Det kan ligge et svært stort nytt marked foran norske elektroinstallatører.

Ikke nødvendigvis i form av at alle norske boliger skal ha et batteri i kjelleren, men i form av komplette energisystemer der solceller, batteri, elbillader, varmtvannsbereder, varmepumpe og energistyring spiller sammen.

NVE har nå batterier høyt på agendaen. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2025 skriver direktoratet at det forventes sterk vekst i ulike typer batterisystemer, og spesielt at batterier i kombinasjon med solkraft kan vokse mye.

I mars i år publiserte NVE dessuten en egen gjennomgang av batterier i energisystemet. Her slår direktoratet fast at batterier ventes å få en stadig viktigere rolle i hele energisystemet, særlig i kraftsektoren.

For elektrobransjen er det interessant.

For selv om markedet for hjemmebatterier fortsatt er lite i Norge, finnes det et enormt antall potensielle kunder.

1,2 millioner eneboliger

SSBs registerbaserte statistikk viser at det i 2024 var 1 219 208 husholdninger i enebolig i Norge. Totalt var det 2,58 millioner husholdninger.

Selvsagt er ikke alle eneboligene aktuelle for batteri.

Men tallet illustrerer størrelsen på markedet. Dersom bare noen få prosent av disse boligene etter hvert får installert et energilager, snakker vi om titusenvis av installasjoner.

Og batteriet er bare én del av leveransen.

Den store muligheten for elektroinstallatøren kan ligge i å levere hele energisystemet.

Solcellemarkedet er allerede etablert

Det finnes allerede et kundegrunnlag. Ved utgangen av tredje kvartal 2025 hadde Norge 35 404 plusskunder – kunder som produserer egen strøm. I løpet av kvartalet kom det 800 nye, hvorav 688 var husholdninger.

Det betyr at det allerede finnes flere titusen norske husholdninger med egen strømproduksjon.

For disse kundene er batteriet spesielt interessant.

Solcelleanlegget produserer mest når solen skinner. Batteriet kan lagre en del av overskuddet slik at strømmen kan brukes senere. Dermed kan kunden øke andelen av solstrømmen som brukes i egen bolig.

Men det er viktig å ikke overselge effekten.

Et batteri gjør ikke nødvendigvis solcelleanlegget lønnsomt i seg selv. Verdien av batteriet avhenger blant annet av strømprisene, prisvariasjonen gjennom døgnet, batteriets pris og levetid og hvor mye av produksjonen som ellers ville blitt solgt ut på nettet.

Batteriet trenger flere inntektskilder

Det er nettopp derfor utviklingen mot smarte energisystemer er så viktig. Et batteri som bare lades med overskuddsstrøm fra solcellene og brukes senere, har én hovedoppgave.

Et batteri som styres intelligent, kan gjøre langt mer:

  • lades når strømmen er billig
  • brukes når strømmen er dyr
  • lagre overskudd fra solcellene
  • bidra til å holde boligens effekttopper nede
  • samspille med elbillading
  • samspille med varmtvannsbereder og oppvarming
  • inngå i større fleksibilitetsløsninger.

NVE peker nettopp på batterienes evne til å flytte energibruk i tid som en viktig egenskap i kraftsystemet. Det siste kan bli særlig interessant. Hvis mange små batterier kan styres samlet, kan de i prinsippet fungere som én større fleksibilitetsressurs.

Da kan verdien av batteriet bli større enn bare besparelsen på boligeierens egen strømregning.

Her ligger det foreløpig en flaskehals. 

Det norske markedet mangler imidlertid fortsatt en viktig del av regnestykket. Hjemmebatterier har ikke noen egen generell Enova-støtte. Enova har støtte til solcelleanlegg og til pris- og effektstyrt energilagring i boliger, men den sistnevnte ordningen handler om å styre boligens energilagre – blant annet varmtvannsbereder, varmekabler og elbil – og er ikke en generell støtteordning for selve batteriet.

Enova krever blant annet at styringssystemet skal kunne styre minst to energilagre og automatisk hente inn timepris og styre energibruken ut fra strømpris og boligens totale forbruk.

Det er egentlig et interessant signal. For Enovas ordning bygger på samme grunnidé som ligger bak hjemmebatteriene: energi skal ikke bare produseres og brukes – den skal styres i tid.

Norge ligger etter Tyskland

Utviklingen i Tyskland viser samtidig hva som kan skje når økonomien blir mer attraktiv.

Ved utgangen av 2025 hadde Tyskland rundt 2,2 millioner batterilagringssystemer, med en samlet kapasitet på 25,5 GWh. Antallet økte med rundt en tredel i løpet av 2025.

NVE trekker selv fram utviklingen i Europa når direktoratet vurderer framtidig batteribruk, og peker spesielt på kombinasjonen solkraft og batterier.

Norge har foreløpig ikke hatt den samme utviklingen.

En viktig forskjell er økonomien.

For en norsk boligeier må et batteri i praksis konkurrere med verdien av å kjøpe og selge strøm gjennom nettet. Samtidig påvirkes lønnsomheten av strømprisene, nettleien og hvor mye batteriet faktisk kan utnyttes.

Nettleien gir en ekstra dimensjon

Norske husholdninger betaler nettleie gjennom energiledd og fastledd, mens fastleddet hos nettselskapene normalt er knyttet til kundens kapasitetstrinn. NVE beskriver dette som en modell der kundens effektuttak påvirker hvilket kapasitetsledd kunden betaler.

