– Skremmende lite har skjedd i elektrobransjen på 10 år

– Det er en stor utfordring at det går for tregt, som skyldes et evig sammensurium av endringer og intensiver hos politikere og som  gjør alt uforutsigbart og usikkert. I tillegg venter vi på de tiltakspakkene som vil komme i kjølvannet av EUs energikrav og energimerkeforordning, men som lar vente på seg. Og på toppen av kransekaka har vi nå fått Norgespris å bekymre oss over!

Mange har satt seg på gjerdet. I mens blør næringen i fastlands-Norge, med tusenvis av arbeidsplasser i spill, påpeker han.

– Skal vi berge denne kloden, må vi ha en agenda og en plan som gjør at vi samarbeider for å komme i mål!
 

Bergli etablerte Smart Elektro i 2002 og har gradvis bygd opp en solid bedrift som i dag teller 76 ansatte og 18 lærlinger. Omsetningen i fjor endte på i overkant av 153 millioner kroner, med et resultat før skatt på drøye 11 millioner kroner. Thor sitter i dag som styreleder og forretningsutvikler i selskapet, og har overlatt den daglige driften til sin svigersønn Ole Morten Furseth Bergli.

– Vi har heldigvis vært forutseende og bygd driften vår på mange ulike pilarer, slik at vi står støtt selv om markedet svinger veldig i de ulike segmentene.  I dag leverer vi svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private; alt fra el-sjekk til totalentreprise. At vi har stor bredde i oppdragene, gjør oss også til en ekstra attraktiv arbeidsgiver.

Også opprettelsen av – og satsingen på innkjøpsalliansen Logel AS sammen med Lefdal Installasjon AS, Billkvam & Fagerhaug AS og ALT Installasjon AS var en bevisst strategi for å bedre marginene ved å sikre rasjonalitet og effektivitet i hele verdikjeden for medlemmene. Målet er å ha færrest mulig leverandører per produktområde.

Selv om selskapet leverer bunnsolide tall, legger han ikke skjul på at også Smart Elektro merker økt kamp om oppdrag i en tid hvor byggevirksomheten i markedet går på lavgir.

– Det meste har blitt dyrere for både utbyggere og forbrukere. Og selv om sistnevnte gruppe får økt kjøpekraft som følge av årets lønnsoppgjør, er det arbeidsgiverne som må betale gildet. I en bransje med knappe marginer må økte kostnader på materialer, lønn og høy rente tas ut i andre enden. Det vil si at det blir dyrere for forbrukeren.

Men også de mange statlige intensivordningene har skapt litt «surr i grøten» i forhold til strømpriser, støtte til solcelleanlegg etc., legger han til.

– Folk flest er naturlig nok opptatt av pris og nedbetalingstid på investeringene. Og med innføring av Norgespris vil solceller bli enda mindre interessante for de fleste, i tillegg til at det vil bidra til at folk flest ikke lenger ser noen verdi i å redusere strømforbruket.

Også blant næringsdrivende er redusert investeringslyst i energioptimaliserende tiltak merkbar. Ikke så rart, mener han.

– Mesteparten av norske eiendommer er belastet med stor belåningsgrad etter lang tid med lav rente. Når renten ble satt opp flere knepp og de etterlengtede rentenedjusteringene stadig skyves på, blir det lite penger til energieffektiviserende tiltak – alt fra å bytte til ledbelysning til å montere solceller. Vi kan prate hvor mye vi vil om viktigheten av det grønne skiftet, men det er til syvende og sist økonomien som avgjør framdriften i det.

I påvente av at markedet skal løsne, merker de godt at bedrifter dumper priser for å vinne kontrakter. En forståelig, men farlig trend, resonnerer selskapets daglig leder Ole Morten Furseth Bergli.

– Jeg forstår de aktørene som gjør det på grunn av markedssituasjonen og for å kunne holde staben i arbeid framfor å permittere og med det risikere å miste kompetanse. Men samtidig er det ødeleggende for bransjen. Vi kan ikke gå på akkord med bransjestoltheten og at vi skal kunne ta betalt for den kompetansen vi leverer. Derfor er det viktig å løfte blikket litt og finne andre måter å løse situasjonen på enn å underby hverandre. Det er ikke spesielt bærekraftig!

