– Gründergenet etter oldefar ligger fortsatt i vårt DNA!

Det sier en sprudlende opplagt Nina Hansen i samtale med Elektro 24-7 – vel vitende om at det Tromsø-baserte selskapet leverer imponerende gode resultater selv i en tid hvor bransjen generelt går på lavgir. 

– Nettopp å kunne være med helt i front av den teknologiske utviklingen og med det skape merverdi for kundene gjennom effektivisering og økt bærekraft, er helt avgjørende for å kunne lykkes.

JM Hansen har en spennende og suksessfull 100-årig historie å fortelle. Det som startet som en liten elektrobedrift, har vokst til en bransjeledende totalleverandør av elektroinstallasjoner – inklusiv maritim elektro og elektronikk. Alt bygd på dedikasjon, samarbeid og stolthet og en stor dose vinnerkultur. 

Gjennom generasjoner har konsernet vært med på å forme det moderne Nord-Norge. 

– Bak alt vi har gjort og bak alle våre framskritt står det mennesker. Nettopp menneskene har vært kjernen i JM Hansen gjennom alle år, og fortsatt legger vi enormt fokus på å skape et arbeidsmiljø som gjør at vi tiltrekker oss – og beholder - de rette menneskene og den rette kompetansen, forteller Nina. 

Det var Ninas oldefar Johan Martin Hansen som grunnla JM Hansen i mars 1925. Han var en av de første til å tilby elektrifisering av fiskeflåten, og bidro til å dra Tromsø inn i den moderne verden. Gründeren satte en faglig standard som har vært en ledestjerne for de etterfølgende generasjoner. 

– På 70-tallet var JM Hansen blant de første som satset på data. Vi har alltid gått foran, tenkt nytt og utfordret vår bransje! 

At Nina skulle videreføre familiebedriften etter sin far Odd Erik Hansen, var slett ingen selvfølge i en bransje dominert av menn. Nina er utdannet jurist og innen fiskeriøkonomi, og var på den tiden ansatt i Norges Råfisklag. 

Faren har fortalt at han til å begynne med var skeptisk til at datteren skulle overta på grunn av mangel på faglig kompetanse innen elektronikk og installasjon. I dag berømmer han henne for det hun har fått til. 

– Jeg var nysgjerrig på om dette var et selskap og en bransje jeg kunne trives i og utrette noe bra i. Og med mange dyktige og hyggelige medarbeidere med teknisk kompetanse rundt meg som støttespillere, valgte jeg å ta utfordringen. Det har jeg aldri angret på, sier hun.

Selv uten teknisk innsikt, ble hun tidlig veldig oppmerksom på automasjonsfaget og hvor viktig det kunne bli, og har siden bygd opp et betydelig miljø innen dette fagområdet. 

Ikke bare i nordnorsk sammenheng, men også på landsbasis, med sine 20 automasjonsingeniører og en rekke automatikere i staben. 

– Vi har egentlig hatt automasjon som en del av elektroleveransene i 40 år, men det var først da vi etablerte egen automasjonsavdeling i 2010 og ansatte automasjonsingeniører at automasjon ble et uttalt satsingsområde. Det har vært et svært vellykket trekk, og automasjon blir en stadig viktigere «add on» til elektroleveransene. 

– Jeg tror at de fleste bygg er bygd, og at det derfor er viktig å øke fokuset på rehabilitering - og ikke minst energistyring av bygg for å gjøre dem mer kostnadseffektive, fleksible og bærekraftige. Det krever gode automasjonsløsninger i tillegg til tradisjonell elektro. 

I tillegg blir automatikkløsninger stadig mer etterspurt innen både den landbaserte og vannbaserte industrien. Spesielt oppdrag innen havbruksnæringen utgjør en stadig stigende andel av totalomsetningen. 

– Vi har utviklet en software på egen kjøl for flere år siden mot havbruksnæringen. Men i tillegg så setter vi sammen kjent teknologi og integrerer ulike typer sensorikk, som gjør oss til en systemintegrator for havbruksnæringen som kan sy sammen og gi den informasjonen man er opptatt av å løse.

