Elektromontørenes Forening har sammen med andre fagforeninger kartlagt bruken av innleie i bygge- og elektrobransjen annethvert år siden 2011. Tallene før forbudet trådte i kraft viste et dramatisk bilde. Fra tidligere kartlegginger kan vi lese følgende hovedkonklusjoner:
• I 2011 var de 6 største bemanningsforetakene dobbelt så store som de 6 største entreprenørene.
• I 2015 var de 6 største bemanningsforetakene seks ganger så store som de 6 største entreprenørene.
• I 2017 ble det registrert at 85 prosent av innleie fra bemanningsforetak var ulovlig, dvs. ikke avtalt med tillitsvalgte slik det skulle etter loven. På 59 kontrollerte byggeplasser var det 73 bemanningsforetak, de fleste utenfor NHO.
• I 2019 var 80 prosent av innleie fra bemanningsforetak ulovlig. Denne gang ble det registrert 70 bemanningsforetak på de kartlagte arbeidsplassene.
• I 2023 var innleie fra bemanningsforetak nesten helt borte.
– I Oslo-området var rundt 60 prosent av arbeidskraften i elektrobransjen innleid fra bemanningsbyråer før innleieforbudet trådte i kraft 1. april 2023 etter sterkt press fra fagbevegelsen. Mye av dette var ulovlig innleie, i strid med regelverket og uten nødvendige avtaler med tillitsvalgte, sier Svendsen
Allerede i august i 2023, altså kort tid etter at forbudet ble innført, viste en ny kartlegging at situasjonen hadde endret seg markant.
– Det var nesten ikke spor av bemanningsbransjen igjen på byggeplassene. Bransjen var rask til å omstille seg, og det fortjener de honnør for.
Noen omgåelser, men i liten skala
Helt friksjonsfritt har det likevel ikke vært. Svendsen peker på enkelte forsøk på å omgå regelverket – og viser blant annet til den nylige dommen i tingretten som fastslo at Storm Elektro Oslo-Akershus sin innleie fra North Personell på Livsvitenskapsbygget var ulovlig. Retten konkluderte med at ordningen mellom Storm og North var en omgåelse av innleieforbudet.
– Vi ser blant annet modeller der selskaper selger såkalte HR- eller personaltjenester, eller der bemanningsbyråer har døpt seg om til «produksjonsbedrifter» uten å ha reell egenproduksjon.
Likevel understreker han at dette utgjør et mindretall.
– Det finnes noen gråsoner og omgåelser, men samlet sett er de relativt beskjedne. Hovedbildet er at forbudet har fungert etter hensikten.
Bransjen bruker hverandre
Et av hovedargumentene mot innleieforbudet var at bedriftene ikke ville klare å håndtere arbeidstopper. Erfaringene så langt viser det motsatte.
– Vi er tilbake til slik bransjen fungerte før bemanningsbransjen fikk fotfeste. Bedriftene leier inn arbeidskraft fra hverandre gjennom underentrepriser, og det har fungert veldig godt.
– I en periode med nedgang i byggebransjen har dette faktisk bidratt til større stabilitet. Det har vært noen permitteringer, men svært få oppsigelser. Med bemanningsbransjen på plass ville vi sett langt kraftigere nedbemanninger.
Myten om bemanningsbransjen
Svendsen avviser også påstanden om at bemanningsbransjen er en nødvendig vei inn i faste jobber.
– Mange av dem som tidligere var innleid, har nå blitt fast ansatt i bedriftene de jobbet i. Det viser at bemanningsbransjen ikke er den «inngangsporten» de liker å fremstille seg som.
Andre har funnet arbeid i helt andre bransjer, som olje og service.
– Argumentet om at innleide ikke ønsker faste stillinger, stemmer rett og slett ikke.
Frykter økt press når markedet tar seg opp
– Ser du en risiko for at ulovlig innleie kan blusse opp igjen dersom markedet tar seg kraftig opp?
– Noe press vil det nok bli, særlig når vi vet at det er varslet arbeidsinnvandring mot slutten av 2026. Da kan kampen om arbeidskraften tilta.
Likevel mener han at løsningene finnes innenfor dagens regelverk.
– Det bemanningsbransjen gjør, kan bedriftene gjøre selv. De kan ansette direkte, eller bruke rekrutteringsbyråer til faste stillinger. Det handler også om å legge til rette for pendlere, rotasjonsordninger og anstendige vilkår.
Svendsen advarer samtidig mot at bedrifter slutter å ta inn lærlinger i perioder med lav aktivitet.
– Det er fryktelig kortsiktig. Når markedet snur, står man uten folk. Å ta inn lærlinger er en investering i framtidig stabilitet, selv om det kan gi litt lavere overskudd på kort sikt.
Organisering fortsatt en utfordring
Når det gjelder organisasjonsgraden i elektrobransjen, er bildet mer sammensatt.
– Ser man bransjen som helhet, er nivået ganske bra. Men i Oslo og Akershus ligger organisasjonsgraden nede på 30–40 prosent.
Svendsen mener bemanningsbransjen har bidratt til å svekke organiseringen over tid.
– Den er notorisk vanskelig å organisere. I tillegg opplever vi at fagorganisering i mange små og mellomstore bedrifter blir direkte motarbeidet.
Han peker også på at tariffavtaler ofte fremstilles som «for dyre», selv om de også handler om rettigheter, medbestemmelse og trygghet.
– Bedrifter som satser på trivsel og trygghet, blir attraktive arbeidsgivere. Det skaper lojalitet og stabilitet. Å se alt i kroner og øre er kortsiktig og dårlig strategi.
Til tross for utfordringer, er Svendsens konklusjon klar:
– Innleieforbudet har bidratt til en mer stabil, seriøs og forutsigbar elektrobransje. Erfaringene så langt viser at bransjen både kan og vil finne løsninger innenfor lovverket.
