Det sier en sprudlende opplagt Nina Hansen i samtale med Elektro 24-7 – vel vitende om at det Tromsø-baserte selskapet leverer imponerende gode resultater selv i en tid hvor bransjen generelt gÃ¥r pÃ¥ lavgir.Â
– Nettopp å kunne være med helt i front av den teknologiske utviklingen og med det skape merverdi for kundene gjennom effektivisering og økt bærekraft, er helt avgjørende for å kunne lykkes.
En lang og stolt historie
JM Hansen har en spennende og suksessfull 100-Ã¥rig historie Ã¥ fortelle. Det som startet som en liten elektrobedrift, har vokst til en bransjeledende totalleverandør av elektroinstallasjoner – inklusiv maritim elektro og elektronikk. Alt bygd pÃ¥ dedikasjon, samarbeid og stolthet og en stor dose vinnerkultur.Â
Gjennom generasjoner har konsernet vært med pÃ¥ Ã¥ forme det moderne Nord-Norge.Â
– Bak alt vi har gjort og bak alle vÃ¥re framskritt stÃ¥r det mennesker. Nettopp menneskene har vært kjernen i JM Hansen gjennom alle Ã¥r, og fortsatt legger vi enormt fokus pÃ¥ Ã¥ skape et arbeidsmiljø som gjør at vi tiltrekker oss – og beholder - de rette menneskene og den rette kompetansen, forteller Nina.Â
Det var Ninas oldefar Johan Martin Hansen som grunnla JM Hansen i mars 1925. Han var en av de første til Ã¥ tilby elektrifisering av fiskeflÃ¥ten, og bidro til Ã¥ dra Tromsø inn i den moderne verden. Gründeren satte en faglig standard som har vært en ledestjerne for de etterfølgende generasjoner.Â
– PÃ¥ 70-tallet var JM Hansen blant de første som satset pÃ¥ data. Vi har alltid gÃ¥tt foran, tenkt nytt og utfordret vÃ¥r bransje!Â
At Nina skulle videreføre familiebedriften etter sin far Odd Erik Hansen, var slett ingen selvfølge i en bransje dominert av menn. Nina er utdannet jurist og innen fiskeriøkonomi, og var pÃ¥ den tiden ansatt i Norges RÃ¥fisklag.Â
Faren har fortalt at han til Ã¥ begynne med var skeptisk til at datteren skulle overta pÃ¥ grunn av mangel pÃ¥ faglig kompetanse innen elektronikk og installasjon. I dag berømmer han henne for det hun har fÃ¥tt til.Â
– Jeg var nysgjerrig på om dette var et selskap og en bransje jeg kunne trives i og utrette noe bra i. Og med mange dyktige og hyggelige medarbeidere med teknisk kompetanse rundt meg som støttespillere, valgte jeg å ta utfordringen. Det har jeg aldri angret på, sier hun.
Spisset satsingen mot automasjon
Selv uten teknisk innsikt, ble hun tidlig veldig oppmerksom pÃ¥ automasjonsfaget og hvor viktig det kunne bli, og har siden bygd opp et betydelig miljø innen dette fagomrÃ¥det.Â
Ikke bare i nordnorsk sammenheng, men ogsÃ¥ pÃ¥ landsbasis, med sine 20 automasjonsingeniører og en rekke automatikere i staben.Â
– Vi har egentlig hatt automasjon som en del av elektroleveransene i 40 Ã¥r, men det var først da vi etablerte egen automasjonsavdeling i 2010 og ansatte automasjonsingeniører at automasjon ble et uttalt satsingsomrÃ¥de. Det har vært et svært vellykket trekk, og automasjon blir en stadig viktigere «add on» til elektroleveransene.Â
– Jeg tror at de fleste bygg er bygd, og at det derfor er viktig Ã¥ øke fokuset pÃ¥ rehabilitering - og ikke minst energistyring av bygg for Ã¥ gjøre dem mer kostnadseffektive, fleksible og bærekraftige. Det krever gode automasjonsløsninger i tillegg til tradisjonell elektro.Â
I tillegg blir automatikkløsninger stadig mer etterspurt innen bÃ¥de den landbaserte og vannbaserte industrien. Spesielt oppdrag innen havbruksnæringen utgjør en stadig stigende andel av totalomsetningen.Â
– Vi har utviklet en software på egen kjøl for flere år siden mot havbruksnæringen. Men i tillegg så setter vi sammen kjent teknologi og integrerer ulike typer sensorikk, som gjør oss til en systemintegrator for havbruksnæringen som kan sy sammen og gi den informasjonen man er opptatt av å løse.