 – Det startet med systemer for fôrsilonivåmåling og uttak for mer presise målinger på fôrtanker, som er utviklet til å drifte og kunne gi sensorikk og værdata i forhold til når på døgnet det er optimalt å fôre, dødfiskhåndtering osv. Elektrisiteten skapte det moderne Norge, og nå er det automasjon og digitalisering som legges oppå for å bygge videre på dette. Den reisen vil vi gjerne være en del av ved å ta en posisjon i markedet. 

Grønne løsninger og bærekraft har i alle år vært en integrert del av JM Hansens strategier, både i forhold til egen miljøpåvirkning og leveranser av løsninger som hjelper kundene med å redusere sitt fotavtrykk. Allerede i 2011 ble selskapet miljøfyrtårnsertifisert, det var først i Norden med å få Master EcoXpert-sertifisering fra Schneider Electric, og i mai 2024 vant det EcoXpert Awards for beste moderniserings- og serviceprosjekt - etter å ha redusert energiforbruket ved Amfi Alta med over 75 % for varme- og kjøleanlegget og 30 % for ventilasjonssystemet. 

Selskapet deltar også aktivt i FRAM innovasjon og bærekraftsprogram, som er initiert av Innovasjon Norge. Innen utgangen av 2030 skal selskapet redusere eget klimagassutslipp (CO2e) med 50% sammenlignet med 2022-nivå i henhold til Scope 1 og Scope 2, og innen utgangen av 2050 skal selskapet  redusere eget utslipp med 90% sammenlignet med 2022-nivå.

Nevnes må også den pågående deltagelsen på et pilotprosjekt sammen med EFO, RENAS og NHO Elektro for økt ombruk og sirkulære forretningsmodeller for EE- produkter. 

– Det er fullt mulig å kombinere god økonomi med god klimaoppnåelse, som vi bevisst spiller inn i prosjektene vi er med på, påpeker hun. 

– Vi har bidratt til å øke bunnlinja i havbrukssektoren gjennom automatisering, og vi har økt bunnlinjen på bygg ved å ta store energi- og kostnadsbesparelser – som reduserer både klimaavtrykket og tilbakebetalingstiden. Det handler om å forstå at bærekraft ikke er for spesielt interesserte, men faktisk også er et viktig fundament for økt lønnsomhet ved å skape rimeligere drift og mer attraktive bygg. 

Selv om stadig flere erkjenner at bærekraftige løsninger er fordelaktig for driften, legger hun samtidig ikke skjul på at det fortsatt er et langt lerret å bleke. 

– Vi merker det særlig på de byggene hvor det er ulike aktører som investerer i bygget og som skal bruke bygget. Der hvor de som drifter de byggene de selv har investert i, er det enklere å få til bærekraftige gjennom automasjon -  da den økonomiske gevinsten blir mye tydeligere og mye raskere. Dette viser vi gjerne i konkrete tall i kundemøter

– Om man løfter perspektivet og ser samspillet mellom økonomi og bærekraft, er det vanskelig å ikke være tilhenger av bærekraft, tenker jeg. 

Dette er et tema JM Hansens administrerende direktør ikke er opptatt av bare på jobben, men også på det personlige plan. 

– Ja, jeg  ønsker å bidra til at mine barn og barnebarn får de samme mulighetene som vi har hatt. Jeg håper vi sammen kan skape en god fremtid for de som kommer etter oss og ikke bare etterlate dem en stor regning. 

Mange aktører i bransjen opplever det som en stor utfordring å rekruttere riktig kompetanse, som også JM Hansen kjenner på. 

– Dette er en felles bransjeutfordring vi alle kommer til å oppleve. Da er det viktig å framskrive hvilke ulike segmenter som kan bli  automatisert, slik at de kloke hodene og hendene man disponerer brukes på riktig måte. Ved å tørre å ta i bruk KI, ny teknologi og økt automatisering kan man snu situasjonen til en mulighet framfor en trussel om at vi blir for få kompetente mennesker. 

For å sikre eget tilsig av fagarbeidere, har rekruttering gjennom lærlingordningen alltid vært JM Hansens viktigste vei til målet - og selskapet har tatt uvanlige grep for å styrke opplæringen. 

