Det er ikke bare nettselskapene som skal være forberedt dersom strømforsyningen blir rammet av alvorlige hendelser. Også elektrobedriftene får en viktig rolle når elektriske anlegg og kritisk infrastruktur skal holdes i drift eller settes tilbake i funksjon.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fra 1. juli i år innført skjerpede krav til reparasjonsberedskap i kraftforsyningen. Formålet er å styrke beredskapen og gjøre kraftforsyningen mer robust i møte med et skjerpet trusselbilde.

NVE har blant annet lagt vekt på behovet for at kraftforsyningen skal kunne håndtere flere samtidige hendelser. Kravene til reparasjonsberedskap skal bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere skader og gjenopprette strømforsyningen.

35 000 fagfolk

Samtidig mener NHO Elektro at den ordinære elektrobransjen har en langt større beredskapsrolle enn det som ofte kommer fram i den offentlige beredskapsplanleggingen.

Under Arendalsuka arrangerte NHO Elektro debatten «Går strømmen, stopper Norge». Der viste organisasjonen til 35 000 elektrikere, installatører og driftsteknikere fra norske bedrifter som en del av den sivile beredskapen.

NHO Elektro stilte spørsmålet om hvem som faktisk skal gjøre jobben dersom strømmen går og kritiske samfunnsfunksjoner trenger hjelp.

Sykehus, vannverk og andre samfunnskritiske virksomheter er avhengige av elektrisitet også under en krise. Det er derfor ikke tilstrekkelig at selve strømnettet er robust. Det må også finnes fagfolk som kan reparere anlegg, koble opp nødstrøm og få elektriske installasjoner tilbake i drift.

NHO Elektros poeng er at disse ressursene i større grad må ses som en del av den nasjonale beredskapen. Organisasjonen mener samtidig at elektrobransjen i liten grad er synlig i offentlige beredskapsplaner.

Mer enn strømnettet

Beredskap handler dermed ikke bare om høyspentlinjer, transformatorstasjoner og nettstasjoner. Et langvarig strømbrudd kan få konsekvenser langt inn i bygg, industri, helsevesen, vannforsyning og digital infrastruktur. Da blir også kompetansen hos installasjons- og elektrobedriftene viktig.

Det er en problemstilling som NHO Elektro tar med seg videre. På Teknologikonferansen 3. november står beredskap på programmet sammen med blant annet elsikkerhet, ny teknologi og regelverk.

Men bak konferanseprogrammet ligger et mer grunnleggende spørsmål for bransjen:

Hvor godt er elektrobedriftene selv forberedt dersom en alvorlig krise gjør at samfunnet trenger dem? 

For NVE handler de nye kravene først og fremst om kraftforsyningens evne til å reparere og gjenopprette strømforsyningen. For NHO Elektro handler beredskap også om å sikre at det finnes tilstrekkelig kompetanse og kapasitet ute i elektrobedriftene når andre samfunnsfunksjoner trenger hjelp.

Dermed blir elektrikeren, installatøren og driftsteknikeren en del av beredskapen lenge før en eventuell krise oppstår.