Kina har midlertidig satt godkjenningen av nye produksjonsprosjekter for batterier til energilagring på pause.

Det meldte Reuters mandag, med henvisning til den kinesiske finansnyhetstjenesten Cailianshe. Kina er verdensledende innen produksjon av batterier til energilagring, og endringer i landets produksjonskapasitet kan derfor få følger langt utenfor landets grenser.

Ifølge rapportene gjelder pausen først og fremst nye prosjekter som ennå ikke er satt i gang. Prosjekter som allerede er under bygging, skal kunne fortsette. Bakgrunnen ser ut til å være et ønske om å få bedre kontroll med den kraftige veksten i produksjonskapasiteten. Flere bransjekilder peker på risikoen for overkapasitet i det kinesiske markedet.

Et kjent kinesisk mønster

Det spesielle er at bremsen kommer samtidig som behovet for energilagring vokser kraftig internasjonalt. Batterier blir stadig viktigere for å lagre overskudd fra sol- og vindkraft, balansere strømnettet og flytte energibruken fra perioder med høy produksjon til perioder med høy etterspørsel.

NVE peker på at den globale batterilagringskapasiteten ble femdoblet fra 2020 til 2025. Direktoratet forventer samtidig at batterier vil få en stadig viktigere rolle i energisystemet, særlig i kraftsektoren.

Dermed er ikke problemet mangel på etterspørsel. Spørsmålet er snarere hvor raskt produksjonskapasiteten har vokst. Det minner om utviklingen i solcelleindustrien, der enorme investeringer i kinesisk produksjonskapasitet over flere år har bidratt til kraftig priskonkurranse og press på produsentene.

Nå ser kinesiske myndigheter ut til å ville unngå at det samme skjer i batteribransjen.

En nødvendig opprydding?

For batteriprodusentene kan utviklingen bli krevende. Dersom produksjonskapasiteten blir større enn markedet kan absorbere, øker presset på marginene. Det kan igjen føre til konkurser, oppkjøp og en mer konsentrert industri.

Kina har samtidig innført en ny forbruksavgift på blant annet litium-ion-batterier fra 1. september 2026. Avgiften er satt til 2 prosent i første omgang og skal etter planen økes til 4 prosent fra september 2027. Tiltakene tyder på at myndighetene ønsker en mer kontrollert utvikling i en industri som har vokst svært raskt.

For kundene kan det på kort sikt være gunstig at produsentene fortsatt har mye kapasitet å fylle. På lengre sikt er det imidlertid vanskeligere å vite hvordan en mer kontrollert produksjonsvekst vil slå ut.

Hva betyr det for Norge?

For norske installatører, energiselskaper og kunder er utviklingen særlig interessant fordi batterimarkedet her hjemme fortsatt er i en tidlig fase.

NVE peker på at interessen for batterier øker, og at batterilagring kan bidra med flere funksjoner kraftsystemet trenger. Batterier kan blant annet brukes til å flytte energi i tid, levere fleksibilitet og delta i kraftmarkedene.

For norske aktører kan den kinesiske bremsen derfor først og fremst få betydning gjennom tilgangen på teknologi og leverandører.

Når en så stor del av den globale produksjonen er konsentrert i Kina, vil kinesiske beslutninger kunne påvirke det norske markedet. Det gjelder ikke bare battericellene, men også komplette systemer, invertere og annen kraftelektronikk.

Det gjør leverandørkjeder og teknologiavhengighet til et stadig viktigere spørsmål.

Batteriet blir mer enn et energilager

Samtidig skjer det en utvikling som gjør batteriene stadig mer interessante for elektrobransjen. De er på vei fra å være en relativt enkel måte å lagre energi på til å bli en aktiv del av kraftsystemet.

Det ser vi tydelig i India. Landets Central Electricity Authority har foreslått at nye bakkemonterte solkraftverk og landbaserte vindkraftverk fra juli 2027 skal ha samlokalisert energilagring. Forslaget inneholder også krav om at minst 15 prosent av inverterne skal ha grid-forming-funksjonalitet.

Dermed blir selve battericellen bare én del av løsningen. Invertere, styringssystemer, energistyring, programvare og kompetanse på hvordan batteriet skal samspille med strømnettet blir stadig viktigere.

NVE peker også på at batterisystemer kan bidra med flere av funksjonene kraftnettet har behov for.

En mulighet for norsk elektrobransje

For norske elektroinstallatører kan utviklingen bety at verdiskapingen i større grad flyttes fra selve batteriet til systemet rundt.

Når batteriene blir mer standardiserte, vil kompetanse på installasjon, vern, invertere, kommunikasjon, styring og integrasjon mot strømnettet bli stadig viktigere.

Det kan også åpne for nye tjenester. En installatør som tidligere leverte et solcelleanlegg, kan i større grad levere en komplett energiløsning med solceller, batteri, effektstyring og energistyring.

Kinas beslutning handler dermed om mer enn en pause i byggingen av nye fabrikker. Den viser hvor raskt batterimarkedet har utviklet seg – og hvor viktig energilagring er i det framtidige kraftsystemet. For norsk elektrobransje kan det være minst like interessant å følge hva batteriene skal brukes til, som hvor mange av dem som produseres.