Slik påvirker politikken strømproduksjon, energibruk og strømpriser

NTRANS er et nasjonalt forskningssenter som forsker på omstillingen av det norske energisystemet og jobber med å utvikle kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere. Vår forskning har et tverrfaglig perspektiv med vekt på samspillet mellom samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske tilnærminger.

FME NTRANS har kartlagt forskjeller i stortingspartiene sin energi- og klimapolitikk. Vi har gjort en survey og dybdeintervjuer med alle partier, og analysert hvordan partienes politikk kan påvirke utslipp, strømproduksjon, energibruk og strømpriser mot 2050 ved hjelp av en energisystemmodell. 

Her er sammendraget av rapporten: 

• Alle partier mener stadig klimaendringene er menneskeskapte, og klimamål står sterkt 

• Klima er likevel lavere på dagsordenen. Det er mer krevende å få gjennomslag for ny klimapolitikk internt i partiene, og mulighetsrommet for klimapolitikk har krympet.

• Stortinget har vedtatt Norgespris, som er regjeringens nye fastprisordning. Likevel er strømpris fortsatt et av de mest betente temaene i energipolitikken. 

• Kun MDG og V sier tydelig at de aksepterer at klimatiltak kan føre til høyere strømpriser. 

• Alle partier ønsker økonomisk støtte til husholdninger for å kompensere høye strømkostnader. 

• Uenigheten handler om forståelsen hva slags ressurs strøm er, og hvilke mål strømprispolitikken skal tjene. Mens R, SV og MDG vektlegger omfordeling og sosial rettferdighet, advarer H og V mot støtteordninger som svekker markedssignaler og insentiver for energisparing. 

Tre utviklingstrekk peker seg ut: 

• Kjernekraft har gått fra å være kontroversielt til å bli bredt akseptert som et tema for utredning. Alle partier unntatt SV er positive til dette. KrF har kjernekraft som en av sine viktigste energisaker. 

• Landbasert vindkraft er fortsatt kontroversielt, men det er kun R, SV og Sp som utelukker store nye utbygginger før 2050. Stemningen rundt havvind er mer lunken enn i fjor. 

• Utenlandskabler splitter partiene. MDG, V og H ønsker å styrke kraftutvekslingen med Europa. FrP og Sp er tydelige motstandere. Dette går inn i en større diskusjon om Norges relasjon til Europa. 

• Flere partier har nærmet seg hverandre. Bare MDG, SV, R og V støtter aktiv utfasing og sier nei til ny leting. 

• Vi ser økt politisk støtte til olje- og gass. Sp og FrP konkurrerer om å være mest oljevennlige. 

• Utfasing er blitt en vanskelig posisjon. Selv partier som ønsker dette, som SV og MDG, inntar mer pragmatiske standpunkter, og understreker forskjellen mellom olje og gass. 

• Elektrifisering av sokkelen er kontroversielt, særlig med kraft fra land. Alle partier mener at olje- og gassnæringen selv bør sørge for ny kraftproduksjon for elektrifisering. 

 Analysene  viser at politiske beslutninger har stor betydning for utformingen av energisystemet i Norge og de tilhørende utslippene frem mot 2050. Videre viser funn at det er viktig å vurdere helheten i politikken, ikke bare enkelttiltak, for å forstå samlede konsekvenser av energi- og klimapolitikken. Utslipp - For å få til utslippsreduksjoner i Norge er CO2-avgift et sentralt virkemiddel. Våre analyser viser at partier som fører en høy CO2-avgift, legger til rette for store utslippskutt i Norge mot 2050. Det er særlig kombinasjonen av høy CO₂-avgift og en aktiv politikk for å redusere energibehovet som i våre analyser gir lavest utslipp i 2050. 

• Partiene R, SV og MDG oppnår de laveste utslippsnivåene i 2050 med 1,5 millioner tonn CO2 gjennom høy CO₂-avgift, redusert energibehov og full utfasing av norsk olje- og gassproduksjon 

• Partiene Ap, Sp, H og FrP, som ikke har den høyeste CO2-avgiften, har merkbare utslipp i fra transportsektoren i 2050, hvor utslippene er høyest for Ap og FrP som ikke ønsker å subsidiere hydrogenproduksjon. 

• FrP får høyest utslipp på 21,1 millioner tonn CO2 som følge av lav CO₂-avgift, økt energibruk og en større oljeog gassaktivitet på norsk sokkel. 

Strømproduksjon 

– Betydelig ny strømproduksjon i Norge forutsetter en politikk som støtter subsidiering av videre havvindutbygging og åpner for bruk av hybride kabler. Uavhengig havvindens rolle, kan en kombinasjon av annen strømproduksjon, som oppgradering og utvidelse av vannkraft, ny landbasert vindkraft og solkraft, samlet bidra til å dekke strømbehovet. 

• Fremtidig strømproduksjon i Norge påvirkes i stor grad av politiske valg og prioriteringer og variere fra 179 TWh (R) til 242 TWh (H). 

• For å muliggjøre en høy strømproduksjon forutsetter dette økonomisk støtte til havvind med hybride kabler, politisk støtte for ny landbasert vindkraft, utbygging av vernede vassdrag samt økonomiske støtte til utbygging av sol- og vindkraft på grå arealer. 

• Ny landbasert vindkraft er svært konkurransedyktig for partiene Ap, MDG, KrF, V og H som ønsker å legge til rette for at vi får nye stor-skala vindkraftverk i Norge. 

• Ingen av partiene får investeringer i kjernekraft i analysene. Dette er fordi kjernekraft må ha betydelig lavere investeringskostnader enn tidligere kjernekraftverk for å bli konkurransedyktig i Norge. 

Strømforbruk 

– Behovet for strøm mot 2050 er sammensatt og påvirkes av politiske beslutninger knyttet til CO₂-avgift, bruk av biobrensler, energisparing, hydrogenproduksjon og elektrifisering av olje- og gass-sektoren.  

• Strømforbruk påvirkes i stor grad av politiske valg og prioriteringer og varierer fra 165 TWh (R) til 208 TWh (KrF og V).   

• Det er R, SV og MDG, partiene med tydelig politikk for å redusere energiforbruk, som har lavest strømforbruk.   

• Dette er etterfulgt av FrP som har relativt lavt forbruk på grunn av begrenset elektrifisering og ingen hydrogenproduksjon, som et resultat av en mindre ambisiøs klimapolitikk.   

• Det er KrF og V har det høyeste forbruket. Dette skyldes en kombinasjon av høy CO₂-avgift, fravær av ingen aktiv politikk for forbruksreduksjon i bygg og til transportformål, samt en begrenset bruk av biodrivstoff.  

HELE RAPPORTEN KAN DU LESE HER.