Oppgavene ble lagt fram under Arendalsuka. Norsk Varmepumpeforening og NHO Elektro hadde der et seminar om konsekvensene av Norgespris. Formålet var å sette søkelys på om en ordning til over 21 milliarder kroner i året er godt nok utformet.

Størst forbruksvekst på kvelden

NTNU-studentene Kristine J. V. Moen og Synne Lefdal fant at strømforbruket til Norgespris-kundene i de ulike strømprisregionene øker 2 til 5 prosent, sammenliknet med gruppen uten fastpris. Aller størst er økningen på kveldstid på Sørvestlandet (prisområde NO2) med 6 prosent, viser analysen basert på Elhub-data fra 1,7 millioner husholdninger før og etter innføringen i oktober 2025.

Les hele NTNU-artikkelen her

– Vi har korrigert for ulikt forbruk på grunn av temperatur, noe som er viktig fordi vinteren i år var kaldere enn året før. Husholdninger som har valgt Norgespris er mer temperatursensitive, det har vi også korrigert for. Ved å kontrollere for faktorer som påvirker strømforbruket står vi igjen med effekten av Norgespris, forklarte Moen.

Kritikken mot Norgespris har gått på at kunstig lave priser svekker motivasjonen til energieffektivisering og investeringer i produkter som varmepumper, solceller og batterier.

– Når strømprisen er den samme gjennom døgnet med norgespris, blir det for eksempel mindre insentiv til å vente med å lade elbilen til natten, forklarte NTNU-studentene.

Påvirker strømprisen for de andre

Studentene Einar Johan Melsom og Tellef Fladmark fra NHH presenterte sin utredning «Den skjulte strømregningen». Når det kom til selve forbruket, var funnene her noe mer moderate: 1,7 prosent økning i forbruket.

– Det er et vesentlig lavere anslag enn NTNU-studentene kom fram til. Den mest nærliggende forklaringen er at vi ikke inkluderer hytter og fritidsboliger, som er en viktig bidragsyter til merforbruket, forklarte Einar Johan Melsom. 

Nesten 82 prosent av husholdningsforbruket i Sør-Norge har tatt i bruk Norgespris. NTNU-studentene hadde også sett på priseffekter, og hvordan forbruket blant kunder med Norgespris påvirker strømprisen for de som står utenfor ordningen. I snitt var prisøkningen på bare to øre per kilowattime. Men studentene kom fram til at priseffekten eskalerer kraftig i de timer der kraftsystemet er under press. I de dyreste enkelttimene opp mot 1 krone per kilowattime. Den kostnaden bæres av de som fortsatt betaler spotpris. Ekstrautgiften dette medfører er ikke budsjettert noe sted, poengterte de. 

Med denne grafen viste NHH-studentene at over 90 prosent av timene i en uke har liten prisforskjell, særlig netter og helger. På dagtid og ettermiddag på hverdager er det derimot en klar effekt av Norgespris. 19 timer i datasettet har en prisforskjell på over 50 øre. – Når det allerede er dyrt, blir strømprisen enda høyere, forklarte Tellef Fladmark. 

NHH-studentene problematiserte prisøkningen ved å vise til at mange i næringslivet ikke enkelt kan flytte forbruket sitt, eksempelvis en restaurant som har sine gjester på kveldstid. 

Debatt om Norgespris 2.0

I Arendal skapte studentundersøkelsene debatt.

– Vi kan ikke ha en ordning som gjør at folk slutter å investere i energieffektivisering og smart strømstyring. Dagens debatt viser at det er fullt mulig å utforme en «Norgespris 2.0» som ivaretar både forbrukerne og den grønne omstillingen, sa Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

Forskning.no: Får du beholde norgespris på strøm? Eller sløser vi nå for mye?

– Vi kjenner til mange caser der store borettslag og andre har droppet varmepumper på grunn av Norgespris, sa Hagemoen, og understreket samtidig at varmepumpemarkedet ikke er det hardest rammede. Han sa at markedet for smarte varmtvannsberedere er borte, og at mange som holdt på med smart strømstyring og solcelleselskaper har gått konkurs.

Spår Norgespris for bedrift

– Når kostnaden for Norgespris nærmer seg kostnaden for hele politibudsjettet, må vi vite hvordan det fungerer, sa seniorøkonom Espen Skretting i NHO. Han lovpriste studentenes arbeid, men flere var nysgjerrige på hva ekstraregningene for næringslivet blir fordi pristoppene blir høyere. Den beregningen er foreløpig ikke gjort. Kommer det tallet, kan det bli en het potet i neste valgkamp.

– Jeg har dekket norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Og jeg har ikke sett ett eneste politisk forslag som har hatt større innvirkning på norsk politikk enn norgespris, sa Kristian Skard, politisk redaktør i Dagsavisen i debatten. 

Skard, som også er Hadia Tajiks ektemann, argumenterte for at Norgespris fungerte som et ullteppe over brannen på et tidspunkt der kraftprisdebatten var i ferd med å «rive norsk politikk i filler». Derfor var Skards konklusjon kategorisk:

“Norgespris kommer aldri til å bli fjernet”
Kristian Skard, Dagsavisen

Etter innføringen av Norgespris vant Regjeringen valget. Kristian Skard i Dagsavisen tror at problemene med ordningen kommer til å bli stadig tydeligere. I Arendal trakk han særlig kostnadene og at tiltaket er mest til fordel for de ressurssterke og velinformerte. Skard spådde at det kan komme Norgespris også for næringslivet og støtteordning som gjør at solcelleinvesteringer lønner seg.