Leteng AS etablerer en ny avdeling for lys og lysstyring. Avdelingen bygger videre på Vanpees sterke fagmiljø innen LED-belysning, DALI, prosjektrådgivning, kurs og teknisk support.

Leteng utvider dermed sitt tilbud til elektroinstallatører, rådgivere, integratorer og profesjonelle aktører som jobber med tekniske installasjoner i bygg.

– Lysstyring blir en stadig viktigere del av moderne bygg. Det handler om energieffektivisering, fleksibilitet, driftssikkerhet og bedre kontroll over teknisk infrastruktur. Integreringen av Vanpee i Leteng gir oss et sterkt fagmiljø og et tydeligere tilbud til markedet, sier Øyvind Jacobsen, daglig leder i Leteng AS.

Leteng har siden 1984 vært en distributør og kompetansepartner innen lyd, bilde, IT-infrastruktur, signaldistribusjon, KVM, AV over IP og tekniske installasjonsløsninger. Den nye Vanpee-avdelingen gjør at selskapet nå tar en tydeligere posisjon innen lys og intelligent lysstyring.

Avdelingen samler erfarne fagressurser fra Vanpee og skal jobbe videre med rådgivning, kurs, teknisk support og produkter for profesjonelle prosjekter. Målet er å kombinere produktkompetanse med praktisk systemforståelse og teknisk støtte gjennom hele prosjektløpet.

Som en del av satsingen er Leteng også utnevnt til ny partner for Helvar i Norge.

Helvar er en internasjonal produsent av løsninger for intelligent lysstyring, blant annet basert på DALI-teknologi. Løsningene brukes i kontorbygg, skoler, helsebygg og større kommersielle installasjoner.

Samarbeidet med Helvar blir en viktig del av Letengs videre satsing innen lysstyring. Helvar passer godt inn i Letengs mål om å tilby driftssikre og fremtidsrettede løsninger til det profesjonelle markedet.

Økt fokus på energieffektivisering, fleksible bygg og smartere tekniske løsninger gjør at behovet for intelligent lysstyring forventes å vokse i årene fremover.

– Norge er et marked med høy teknisk modenhet og stort fokus på energieffektive løsninger. Vi ser frem til samarbeidet med Leteng og deres sterke kompetansemiljø,” sier Thomas Riis i Helvar.

Leteng vil fremover utvikle en bredere produktportefølje innen LED-belysning, DALI og lysstyring, samtidig som selskapet bygger videre på Vanpees etablerte kompetanse innen rådgivning, kurs og teknisk support.

Om Leteng AS

Leteng AS er en norsk distributør og kompetansepartner innen lyd, bilde, IT-infrastruktur, signaldistribusjon, KVM, AV over IP og tekniske installasjonsløsninger. Selskapet ble etablert i 1984 og leverer produkter, rådgivning, kurs og teknisk støtte til det profesjonelle markedet.

Om Vanpee

Vanpee er en avdeling i Leteng AS med fagkompetanse innen LED-belysning, DALI-basert lysstyring, kurs, prosjektrådgivning og teknisk support for det profesjonelle markedet.

Om Helvar

Helvar er en internasjonal produsent av løsninger for intelligent lysstyring, blant annet basert på DALI-teknologi. Selskapet leverer systemer og produkter til profesjonelle bygg over hele verden.

Nå er nominasjonen til årets kåring åpnet, og det har allerede kommet inn mange gode kandidater. Ønsker du å nominere en bedrift som gjør litt ekstra for å tiltrekke seg  – og tar vare på  – lærlinger, finner du skjemaet her. Det er selvsagt helt greit å nominere bedriften man selv kobber i. Bare husk å gi oss en fyldig og god begrunnelse. 

Selv om kåringen først skjer til høsten, er det ingen grunn til å vente. Og jo flere nominasjoner vi får på samme bedrift, desto sterkere står den når juryen skal samles for å plukke ut et finaleheat – og deretter kåre en vinner. 

En god kandidat

Elektro 4 er en av de nominerte til årets pris, på bakgrunn av sin sterke og langsiktige satsing på lærlinger, kombinert med høy faglig kvalitet og et inkluderende og utviklende læremiljø. Bedriften er lokalisert i Telemark og Vestfold med hovedkontor i Skien – og har 140 ansatte.   

