Hva blir satt til side når økonomien ikke strekker til, og kan en sette en verdi på et liv?

Hva koster ditt barn?

Flere bedrifter, sameier og borettslag har over lengre tid kjent på konsekvensene av den kraftige prisveksten og rente økningen vi har hatt de siste årene som har resultert i kostnadskutt på flere områder. Kassa er nå rett og slett tom.

Akkurat da, rett før Jul tetter kloakken seg og det renner over i flere leiligheter. Hva gjør du? Rørlegger må man jo ha, men da er det ikke penger til overs til kontroll av brannalarmanlegget, og var det ikke i år batteriskifte skulle utføres?

Kloakk i leiligheten er akutt, noe en kjenner på kroppen der og da. Noe som må fikses opp i umiddelbart. Batteribytte i detektorer på brannalarmanlegget er kanskje noe du ikke ser på som like akutt, det kan vente, en har jo aldri hatt bruk for det til nå.

Vi tar en sjanse, lar det vente litt til. Utsetter kontrollen til neste år, da har vi fått spart litt i denne omgang.
Og se det, der var vi på vei mot en ny jul, det gikk jo greit, ingen brann. Kanskje vi kan droppe kontroll og de brannalarmanlegg greiene i år også.. 
En ond sirkel har startet. Klarer vi å se konsekvensene av å spare noen kroner på brannsikkerheten, før det er for sent?

Vi nærmer oss nå slutten av desember 2023, en måned som tradisjonelt er en risiko måned med tanke på brann. Det er flere branner i desember enn noen annen måned i året.

Jeg tror flere bygg går med vaklende brannsikkerhet inn mot 2024, vedlikehold av brannalarmanlegget er kanskje utsatt eller avviklet grunnet høye kostnader og skrantende økonomi.

Jeg har stor forståelse for at en må ta sparegrep, men er brannsikkerhet det rette område å kutte i?
Hva om brannsikkerheten hadde vert bedre i Notre-Dame?

Vi har bygg også i Norge som det er umulig å erstatte, blant annet stavkirker. Hvordan prioriteres kontroll og vedlikehold av disse i de trange tidene vi er i nå? Hva koster slikt vedlikehold, sett opp mot at disse bygningen går tapt i en brann?

Hvor mange av våre uerstattelige bygg mangler kontroll og vedlikehold i 2023?

Det er fort gjort og spare seg til fattigmann lærte jeg når jeg vokste opp.
Hvordan påvirkes kulturarven vår om et slikt bygg forsvinner, og hvor mye sparte vi på å utsette vedlikehold av brannalarmanlegget?

Kostnaden med å sikre er minimal opp mot kostnaden å miste.

Så var den her igjen da, Overskriften i avisa:
Reagerte på at de ikke hørte noe alarm , løp og vekket naboene.

– Det er skummelt. Hva hadde skjedd hvis vi ikke våknet? Dette var storbrann, og vi var vegg i vegg. Det er livsfarlig, og skummelt å tenke på.
 Også denne gangen gikk det bra med de som bodde der. Heller ikke denne gangen måtte noen bøte med livet, så da går det vel bra neste gang også?

Vi leser dette gjentatte ganger og vet at forholdene er de samme i blokka vi bor i. Likevel tenker vi «det skjer ikke oss, vi er jo så forsiktige»

Vi ser gjentatte ganger at det er en person som våkner, tilfeldigheter gjør at en får varslet naboer og brannvesen. Marginene er små.

Flaks kaller jeg det. Flaks at det var en som våknet, eller tilfeldigvis gikk forbi, sjekker opp og tenker på andre, banker på dører og får varslet dem.

Tørr du stole på at du har en slik person i ditt bygg, en som kanskje våkner om det oppstår brann?

Hva koster ditt barn?
Har du tenkt på hva det ville bety for deg om du skulle oppleve en brann, at du ikke har et hjem i morgen. At du kanskje sitter igjen alene, aldri får gitt gutten din en klem eller sett datteren din vokse opp.

Kan en sette noe verdi på dette? Hva koster ditt barn?

Nei, slike tap kan aldri erstattes, en kan ikke sette en verdi noen man er glad i. Det tror jeg alle er enige i og jeg forstår at dere gjerne blir provosert av at jeg spør. 

Men jeg vill så gjerne ha fram at kostnaden med å forebygge at branner ikke får slike katastrofale utfall, er så ubetydelig i forhold.

Allikevel kuttes det, spares det, utsettes det.

Hva er jeg verdt?

Vi må ta et oppgjør rundt holdningene våre til brannsikkerhet og brannalarmanlegg, jeg vet jeg trykker på en knapp hos deg nå, men når jeg leser:
«Alarmen ble utløst første gang kl. 03.15, men vedkommende i den leiligheten slo av alarmen og antok at det var falsk alarm»

Ja, da mener jeg det er det noe galt med holdningene våre.

Når jeg hører at det sies nei til vedlikehold, kontroll og batteribytte på brannalarmanlegg i leilighetsbygg mener jeg vi har en utfordring med holdningen vår.

Når jeg hører det står uerstattelige bygg rundt om i Norge uten fungerende brannalarmanlegg fordi økonomien ikke strekker til, da går det på
holdningene og prioriteringene våre.

Vi vet at det brenner hver dag, vi vet også at vi mister mennesker i brann hvert år. Bare til nå i desember 2023 har vi mistet 7 personer. Som regel skjer dette i våre egne hjem, det skjer der hvor det mest dyrbare vi har, i utgangspunktet, skal ha en trygg tilværelse og sove trygt om natten.

Hvorfor sier man nei til å investere i et brannalarmanlegg i borettslag og leilighetsbygg når det er her vi bor? Hvorfor er pris viktigere enn trygghet og funksjonalitet? Hva koster den man er glad i?

Har du noen gang stoppet opp og tenkt, «Hva er det jeg kjøper?»

Tenk deg at du mistet noen du var glad i fordi du ville spare noen kroner i vedlikehold av brannalarmanlegget, eller gikk for en løsning som ikke fungerte når du trengte det?

Når gikk brannalarmanlegg fra og være en trygghet til å bli en belastning?

Er det ikke trygghet man ønsker?

Hva gjør du når alarmen går?
En brann kan oppstå i alle bygg. Hvordan er du forberedt der du bor? 

Hva er din første tanke når brannalarmen går der du bor? 

Dessverre er den kanskje å få skrudd av alarmen fortest mulig før den vekker noen. 
Om alarmen går må du finne ut hvor er det oppdaget brann og hvordan skal du komme deg ut av bygget. 

Så ja, vi må nok gjøre noe med holdningene våre.

Ha en trygg og sikker julefeiring