Mange av de samme avvikene går igjen: Feil terminering. Feil verktøy. Kontakter som ikke hører sammen. Produkter som ikke holder mål. I verste fall kan konsekvensen bli varmegang og brann er de erfaringene Stian Tollisen gjør seg når han og kollegene i Rejlers inspiserer solcelleanlegg på bygg.
– Vi har vel sluttet nesten å bli overrasket over det vi finner, sier Tollisen.
Han er samtidig rask med å understreke at bildet ikke er helsvart.
– Innimellom finner vi fantastisk bra bygde anlegg, som er svært gledelig. Det er en side av historien som det også er viktig å formidle. For det er mange som har blitt veldig gode.
Frykter at markedet mister de seriøse aktørene
Tollisen har nærmere to tiår bak seg i elektrofaget, med erfaring blant annet fra YIT, Farsund Offshore og Foas AS. De siste årene før overgangen til Rejlers var han fagleder for elektro- og solcelleprodukter i Skarpnes.
I dag leder han Rejlers XPRT, selskapets satsing på tverrfaglig ekspertise. Solcellekontroll er ett av områdene ekspertmiljøet arbeider med. Samtidig er Tollisen siden 2023 leder for NEKs komité NK 82 – Fotovoltaiske solenergisystemer.
Han fikk prisen som «Årets Solstråle» for 2023 i regi av Norsk solenergiforening, og vant også Fornybar Norges «Solenergiprisen 2025» i klassen årets prestasjon for sitt mangeårige engasjement for å løfte solbransjen på ulike måter: gjennom arbeidet med å forene det estetiske og det effektive i solceller, gjennom arbeidet med standarder for solkraft og gjennom arbeidet for økt forståelse for solkraft i samfunnet.
Det er med andre ord en som kjenner solbransjen fra installasjonssiden, produktutviklingen og standardiseringsarbeidet som nå roper et varsku.
– Det er litt som om fagstoltheten er glemt, sier han.
Han mener den tøffe markedssituasjonen kan bli en ny utfordring for bransjen.
– Det skumle nå er at markedet er så tøft at vi mister mange av de gode og seriøse. Da er vi tilbake til det som skjedde i 2022 og 2023, da markedet for solceller nærmest eksploderte på grunn av høye strømpriser og gode støtteordninger.
Den store etterspørselen resulterte i at svært mange nye aktører kom inn i markedet.
– Mange som ikke hadde montert solcelleanlegg tidligere, og som ikke hadde kunnskapen, bygde mye dårlig. Det er noe av det vi ser igjen nå.
Saken fortsetter under bildet.

Mange av de samme avvikene går igjen: Feil terminering. Feil verktøy. Kontakter som ikke hører sammen. Produkter som ikke holder mål. I verste fall kan konsekvensen bli varmegang og brann er de erfaringene Stian Tollisen gjør seg når han og kollegene i Rejlers inspiserer solcelleanlegg på bygg. Foto: Rejlers.
– En oppskrift på livsfarlig varmegang
Avvikene er stort sett de samme hver gang: feil terminering, feil verktøy og miksing av fabrikater og typer plugger.
– Dette er en direkte oppskrift på livsfarlig varmegang og brann, sier han.
Han mener det ikke finnes noen gode unnskyldninger.
– Man skal bruke godkjente produkter som er i henhold til gjeldende IEC-standarder og tredjepartssertifisert. Man skal bruke riktig og kalibrert pressverktøy og utføre arbeidet slik produsenten beskriver. Og man skal aldri mikse pluggfabrikater (cross-mating). Dette er direkte brudd på kravene i NEK 400-7-712 og IEC 62852.
Han anbefaler også at montørene trener på terminering før de går ut på anleggene.
– Det er ikke komplisert, men det må gjøres riktig.
Solcelleanlegg kan ikke bare monteres og glemmes
– En oppskrift på livsfarlig varmegang
En annen utfordring Tollisen peker på, er at mange eiere ser på solcelleanlegget som et ferdig produkt når montørene har forlatt bygget. Det bør de ikke gjøre.
