– I realiteten tilsvarer dette et kutt på 153 millioner kroner sammenliknet med en prisjustert ordning. Det gir mindre handlingsrom for bedrifter som tar ansvar for opplæring av lærlinger. Resultatet er at lærlingordningen, som er en bærebjelke i norsk fag- og yrkesopplæring, nå risikerer å bli svekket, sier Larsen til Elektro 24-7.
I Norge foregår den siste og avgjørende delen av opplæringen fram mot fag- eller svennebrev i bedrift. Lærlingtilskuddet skal kompensere bedriftene for kostnader knyttet til opplæring, oppfølging og redusert produktivitet. Tilskuddet utbetales formelt av fylkeskommunene, og i mange tilfeller går deler av midlene til opplæringskontorene, som på vegne av bedriftene har ansvar for administrasjon, faglig oppfølging og kvalitet i opplæringen.
– Ikke hele bildet
Regjeringen har vist til undersøkelser fra NHO Byggenæringen, blant annet Framtidsbarometeret for 2023, der mange bedrifter svarer at de viktigste årsakene til at de ikke tar inn lærlinger ikke først og fremst er knyttet til størrelsen på lærlingtilskuddet. Manglende oppdrag, få relevante arbeidsoppgaver og vanskeligheter med å finne aktuelle lærlinger trekkes oftere fram. Lærlingtilskuddet kommer langt ned på listen over forklaringer.
Dette er viktige og reelle funn, men de gir ikke hele bildet, påpeker Larsen.
– Selv om tilgangen på oppdrag og evnen til å gi forsvarlig opplæring ofte er avgjørende for om en bedrift tar inn lærlinger, kan man ikke se bort fra signaleffekten i regjeringens politikk. Når lærlingtilskuddet over tid taper verdi, svekkes også opplevelsen av at samfunnet faktisk prioriterer fagopplæring i bedrift.
Tallene illustrerer dette tydelig. Siden 2019 har lærlingtilskuddet økt med 16,4 prosent, mens byggekostnadsindeksen i samme periode har steget med hele 29,3 prosent. Fram til 2021 ble tilskuddet justert i tråd med konsumprisindeksen, men deretter har det i praksis stått stille, til tross for betydelig kostnadsvekst.
– Resultatet er at bedriftene gradvis må dekke en større andel av opplæringskostnadene selv.
Dette skjer samtidig som stadig flere unge velger yrkesfag.
Isolert sett er det en svært positiv utvikling. Utfordringen oppstår dersom antallet læreplasser ikke holder tritt med søkningen, minner han om.
– I nedgangstider, slik mange bedrifter i bygg- og elektrobransjen nå opplever, er det særlig viktig å gi gode og forutsigbare rammebetingelser for å opprettholde lærlingeinntaket. Hvis ikke risikerer vi at flere ungdommer står uten læreplass, og at fylkeskommunene i større grad må tilby alternative opplæringsløp som norsk fag- og yrkesopplæring i liten grad er rigget for.
Kan få alvorlige konsekvenser på sikt
– Lærlinger er i opplæring i bedrift i to år før de er ferdig utdannede fagarbeidere. Dersom vi ikke klarer å opprettholde et stabilt lærlingeinntak i perioder med svakere marked, vil konsekvensene raskt gjøre seg gjeldende når aktiviteten igjen tar seg opp.
– Da risikerer vi at mangelen på fagfolk blir enda større enn i dag, og over tid kan dette også svekke rekrutteringen til yrkesfagene. Derfor er det viktig å hindre en negativ spiral som rammer både den enkelte elev, bedriftene og samfunnet som helhet.
Av den grunn er det avgjørende å sikre stabile og forutsigbare rammer for lærlingordningen. Å holde lærlingtilskuddet i takt med prisutviklingen handler ikke bare om økonomi, men om å ta ansvar for framtidig kompetanse, verdiskaping og et bærekraftig arbeidsliv!
