– Tvert imot, det er selve nøkkelen til bedriftens suksess, sier han til Elektro 24-7. 

Et jubileum for alle: «40 år på topp»

Fra 20. mai til 8. oktober 2026 kan alle som vil delta i Krøderen Elektros jubileumsopplegg: åtte utvalgte topper fordelt over Buskerud, Drammen og Hole. Fullfører man minst fire topper, er man med i trekningen av hovedpremien på 40 000 kroner. I tillegg trekkes to premier à 4 000 kroner.

De 200 første som går alle åtte toppene, får dessuten en egen jubileumssekk med pannebånd. På hver topp står en stolpe med QR‑kode som registrerer besøket.

– Krøderen Elektro handler ikke bare om business. Vi ønsker å bidra til folkehelsen og få folk ut i aktivitet. Det vil si både ansatte, kunder og alle som bor i områdene våre, sier Jelstad.

Fire, fem av turene er veldig familievennlige, mens tre–fire er litt mer krevende. Det skal være noe for alle.

– Responsen har vært overveldende. Allerede i pinsehelgen var nærmere 300 personer ute og gikk. Det er langt flere enn jeg hadde håpet på. 

Saken fortsetter under bildet.

Sterk lokal tilstedeværelse

Krøderen Elektro har i dag avdelinger i Modum/Drammen, Krøderen, Sigdal, Kongsberg, Ringerike og Hallingdal, samt spesialiserte fagavdelinger innen solcelleanlegg, prosjekt, internkontroll, svakstrøm, bredbånd og tavleverksted.

– Vi skal være der kundene er. Derfor har vi lokal tilstedeværelse, men samler spisskompetanse der det er mest effektivt, sier Jelstad.

Jelstad startet som lærling i selskapet 1996 og har vært daglig leder i Krøderen Elektro siden 2012.

– Jeg har vært i elektrobransjen hele yrkeslivet. Det er en fantastisk næring med enorme muligheter. Og selv om markedet alltid vil svinge, kommer det stadig nye krav og insentiver som skaper arbeid.

Han peker på eksempler som Rohs‑direktivet, som førte til utskifting av millioner av lysarmaturer og pærer, og kontinuerlig bygging av offentlige bygg.

Utfordringer og muligheter

Selv om markedet har vært krevende, særlig innen hyttebygging, er Jelstad mer opptatt av mulighetene enn av å klage. Det handler om å omstille seg. 

– Rentenivået gjør at folk bygger mindre, og lønnsoppgjøret har vært kostbart. Men vi må fokusere på det vi kan påvirke. Vi har klart å stå i nedgangen uten å bli med på prisgaloppen. Og selv om vi må hente mer arbeid i tiden framover enn vi har på blokka per i dag, har vi stor tro at vi skal komme styrket ut av den prøvelsen også. Fra sommeren 2027 har vi derimot store prosjekter på vei inn.

Krøderen Elektro er kjent for sitt sterke lærlingmiljø. I dag har de over 40 lærlinger, og tar inn 18–20 nye i 2026.

– De som er født i 2007 og 2008 skal ikke straffes fordi markedet er tregt. Hvis vi stenger døra nå, får vi den i trynet når markedet tar seg opp. Derfor må vi holde inntaket oppe.

Han er tydelig på at lærlinger ikke er en økonomisk belastning, men en investering. Selv om også han skulle ønske at lærlingtilskuddet fulgte den generelle pris- og lønnsveksten. 

– Vi tar inn lærlinger for å utdanne fagfolk, ikke for å tjene penger på dem. Noen bidrar raskt i inntektsbringende arbeid, andre ikke – men totalpakken går opp. Det er det viktigste! 

Å møte ungdom på deres premisser

Jelstad trives svært godt med å jobbe med ungdom, og er opptatt av å forstå nye generasjoner og legge til rette for at de skal trives.

– Jeg er dobbelt så gammel som dem. Jeg kan ikke forvente at de skal se verden slik jeg gjør. Vi må ta dem på alvor og bygge det beste ut av det.

Han mener mange unge føler et press om å «komme seg videre», selv om de kunne hatt et godt liv som fagarbeidere.

– Flere kommer tilbake etter å ha prøvd noe annet. Det er hyggelig for oss, men synd for dem at de måtte gå den ekstra runden.

Arbeidsmiljø som strategi

Krøderen Elektro legger stor vekt på trivsel og samhold, og byr på felleslunsjer, trimgruppe, padel, sommerfester, julebord – og nå jubileumstur til Gdansk.

