datasenter med forutsigbare rammer, god krafttilgang og aktiv bruk av norsk leverandørkompetanse kan bli en av de viktigste næringspolitiske beslutningene dette tiåret.

Taiwan viser hvordan en teknologisk nøkkelindustri kan gi et lite land strategisk betydning. Datasentre kan gi Norge en lignende rolle i Europa.

Men da må vi tenke like offensivt om digital infrastruktur som vi en gang gjorde om olje og gass.

Tallene fra den europeiske bransjeorganisasjonen The European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA) viser at antallet solgte elbiler økte med 80,4 prosent fra februar til mars.

– Mars er en sterk salgsmåned for alle biler, men dette er en uvanlig kraftig økning i elbilsalget. Uro i oljemarkedet og høyere drivstoffpriser gjør nok at enda flere vurderer elbil, sier Berge.

Bilindustrien henger etter

Den sterke veksten i elbilsalget kommer samtidig som EU-parlamentet diskuterer å svekke sentrale deler av EUs elbilpolitikk. Dette skjer etter massivt press fra deler av europeisk bilindustri, som ønsker å satse mer på fossile biler og svekke målet om helelektrisk nybilsalg i 2035.

– Basert på disse tallene burde europeisk bilindustri helhjertet ha omfavnet det grønne skiftet i transportsektoren. Framfor å gi flere forbrukere et utslippsfritt alternativ, kjemper de for gårsdagens teknologi, sier Unni Berge. 

Samtidig møter europeiske bilprodusenter økende konkurranse fra kinesiske bilselskaper, som har blitt gode på elbilsatsing og dermed tar markedsandeler.

– Skal europeisk bilindustri være med inn i framtida, må de satse på elbil og ta opp konkurransen. 

Land med elbilpolitikk leder an

Norge har den klart høyeste elbilandelen i nybilsalget i Europa, med 98,4 prosent. Deretter følger Danmark med 77 prosent. Men også i store og toneangivende bilmarkeder som Frankrike og Tyskland er elbilandelen godt over 20 prosent.

– Fellesnevneren er tydelig: Land med en ambisiøs elbilpolitikk, lykkes med å få forbrukerne til å velge utslippsfri teknologi. Miljøretting av bilavgifter og forutsigbare rammevilkår får flere til å velge elbil – og det kutter klimagassutslippene raskt, sier Berge. 

Utfordrer europeisk bilindustri

6. og 7. mai inviterer Elbilforeningen igjen til Nordic EV Summit på Lillestrøm. Konferansen er en av de viktigste i Europa innenfor e-mobilitet.

Elbilandel i nybilsalget, mars 2026:

Norge: 98,4 %
Danmark: 77,1 %
Finland: 49,6 %
Island: 48,2 %
Sverige: 40,9 %
Belgia: 35,8 %
Nederland: 35,3 %
Luxembourg: 28,8 %
Frankrike: 28,5 %
Østerrike: 24,9 %
Irland: 24,8 %
Tyskland: 24,0 %
Sveits: 23,2 %
Malta: 22,9 %
Portugal: 22,7 %
Storbritannia: 22,6 %
Slovenia: 17,8 %
Kypros: 9,2 %
Spania: 9,1 %
Ungarn: 8,9 %
Italia: 8,7 %
Bulgaria: 7,8 %
Hellas: 6,9 %
Estland: 6,8 %
Litauen: 6,7 %
Romania: 6,5 %
Latvia: 6,5 %
Tsjekkia: 6,4 %
Kroatia: 5,5 %
Polen: 5,3 %
Slovakia: 5,2 %

Fakta: Tallene er hentet fra The European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA), en bransjeorganisasjon for europeisk bilindustri. De henter inn tall fra sine medlemmer og S&P Global Mobility som jobber med analyse og data om bilindustrien.

Seminaret finner sted fra 14.00-15.30, med følgende programposter: 

Potensial i mørket – hvordan flere kan bidra mer på jobb (Tor Andreas Bremnes, daglig leder InClue)

Tor Andreas Bremnes  anerkjent stemme innen mangfold og inkludering i arbeidslivet. Han har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet Årets Talsperson og Årets Mangfoldsstemme. Med bakgrunn fra både ideell og privat sektor har han spesialisert seg på å synliggjøre hvordan personer med funksjonsnedsettelse representerer etterspurte styrker i arbeidslivet. 

Ambassadør for Eliaden (Victoria Bjørge, Elektriker Kvassheim Elektro)

Victoria Bjørge er en norsk elektriker og influenser som har gjort seg bemerket som en tydelig og samlende stemme for elektrobransjen, særlig blant unge og kvinner. Hun jobber i dag som elektriker hos Kvassheim Elektro i Bergen, og har parallelt bygget en betydelig digital plattform der hun deler en ærlig, profesjonell arbeidshverdag fra et tradisjonelt mannsdominert fag, samtidig som hun brukes aktivt som bransjeambassadør og bidragsyter i arbeid med rekruttering, mangfold og yrkesfaglig stolthet.

Panelsamtale: Hvordan skape arbeidsmiljøer der folk bidrar mer og trives bedre?

Geir Ove Kulseth (EL&IT, Forbundsleder) og Liv Beate Eidem  (Elektrofagenes opplæringskontor, Rådgiver) tar debatten. 