– Det er ikke sånn at man kan installere og glemme det. Det ligger på en veldig utsatt plass og må passes på gjennom hele driftstiden. Vinteren er den største påkjenning med temperatursyklus, snø, is og vind og salt. Utstyr som plasseres utendørs må faktisk tåle det tøffe norske klimaet. Vi ser dessverre mye kondens, fukt og direkte vanninntrenging i både invertere og DC-brytere. Dette fører naturlig nok til mange komponentfeil og i verste fall rene branntilløp. Med våre kontroller oppdager vi heldigvis dette før det går skikkelig galt, men det understreker hvor avgjørende det er at utstyret er egnet for forholdene og monteres pinlig nøyaktig i henhold til produsentens manual.
Her kan du lese mer om Tollisens anbefalinger for en trygg installasjon.
For næringsbygg er det et tydelig ansvar knyttet til drift og vedlikehold gjennom blant annet forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og internkontrollforskriften.
Den nye utgaven av NEK 400 gir også tydeligere føringer for kontroll og vedlikehold av solcelleanlegg gjennom henvisningen til NEK 446-2.
– Det er positivt. Da blir det mer hjemmel for hvordan og hvor ofte anleggene skal kontrolleres.
Tollisen mener likevel at bransjen bør gå lenger enn minimumskravene.
Hans anbefaling er en grundig sluttkontroll ved ferdigstillelse, ny kontroll etter ett år og deretter utvidede kontroller med blant annet termografi og målinger med noen års mellomrom.
– Da vil vi kunne luke vekk 95 prosent av egentlig alle feilene vi ser.
Etterlyser mer tredjepartskontroll
Bør eieren kunne kontrollere anlegget selv?
Tollisen understreker at lovverket tillater det, men påpeker samtidig at tredjepartskontroll har klare fordeler.
Han trekker frem Nederland som et eksempel. Der finnes det ordninger hvor forsikringsselskapene stiller krav om tredjepartskontroll før enkelte anlegg kan forsikres.
– Det er en modell som har lykkes bra. Da får man også redusert forsikringspremie, som igjen blir positivt.
Han mener forsikringsbransjen kan spille en viktigere rolle også i Norge.
– Vi kunne absolutt jobbet mye med forsikringer for å se om man kunne fått en slags gulrot til dem som faktisk velger å passe på anleggene sine.
For private solcelleeiere er regelverket mindre tydelig.
– Der er det i praksis et eieransvar, og det er ikke de samme kravene. Men det er like lurt å gjennomføre kontroller.
Mangler gode tall på solcellebranner
– Hvor mange branntilløp skyldes egentlig feil på solcelleanlegg?
Det finnes ikke noe godt svar fordi statistikken er altfor dårlig, mener Tollisen. Han forteller at NEK-komiteen arbeider med problemstillingen sammen med DSB.
– Det er veldig mye som ikke blir rapportert inn. Mange tilløp blir stoppet, og det er bra. Men de kunne endt riktig ille.
Han tror også at hendelser kan falle mellom flere stoler.
– Det kan være en elektriker som kommer ut og fikser noen brente kabler eller annet utstyr. Når brannvesenet kommer ut, blir det ikke nødvendigvis rapportert på riktig sted. Da kommer det heller ikke med i statistikken.
Men Tollisen vil ikke at fokuset på feil og brannfare skal skremme folk fra å velge solenergi.
– Jeg er veldig for solsatsinger, og jeg vil ha masse, masse sol. Men vi må gjøre det trygt og sikkert.
Saken fortsetter under bildet:

– De siste årene har vi sett en veldig stor bedring i installasjonene, sier Stian Tollisen. Foto: rejlers.
Bedre anlegg enn for noen år siden
Til tross for de mange avvikene han møter, ser Tollisen også klare tegn til forbedring.
– Det siste året, kanskje halvannet, har vi sett en veldig stor bedring i installasjonene.
Samtidig finnes det fortsatt utfordringer på produktsiden.
– Rundt koronaen skjedde det noe produktmessig. Det kom inn veldig mye rart fordi det ble importert så mye forskjellig.
Og produktfeil er ikke nødvendigvis installatørens ansvar.
– Vi finner også en del produktfeil som ikke er installatørens feil. Det kan være feil i selve cellen, inverteren eller annet utstyr.
Derfor mener han det er viktig å kontrollere anleggene etter at de har vært i drift en stund.
Avdekket feil på 7000 paneler
I Rejlers XPRT arbeider Tollisen og kollegene med tre nivåer av kontroll av solcelleanlegg: visuell inspeksjon, verifikasjonsmålinger og avansert termografi/ytelsesanalyse. Et viktig verktøy er termodroner, som benyttes på alle nivåene.