– Alt vi gjør for de ansatte får vi tilbake med god margin. Folk møter opp, yter godt og blir værende. Det skaper lojale ansatte og et sterkt fagmiljø. 

Han trekker også frem samarbeidsmodellen i Buskerud, der NHO‑bedrifter leier inn og ut arbeidskraft mellom hverandre.

– Det er en av de største suksessfaktorene i regionen. Vi holder hverandre i arbeid! 

Veien videre for de neste 40 årene

Til tross for noen tøffe år, er Jelstad optimist.

– Vi har eiere som tenker langsiktig. De kunne sagt nei til en jubileumstur for 220 ansatte, men de sa ja med én gang. Det handler om å ta vare på gjengen og bygge grunnlaget for de neste 40 årene.

– Og toppturene? Skal du selv ut på tur?

– Jeg har tatt to allerede. Og skal fullføre alle! 

20. og 21. mai var det mekling på Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK). Langt på overtid la Riksmekleren fram et forslag som NHO Elektro aksepterte, og som det skal stemmes over i uravstemning. Den endelige svarfristen for medlemmene til å stemme over oppgjøret er rundt midten av juni. 

Mer i lønningsposen for alle

Alle som er omfattet av LOK får et generelt tillegg på 12,50 kroner per time på dagens satser.  

Tillegget gir direkte lønnsøkning for fagarbeidere, arbeidstakere utenfagbrev, mens for lærlinger øker beregningsgrunnlaget for lærlingelønna.

Fradrag for «ringvirkning» av fagarbeidersatsen

Når lønnen reguleres i oppgjørene, gjøres det et fradrag for «ringvirkningen» en økning av fagarbeidersatsen (§ 3 A) har på andre tillegg som beregnes som prosent av den.

Tidligere var dette fradraget på 12 prosent. Resultatet i meklingen ble at fradraget nå er låst til 4,5 prosent for hovedoppgjøret 2026 og mellomoppgjøret 2027, og skal vurderes på nytt i 2028.

Bedre forutsigbarhet for lærlingene

Beregningsgrunnlaget for lærlingelønna øker fra 311,62 kroner (mellomoppgjøret 2025) til 324,12 kroner, og satsene går opp i hele skalaen.

Voksne lærlinger: Frem til nå har ikke overenskomsten tatt høyde for at voksne lærlinger vanligvis har faste utgifter og til og med forsørgerbyrde. Nå har lærlinger krav på lønn som arbeidstaker uten fagbrev fra det året de fyller 24 år.

I tillegg regulerer avtalen nå tre tydelige kategorier læreløp. Tidligere var det kun ordinært læreløp var regulert i avtalen.

De tre kategoriene som nå er regulert er:

• Ordinære læreløp – den vanlige modellen med skole og læretid i bedrift (4-års- og 4,5-årsmodellen).
• Læreløp med oppstart før 5. halvår – som TAF, 0+4 og 1+3, med klare regler for hvordan de lønnes fram til de går over i ordinær skala.
• Andre læreløp – blant annet realkompetansebaserte læreløp med en egen skala etter hvor lang læretid som gjenstår.

Erfaring skal lønne seg 

Fagarbeidertillegget (§ 3 C) øker med ansiennitet. Før stoppet stigen ved 6 prosent etter 11 år. Nå fortsetter det å vokse til 7 prosent etter 14 år og 8 prosent etter 17 år. Det betyr at lang erfaring i faget blir verdsatt i lønnsslippen, og at det lønner seg å bli værende i elektrofagene. 

EL og IT ba også om et trinn på 9 prosent etter 20 år, men nådde ikke fram med kravet. 

Tiltak mot kvartsstøv

Partene slår fast i en felles uttalelse at kvartsstøv (betong- og steinstøv) er en alvorlig helserisiko. Som asbest blir kvarts farlig når det blir til støv, og kan gi redusert lungefunksjon, kols, astma – og kreft.

Bedriftene forplikter seg til å:

• Først og fremst begrense boring i betong og annet støvskapende arbeid til et minimum.
• Stille egnet verktøy og verneutstyr til rådighet, som drill med støvavsug, støvsuger klasse H (HEPA 14) og åndedrettsvern klasse P3 eller maske FFP3.
• Gi opplæring til alle som står i fare for å bli eksponert.

Dobbelt så lang ammefri

Den betalte ammetiden dobles fra en til to timer per dag, og retten varer dobbelt så lenge – fra ett til to år. Dette gjør hverdagen enklere for småbarnsforeldre.

