– Risiko dumpes nedover i systemet

– Dette handler ikke nødvendigvis om bevisst misbruk, men om hvordan kontraktene brukes og tilpasses i praksis – og hvilke konsekvenser det får, påpeker han. 

Engasjementet rundt kontraktspraksis i bygg- og anleggsbransjen har skutt fart den siste tiden. Bakgrunnen er et innlegg fra daglig leder Per Anders Lund i Tveter & Lund, som peker på hvordan flere offentlige oppdragsgivere bruker standardkontrakter – samtidig som de gjør endringer som i praksis velter risikoen over på entreprenørene.

Innlegget har fått stor oppmerksomhet. Blant dem som reagerte, er daglig leder i BI Elektro i Bergen, Tore Haukås.

– Dette er et kjempeviktig tema, og det virker som det har truffet en nerve i bransjen, sier han.

– Risikoen sendes videre

Haukås mener problemet er enda større enn det som beskrives i det opprinnelige innlegget.

– Når risiko flyttes fra byggherre til totalentreprenør, stopper den ikke der. Den sendes videre – og til slutt havner den hos underentreprenøren. Der er handlingsrommet minimalt, og du sitter igjen med tre valg: prise risikoen og tape konkurransen, la være å prise den og risikere tap – eller la være å gi tilbud. 

Alle alternativene gir samme resultat: færre aktører, høyere priser og mer konflikt. 

– Dette rammer ikke bare underentreprenørene. Det påvirker totalentreprenør, byggherre og til slutt sluttkunden. Når risiko plasseres feil, får vi dårligere prosjekter.

Mener standardene mister sin funksjon

Kjernen i kritikken er det Haukås beskriver som en utvikling i hvordan Norsk Standard-kontraktene brukes i praksis.

– NS-kontraktene brukes, men innholdet endres. Det legges inn unntak, forbehold og mekanismer som fjerner balansen. Standardene er utviklet nettopp for å sikre forutsigbarhet og rimelig risikofordeling. Når de “tilpasses” for å flytte risiko én vei, mister de funksjonen sin, sier han.

Både Haukås og Lund peker på de samme konsekvensene:

• Færre tilbydere i anbudskonkurranser 
• Høyere priser fordi risiko må prises inn 
• Økt konfliktnivå og dårligere gjennomføring 

Lund viser i sitt innlegg til et brev fra Nærings- og fiskeridepartementet, som advarer nettopp mot ubalanserte kontrakter. Departementet peker på at slike vilkår kan svekke konkurransen og gjøre offentlige anskaffelser dyrere.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Dårlig praksis presses frem

Haukås mener utviklingen henger tett sammen med et strammere marked.

– Det er blitt tøffere. Det er flere som kjemper om færre oppdrag, og da blir det mer “take it or leave it” i kontraktene. Det er lite rom for diskusjon, sier han.

Samtidig mener han at risikoen ofte havner hos aktører med minst kontraktskompetanse.

– Vi må øke kontraktsforståelsen i hele verdikjeden. Mange av utfordringene skyldes ikke ond vilje, men manglende forståelse for hvordan risiko faktisk slår ut i gjennomføringen . Det gir dårlige prosjekter og i verste fall økonomiske tap.

 Når risiko skyves nedover og marginene presses, ser vi ofte at det velges minimumsløsninger – løsninger som tilfredsstiller kravene på papiret, men som ikke nødvendigvis er de mest robuste i praksis. Det gir dårligere funksjon, mer krevende drift og høyere kostnader over tid.

Har takket nei til prosjekter

BI Elektro har selv blitt både bevisste og gode på å forstå kontraktene, og har flere ganger droppet ut i konkurrenser om oppdrag. 

– Vi tar ikke på oss hva som helst. Vi har sagt nei til prosjekter på grunn av kontraktsvilkårene og avvik fra standardene, sier Haukås.

Han understreker samtidig at det ikke er en enkel situasjon for bransjen.

– Mange trenger arbeid og velger å ta risikoen. Jeg har forståelse for det, men det er kortsiktig. På sikt taper både entreprenører, byggherrer og samfunnet. Dette handler ikke om hvem som har rett i kontrakten. Det handler om hvordan vi faktisk får til gode prosjekter. Og da må risiko plasseres der den kan håndteres.

Korte anbudsfrister er også en del av bildet. Det gir mindre rom for gode vurderinger og gjør det vanskeligere å velge de mest robuste og gjennomtenkte løsningene.

Etterlyser sterkere bransjestemme

Haukås mener bransjen må ta et større ansvar for å rydde opp.

– Vi må bli tydeligere på at standardkontraktene skal brukes slik de er ment. Og vi må øke kompetansen i hele verdikjeden – fra byggherre til underentreprenør.

Han peker også på behovet for sterkere koordinering.

– Dette gjelder ikke bare elektrobransjen, men hele bygg- og anleggsnæringen. Her bør bransjeorganisasjonene stå mer samlet og løfte problemstillingen høyere opp.

– Et politisk ansvar

I sitt opprinnelige innlegg retter Per Anders Lund også en tydelig oppfordring til kommuner og politikere:

Bruk standardkontraktene slik de er ment – og dokumenter eventuelle avvik.

Han stiller samtidig spørsmål ved om politisk nivå er godt nok kjent med praksisen som utvikler seg.

– De beste prosjektene er fortsatt de hvor risiko er balansert og håndterbar. Når vi skyver risiko nedover i systemet på denne måten, ødelegger vi både for faget og for bransjen. Alle taper på det i det lange løp!