Elbilbatterier får nytt liv

Salget av elbiler har i løpet av de siste 20 årene hatt en formidabel utvikling. Fra å representere en fraksjon av registrerte privatbiler i 2005 er nå elektrisitet for framdrift den dominerende teknologien. I 2024 stod elbilsalget for nærmere 90 % av det totale antallet biler. Totalt er det i april 2025 registrert nesten 870.000 elbiler i Norge.

Tidligere regnet man med at et elbilbatteri ville ha en estimert levetid på rundt 10 år. Som en tommelfingerregel regner man med at et elbilbatteri forringes med 2 – 3 % hvert år. Dette er imidlertid et regnestykke som er avhengig av en rekke faktorer som:

• Antall ladesykluser (fullstendig opp- og utladninger)
• Hurtiglading (kan øke slitasjen om dekke brukes hyppig)
• Temperatur (ekstrem varme og kan forkorte levetiden)
• Dybde av utlading (unngå full utlading og unngå å lagre til 100%)

Det viser seg imidlertid at moderne teknologi med aktiv kjøling og moderne batteri styringssystemer (BMS) kan forlenge det tidligere estimat for batterienes levetid vesentlig.

Med en antatt levetid på 10 – 15 år vil det i løpet av de neste årene bli titusenvis av elbilbatterier som ikke lengre kan brukes i bil. Det betyr imidlertid ikke at de ikke egner seg for bruk i andre sammenhenger. Ved «end of life» i bilsammenheng er det gjerne opp mot 80% kapasitet igjen i batteriet.

EUs batteriforordning setter strenge krav til behandling av brukte batterier. I forordningen legges det opp til sterk grad av gjenvinning og ombruk av batterier. Det er lagt opp til en gradvis tilstramming av bestemmelsene, men allerede i 2031 skal 70% av batteriene gjenvinnes.

For et elbilbatteri som fortsatt har 70 – 80% av opprinnelig kapasitet virker det unødvendig å ty til gjenvinning. Gjenbruk er da mer hensiktsmessig. Enten for oppgradering til fortsatt bruk i elbil eller bruk i andre sammenhenger.

Gjenbruk i andre sammenhenger enn bil blir stadig mer aktuelt. Både som lagring av elektrisitet fra solcelleanlegg og reservekraft. Spesielt næringsbygg med store solcelleanlegg kan ha stor nytte av å lagre. Produksjonsprisen i et større solcelleanlegg vil i under flere forhold kunne være konkurransedyktig med strøm levert av nettselskapene. Vi har også sett konsekvensene ved bortfall av elektrisitet i Spania, og det samme kan skje i Norge. Bruk av batterier i beredskapssammenheng er derfor aktuelt både for det offentlige, næring og private husholdninger. Et annet moment er at mer energilagring i tilknytning til solcelleanlegg vil kunne bidra til å stabilisere nettet.

Elbilbatterier er laget ved bruk av litium-ion teknologi. Dette er en løsning med høy energitetthet og stor kapasitet. Imidlertid er litium-ion også forbundet med utfordringer som gjør at batteriene må behandles med varsomhet. Eksempelvis er det en stor utfordring å slukke en brann i et slikt batteri. Batteriene har imidlertid sikkerhetsanordninger som gjør at sannsynligheten for dette er minimal gitt at de blir behandlet korrekt. Gjenbruk av elbilbatterier har imidlertid vært lite regulert, og det er mangelfullt regelverk på området.

-Et viktig prinsipp for gjenbruk av elektriske produkter i nye anvendelser er at den opprinnelige sertifiseringen ikke gjelder lengre. Dette omfatter også elbilbatterier, som kanskje skal ha en helt annen funksjon enn de opprinnelig var tiltenkt. Følgen er at de må testes og sertifiseres på nytt. I så måte må jeg anbefale at dette skjer gjennom 3. part. Da får man objektiv og god dokumentasjon på produktet, forteller Lars Ihler, faglig ansvarlig for batterier i NEK.

Som et ledd i å innføre EU-forordningen i Norge er det også en ny, norsk batteriforskrift på trappene. Disse to regelverkene vil danne fundamentet for behandling av batterier i Norge. NEK har i samarbeid med Miljøverndirektoratet og Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet (DSB) utviklet en veileder som tar for seg av brukte elbilbatterier spesielt. Veilederen har til hensikt å veilede produsenter, tilvirkere og importører om hvordan de kan gjenbruke batterier fra bil i stasjonære løsninger.

-Den nye veilederen spesifiserer grunnleggende risikovurderinger og sikkerhetskrav på veien til å gi elbilbatterier nytt liv. Det er i ferd med å etablere seg en verdikjede fra resirkulering til ferdige løsninger for energilagring. Behovet for en slik veileder er absolutt til stede allerede nå. For installasjon og drift av de ferdige løsningene så vises det til NEK 400 og NEK 487 for batteriinstallasjoner, samt NEK 488 for energilagrinssystemer avslutter Lars Ihler.

Batteriveilederen vil presenteres i et gratis webinar 23. mai.

Meld deg på gratis webinar 23. mai om gjenbruk og gjenvinning av batterier.

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef i NEK.