Bedriften har to dedikerte lærlingansvarlige: Petter Høyer Halvorsen i elektrikerfaget og Christian Sneltvedt i telekommunikasjonsmontørfaget. Sammen har de ansvar for hele læreløpet, i tett samspill med det lokale opplæringskontoret. I tillegg har bedriften et bredt nettverk av dyktige instruktører som følger opp lærlingene i det daglige arbeidet.

Prosjektleder og lærlingansvarlig Petter Høyer Halvorsen er glad for nominasjonen, og kan fortelle at de har satset bevisst og kontinuerlig på lærlinger gjennom mange år. Han startet selv som lærling i bedriften og har deretter gått gradene i organisasjonen. Det vil si at han har passert 30 år i jobb for samme arbeidsgiver. 

– Det forteller vel det meste om at jeg har trivdes på jobb både faglig og med kollegene, sier han. 

For tiden har bedriften 25 lærlinger. I fjor tok de imot ni nye, og han regner med omtrent det samme antallet i år. 

– Selv om det nå er flere som kjemper om de samme oppdragene og det er litt mindre tilgang på jobb, skal ikke det gå på bekostning av antall lærlinger! 

Saken fortsetter under bildet.

Tar godt vare på de unge

Selskapet disponerer et gammelt hus som lærlingene oppgraderer som en del av den praktiske tilnærmingen til faget, og  har egen godkjente prøvestasjon hvor lærlinger avlegger fagprøven. Bedriften kan vise til svært gode resultater på fagprøven, med kun to stryk på de siste seks årene. Dette vitner om høy kvalitet i opplæringen og tett oppfølging gjennom hele læreløpet.

– For oss handler lærlingene om egenrekruttering, for å kontinuerlig bygge på det solide fundamentet bedriften står på – men også å utdanne flere fagfolk til bransjen. Vi legger store ressurser i å utdanne dem til dyktige fagarbeidere, og former dem i tråd med våre egne verdier og holdninger underveis. Alle lærlinger blir likeverdige ansatte og får selvsagt tilbud om å ta del i alle sosiale happeninger og aktiviteter. 

De fleste – anslagsvis rundt 90 prosent –  får tilbud om fast jobb hos Elektro 4 etter læretiden.

 – Enkelte slutter underveis og noen utdanner seg videre. Og de vi ikke har plass til, er likevel attraktive for andre. 

– Hvordan finner dere gode lærekandidater?

– Vi har avtale med tre videregående skoler om utplassering av elever, og allerede der blir vi litt kjent med dem og de med oss. Vi går ikke først og fremst etter karakterer, men at de trives og oppfører seg greit – og helst er litt praktisk anlagt. 

Mange bein å stå på

Elektro 4 dekker hele bredden av tjenester innen elektriker- og elektrofaget og har hele tiden mange ulike prosjekter gående. Det gjør hverdagen svært allsidig for lærlingene. I tillegg gir det muligheter til å finne ut hvilke oppgaver den enkelte trives best med. 

– Om vi får tilbakemelding fra en montør om at det ikke fungerer med en lærling, forsøker vi å plassere vedkommende et annet sted. Der kan det derimot fungere veldig bra. På den måten får vi fram de individuelle styrkene og egenskapene hos de unge. Alle er som regel bra på noe! 

Høyer Halvorsen legger samtidig ikke skjul på at det er en utfordring å få de nyutdannede til å bli værende som elektrikere. Mange har staket ut kursen mot fagskole eller universitet allerede når de velger studieretning. 

– Det er selvsagt bra at mange vil videreutdanne seg. Men bransjen trenger også mange elektrikere som trives med å montere og skru! 

Her kan du nominere din kandidat til årets lærebedrift 2026! 

For å styrke Europas selvstendighet, konkurranseevne og bærekraft øker behovet for kostnadseffektive, sikre og bærekraftige batterier som raskt kan tas i bruk. Samtidig bremses den europeiske batterisatsingen av fire hovedutfordringer: begrenset tilgang på kritiske råmaterialer, høye kostnader, oppsplittede forsyningskjeder utenfor Europa og lange utviklingstider.

Kobler forskning tett til sluttbrukere

Det EU-finansierte prosjektet OLiMPUS bygger på kunnskap fra tidligere batteriforskning og søker å løse disse utfordringene. Prosjektet vil utvikle nye litium-ion LMFP||grafitt battericeller som er kostnadseffektive, sikre og bærekraftige, og som kan produseres effektivt med europeiske materialer.