Utdeling av priser: Elektrokvinnen 2026 og Elektrobransjens Mangfoldspris

Mangfold og kjønnsbalanse er avgjørende for en sterk, fremtidsrettet og konkurransedyktig elektrobransje. Flere selskaper har allerede tatt viktige steg for å tiltrekke seg nye talenter og bygge en mer inkluderende kultur, men vi trenger enda flere gode eksempler!  For å sette søkelys på de som gjør en forskjell, deles det ut to viktige priser: Elektrokvinnen 2026 og Elektrobransjens Mangfoldspris. 

Her kan du melde deg på

Det sier Liv-Synnøve Aurland og Kristine Jensen Wendt i Elektromontørens kvinnenettverk i Oslo og Akershus – etter vel gjennomført todagers kvinnekonferanse på Scandic Holmenkollen Park. Begge understreker viktigheten av slike samlinger og fellesskap for kvinner i elektrobransjen, hvor man kan bygge nettverk og dele erfaringer. 

Utvalget ble opprettet i 2023 etter landsmøtevedtak i EL og IT Forbundet, og elektrokvinnene har i dag nær 130 medlemmer. Dette er den første kvinnekonferansen i deres regi, som trolig vil bli et fast innslag annethvert år. 

– Halvparten av våre medlemmer er eneste jente i sitt arbeidsmiljø, mens flesteparten av den andre halvparten jobber i bedrifter med kun to eller tre jenter. Da er det godt å kunne snakke med jenter i andre bedrifter. Det skaper både trygghet og inspirasjon. 

Forskning antyder ofte at en kritisk masse på rundt 20–30 % av en underrepresentert gruppe (f.eks. kvinner eller minoriteter) er nødvendig for at mangfoldet skal ha en reell, positiv effekt på bedriftens kultur og beslutninger, fremfor å kun være symbolsk.

– I elektrobransjen er det kun 4,1 prosent kvinner, så vi har en jobb å gjøre, slår Kristine fast. 

Saken fortsetter under bildet

Må være rom for å si ifra

Hun mener det er mange årsaker til at kvinner ikke føler seg ivaretatt på arbeidsplassen. På oppfordring om å trekke fram ett område arbeidsgivere kan bli bedre på, sier hun følgende: 

– Det må være at lederne snakker med nyansatte om at det er greit å varsle dersom de opplever trakassering eller andre uverdige forhold – uavhengig av kjønn. Når dette ikke er et tema, blir de ansatte usikre når de opplever ting de ikke synes er greit. Resultatet kan fort bli at de sier opp – og i verste fall at de velger en annen bransje. 

Kristine har selv opplevd trakassering, og forteller at hun som 17-åring ble forfulgt av en innpåsliten rørlegger i 30-åra på en byggeplass under læretiden. 

– Jeg husker jeg tenkte at «dette må jeg vel kanskje bare akseptere, det er vel sånn det er på byggeplasser?». Heldigvis kom jeg i snakk med andre jenter i selskapet, og det viste seg snart at det var mange av jentene som hadde opplevd det samme – noe som resulterte i et oppgjør med ukulturen. 

I oktober 2020 ble hun tildelt varsler- og ytringsfrihetsprisen Stockmanns Hammer for å vise stort mot og handlekraft da hun varslet om sterkt kritikkverdige forhold i byggenæringen.

Saken fortsetter under bildet

Fyldig og aktuelt program

Konferansen ble en fin blanding av sosialt fellesskap og aktuelle temaer – med kvinners plass i elektrobransjen som et gjennomgående tema. 

– Engasjementet har vært stort og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært utelukkende positive. Dette frister absolutt til gjentagelse, konkluderer Liv-Synnøve Aurland og Kristine Jensen Wendt. 

– Utgiftene til norgespris er blitt betydelig større enn regjeringen har tatt høyde for i statsbudsjettet. Men når strømprisene øker, havner store deler av inntektene hos staten. Så regnestykket går uansett i pluss, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.

Kraftsektoren bidrar med opptil 150 milliarder årlig til fellesskapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte fra offentlige eide selskaper. For perioden januar til og med mars i år vil staten tjene rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime. Samtidig har staten brukt rundt 9,3 milliarder kroner på å tilby fastprisavtaler til samme pris.

– Norgespris tilbakefører deler av statens kraftinntekter direkte til strømkundene, og bidrar til mer forutsigbare strømregninger. Ordningen er ikke perfekt, men nødvendig i en tid med stor internasjonal uro som har sendt energiprisene til himmels, sier Solhjell.

Selv hvis man avgrenser regnestykket til Sør-Norge (prisområde 1, 2 og 5), hvor flertallet har valgt norgespris, vil staten tjene 1,7 milliarder mer enn den har brukt på norgespris.

I mars sparte en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge mellom 750 og 800 kroner på norgespris, mens gevinsten i Midt-Norge (prisområde 3) var rundt 600 kroner. Husholdninger i Nord-Norge (prisområde 4) ville tapt penger på norgespris, ifølge Fornybar Norges analyse.

På Sørvest-landet (NO2) har nær 75 prosent av husholdningene valgt norgespris, etterfulgt av Østlandet (NO1) med 61 prosent og Vestlandet opp til Sognefjorden (NO5) med 59 prosent. I Midt-Norge (NO3) har 13 prosent valgt ordningen, og bare 0,2 prosent i Nord-Norge (NO4).

Kilde. Fornybar Norge