– Det er nok det beste verktøyet vi har. Vi kan fly over anlegget og veldig raskt se hvor vi må gå dypere til verks.
I ett av anleggene de arbeider med, ble det avdekket feil på hele 7000 paneler.
– Der hjelper vi kunden med garantisaken mot produsenten i Kina. Det viste seg å være en intern feil i selve cellen som gjorde at panelene degraderte veldig fort.
Slike kontroller kan være avgjørende før garantiperioden utløper.
– Det er litt som en garantiutløpskontroll på bilen. Vi ser om anlegget faktisk yter som det ble lovet, om degraderingen er for stor og om det er andre problemer.
Men Tollisen understreker at målet ikke er å ta installatørene.
– Det er ikke om å gjøre å arrestere noen. Det er om å gjøre at de ikke gjør det neste gang.
Vil gjøre bransjen bedre
Det er også her Tollisen mener hans viktigste oppgave ligger.
– En av hjertesakene mine er å lære av hverandres feil og spille hverandre gode.
Han mener samarbeid er helt avgjørende.
– Vi prøver å få installatør og kunde i dialog for å finne en løsning som gjør at dette blir trygt og best mulig for begge. Det handler om å gjøre det sikkert og ta bort brann- og utstyrsrisikoen.
Saken fortsetter under bildet

Stian Tollisen har mottatt flere priser for sitt engasjement for solenergi. Foto: privat
– Kundene må vite hva de kjøper
Tollisen mener også at ansvaret begynner før første panel monteres.
– Vi ser veldig ofte anlegg som er overfylt og hvor det oppstår problemer på grunn av skygge. Hvis det står en pipe foran deler av anlegget, kan det faktisk være bedre med et mindre anlegg som produserer mer effektivt.
Han mener derfor både kunder og byggherrer må bli flinkere til å stille krav i anbuds- og bestillingsfasen.
– Det er en jobb vi har som bransje, å oppdatere hva vi faktisk kjøper.
Ser lyst på sol og batterier
Selv om Tollisen er kritisk til deler av utviklingen i det norske solmarkedet, er han langt fra pessimist.
– Det er nesten bare Norge som har en negativ trend akkurat nå.
Han mener batterier kan bli en viktig del av den videre utviklingen.
– Batteri, beredskap og selvforsyning er en veldig fin kombinasjon.
Batterier kan både bidra til bedre utnyttelse av egenprodusert strøm og gi strøm ved nettutfall.
– Ikke minst kan det avlaste nettet. Går strømmen, har du strøm fra batteriet.
– Vi trenger positivitet i solmarkedet
Tollisen mener Norge nå trenger en ny giv for solenergi, gjerne i form av insentiver som trigger investeringslysten i solcelleanlegg.
– 80 prosent av solverdenen går så det suser. Og det leveres ekstremt mye produkter som blir stadig bedre og de som bygger blir bedre og bedre. Så det er nesten bare Norge som har en negativ trend de siste årene, som er litt forunderlig. Vi trenger litt positivitet inn i solmarkedet her i landet igjen.
Han mener både Norsk solenergiforening og Fornybar Norge gjør mye viktig arbeid, men etterlyser samtidig mer informasjon om kvalitet, sikkerhet og hva kundene faktisk bør kreve.
Selv om Tollisen advarer mot dårlige installasjoner, er han han klar på at det må stases på solenergi. Men da må bransjen lære av feilene som allerede er gjort.
– Jeg vil ha masse, masse sol. Men vi må gjøre det trygt og sikkert.
Og for den som allerede har solceller på taket, er rådet enkelt: Ta en kikk.
– Start med å se på anlegget selv. Hvis du ikke har kompetanse, bestill en kontroll. Det kan gjøres enkelt og relativt rimelig enten med en lett termoflyging eller eventuelt en enkel måling. Men det er viktig at de som utfører kontrollen har kompetansen. Som på alle andre områder er det tilbydere som er gode, mens andre har noen huller, for å si det slik.
For Tollisen er det nettopp dette som er poenget med det arbeidet han gjør og det fokuset han har – enten det handler om standarder, installasjoner eller kontroller: Solbransjen skal ikke bare vokse. Den skal bli bedre!
.png)