Konsortiet består av åtte forskningsorganisasjoner og åtte ledende industripartnere som dekker den europeiske batteriverdikjeden. Involvering av sluttbrukere som Volvo Trucks, Corvus og Magna Steyr, i tillegg til en av Europas ledende celleprodusenter, Verkor, sikrer relevans på tvers av flere transportsegmenter og legger til rette for raskere industrialisering. 

Norge er sterkt representert i prosjektet, med SINTEF som koordinator, NTNU som forskningspartner og både Vianode og Corvus fra norsk industri.

Senior forretningsutvikler i SINTEF, Ingeborg Kaus. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

– Ved å kombinere forskning i verdensklasse med pilotproduksjon, industriell oppskalering og integrasjon i systemer vil partnerne i OLiMPUS levere skalerbare LMFP||grafittbatterier for vei- og maritim transport, sier prosjektkoordinator og senior forretningsutvikler i SINTEF, Ingeborg Kaus. 

Bærekraftige materialer og produksjonsmetoder

De nye batteriene, som kombinerer høy ytelse og lang levetid med konkurranseevne, sikkerhet og bærekraft, er basert på katodematerialet litium-mangan-jernfosfat (LMFP) og grafitt som anodemateriale. Ved å tilføre mangan i litium-jern-fosfat (LFP) øker både energitett og spenning, samtidig som sikkerhet, stabilitet og lave kostnader ivaretas. Grafitten skal leveres av Vianode og skal produseres av råvarer og prosesser som gir betydelige utslippsreduksjoner.

Produksjonsprosessen vil være både sikker og bærekraftig. Elektroden produseres ved hjelp av to metoder: en vannbasert prosess uten det giftige organiske løsemiddelet NMP, og en kvasi-tørr prosess som reduserer behovet for energikrevende tørketrinn. Begge metodene er mer miljøvennlige og bidrar til lavere kostnader. Prosjektet vil også ta i bruk ioniske væsker i elektrolyttene for å redusere brannrisiko.

Maskinlæring og digitale verktøy styrker utvikling og levetid

Utviklingen av materialer, elektrodedesign og produksjonsmetoder skjer parallelt gjennom en «design-to-cost»- og «safe-and-sustainable-by-design» (SSbD)-tilnærming. Dette understøttes av digitale verktøy, avansert karakterisering, sensordata og KI-modeller, som bidrar til raskere utvikling, tidlig identifisering av degraderingsmekanismer og forbedret levetid.

Som koordinator vil SINTEF ha det overordnede ansvaret, i tillegg til å arbeide med slurryegenskaper, framstilling av celler og utvikling av digitale verktøy. Sammen med DLR vil SINTEF bruke maskinlæring for å forbedre modellering av battericeller og deres levetid. Dette vil støtte optimalisering av design, drift, overvåking og diagnostikk, og gi mer presise og dataeffektive prediksjoner. De vil også være forklarbare og generaliserbare, som vil redusere risiko ved implementering i industrielle systemer.

Ved SINTEF Battery Lab, tilbyr SINTEF et toppmoderne, samarbeidsmiljø for batteriforskning, prototyping og småskalaproduksjon – som støtter hele batteriverdikjeden. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Fra pilotproduksjon til industriell oppskalering

I løpet av prosjektet har OLiMPUS mål om å produsere til sammen 132 elbilkvalitets celler i pose- og prismatiske formater, med kapasiteter mellom 10–80 Ah (amperetimer). Gjennom tre pilotlinjer vil prosjektet demonstrere produksjonsberedskap, robusthet og kompatibilitet med europeiske produksjonsanlegg.

Prosjektet tar sikte på å legge til rette for masseproduksjon av de nye materialene, cellene, batteripakker og EV-systemer i Europa innen 2032. Prosjektet har videre mål om å styrke europeiske batteriverdikjeder og redusere CO2-utslippet med omtrent 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2050.  

Kilde: SINTEF

Under Eliaden 2026 var selskapets historie et naturlig hovedtema. Tidslinjen på standens bakvegg var et tydelig blikkfang. Her kunne besøkende følge reisen fra oppstarten i 1996 til dagens posisjon som en solid og anerkjent aktør i lysbransjen. Tidslinjen viste både teknologisk utvikling og viktige milepæler.

