Mangel på kompetanse tvinger bedriftene i Nordland til å bremse

Tallene tegner et tydelig bilde: Nordland har mulighetene, prosjektene og ambisjonene. Men den riktige kompetansen er litt for ofte mangelvare. 

57 prosent av NHO-bedriftene sier de mangler kompetanse i noen grad, 6 prosent i stor grad. Bare 7 prosent opplever ingen mangel. Halvparten har forsøkt å rekruttere, men har ikke lyktes.

Bedriftene i Nordland rapporterer særlig om utekt kompetansebehov innen følgende felt:

• Håndverksfag: 39 %
• Ingeniør- og tekniske fag: 37 %
• IKT: 24 %
• Økonomi/administrasjon: 21 %

(Andel bedrifter som oppgir kompetansebehov innen fagområdet.) 

Konsekvensene for bedriftene er tydelige:

• Redusert virksomheten: 60 %
• Skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten: 50 %
• Tapt kunder eller markedsandeler: 44 %
• Flyttet deler av virksomheten til andre land: 5 %

(Andel bedrifter som i noen grad eller i stor grad har opplevd dette.)

– En vekstbrems for Nordland

Regiondirektør i NHO Nordland, Hans Christian Hansson, mener bedriftene nå står i en krevende situasjon:

– Når så mange mangler kompetanse, får det direkte følger for verdiskaping og utvikling i hele landsdelen. Vi ser at prosjekter utsettes eller stoppes, og at bedrifter mister oppdrag de ellers kunne tatt. Dette er en reell vekstbrems, sier regiondirektøren.

Han peker på at barometeret peker ut tre områder som må prioriteres:

– Vi må få flere til å velge utdanninger det er behov for. Vi må styrke etter- og videreutdanning betydelig. Og arbeidsgivere må sørge for at dørene åpnes bredt, særlig for unge som trenger en vei inn i arbeidslivet, lyder budskapet.

Handler om mer enn antall

Seniorrådgiver i NHO Nordland, Lars Fredrik Martinussen, mener barometeret viser at utfordringen ikke bare dreier seg om hvor mange som utdannes:

– Tallene viser at kompetansemangelen ofte handler om helt konkrete ferdigheter. Nesten halvparten av bedriftene får søkere som enten mangler yrkesspesifikke ferdigheter, formelle kvalifikasjoner eller nødvendig erfaring. Vi skal fortsatt jobbe med kvalitet i utdanningene, og overgangen fra skole til arbeid – men dette handler kanskje mest om samsvar mellom bedriftenes kompetansebehov og hva vi utdanner folk til, sier Martinussen, som også er leder av Yrkesopplæringsnemnda i Nordland.

Han legger til:

– Yrkesfagene står sterkt i Nordland, men vi må jobbe systematisk for å sikre nok læreplasser og at flere faktisk fullfører løpet og tar fagbrevet. Vi trenger for eksempel flere fagarbeidere innen bygg, elektro, mekaniske fag og maritime fag enn det utdanningssystemet leverer i dag.

Martinussen mener at arbeidsgiverne også har en tydelig rolle:

– Skal vi løse dette må bedriftene rekruttere bredt, lyse ut stillinger og gi både de unge og folk som vil skifte retning en mulighet. Å lukke kompetansegapet skjer ikke ved å «vente på riktig søker». Det må bygges over tid. Jeg ønsker meg blant annet et skikkelig sommerjobbløft i Nordland, understreker han.

Kjenner seg igjen i utfordringene

I et møte for få dager siden, diskuterte Hansson og Martinussen bedriftenes kompetansebehov og rekruttering med Aud Schjødt Fredriksen, frisørmester, æresmedlem i Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB) og en mangeårig ambassadør for yrkesfag.

Schjødt Fredriksen, som i en årrekke har vært aktiv i flere styrer og utvalg på tvers av NHO-fellesskapet, kjenner utfordringene fra innsiden. Hun er fortsatt aktiv i bransjen og har god kontakt med dem som ansetter nye lærlinger.