 – Det startet med systemer for fôrsilonivÃ¥mÃ¥ling og uttak for mer presise mÃ¥linger pÃ¥ fôrtanker, som er utviklet til Ã¥ drifte og kunne gi sensorikk og værdata i forhold til nÃ¥r pÃ¥ døgnet det er optimalt Ã¥ fôre, dødfiskhÃ¥ndtering osv. Elektrisiteten skapte det moderne Norge, og nÃ¥ er det automasjon og digitalisering som legges oppÃ¥ for Ã¥ bygge videre pÃ¥ dette. Den reisen vil vi gjerne være en del av ved Ã¥ ta en posisjon i markedet.Â
Bærekraft satt i system
Grønne løsninger og bærekraft har i alle Ã¥r vært en integrert del av JM Hansens strategier, bÃ¥de i forhold til egen miljøpÃ¥virkning og leveranser av løsninger som hjelper kundene med Ã¥ redusere sitt fotavtrykk. Allerede i 2011 ble selskapet miljøfyrtÃ¥rnsertifisert, det var først i Norden med Ã¥ fÃ¥ Master EcoXpert-sertifisering fra Schneider Electric, og i mai 2024 vant det EcoXpert Awards for beste moderniserings- og serviceprosjekt - etter Ã¥ ha redusert energiforbruket ved Amfi Alta med over 75 % for varme- og kjøleanlegget og 30 % for ventilasjonssystemet.Â
Selskapet deltar også aktivt i FRAM innovasjon og bærekraftsprogram, som er initiert av Innovasjon Norge. Innen utgangen av 2030 skal selskapet redusere eget klimagassutslipp (CO2e) med 50% sammenlignet med 2022-nivå i henhold til Scope 1 og Scope 2, og innen utgangen av 2050 skal selskapet redusere eget utslipp med 90% sammenlignet med 2022-nivå.
Nevnes mÃ¥ ogsÃ¥ den pÃ¥gÃ¥ende deltagelsen pÃ¥ et pilotprosjekt sammen med EFO, RENAS og NHO Elektro for økt ombruk og sirkulære forretningsmodeller for EE- produkter.Â
– Det er fullt mulig å kombinere god økonomi med god klimaoppnÃ¥else, som vi bevisst spiller inn i prosjektene vi er med pÃ¥, pÃ¥peker hun.Â
– Vi har bidratt til Ã¥ øke bunnlinja i havbrukssektoren gjennom automatisering, og vi har økt bunnlinjen pÃ¥ bygg ved Ã¥ ta store energi- og kostnadsbesparelser – som reduserer bÃ¥de klimaavtrykket og tilbakebetalingstiden. Det handler om Ã¥ forstÃ¥ at bærekraft ikke er for spesielt interesserte, men faktisk ogsÃ¥ er et viktig fundament for økt lønnsomhet ved Ã¥ skape rimeligere drift og mer attraktive bygg.Â
Selv om stadig flere erkjenner at bærekraftige løsninger er fordelaktig for driften, legger hun samtidig ikke skjul pÃ¥ at det fortsatt er et langt lerret Ã¥ bleke.Â
– Vi merker det særlig på de byggene hvor det er ulike aktører som investerer i bygget og som skal bruke bygget. Der hvor de som drifter de byggene de selv har investert i, er det enklere å få til bærekraftige gjennom automasjon - da den økonomiske gevinsten blir mye tydeligere og mye raskere. Dette viser vi gjerne i konkrete tall i kundemøter
– Om man løfter perspektivet og ser samspillet mellom økonomi og bærekraft, er det vanskelig Ã¥ ikke være tilhenger av bærekraft, tenker jeg.Â
Dette er et tema JM Hansens administrerende direktør ikke er opptatt av bare pÃ¥ jobben, men ogsÃ¥ pÃ¥ det personlige plan.Â
– Ja, jeg ønsker Ã¥ bidra til at mine barn og barnebarn fÃ¥r de samme mulighetene som vi har hatt. Jeg hÃ¥per vi sammen kan skape en god fremtid for de som kommer etter oss og ikke bare etterlate dem en stor regning.Â
![]() |
For å sikre eget tilsig av fagarbeidere, har rekruttering gjennom lærlingordningen alltid vært JM Hansens viktigste vei til målet. Foto: JM Hansen |
Har etablert eget opplæringskontor
Mange aktører i bransjen opplever det som en stor utfordring Ã¥ rekruttere riktig kompetanse, som ogsÃ¥ JM Hansen kjenner pÃ¥.Â
– Dette er en felles bransjeutfordring vi alle kommer til Ã¥ oppleve. Da er det viktig Ã¥ framskrive hvilke ulike segmenter som kan bli automatisert, slik at de kloke hodene og hendene man disponerer brukes pÃ¥ riktig mÃ¥te. Ved Ã¥ tørre Ã¥ ta i bruk KI, ny teknologi og økt automatisering kan man snu situasjonen til en mulighet framfor en trussel om at vi blir for fÃ¥ kompetente mennesker.Â
For Ã¥ sikre eget tilsig av fagarbeidere, har rekruttering gjennom lærlingordningen alltid vært JM Hansens viktigste vei til mÃ¥let - og selskapet har tatt uvanlige grep for Ã¥ styrke opplæringen.Â
– For oss har det vært veldig viktig å satse på egne lærlinger, og for noen år siden kuttet vi samarbeidet med Opplæringskontoret for elektrofag i Troms og etablerte eget opplæringskontor. Vi får veldig gode tilbakemeldinger på denne modellen, som skaper større eierskap til utviklingsløpet internt. Men vi har fortsatt en god dialog med Opplæringskontoret, som gjør en viktig jobb for mange.