Gjennom årene har Nortronic bygget sterk kompetanse innen lysstyring, LED-striper, LED-drivere og LED-lyskilder. Utviklingen har gått hånd i hånd med markedet og ny teknologi. Fra de lanserte de første digitale lysstyringssystemene, via sparepærer og LED produkter, til dagens spennende løsninger med både DALI og trådløs styring via Casambi, har selskapet hatt et tydelig fokus på innovasjon, kvalitet og fremtidsrettede løsninger.

Jubileumsåret markerer også slutten på en viktig epoke. Rune Vidar Nordum går av med pensjon etter å ha ledet selskapet siden etableringen. Hans kone, Mai-Lis, som gjennom alle år stått ved hans side og vært en sentral del av administrasjon og daglig drift, avslutter også sin rolle.

Fredag åpnet Mai-Lis og Rune hjemmet sitt for den tradisjonelle sommerfesten. Arrangementet ble både en hyggelig avslutning og en hyllest til deres innsats gjennom 30 år. Kvelden bød på latter, sang, gode historier og rørende øyeblikk – fylt med både smil og tårer. Paret har bidratt til å bygge en sterk kultur i Nortronic og vil bli savnet av kollegaer, leverandører og samarbeidspartnere, skriver selskapet. 

Nå starter et nytt kapittel.

Kitty Marie Folsland tok over som daglig leder i mai 2026. Hun kjenner selskapet godt etter 18 år i ulike roller, senest som markedssjef. Gjennom årene har hun opparbeidet seg bred innsikt i produkter, kunder og bransje. Med solid erfaring og sterk forankring i selskapets verdier vil hun videreføre Nortronics kultur og strategi.

Nortronic har levert løsninger til en rekke profilerte prosjekter og samarbeider tett med kunder og rådgivere over hele landet. Mye erfaring gir god forståelse for hvordan moderne belysningsløsninger skal fungere – både teknisk og i praksis, over tid.

I dag leverer Nortronic helhetlige løsninger innen:

• LED lyskilder og armaturer
• LED striper og tilbehør
• LED drivere
• Lysstyring – både kablet og trådløst

For Nortronic handler kompetanse om å finne riktige produkter som gir gode løsninger til hvert prosjekt. Målet er å levere effektive og bærekraftige løsninger, tilpasset både dagens og fremtidens krav.

Jubileumsåret markeres med aktiviteter og konkurranser, arrangementer og kommunikasjon gjennom eDM og andre kanaler.

Nortronic går nå inn i neste kapittel med de samme grunnverdiene som har bygget selskapet: høy faglig integritet, kvalitet, teknologi, trygghet og ansvar – samt nære og gode relasjoner til kundene.

Nå har han hatt rollen i litt over et halvt år, og trives godt med både ansvaret og oppgavene som følger med.

En variert og krevende hverdag

Store deler av teamet på rammeavtalen med Statsbygg er for tiden i fullt arbeid på HVL Kronstad, og her er ingen dager like. Her jobber de i bygg med mye folk og aktivitet, noe som stiller høye krav til fleksibilitet.

– Vi må tilpasse oss det som skjer i byggene. Det blir en del kveldsarbeid og overtid for at vi skal få gjort ting uten at det går utover aktiviteten i byggene og uten å forstyrre studentene.

Et av de større prosjektene de holder på med, er utskifting av belysning fra lysrørarmaturer til moderne LED-belysning. Dette er et arbeid som har gått over flere år, og som krever både tålmodighet og presisjon.

Samtidig har de også mer komplekse oppdrag som gjør hverdagen utfordrende.

– Det mest spennende er når vi må skreddersy løsninger til kundens behov. Da må vi virkelig tenke kreativt og løsningsorientert. Det er ekstra kjekt når man ser at kunden blir fornøyd med leveransene våre.

Bred erfaring fra ulike prosjekter

Før han gikk inn i rollen som formann, har Sander opparbeidet seg bred erfaring fra flere rammeavtaler og prosjekter. Han har blant annet arbeidet med service, industri, rehabilitering, større ladeanlegg for båter og ferger, elektrisk arbeid om bord på båter, endeavslutninger på høyspent, trafokiosker med mer.

Denne bredden gir et godt grunnlag i hverdagen.

– Du lærer mye av å være innom ulike prosjekter og miljøer, og jobbe med alle typer mennesker. Det gjør deg tryggere når du møter nye utfordringer.

Lederrollen gir ny motivasjon

Overgangen fra montør til formann har gitt Sander nye perspektiver.

