Nordmenn tviler på datasentersatsingen

Norge står foran en kraftig vekst i datasenternæringen. Mer enn ett nytt datasenter stiller seg i Statnetts kapasitetskø hver uke, samtidig som Norden går mot en tredobling av datasentrenes kraftforbruk frem mot 2030.

Men den norske befolkningen er langt fra overbevist om at datasentre er riktig vei å gå:

• Bare 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge.
• Kun 16 prosent tror datasentre skaper reell lokal verdiskaping der de etableres.
• Halvparten mener datasentrene ikke gir reell verdiskaping lokalt.
• Skepsisen er størst i distriktene, der mange av anleggene etableres. I bygdene er 50 prosent negative til satsingen, mot 35 prosent i storbyene

Tallene kommer frem i en landsrepresentativ undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Schneider Electric i juni 2026 blant 1009 nordmenn

- Undersøkelsen viser at datasenternæringen har en betydelig tillitsutfordring. Når så få tror satsingen skaper lokale verdier, holder det ikke å snakke om investeringer og kraftbehov. Bransjen må bli langt tydeligere på hva datasentrene faktisk kan bidra med – både lokalt, industrielt og i energisystemet, sier Erik Gjesdal, direktør for datasentre i Norden og Baltikum i Schneider Electric.

På ett område er nordmenn likevel svært samstemte: 77 prosent mener det er viktig at norske data lagres og behandles i norske datasentre.

Dette er det tydeligste flertallet i hele undersøkelsen, og det eneste temaet som skaper bred enighet på tvers av alder og kjønn.

• Folk er skeptiske til datasentre som næringssatsing, men tydelige på at norske data bør behandles og lagres i Norge. Det illustrerer at datasentre ikke bare handler om strøm og arbeidsplasser. De handler også om beredskap, sikkerhet og hvem som kontrollerer den digitale infrastrukturen samfunnet er avhengig av, sier Gjesdal.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, understreket det samme under debatten «KI-kappløpet og energisikkerhet i Norge» på Arendalsuka:

• Dette er et europeisk spørsmål og et sikkerhetspolitisk spørsmål. Det er spørsmål om hvilke nasjoner som skal eie disse verdikjedene, og vi bør gjøre det.

Undersøkelsen viser også en omfattende uro for det norske kraftsystemet:

• 61 prosent er bekymret for strømtilgangen i Norge.
• 48 prosent oppfatter strømnettet som robust i dag.
• Bare 29 prosent tror nettet er godt rustet for fremtidig vekst i strømforbruket.
• Kun 27 prosent mener myndighetene gjør nok for å ruste opp strømnettet.
• 62 prosent mener myndighetenes innsats ikke er god nok.
• Bare 27 prosent mener myndighetene gjør nok

Bekymringen for strømtilgangen har økt fra rundt halvparten av befolkningen i 2025 til mer enn seks av ti i 2026. Uroen er størst i distriktene: 70 prosent av dem som bor i bygder, er bekymret, mot 58 prosent i storbyene.

Ifølge Schneider Electric gir undersøkelsen et tydelig signal om at veksten i datasenternæringen må følges av investeringer i strømnett, tydeligere krav til næringen og bedre utnyttelse av datasentrenes tekniske kapasitet.

• Vi må gå fra å se datasentre som en passiv belastning i strømnettet til å betrakte dem som aktive noder i energisystemet. Gjennom overskuddsvarme, deres bidrag til kraftnett-fleksibilitet og KI-basert optimalisering kan de støtte samfunnet med langt mer enn datalagring, sier Gjesdal.

Han peker blant annet på at datasentre kan bruke batterikapasiteten sin til å støtte nettet ved frekvensforstyrrelser og levere overskuddsvarme til boliger, industri og matproduksjon.

• Jeg er helt overbevist om at vi får en fremtid der datasentre ikke bare blir sett på som strømslukere, men som aktive og positive bidragsytere i energisystemet vårt, sier Gjesdal.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mener Norge har store muligheter, men at utviklingen må styres riktig:

– Vi er godt i gang, men vi kan risikere å havne i grøfta hvis vi ikke gjør dette skikkelig. Datasentre er en helt essensiell brikke for å lykkes med bedre velferd og økt produktivitet.

Europeiske investeringer i datasenterkapasitet er anslått til 176 milliarder euro i perioden 2026–2031, ifølge European Data Centre Association.

Gjesdal mener en større andel av investeringene kan komme til Norge, men at satsingen må gi tydeligere ringvirkninger enn i dag.

– Norge bør ikke nøye seg med å stille kraft og areal til disposisjon. Vi må bygge norske verdikjeder, leverandørmiljøer og kompetanse rundt datasentrene. Når bare 16 prosent av befolkningen opplever at datasentre skaper lokale verdier, er det et klart signal om at gevinstene må bli både mer synlige og mer reelle, sier han.

• 77 prosent mener norske data bør lagres og behandles i Norge.
• 61 prosent er bekymret for norsk strømtilgang.
• 62 prosent mener myndighetene ikke gjør nok for å ruste opp strømnettet.
• 29 prosent tror strømnettet er godt rustet for fremtidig forbruksvekst.
• 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge.
• 16 prosent tror datasentre gir reell lokal verdiskaping.
• 50 prosent av innbyggerne i bygder er negative til datasentersatsingen, mot 35 prosent i storbyene.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse i midten av juni 2026 på oppdrag fra Schneider Electric. Totalt deltok 1009 respondenter fra Respons Analyses webpanel.

Utvalget er landsrepresentativt og resultatene er vektet etter kjønn, alder og geografisk bosted. Respondentene tok stilling til påstander på en skala fra 1 til 6, der svaralternativene 1–3 er gruppert som uenig og 4–6 som enig.

Undersøkelsen ble presentert under debatten «KI-kappløpet og energisikkerhet i Norge» på Arendalsuka. I panelet deltok Karianne Tung, Ole Erik Almlid, Ove Guttormsen, Erik Gjesdal, Leiv Ingve Ørke og Jon Gravråk.