– Vi er ogsÃ¥ veldig bevisste pÃ¥ Ã¥ skape et godt miljø preget av inkludering og mangfold, legger hun til.Â
![]() |
JM Hansen har mange prestisjebygg på referanselisten. Ett av dem er Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: JM Hansen |
Mange store prosjekter
JM Hansen har levert flere store prosjekter de siste Ã¥rene, som forteller litt om selskapets brede kompetansespekter:Â
* Leveranser av styrings- og overvåkingssystemer til over 900 rom i nye Narvik Sykehus.
* Elektro- , alarm- og sikkerhetsinstallasjoner til utvidelsen og oppgraderingen av Tromsø Lufthavn.Â
* Elektro- og automasjonsleveransen til SalMar sitt toppmoderne lakseslakteri, InnovaNor pÃ¥ Senja.Â
* Full fjernstyring av fôrflåten Tussøya for Lerøy Aurora.
* Ansvaret for komplette elektrotekniske installasjoner i datasenteret SvalSat, operert av KSAT på Svalbard.
* Levert klassing, alarmanlegg, nytt PMS-system som styrer generatorer, ombygging av øvrige styresystemer, samt ny dekksbelysning med DALI-styring – som ledd i en klassing og store oppgraderinger med 3 nye generatorer, ny hovedmotor og gir med NOx-rensing.
– Tromsø-markedet har ligget nede ganske lenge. Det har resultert i at vi har etablert en mer mobil avdeling som kan ta prosjekter hvor enn de mÃ¥tte være. De to største prosjektene vi holder pÃ¥ med nÃ¥, er henholdsvis ett pÃ¥ Finnsnes og ett pÃ¥ Svalbard.Â
PÃ¥ Svalbard har JM Hansen ansvaret for komplette elektrotekniske installasjoner i datasenteret SvalSat, operert av KSAT – og har 20 ansatte stasjonert pÃ¥ den lille øygruppen i Arktis.Â
– Vi har ogsÃ¥ flere andre, spennende prosjekter pÃ¥ gang. Vi kontraherte fase 2 for Nye Bodø Lufthavn i forrige uke, som er et stort og spennende prosjekt. Her har vi hatt ansvar for den første fasen. Oppdraget fikk vi med utgangspunkt i at vi har vært med pÃ¥ ombyggingen av det nye terminalbygget til Avinor her i Tromsø.Â
– Vi har ogsÃ¥ fÃ¥tt et stort prosjekt i Tromsø, og vi har spennende prosjekter pÃ¥ blokka innen bygg- og prosjektmarkedet. I tillegg er vi store innen servicemarkedet i Tromsø, som er et viktig tjenesteomrÃ¥de for oss.Â
Har vekstambisjoner
100-Ã¥rsdagen ble markert med en storstilt samling med ansatte og deres respektive, samarbeidspartnere og andre prominente gjester. Nina er optimistisk med tanke pÃ¥ de neste 100 Ã¥rene, og har høye vekstambisjoner.Â
– VÃ¥re største konkurrenter er de store internasjonale konsernene, og vi møter jo de samme kravene som dem. SÃ¥ da mÃ¥ vi bli større, slik at vi har flere timer til Ã¥ dele de merkostene som kreves i forhold til de kravene som stilles. Det foregÃ¥r en rask konsolidering i bransjen, som ogsÃ¥ vi mÃ¥ være med pÃ¥. Men vÃ¥r strategi om at vi skal ha lokalt eierskap, er urokkelig.Â
Samtidig ser hun noen uværsskyer i horisonten som uroer henne.Â
– Det er veldig mange utenlandske private equity fond (PE) som eier stadig flere norske firmaer. I vÃ¥r bransje er det ofte svenske PE-fond og -selskaper som stÃ¥r bak oppkjøpene, og som ikke representerer de verdier vi har opparbeidet gjennom trepartssamarbeidet i Norge. Det er svært bekymringsfullt at ikke LO og NHO ser at det gode fundamentet vi har hatt gjennom sÃ¥ mange Ã¥r stÃ¥r i fare for Ã¥ forvitres fordi det ikke blir norske eierskap lenger.Â
– Jeg heier pÃ¥ norsk eierskap, og en av mine hjertesaker er nettopp at Norge ikke mÃ¥ ende opp som filialer av utenlandske selskaper. Men da skal det unngÃ¥s, mÃ¥ det legges opp til at det er lønnsomt med norsk eierskap gjennom konkurransedyktige rammebetingelser!Â
– Man når det er sagt; velger jeg å ha tro på en god framtid både for oss, bransjen og AS Norge!