– Det er kjekt å få erfaring med ledelse. Du må håndtere ulike personer og behov, kommunisere godt og sette tydelige forventninger. Samtidig handler det om å tilrettelegge slik at man får ut potensialet i hver enkelt.

Han er opptatt av å bygge et sterkt team, og det synes godt at gjengen trives sammen.

– Jeg prøver å skape en god lagfølelse innad i teamet. Kjemien i teamet har mye å si, spesielt når arbeidsmengden er stor. Da er det viktig å ha det kjekt sammen for å opprettholde motivasjonen.

Et arbeidsmiljø som betyr noe

Når Sander skal forklare hvorfor han har blitt værende i LOS Elektro, kommer svaret raskt:

– Arbeidsmiljøet. Folk støtter hverandre, og har du spørsmål, får du alltid hjelp. Det betyr mye i hverdagen. Jeg tror faktisk jeg utelukkende har møtt hyggelige folk i LOS Elektro.

Han trekker også frem kulturen i selskapet som en viktig faktor.

– Alle har litt samme mentalitet, og det skaper et godt samhold. Og så må jeg jo nevne julebordet som er et høydepunkt hvert år! Det er veldig kjekt når hele selskapet samles rundt en miks av faglig og sosialt innhold.

I tillegg til dette er det tydelig at muligheten for å utvikle seg internt i selskapet har vært viktig for Sander helt fra starten.

– Her får du sjansen hvis du vil noe. Jeg har ambisjoner og ønsker å utvikle meg videre, og det føler jeg at jeg kan gjøre her.

LOS Elektro er veldig takknemlige for å ha Sander med på laget, og vi er glade for alle som blir værende og utvikler seg sammen med oss hver eneste dag.

Saken fortsetter under bildet

Bevisst satsing på lærlinger 

Oddgeir Alvsvåg, daglig leder og faglig ansvarlig i LOS Elektro, forteller til Elektro 24-7 at de har rundt 50 lærlinger per i dag, og tar normalt inn omkring 20 nye lærlinger hvert år.

– For å sikre at lærlingene utvikler seg til dyktige fagarbeidere, har vi et tett samarbeid med opplæringskontoret. De følger opp lærlingene jevnlig gjennom undervisning og samtaler, der både den faglige og teoretiske utviklingen blir gjennomgått, forteller han. 

I tillegg har de tre faste faglig ansvarlige i bedriften som har egne oppfølgingssamtaler med lærlingene. De deltar også i møtene sammen med opplæringskontoret og er tilgjengelige dersom lærlingene har utfordringer, spørsmål eller behov for støtte.

– Lærlingene blir inkludert i alle sosiale arrangementer i bedriften på lik linje med øvrige ansatte. Hvert år arrangerer vi en julebordshelg med allmøte for de ansatte. Her presenterer vi alle nye lærlinger for resten av organisasjonen og oppfordrer medarbeiderne våre til å ta godt imot dem. I samme forbindelse markerer vi også ansatte som har bestått fagprøven, og de får utdelt blomster som en anerkjennelse.

God onboarding

LOS Elektro legger stor vekt på god onboarding. Når lærlingene starter i bedriften, gjennomfører den en egen introduksjonsdag der de blir kjent og går gjennom rutiner, prosedyrer, HMS og andre viktige forhold.

– Videre er vi opptatt av at lærlingene raskt kommer ut på oppdrag sammen med erfarne montører. På den måten får de tidlig erfaring med arbeidslivet og praktisk arbeid, fremfor å bli gående uten meningsfulle arbeidsoppgaver.

Så langt det er mulig, forsøker de også å la lærlingene rotere mellom ulike arbeidsplasser og fagområder. 

– Dette gir dem en bred og allsidig erfaring som de vil ha stor nytte av videre i yrkeslivet. Ved behov har vi også benyttet samtaleterapeut i situasjoner der lærlinger har hatt utfordringer som ligger utenfor det vi normalt håndterer internt i bedriften.

– Lærlinger er et grunnleggende satsingsområde for oss, fastslår Alvsvåg. 

Teksten om Sander er gjengitt med tillatelse fra LOS Gruppen

Regelverket skal gi forbrukere bedre beskyttelse mot villedende miljøpåstander uten dokumentasjon.

Nå blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er gode nyheter! Det er bra for alle som driver med seriøst miljøarbeid. Og ikke mist er det bra for forbrukere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Det nye regelverket omfatter også miljøpåstander om bedrifter.  

– Nå blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere arbeidet sitt med en anerkjent sertifisering, sier Ytreberg. 