Innsyn i lønn for tillitsvalgte

Tillitsvalgte kan nå be om oppdaterte lister over navn, status, lønnsinnplassering og timelønn for alle som er omfattet av LOK – med alle faste og variable tillegg spesifisert. Det gir de tillitsvalgte mulighet til å kontrollere at alle er riktig innplassert i henhold til den lokale lønnsavtalen i bedriften.

Oversikt over egne timer og utlegg

Du skal kunne se en oversikt over dine innleverte timer, tillegg og utlegg (timelister og reiseregninger). Oppdager du feil, skal du få kommentere det før timelista brukes til lønnsutbetaling.

Reise og utenbysarbeid – enklere og bedre

Utenbystillegget – det du får når du sendes så langt bort at du ikke kan bo hjemme – økes fra 14 til 20 prosent av § 3 A. Samtidig forenkles reiseytelsene ved at den gamle ordningen med håndpenger (§ 9 K punkt 4) tas ut.

Offshore: bedre betalt for nattarbeid

Nattillegget i Offshoreavtalen (punkt 13.6.1) økes fra 42,24 til 60 kroner per time. 

Vern for hele bransjen

Partene er enige om å be Tariffnemnda om å videreføre allmenngjøringen av Landsoverenskomsten.

Hele omtalen til EL og IT kan du lese her. 

– Veksten i antall plusskunder har bremset kraftig opp. Med 219 nye plusskunder i første kvartal 2026 er vi nede på under 10 prosent av nivået i samme kvartal i 2023, da det kom 2 926 nye plusskunder, sier Torfinn Jonassen, seksjonssjef i RME.

Laveste økning noensinne

Antallet nye plusskunder i årets første kvartal utgjør kun 33 prosent av økningen fra samme periode i fjor, 25 % fra året før der igjen, og bare 7,5 prosent sammenlignet med første kvartal 2023. Dette er den laveste økningen som er registrert for et kvartal i plusskundestatistikken, som viser utviklingen i plusskunder siden mars 2019.

Status for plusskunder

Ved utgangen av første kvartal 2026 var det totalt 36 192 plusskunder i Norge. Husholdningene utgjør fortsatt størstedelen, med 84,5 prosent av plusskundene.

Totalt antall plusskunder: 36 192

Antall husholdninger: 30 573 (84,5 %)

Antall næring: 5 619 (15,5 %)

Nye plusskunder i 1. kvartal: 219

Vinterkvartal gir lav innmating og høyt uttak

I første kvartal 2026 ble det registrert 18 298 MWh i total innmating og 832 655 MWh i totalt uttak fra plusskundene. Næringskundene har betydelig høyere volum per kunde enn husholdningene. I 1. kvartal 2026 var gjennomsnittlig innmating 1 736 kWh per nærings-plusskunde, mot 279 kWh for husholdningene. Samtidig var gjennomsnittlig uttak 103 016 kWh per nærings-plusskunde, mens det for husholdninger var 8 302 kWh.

1. Norsk produksjon fenger

Ingen andre utstillere kunne skilte med fabrikker både på Surnadal, Ringebu og i Stathelle.

- Det har vært ekstra gøy å høre om hvor mange som setter pris på norsk produksjon, skriver selskapet i en LinkedIn-oppsummering.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. I tillegg til vann og avløp er gass, kabelbeskyttelse og elintallasjon i hus viktige markeder.

2. Lærerike kundemøter
Med over 4 000 følgere på LinkedIn blir det naturlig nok tett mellom besøkene på en slik messe.

- Kundemøter er fortsatt er den beste måten å lære på! Det er inspirerende å høre hva kundene våre er opptatt av i hverdagen – her er det mye verdifull innsikt for Pipelife å hente. Det er verdifullt å høre hvilke behov, utfordringer og erfaringer kundene sitter med, sier Geir Pedersen, som er KAM elektro i Pipelife. Selskapet mener at de fikk verdifulle innspill til hvordan de kan bli enda bedre, og at innspillene de fikk blir sentrale framover.

3. Mange oppdager bredde og dybde i produktene

- Mange ønsker mer kunnskap om hele bredden i sortimentet vårt. Det var et mål for oss å vise både bredde og dybde i elektrokompetansen vår. Derfor stilte vi med et team med solid fagkunnskap og et bredt sortiment, sier Tobias Lund, salgssjef elektro. UV-bestandige tomrør, halogenfrie produkter, ferdigtrekte K-rør og kabelvernløsninger var blant produktene Pipelife fokuserte på. 

- Pipelife Norge er et selskap med dyktige mennesker, sterke verdier og en solid posisjon i markedet, sier Jørn Fragge, adm. direktør i Pipelife Norge. Etter fem år som salgs- og markedsdirektør tok han over sjefsstolen i vinter, og har dermed nå ansvaret for utviklingen av alle de 4 000 salgsartiklene og nesten 300 ansatte.

