Kolstad påpeker at svært mange fortsatt har porselensikringer hjemme. For selv om det ikke lenger er lov å bygge nye elanlegg med skrusikringer, men det er ikke noe krav om at de må byttes ut i gamle boliger.

Elanlegget skal være i henhold til forskriftene slik de var da det ble bygd. Er huset ditt fra 1981, skal altså elanlegget minst være på nivå med kravene i 1981. Men gamle anlegg er ikke dimensjonert for dagens strømforbruk, i en tid hvor det meste skal elektrifiseres. Derfor etterlyser han et krav og et påbud om at eldre anlegg må oppgraderes til en høyere standard.

- Dersom det ble påbudt å oppgradere alle gamle anlegg, ville det gitt en enorm oppside for elektrikerbransjen. Men først og fremst ville det spart mange menneskeliv og enorme verdier. Spesielt på kalde vinterdager øker belastningen på det elektriske anlegget, som øker risikoen for boligbrann. Med tanke på de mange boligbranner vi har i dette landet, er det litt merkelig at det ikke stilles strengere krav til de elektriske anleggene.

Ragnar Holtan, daglig leder i Omega Holtan sammen med Mona Jentoftsen,  avdelingsleder for  avdelingen «Kontroll».
Ragnar Holtan, daglig leder i Omega Holtan mener at mye kan og bør gjøres for å redusere risikoen for brann. Her sammen med Mona Jentoftsen, selskapets avdelingsleder for avdelingen «Kontroll».

Får full støtte

Kolstad får full støtte i at det finnes masse gammelt «ræl» av elektriske anlegg der ute av Ragnar Holtan, daglig leder hos Omega Holtan AS, som er en del av Rejlers Norge.  Selskapet utfører blant annet kontroll av elektriske anlegg (elkontroll og termografering) for alle typer industrianlegg, næringsbygg, kontorbygg og landbruksinstallasjoner.

Ragnar Holtan var en av landets første sertifiserte elkontrollører, og startet eget selskap med elkontroll og brannforebyggende kontroller for boligmarkedet og landbruket i 2004. Selskapet ble solgt til Omega termografering, hvor han har hatt flere ulike roller.

- Ja, det er mange gamle anlegg der ute, og mye er nok i realiteten forbudt da det bryter med krav om forsvarlig elsikkerhet.  

Men regelverket har naturlig nok ikke tilbakevirkende kraft, påpeker han.

- Det vil si at elektriske anlegg som er bygget på 40 tallet og som er blitt godt vedlikehold, er like lovlig i dag som den gang. Derfor kan man ikke kreve at gamle anlegg skal byttes ut bare fordi de er gamle. Men som sagt; dersom de er dårlig vedlikehold og representerer fare for liv, helse og materielle verdier, er de uansett i strid med forskrift og må oppgraderes.

Mer aktive elektrikere

Utfordringen er at mange bolig- og byggeiere ikke er klar over at det elektriske anlegget er en potensiell brannfelle. Her bør elektrikerne ta en mer aktiv rolle, mener Holtan.

- Jeg har selv jobbet som elektriker, og vet at elektrikere generelt er dårlig på rådgiverrollen og mersalg. Når elektrikerne er ute hos kunder og eksempelvis ser at ting er gammelt og at skrusikringene burde vært byttet ut, bør de ta en prat på stedet og gi noen anbefalinger og rask estimater for å oppgradere anlegget. Da mener jeg det er store muligheter både til å redusere antall branner og betydelig merinntekt for installatøren hos sin eksisterende kunde.

Han minner samtidig om å ta en kikk på loftet:

- En stor andel av det norske folk bor i eldre boliger, og de fleste er flinke til å vedlikeholde og pusse opp. Mange passer også på å oppgradere det gamle sikringsskapet med automatsikringer. Men de fleste glemmer inntaksskapet som sitter på loftet. Her er det gjerne en gammel vikingboks med skrusikringer, som all strøm inn til huset går gjennom. Der oppstår det mange branner.

- De fleste ønsker å trygghet rundt seg, også når det gjelder det elektriske anlegget. Men det er elektrikeren som er fagmannen, og som i større grad med fordel kan være en rådgiver for kundene.

Ragnar Holtan og hans kolleger i Omega Holtan AS avslører daglig brannfarlige strømanlegg gjennom sine kontroller.
Ragnar Holtan og hans kolleger i Omega Holtan AS avslører daglig brannfarlige strømanlegg gjennom sine kontroller.

Et stort paradoks

Han etterlyser samtidig et mer effektivt tilsynsregime for private boliger.

- Omtrent halvparten av branner i Norge har elektrisk årsak, mens branner som starter i fyringsanlegg er langt lavere. Likevel er det krav om brannkontroll av fyringsanlegget hvert femte år, mens det på elektriske anlegg er 20 års intervaller på tilsyn gjennom Det lokale eltilsynet (DLE). Disse tilsynene utføres risiko og stikkprøvebasert, og er mindre i omfang enn en sertifisert kontroll. Derfor gir ikke et eltilsyn eksempelvis grunnlag for rabatt på forsikring, eller kan benyttes som tilstandsanalyse forut for et boligsalg.

Holtan sier han følger med på DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) sin utredning av mulige endringer i måten de lovpålagte eltilsyn gjennomføres på.

Mange branner i landbruket

Landbruket er et område med høy forekomst av branner. I følge Landbrukets Brannvernkomité, ble det i 2020 registrert 141 branner i driftsbygninger og 140 boligbranner med skade over 100 000 kroner på norske gårdsbruk. Samlet skadeserstatning for branner i bolighus og driftsbygninger var henholdsvis 254 og 198 millioner kroner. De fleste branntilløp i driftsbygninger har elektrisk årsak – særlig varmgang sikringsskap, fastslås det.

Holtan har en klar teori om hvorfor landbruket er spesielt utsatt:

- Tidligere var det vanlig at bonden gjorde mye av arbeidet på gårdsbyggene selv, inkludert det elektriske anlegget. Den tiden er heldigvis over, men det er mye etterslep av «gammel moro».

Gjennom forskrifter om dyrehold, stiller myndighetene krav til gjennomføring av el-kontroll hvert tredje år i driftsbygninger. I tillegg stiller forsikringsselskaper i mange tilfeller krav til elkontroll med termografering. 

Holtan er ikke sikker på at enda hyppigere kontroller i seg selv vil gjøre at flere branntilløp oppdages, men at det først og fremst vil ha en holdningspåvirkende effekt.

- Det er en øyeblikkskontroll vi utfører, og det har skjedd – og vil sikkert skje igjen – at det har begynt å brenne uka etter at kontrolløren har vært på besøk. Det har vi ingen garanti for, selv med hyppigere kontroller.

- Men når kontrollregimet har blitt intensivert, har vi registrert at det har endret holdninger. Det har gjort at bonden blir klar over hva som er potensielle brannfeller og følger litt ekstra med. På den kan tilløp til branner oppdages litt tidligere – som kan være helt avgjørende for å hindre en katastrofe.

- Det er mye som kan og bør gjøres for å redusere risikoen for brann, konkluderer han.