Myndighetene må legge til rette for små bedrifter 

Miljøfyrtårn peker på at små og mellomstore bedrifter også må kunne henge med når loven blir strengere. Bedrifter som gjør feil risikerer høye bøter. 

I innstillingen fremhever MDG at innføringen av direktivet for forbrukervern i det grønne skiftet forplikter norske myndigheter til å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter.  

Det er også Are Tomasgaard, andre nestleder i LO enig i. 

– Støtte til miljøsertifisering for små bedrifter vil være en god måte å følge opp denne forpliktelsen på. Miljøfyrtårn-sertifisering er internasjonalt anerkjent og særlig innrettet for små og mellomstore bedrifter. Sertifisert miljøledelse motvirker grønnvasking og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, andre nestleder i LO.  

Miljøfyrtårn: et anerkjent bevis på miljøledelse 

Miljøfyrtårn er offisielt anerkjent i Norge og hele EU/EØS.  

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen fortsatt er en godkjent sertifisering når loven skjerpes, sier Ytreberg.  

Miljøpartiet De Grønne (MDG) legger vekt på at Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifisering av virksomheters miljøledelse og særlig tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter i innstillingen til lovendringene.  

– Nå som useriøse miljømerker og grønnvasking blir forbudt, blir Miljøfyrtårn-sertifisering enda viktigere, avslutter Ytreberg. 

Endringene er forventet å tre i kraft i september. 

Miljøfyrtårn oppsummerer de viktigste konsekvensene for virksomheter slik: 

Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø- og bærekraftsmerker må enten være etablert av offentlig myndighet eller leve opp til strenge krav til tredjepartssertifisering. 

Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres. Generelle bærekraftspåstander som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt uten spesifikk og anerkjent dokumentasjon. 

Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk. 

Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.

Kontrakten er med Vedal Entreprenør og gjelder prosjektet Nye Rud videregående skole i Bærum. Nybygget vil være på ca. 23 000 kvadratmeter og vil inkludere blant annet klasserom og fellesarealer som: bibliotek, kantine, skaperverksted, arealer for musikk, dans og drama med ulike spesialrom som dansesaler, blackbokser, øvingsrom, forestillingssal samt teorirom, og verksteder for helse og oppvekstfag, og teknologi- og industrifag. 

Skoleanlegget planlegges for 1300 elevplasser, fordelt på studieforberedende utdanningsprogram, yrkesfaglige utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, tilbud til minoritetsspråklige innen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring. 

Omtrent 300 ansatte vil ha sitt arbeid i skoleanlegget, fordelt på pedagoger, assistenter, elevtjenester, administrasjon, ledelse, og ansatte i drift, renhold og IKT.  

– Vi har jobbet i samspill med Vedal og andre tekniske fag siden november 2024 og kommet i mål med byggherren Akershus fylkeskommune. Det har blitt mange turer mellom Modum og Bærum i denne perioden, sier prosjektleder i Krøderen Elektro, Morten Skålien, til Bygdeposten. 

– Dette sikrer oss jobb i tre år framover. I tillegg jobbes det med minst én stor kontrakt til, sier prosjektleder samspill i Krøderen Elektro, Bjørn Henrik Solheim, til lokalavisen. 

– Med SG Smart 3.0 får du kontroll over strømforbruket. Løsningen gir enkel styring av varme og andre elektriske enheter fortalte Key Account Manager Lars Gøran Engebråten. Hele artikkelen finner du her. 

Hakk i hæl fulgte saken om at Pipelife ville vise fram hele elektrobredden på Eliaden. – Hele teamet vårt stiller til start med solid fagkunnskap og et bredt sortiment. Det handler om å være en relevant sparringspartner for kundene våre – uansett behov, sa Tobias Lund, salgssjef elektro i Pipelife Norge. Om du ikke fikk den med deg, kan du klikke her. 

3. plass: Den siste pallplassen handler om Nedig og hvordan de ivaretar sine lærlinger. Dette som et ledd i Elektro 24-7s “Lærlingstafetten”, hvor vi trekker fram nettopp bedrifter som gjør litt ekstra for å rekruttere fagarbeidere til seg selv og bransjen. Artikkelen finner du her. 

4. plass: Hovedoppgjørene mellom EL og IT Forbundet/Parat og NHO Elektro er alltid spennende å følge med på. Saken om elektrikernes nye lønn ble derfor svært godt lest. 

