Kombinasjonen av kraftig kostnadsvekst, svekket kapitaltilgang og et skjerpet geopolitisk trusselbilde setter strømnettet i nord under press. Uten nye tiltak risikerer landsdelen å havne betydelig bak resten av landet i både beredskap og elektrifisering.
– Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva i en pressemelding.
De nordnorske nettselskapene – Arva, Linea, Noranett og Barentsnett – peker på at risikoen for angrep og forstyrrelser har økt betydelig. Bare i 2024 varslet Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) om rekordmange digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Nord-Norge har allerede sett eksempler på GPS-jamming, dronetrafikk og cyberhendelser knyttet til Ukraina-krigen.
Store investeringer – svakere økonomi
Prisene på materiell og entreprenørtjenester har økt kraftig. En transformator som tidligere kostet 3–4 millioner kroner, ligger nå over 7 millioner. Nettprosjekter som før kostet 10 millioner, krever nå ofte 20–25 millioner.
Samtidig har lave kraftpriser over flere år svekket konsernøkonomien. Flere nordnorske energikonsern har fått redusert resultatene i produksjonsdelen med hundrevis av millioner kroner – noe som slår direkte inn i evnen til å finansiere nettinvesteringer.
– Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.
Urettferdige rammevilkår
Nettselskapene viser til at nettleien i Nord-Norge allerede er landets høyeste. Tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser:
- Nordland: 53,3 øre/kWh
- Troms: 45,7 øre/kWh
- Finnmark: 47,3 øre/kWh
- Oslo: 33,7 øre/kWh
Årsaken er strukturell: lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander. I Nordland må én kunde i snitt bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder.
– Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett.
Feil bruk av flaskehalsinntekter forsterker forskjellene
Siden ordningen ble innført i 2022, er det utbetalt om lag 10 milliarder kroner i flaskehalsinntekter til nettselskaper i sør – fordi kraftprisene der har vært høye. Flaskehalsinntektene skulle egentlig bidra til å redusere nettleien nasjonalt og finansiere forsterkninger i kraftnettet der behovet er størst.
Nettselskapene i nord mener dagens bruk av midlene er systematisk feil. I stedet for å styrke forsyningssikkerheten i hele landet, brukes pengene primært til å dempe nettleie i områder med høye kraftpriser.
Resultatet er at landsdelene med de lengste avstandene, de høyeste kostnadene, de laveste kraftprisene – og det mest krevende nettet – ikke får del i midlene i det hele tatt.
– Dagens ordning forsterker forskjellene mellom nord og sør. Flaskehalsinntektene burde gått til å bygge et mer robust og motstandsdyktig nett i hele landet, ikke bare til å korrigere strømregninger i områder med høye kraftpriser, sier nettselskapene.
Tiltakene de ber om
Nettselskapene foreslår følgende målrettede tiltak:
- Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak
- Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet
- Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer
- Avvikling av dagens flaskehalsinntektsordning fra 1. januar 2026
– Dette handler ikke om å krisemaksimere, men om å sikre strøm til folk og kritiske samfunnsfunksjoner i ei tid med økende uro. Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, avslutter Tony Molund, administrerende direktør i Noranett, på vegne av nettselskapene i nord.
Les Energidepartementets pressemelding her:
Vil forlenge ordning for lavere nettleie i områder med høye kraftpriser - regjeringen.no
Fakta:
Hva er flaskehalsinntekter?
- Flaskehalsinntekter oppstår når det er begrenset kapasitet i strømnettet, og kraftprisene blir ulike mellom områder.
- Inntektene tilfaller Statnett, og skal i utgangspunktet brukes til å:
– redusere nettleien for alle kunder i Norge, og
– forsterke og modernisere kraftnettet der behovet er størst. - Siden 2022 er om lag 10 milliarder kroner brukt til å senke nettleien i områder med høye kraftpriser i sør.
