– Kan veien videre være enklere bygg?

Styringssystemer, sensorer, skjermer og apper. Smarte bygg lover effektivitet og bærekraft. Erik Arnholdt Johannessen i NEK stilte spørsmålet rett ut: «Har vi gjort byggene våre så avanserte at de ikke fungerer slik som vi ønsker?» 

I store eiendomsprosjekter har Johannessen sett hvordan teknologi ofte overskygger funksjon og behov. Resultatet kan være at både driftspersonell og brukere mister oversikten og tilliten til byggene.

– Vi skyter spurv med kanon. Vi har SD-anlegg på toppen, energiovervåking, lysstyring og ventilasjon. I tillegg kommer Internet of Things som kanskje skal gi deg en egen app på telefonen. Målet er jo å spare tid, penger og energi. Det er vanskelig å gi brukeren et bygg som faktisk er som det står i brosjyren eller kravspekken. Vi fyller byggene med ting som skal snakke sammen. Men virker det faktisk, eller har det blitt for komplisert, spør Johannessen, som mener dette er like viktig for store bygg som for boliger. 

Så sent som i august tiltrådte han som faglig ansvarlig for lavspenningsanlegg i NEK, etter sist å ha jobbet på byggherresiden i Bærum kommune. Før det har han også jobbet med OPS-prosjekter, så han er mer vant enn de fleste til å tenke på drift og vedlikehold flere tiår frem.

Mens byggekostnader måles i kr/m2, er det ofte de langsiktige kostnadene som virkelig teller. Likevel velger mange byggherrer å ignorere dem. Livssykluskostnader (LCC) og miljøpåvirkning (LCA) er nøkkeltall for å forstå helheten.

– Det er når vi legger frem LCC-regnestykkene at vi blir upopulære. Da ser folk hva dette egentlig kommer til å koste de neste 50 årene, sier han.

Johannessen etterlyser at disse vurderingene kommer inn allerede i tidligfase.

– Kroner per kvadrat er bare et øyeblikksbilde. Det sier ingenting om drift, utskiftinger og vedlikehold som kommer senere. Framtiden er viktig, det er da byggekostnadene kommer, sier han.

Johannessen peker særlig på sluttfasen som et punkt der mange prosjekter kollapser, fordi fullskalatesting ofte blir nedprioritert. Sikkerhet og rømming testes, men gjennomføres det full sammenkobling av de proprietære IT-løsningene? Gås det runder i byggene der man trykker på alt og ser at alt fungerer? Dokumentasjonen som overleveres, er i mange tilfeller ufullstendig. Og FDV-dokumentasjon uten opplæring er lite verdt.

– Det er mangelfull dokumentasjon. Det er ikke veldig sjelden at dokumenter kommer på kinesisk. Det er ikke lett å drifte et bygg ut fra det, sier Johannessen, som nå har blitt med i teamet som skal lose 2026-versjonen av NEK 400 trygt i havn. Tirsdag presenterte Eirik Selvik en sniktitt på dette arbeidet, som tidligere omtalt på Elektro 24-7.

Link til artikkel: Vil droppe PVC-kablene

– Elektronikk varer ofte bare fem til sju år. Bygget skal stå i femti til hundre. Da må vi begynne å regne på hvor mange ganger ting skal skiftes ut. Jeg elsker den enpolede bryteren, den har aldri sviktet meg. Den virker fortsatt når bygget rives, sier den utdannede elektrikeren og elkraftingeniøren fra Drøbak.

For å unngå feilinvesteringer, må man vite hva bygget faktisk skal brukes til – og hvem som skal bruke det. Johannessen har sett for mange prosjekter der brukeren ikke er med før bygget står ferdig.

– Vi må avklare brukerens behov og forventninger helt fra start. Og det må inn i kontraktene, sier han.

Han trekker frem skoler som et eksempel. De bygges for fleksibilitet og framtidige endringer, men barna – eller «grevlinger», som han kaller dem med et smil – er veldig koselige, men alt er ødelagt når de har gått. Det krever robuste, enkle løsninger. Det må med i planleggingen.

Se også: Erik Arnholdt Johannesen skal lande NEK 400 

Johannessen er ikke blant skeptikerne som spådde at internett skulle bli en flopp. Tross en dose teknologiskepsis er han eksempelvis positiv til at kunstig intelligens kan gi besparelser, særlig i kombinasjon med SD-anlegg. Johannessen trakk i foredraget spesielt fram tro på at AI kan skape store gevinster ved å overvåke feil, mangler og energilekkasjer bedre enn mennesker, ikke minst på tidspunkter der driftspersonell ikke er på jobb.

– Det handler ikke om å være mot teknologi. Det handler om å bruke hodet. Test det, dokumenter det, og gi brukerne noe de faktisk kan bruke, konkluderer Johannessen.