– Etter en periode med lavere nettleie som følge av ekstraordinære inntekter, er vi nå tilbake omtrent på nettleienivået vi hadde i 2024, sier Åsmund Strand Johansen, leder for kommunikasjon og myndighetskontakt i Elvia.

For kunder med lavt strømforbruk, som typisk bor i leilighet, øker nettleien med rundt 80 kroner i måneden, mens kunder med høyt forbruk kan få en økning på rundt 300 kroner i måneden. En vanlig kunde hos Elvia vil betale rundt 650 kroner mindre i året enn landsgjennomsnittet også etter justeringen i nettleie.

Lavere ekstrainntekter og høyere kostnader gir økning i nettleien

I 2024 fikk Elvia mer overføringer fra Statnett enn forventet, gjennom såkalte flaskehalsinntekter. Dette ga Elvia høyere inntekter enn nødvendig fra nettleien. For å justere dette reduserte Elvia nettleien to ganger i 2025. I år er overføringene fra Statnett lavere igjen, og nettleien må derfor økes. Nettleien vil nå være på omtrent samme nivå som i 2024.

– Når overføringene fra Statnett blir mindre, må nettselskapene justere nettleien, sier Åsmund Strand Johansen i Elvia.

Nettleien kundene betaler går til å dekke kostnader ved å bygge, drifte og vedlikeholde strømnettet. Kostnadene øker på grunn av høyere priser på materialer og arbeidskraft, økte kostnader til strøm som går tapt i nettet, samt økte investeringer i strømnettet. Dette bidrar også noe til nettleieøkningen.

Elavgiften er satt ned og demper den totale nettleiekostnaden

Nettleien blir også påvirket av politiske grep. Stortinget har redusert elavgiften i to omganger det siste året.

– For en gjennomsnittskunde i vårt område utgjør dette en betydelig besparelse, som demper effekten av økningen i nettleien, sier Åsmund Strand Johansen i Elvia.

For en gjennomsnittsbolig vil nettleien derfor være om lag 1100 kroner lavere enn høsten 2024 etter 1.juli grunnet avgiftsreduksjonene, skriver selskapet. 

Jenter og teknologi er et nasjonalt prosjekt med mål om å øke kvinneandelen i teknologiutdanning. De fokuserer på STEM-relaterte utdanningsretninger (Science, Technology, Engineering, and Mathematics), samt tekniske yrkesfag som elektro- og datateknologi, bygg- og anlegg, teknologi- og industrifag.

Som rollemodell i Jenter og teknologi er du med på å vise hva teknologi kan være, og hvem som kan jobbe med det - nemlig ALLE! Du trenger ikke være ekspert, bare engasjert, nysgjerrig og ha lyst til å nå ut til unge jenter.

Hva innebærer det å være Rollemodell?

Som rollemodell kan du bidra på ulike måter, for eksempel:

• Holde innlegg på skoler og andre arrangementer
• Delta på bedriftsbesøk eller konferanser
• Bidra med innhold i sosiale medier
• Delta på sosiale samlinger med andre Rollemodeller
• Være en del av et nasjonalt nettverk av rollemodeller
• Være en ambassadør for Jenter og teknologi

Hvor aktiv du er kan variere.

Rollen er frivillig. Organisasjonen dekker relevante utgifter, men det er ikke lønnet.

Hvem ser de etter?

De ser etter deg som:

• er mellom 18 og 28 år
• studerer eller jobber innen teknologi/realfag, eller går en teknologisk yrkesfaglig retning
• brenner for fagfeltet ditt
• har lyst til å dele erfaringene dine
• har et potensiale til å nå ut til, og engasjere unge jenter

Vil du være med på Norgesturné?

Som Rollemodell har du mulighet til å søke om å være med på Norgesturné på høsten, hvor de reiser over hele landet og har show for ungdomsskolejenter. Les mer om turnéen her. 

I søknadensskjemaet kan du også søke om å være Rollemodell på årets turné.

Les mer og søk her 

Søknadsfrist: 15. juni

Kilde: Jenter og teknologi

Prisen deles ut til personer som har utført arbeid av høy faglig kvalitet innen produksjon og overføring av elektrisk kraft.

Blanchet får prisen for sitt omfattende nasjonale og internasjonale arbeid, særlig innen gassisolerte apparatanlegg (GIS) og effektbryter. I juryens begrunnelse trekkes han frem som en av de ledende fagpersonene i Norge på dette området.