Det betyr at smart styring av boligens forbruk kan ha en verdi også uten at kunden har solceller.

Et batteri kan for eksempel bidra til å unngå at batterilading, elbillading, varmtvannsbereder og oppvarming trekker strøm fra nettet samtidig.

Men også her må man være forsiktig med markedsføringen: Det er ikke slik at et hjemmebatteri automatisk gir store besparelser på nettleien.

Verdien avhenger av den konkrete tariffen, boligens forbruksmønster og hvor effektivt styringssystemet klarer å redusere toppene.

Derfor er styringssystemet kanskje viktigere enn batteriet

Det kan bli en viktig endring for elektrobransjen. Tidligere var elektrikeren først og fremst den som installerte elektriske komponenter. I det nye energimarkedet kan installatøren i større grad bli systemintegrator. Kunden kan komme med et ønske om å «spare strøm», men løsningen kan bestå av:

Solceller + batteri + elbillader + varmtvannsbereder + varmepumpe + energistyring. Og verdien ligger i samspillet.

Enova beskriver allerede et slikt system der varmtvann, gulvvarme og elbil kan behandles som energilagre som flytter energibruken til tidspunkt med lavere strømpris.

Batteriet blir da bare ett av flere energilagre i boligen.

Det store spørsmålet: Når blir det lønnsomt?

Det finnes ikke ett svar. For noen boliger kan batteriet være interessant allerede i dag. For andre vil regnestykket være langt dårligere. Prisene på komplette hjemmebatterier varierer betydelig mellom leverandører og løsninger, og det finnes ikke noe offentlig norsk standardtall som kan brukes til å beregne lønnsomheten for alle boliger.

Det er derfor viktig å være skeptisk til bastante påstander om at «et hjemmebatteri betaler seg på X antall år». Batteriets økonomi må beregnes ut fra den enkelte boligens forbruk, solproduksjon, strømavtale, nettleie, batteristørrelse, investeringskostnad og styringsstrategi.

Det er nettopp denne kompleksiteten som kan bli en forretningsmulighet for elektrobransjen.

Fra produkt til tjeneste

I stedet for å selge et batteri til 80.000 eller 100.000 kroner kan installatøren i framtiden selge en energipakke.

Den kan inneholde:

Kartlegging: Analyse av boligens forbruk og effektuttak.

Produksjon: Solceller dersom forholdene ligger til rette for det.

Lagring: Batteri dimensjonert etter faktisk forbruk og produksjon.

Styring: Automatisk optimalisering av strømbruk, lading og energilagring.

Lading: Integrasjon mot elbil og elbillader.

Service: Overvåking, oppdateringer og optimalisering over tid.

Dette kan gi installatøren en helt annen og mer langsiktig kunderelasjon enn en tradisjonell engangsinstallasjon.

Hva må skje før markedet eksploderer?

Det er særlig fire forhold som peker seg ut.

1. Batteriprisene må videre ned

Batteriet må bli billig nok til at kunden ikke bare kjøper det fordi teknologien er interessant, men fordi regnestykket er attraktivt.

2. Batteriet må få flere oppgaver

Ren lagring av solstrøm gir begrenset verdi. Kombinasjonen av sol, prisoptimalisering, effektstyring og fleksibilitet gir et langt større potensial.

3. Fleksibilitetsmarkedet må utvikles

Hvis tusenvis av små batterier kan aggregeres og selge fleksibilitet til kraftmarkedet eller nettet, kan dette bli en ny inntektskilde.

NVE peker nettopp på batterienes økende betydning for både kraftmarkedet og driften av kraftnettet.

4. Teknologien må bli enklere

Boligeieren skal ikke måtte følge med på strømprisen og manuelt bestemme når batteriet skal lades.

Det må skje automatisk.

Det er her styringssystemene og installatørens kompetanse kommer inn.

Et nytt marked – men ikke helt ennå

Det er derfor vanskelig å si at hjemmebatterier allerede er et massemarked i Norge. Det er de ikke.

Men mye tyder på at rammebetingelsene rundt batterimarkedet er i ferd med å endres.

NVE forventer betydelig vekst i batterier og fleksibilitet. Europa viser at hjemmebatterier kan få svært stor utbredelse. Norge har over 1,2 millioner husholdninger i eneboliger og allerede mer enn 35.000 plusskunder.

Samtidig finnes det ingen generell støtte til selve hjemmebatteriet, og lønnsomheten er fortsatt for usikker til at de fleste norske boligeiere vil kaste seg over teknologien.

Det kan imidlertid være nettopp i denne fasen elektrobransjen bør begynne å posisjonere seg.

For når batteriprisene faller, styringssystemene blir bedre og flere inntektsmuligheter åpner seg, kan overgangen gå raskt.

Da vil vinnerne neppe være de som bare kan montere et batteri. De vil være installatørene som kan designe, installere og styre hele energisystemet i boligen.

Kilder: 

NVE – Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025
NVE – Batterier i energisystemet, mars 2026
SSB – Boforhold, registerbasert
NVE/RME – Plusskunder, 3. kvartal 2025
NVE – Nettleie for forbruk
Enova – Markedsutvikling 2024
TU – Enova og hjemmebatterier
TU – Enova og hjemmebatterier