De viser til at Norge har en ambisjon om å spare 10 terrawattimer før 2030. Det vil si i løpet av mindre enn fem år. Skal vi være i nærheten av å klare det, er det et «hav» av arbeidsoppdrag som må gjøres.

– Det som bekymrer oss som elektroentreprenør, er tilgang til ressurser på det framtidige markedet. Alle prater om at her skal det reinvesteres og bygges. Det er mye som skal skje på bane og transport og det er mye som skal skje innenfor elektrifisering – som ble beskrevet som Norges nye, «grønne olje». Oppgavene burde jo stått i kø, resonnerer de.

– Vi hadde ikke opplevd den energiknappheten mange regioner sliter med i dag dersom man hadde gjort de tiltakene vi har snakket om i årevis.

Begge er bekymret over effekten av eventuell innføring av Norgespris.

– Vi ønsker ikke å framstå som pessimistiske, men jeg tror at innføring av Norgespris kommer til å slå beina under mange av intensivene – ikke minst i forhold til energisparing og motivasjon til å montere solcelleanlegg som fra før har opplevd nærmest stillstand på det private markedet.

For to år siden hadde Smart Energi regnet oppdrag på solcelleanlegg for 150 millioner, innen markedet nærmest ble borte over natten som følge av strømstøtteordningen og de store prissvingningene på strøm. I fjor leverte de anlegg for 10 millioner.

– Når du på deler av døgnet får betalt for å bruke strøm fra nettet, er det lite interessant å produsere selv. I tillegg ble ENOVA-støtten redusert, som heller ikke akkurat gjorde situasjonen bedre. Det har skapt forvirring og usikkerhet.

Mye tyder på at AS Norge nå er lengst ned i gropa, og at det herfra vil gå oppover. Men spørsmålet er hvor sakte eller raskt oppturen går.

– Når markedet løsner, blir det som å dra ut en propp i et stort badekar. Da handler det om å ha tilgang på ressurser for å kunne ta for seg av gildet. Men du skal ha solide økonomiske muskler for å holde på bemanningen samtidig som tilgangen til jobber er begrenset gjennom flere år. Det vil føre til et generelt stort underskudd på håndverkere – inklusive elektrikere – når «alle» skal bygge nytt og oppgradere gamle bygg. Innleieforbudet i vår region vil bidra til å forsterke situasjonen, samt at utenlandske håndverkere trolig vil se mot andre land om den norske kronen forblir så svak som nå.

Til tross for all usikkerheten i energimarkedet og – politikken har Smart Energi for lengst startet sin omfattende klimareise i eget hus. Selskapet er Miljøfyrtårn, har energioptimalisert bygget og har elektrifisert hele bilparken.

– Dette startet vi med for 10 år siden, og selv om det er en kostbar investering mener jeg at det ikke er noen vei utenom om man ikke skal bli akterutseilt. Stadig flere av våre store kunder legger trykk på oss i forhold til klimapåvirkningene. Samtidig er det underlig å se at mange offentlige foretak fortsatt kun velger billigste pris i anbudskonkurranser. Oslo kommune er et hederlig unntak som går i bresjen i det grønne skiftet ved å stille strenge krav til bærekraft, og jeg håper og tror at andre kommuner og statlige aktører snart kommer etter.

Også besittere av næringseiendommer må nå forstå alvoret, mener han.

– Mens næringslivet i stadig større grad vil bli vektet på bærekraft i anbudsrunder, vil også framtidens leietakere stille krav til lokaler med lavt CO2-avtrykk. I tillegg vil de kommende EU-direktivene tvinge fram investeringer i klimatiltak. Likevel er det fortsatt uhorvelig mange gamle bygg i drift. Etterslepet er enormt stort, og som det vil ta lang tid å komme i kapp.