– Det er vanskelig å få tak i ansatte når det knapt er folk å velge mellom. Da øker også risikoen for at bedrifter begynner å konkurrere om de samme menneskene. Det er ikke bærekraftig, påpeker hun.

Det er heller ikke enkelt å hente fagfolk fra utlandet lenger. Derfor må vi styrke norske fagmiljøer og utdanne langt flere hjemme, mener nestoren.

– Jeg har vært bekymret for statusen til yrkesfag tidligere, men jeg ser en viss positiv utvikling. Det er likevel viktig at vi også løfter voksenopplæring. Enkelte ønsker å skifte retning eller bygge ny kompetanse, og da må vi ha fleksible løp som gjør det mulig, sier den engasjerte Bodø-kvinnen, som er glad for at NFVB nå arbeider konkret med forslag til modulbasert opplæring.

Schjødt Fredriksen har selv tatt inn mange lærlinger gjennom årene. 

– Å lære bort fag, kultur og stolthet er noe av det mest givende som finnes – og ikke minst avgjørende for rekrutteringen, understreker hun.

Behovet for akademisk kompetanse øker

Anders Paulsen, seniorrådgiver i NHO Nordland og medlem av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet, minner om at det er viktig ikke å glemme høyere utdanning.

– Vi ser en tydelig økning i behovet for høyere utdanning i bedriftene, særlig innen teknologi og ingeniørfag. Tilgang på arbeidskraft med avansert kunnskap og forståelse for mer komplekse utfordringer er avgjørende for omstilling, utvikling og konkurransekraft, sier Paulsen og legger til:

– Dette handler også om lokal beslutningsevne og å styrke lokalt eierskap. Derfor må universitetene i landsdelen få rammer og mulighet til enda tettere samarbeid med næringslivet.

Landsforeningene i NHO bekrefter bildet

Flere av NHOs lands- og bransjeforeninger i nord kjenner igjen utfordringene i kompetansebarometeret og bekrefter at situasjonen er kritisk i flere bransjer.

Jan Robert Ovesen, regionsjef i NHO Elektro nord, beskriver situasjonen slik:

– Elektrobedriftene i Nordland står i en krevende situasjon. Regionen ligger over landssnittet i udekket kompetansebehov, og mange mangler fagfolk med riktig teknisk kompetanse. Det gjør det vanskelig å møte etterspørselen og svekker mulighetene for videre vekst og utvikling. Vi må jobbe med strategisk kompetanseutvikling for å snu trenden, sier han.

Også bygg- og anleggsnæringen står overfor store utfordringer, selv med varierende aktivitetsnivå. Stein Windfeldt, direktør i EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg i Nord-Norge, mener vi må være på vakt:

– Bygg- og anleggsbedriftene i Nordland har mange store og viktige oppgaver foran seg. Selv om det nå er litt for lite aktivitet i deler av næringen, ser vi er stort behov for både fagarbeidere, fagskolekandidater og byggingienører i årene som kommer. Bygg- og anleggsbedriftene må definitivt melde seg på i den stadig tøffere konkurransen om arbeidskraften, påpeker han.

Også innen sjømat er behovene store, forteller Kine Mari Karlsen, regionsjef Havbruk Nord i Sjømat Norge.

– Havbruksnæringen er en av de mest innovative næringene i Norge, med teknologi og løsninger som konkurrerer i verdensklasse. I Nordland ser vi hvordan robuste fagmiljø og lokal forankring gir grunnlag for vekst – fra små familieeide virksomheter til globalt orienterte aktører. Men for å fortsette å skape verdier trenger vi flere dyktige folk. Derfor må vi styrke rekrutteringen til både fagutdanning og høyere utdanning innen havbruk, og sørge for at unge ser hvilke muligheter som finnes langs kysten. Kompetanse er nøkkelen til at næringen kan vokse videre på en bærekraftig måte, poengterer Karlsen.

Kilde: NHO Nordland