5. plass: Gikk til saken om batterifabrikken Morrows konkurs. 

6. plass: Den nye elektrikerkjeden Elektriker på hjul fortalte at de ville bruke Eliaden som vekstarena. Hvorfor og hvordan, finner du alt om her. 

7. plass: Hvilke bedrifter som var tatt ut streik dersom det ikke ble enighet i lønnsoppgjøret, var godt lesestoff. 

8. plass: “Slik lykkes framtidens elektrikere”, skapte stor oppmerksomhet. Saken handler om at 120 lærlinger fra hele Norge deltok da Elkonor arrangerte samling på Gardermoen. – Dette handler om å gjøre dem best mulig forberedt på hva som venter dem i arbeidslivet, både når det gjelder forventninger, krav og muligheter. Det skal gjøre dem til gode og attraktive elektrikere, sier Elkonors daglige leder Baard-Espen Hansen. 

9. plass. Fusjonen mellom Solar Norge og Sonepar Norge markerte en viktig milepæl i norsk elektrobransje. Det ga også en plass på “topp ti” i mai. 

10. plass: Nok en sak fra Eliaden kapret den siste plassen på denne gjeve rangeringen. Elotec deltok  med sin største satsing noensinne – fordelt på to stander og mer enn 20 ansatte på post. – Vi setter fokus på både fremtidens alarmoverføring og neste generasjon sikkerhets-, sensor- og overvåkningsløsninger, sa salgssjef Jørn Salomonsen til Elektro 24-7.  

Oppkjøpet omfatter Enivests fibernett og om lag 28 000 kunder, i tillegg til en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3 000 kunder, melder Eviny. 

– Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp. Enivest er et veldrevet selskap med sterk lokal posisjon, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.

Fordeler for kunder og ansatte

Gjennom oppkjøpet vil kundene til Enivest få tilgang til et bredere tjenestetilbud, inkludert Telenors tjenester for digital sikkerhet og underholdningsinnhold. Enivest skal fortsette som eget selskap med samme ledelse som i dag.

– Enivest har bygget opp et sterkt fagmiljø og leverer gode tjenester til kundene sine. Telenor har lang erfaring med å drive og utvikle fibernett i stor skala, og sammen med kompetansen som allerede finnes i Enivest, har vi et godt utgangspunkt for å ta selskapet videre. Ved å kombinere det beste fra begge selskaper skal vi styrke tilbudet og utvikle fremtidens digitale infrastruktur på Vestlandet, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

God plattform for videre vekst

Enivest har om lag 50 ansatte i Førde (hovedkontor), Sogndal, Florø, Stryn og Sunnhordland. Selskapet har vært i sterk vekst siden starten i 2001 og er blant de største innen fiberkommunikasjon på Vestlandet.

– Enivest har en sterk posisjon i regionen, en stor kundebase og dyktige medarbeidere. Vi har bygget en solid plattform for videre vekst, og med Telenor som ny eier har vi gode rammer for å utvikle selskapet videre, sier Nandor Helgheim, administrerende direktør i Enivest.

Tiden moden for ny eier

I januar ble de ansatte orientert om at de største eierne, Eviny og SFE, ville selge Enivest. Konsernsjefene i Eviny og SFE er imponert over hva Enivest har fått til. Nå mener de selskapet kan få best utvikling videre med ny eier.

– Vi er stolte over hva Enivest har betydd for å utvikle regionen gjennom å bygge kritisk infrastruktur. Selskapet har både levert sterke resultater og bidratt til å utvikle et solid kompetansemiljø med teknologiarbeidsplasser på Vestlandet, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny.

– Vi har vært en naturlig og riktig eier i den fasen der det viktigste har vært å bygge ut fiberinfrastruktur på Vestlandet. Nå er nettet i hovedsak på plass, og bransjen er i rask endring, blant annet som følge av frivillig åpning av nettet. I denne nye markedsfasen mener vi at Enivest fortjener eiere med spisskompetanse på videre utvikling og kommersialisering av fibertjenester, sier Knut Arild Flatjord, konsernsjef i SFE.

Transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet og er forventet gjennomført i løpet av 2026.

Eiere i Enivest:

• Eviny (55,8 %)
• SFE (40,3 %)
• Tussa IKT (1,7 %)
• Nandor Helgheim (1,4 %)
• Sunnfjord kommune (0,7 %)
• Hyllestad kommune (0,1 %)