Med gode virkemidler kan  borettslag og sameier bidra til energiomstillingen samfunnet må gjennom. Totalt skal Norge produsere 8 TWh solkraft årlig fra 2030, og det ligger et stort potensiale i borettslag og sameier.

NBBL har tidligere beregnet at takene på norske borettslag og sameier tilsvarer rundt 1800 fotballbaner. Disse arealene kan produsere mellom 0,9 og 1,3 TWh strøm årlig, eller nok til å lade opptil 725.000 elbiler.

– Gode ordninger for solkraft vil gi muligheten til å produsere strøm der folk bor, uten naturinngrep og med investeringer fra privatmarkedet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

Under Arendalsuka fikk vi et godt eksempel på hvordan nasjonal politikk får helt konkrete konsekvenser boligselskapene.

Borettslag i Oslo produserer egen strøm

Morten Kjærland fra Obos deltok under NBBLs enøk-arrangement under Arendalsuka og fortalte om solcelleprosjektet i Oppsal borettslag i Oslo. Prosjektet startet da et tak skulle rehabiliteres, og borettslaget monterte solceller som et prøveprosjekt.

Gode erfaringer gjorde det aktuelt å satse videre da resten av takene skulle fornyes. Ved å integrere solcellene i taket kunne de dessuten erstatte takstein og dermed gjøre investeringen mer lønnsom.

Kjærland trekker fram støtte fra Oslo kommune som avgjørende for lønnsomheten.

– God kommunikasjon med beboere, samt at innsikten fra prøveprosjektet ble delt bredt, har bidratt til å få gjennomført prosjektet, sier Kjærland, som er avdelingsleder for energi og miljø i Obos Prosjekt.

Regelverk hindrer deling av solkraft

Men regelverket skaper hindringer. Borettslaget ønsker å dele overskuddsproduksjonen mellom bygninger som ligger på forskjellige gårds- og bruksnumre. En forskriftsendring fra 1. januar 2026 åpnet for slik deling innenfor sammenhengende næringsområder, men ikke privat bebyggelse.

Nettselskapet har avslått søknaden om å dele på strømmen fordi borettslaget ikke regnes som et næringsområde – selv om det faktureres som næringskunde.

– Muligheten til å dele strømmen er viktig for økonomien i prosjektet, sier Kjærland i Obos.

Nettselskapet har avslått å koble solcelleproduksjonen til driftsbygget. Det fører til at varmesentralen i borettslaget fortsatt må bruke strøm fra nettet, selv om bygningene og hovedtavlene er koblet til den samme transformatoren, og ikke har noen praktisk konsekvens for nettselskapet. Borettslaget ønsker å dele forbruket virtuelt gjennom statseide Elhub, som samler og distribuerer strømdata.

Alternativet er å grave ned parallelle kabler, noe som er anslått til å koste rundt tre millioner kroner.

– Rigide regler spenner bein på grønn omstilling

Bård Folke Fredriksen i NBBL mener reglene for deling av solkraft ikke følger regjeringens mål om å få solkraftproduksjonen opp til 8 TWh innen 2030.

– Borettslag og sameier sitter på et av Norges største uutnyttede potensialer for lokal strømproduksjon. Men eksemplet fra Oppsal i Oslo er et av mange som viser hvordan rigide regler spenner bein på grønn omstilling. Boligselskap som investerer i solkraft, må kunne bruke strømmen de produserer selv, også på tvers av bygg og eiendomsgrenser, sier han.

Han krever at Nasjonal reguleringsmyndighet (RME) og regjeringen endrer regelverket slik at det er boligselskapet, ikke gårds- og bruksnummeret, som setter grensen for hvor egenprodusert strøm kan deles.

– Da blir det både enklere og mer lønnsomt for borettslag og sameier å investere i solkraft, sier Fredriksen.

– Hva viser eksemplet Oppsal borettslag? 

– Oppsal borettslag viser både hva som kan bli mulig når ny teknologi og støtteordninger drar i riktig retning – og det viser hvordan rigide regler kan hindre at gevinstene tas ut, sier Fredriksen.

Kilde: NBBL