— Denne anerkjennelsen betyr svært mye for meg. Jeg er både stolt og takknemlig, og jeg hadde ikke nådd denne milepælen uten menneskene rundt meg, sier Blanchet.

Spesialist på teknologi for stasjonsanlegg og effektbrytere

Blanchet har i en årrekke arbeidet med sentrale temaer som utvikling av nye designløsninger og stasjonsarkitektur, alternativer til SF₆‑gass i gassisolerte anlegg og bidratt til byggingen av nærmere 15 stasjoner i Norge, samtidig som han har delt erfaringer fra både drift og anleggsprosjekter.

Han har over 20 års erfaring fra elkraftbransjen, blant annet fra Alstom og ABB, før han begynte i Statnett i 2013.  I flere år ledet han ENTSO‑E arbeidsgruppen RDIC Working Group 1: Asset and Technology, hvor han har arbeidet tett sammen med rundt 40 andre europeiske transmisjonssystemoperatører (TSO-er).

I dag er han seksjonsleder for teknologiutvikling innen stasjonsteknologi i Statnett, med ansvar for utvikling av teknologiløsninger i Statnett sine anlegg. 

Kilde: Statnett

Sørlie har lang ledererfaring fra norsk industri og ledet Borregaard gjennom en årrekke. I dag har han en rekke styreverv, blant Kongsberg Maritime.

– Dette er et verv som passer godt til min bakgrunn. Jeg har erfaring fra energibransjen gjennom arbeid i Hafslund, både i Norge og USA, samt fra en virksomhet med høyt energiforbruk. Østfold Energi har et viktig samfunnsoppdrag i fylket, og bidrar både til å utvikle arbeidsplasser og sikre energi til næringslivet, sier Sørlie.

Sørlie ble formelt valgt til nestleder på selskapets generalforsamling 27. mai og erstatter Erlend Sand Aas.

– Vi er svært glade for å få Sørlie inn i styret. Han tilfører styret tung industriell erfaring og en sterk strategisk kompetanse. Samtidig har han en tydelig lokal forankring og god forståelse for samspillet mellom industri og energi i regionen, noe som er særlig verdifullt for oss, sier styreleder Ane Sofie Tømmerås.

I tillegg er det gjennomført valg av ansattrepresentanter til styret. Disse er Eline Guren, prosjektleder vannkraft, og Martin Ludvigsen, leder for risiko og compliance.

Øvrige styremedlemmer fortsetter som tidligere.

Styret i Østfold Energi består dermed av:

• Ane Sofie Tømmerås, styreleder
• Per Arthur Sørlie, nestleder
• Kristin Bremer Nebben, styremedlem
• Torgeir Hjertaker, styremedlem
• Unni Elisabeth Skaar, styremedlem
• Eline Guren, ansattvalgt styremedlem
• Martin Ludvigsen, ansattvalgt styremedlem

Finalen og kåringen fant sted på Eliaden sist uke etter en par intense og hektiske dager. Til slutt var det Håvard og Brage som kunne juble for NM-tittelen. 

I uttakskonkurransen til elektrofaget vant Sander Solberg Lund fra Rutledal Elektro med god margin, var dermed naturligvis den største favoritten – mens Brage endte «bare» som nummer tre. I finalen var det derimot ingen som klarte å overgå ham. 

– Det er en ære å bli utpekt som vinner i et så sterkt felt med dyktige konkurrenter. Nå skal jeg ringe mamma og pappa og alle som har heiet på meg underveis for å fortelle den gode nyheten, sa han etter at han hadde fått medaljen rundt halsen. 

Om hva som trigger ham med yrkesfag, sier han følgende: 

– Det beste med yrkesfag er at det er en perfekt kombinasjon mellom teori og praksis, en trenger både kunnskap og den praktiske presisjonen for å kunne oppnå det beste mulige resultatet. Mitt mål med NM var å utfordre meg selv og se om jeg kan bruke alt jeg har lært i løpet av læretiden full ut, selv under press. 

Disse kjempet om NM-gullet i finalen: 

Elektro:

Sander Solberg Lund, Rutledal Elektro AS - Henrik Søyland Overaa, Los Elektro - Brage Martin Eilertsen Vedaa
Caverion - Noah Emil Steinnes Eriksen, Rønning Elektro - Tuva Valle Stranden, Mifo AS og Kasper Eilertsen, Vard Electro. 

Telekom: 

Ellbjørg Megård Reiten,
Hydro Aluminium - Anders Rogne Kallevåg
Rønning Elektro - Håvard Kleive
HG Elektro - Ramona Anderson, Tussa installasjon