– For oss har det vært veldig viktig å satse på egne lærlinger, og for noen år siden kuttet vi samarbeidet med Opplæringskontoret for elektrofag i Troms og etablerte eget opplæringskontor. Vi får veldig gode tilbakemeldinger på denne modellen, som skaper større eierskap til utviklingsløpet internt. Men vi har fortsatt en god dialog med Opplæringskontoret, som gjør en viktig jobb for mange.

– Vi er også veldig bevisste på å skape et godt miljø preget av inkludering og mangfold, legger hun til. 

JM Hansen har levert flere store prosjekter de siste årene, som forteller litt om selskapets brede kompetansespekter: 

* Leveranser av styrings- og overvåkingssystemer til over 900 rom i nye Narvik Sykehus.

* Elektro- , alarm- og sikkerhetsinstallasjoner til utvidelsen og oppgraderingen av Tromsø Lufthavn. 

* Elektro- og automasjonsleveransen til  SalMar sitt toppmoderne lakseslakteri, InnovaNor på Senja. 

* Full fjernstyring av fôrflåten Tussøya for Lerøy Aurora.

* Ansvaret for komplette elektrotekniske installasjoner i datasenteret SvalSat, operert av KSAT på Svalbard.

* Levert klassing, alarmanlegg, nytt PMS-system som styrer generatorer, ombygging av øvrige styresystemer, samt ny dekksbelysning med DALI-styring – som ledd i en klassing og store oppgraderinger med 3 nye generatorer, ny hovedmotor og gir med NOx-rensing.

– Tromsø-markedet har ligget nede ganske lenge. Det har resultert i at vi har etablert en mer mobil avdeling som kan ta prosjekter hvor enn de måtte være.  De to største prosjektene vi holder på med nå, er henholdsvis ett på Finnsnes og ett på Svalbard. 

På Svalbard har JM Hansen ansvaret for komplette elektrotekniske installasjoner i datasenteret SvalSat, operert av KSAT – og har 20 ansatte stasjonert på den lille øygruppen i Arktis. 

– Vi har også flere andre, spennende prosjekter på gang. Vi kontraherte fase 2 for Nye Bodø Lufthavn i forrige uke, som er et stort og spennende prosjekt. Her har vi hatt ansvar for den første fasen. Oppdraget fikk vi med utgangspunkt i at vi har vært med på ombyggingen av det nye terminalbygget til Avinor her i Tromsø. 

– Vi har også fått et stort prosjekt i Tromsø, og vi har spennende prosjekter på blokka innen bygg- og prosjektmarkedet. I tillegg er vi  store innen servicemarkedet i Tromsø, som er et viktig tjenesteområde for oss. 

100-årsdagen ble markert med en storstilt samling med ansatte og deres respektive, samarbeidspartnere og andre prominente gjester. Nina er optimistisk med tanke på de neste 100 årene, og har høye vekstambisjoner. 

–  Våre største konkurrenter er de store internasjonale konsernene, og vi møter jo de samme kravene som dem. Så da må vi bli større, slik at vi har flere timer til å dele de merkostene som kreves i forhold til de kravene som stilles. Det foregår en rask konsolidering i bransjen, som også vi må være med på. Men vår strategi om at vi skal ha lokalt eierskap, er urokkelig. 

Samtidig ser hun noen uværsskyer i horisonten som uroer henne. 

– Det er veldig mange utenlandske private equity fond (PE) som eier stadig flere norske firmaer. I vår bransje er det ofte svenske PE-fond og -selskaper som står bak oppkjøpene, og som ikke representerer de verdier vi har opparbeidet gjennom trepartssamarbeidet i Norge. Det er svært bekymringsfullt at ikke LO og NHO ser at det gode fundamentet vi har hatt gjennom så mange år står i fare for å forvitres fordi det ikke blir norske eierskap lenger. 

– Jeg heier på norsk eierskap, og en av mine hjertesaker er nettopp at Norge ikke må ende opp som  filialer av utenlandske selskaper. Men da skal det unngås, må det legges opp til at det er lønnsomt med norsk eierskap gjennom konkurransedyktige rammebetingelser! 

– Man når det er sagt; velger jeg å ha tro på en god framtid både for oss, bransjen og AS Norge!