Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er en bransjeforening for entreprenører. Foreningen er tilsluttet NHO Byggenæringen og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

I møtet ble det lagt frem tall og analyser som viser at dagens politiske føringer bommer på hvor de største utslippskuttene kan tas, melder EBA. 

Materialvalg gir størst effekt

– Politikerne vi snakker med blir ofte overrasket når de ser tallene. Det er materialvalg, metode og planlegging som i størst grad avgjør klimaavtrykket. Vi ønsker at det settes åpne og helhetlige krav til hvordan entreprenørene rapporterer og reduserer utslipp, slik at ressursene brukes der de har størst effekt, sier Gina Marie Qvale, fagleder for anlegg i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).

Under møtet på Stortinget presenterte EBA tall fra Statens vegvesen og Nye Veier. De viser at rundt halvparten av klimagassutslippene i anleggsprosjekter kommer fra materialbruk som betong og stål. De direkte utslippene utgjør totalt mellom 16 og 21 prosent, og selve maskinforbruket er en andel av dette igjen. I praksis betyr det at utslipp fra maskiner ofte står for rundt 10 prosent av de totale utslippene i et typisk anleggsprosjekt. 

Entreprenørene med sin kompetanse og bransjekunnskap er etter vår mening de som er best posisjonert til å velge tiltak som gir størst effekt. Slik kan vi redusere CO₂-utslipp mest mulig til lavest mulig kostnad, sier Qvale.

- Det viktigste er ikke å peke på enkeltkilder, men å se på totalen. Vi ønsker at utslippene måles og vurderes samlet, både direkte og indirekte. Entreprenørene med sin kompetanse og bransjekunnskap er etter vår mening de som er best posisjonert til å velge tiltak som gir størst effekt. Slik kan vi redusere CO₂-utslipp mest mulig til lavest mulig kostnad, sier Qvale.    

Prosjektering og planlegging er nøkkelen

Ivar Sletta, prosjektleder i Veidekke Anlegg, fremhever at de største utslippskuttene ligger i materialvalg og gode prosjekteringsgrep.
 – Vi vet hvor utslippene kommer fra, og med riktig prosjektering og planlegging kan man for eksempel både redusere betongmengdene og ta i bruk betong med betydelig lavere klimaavtrykk enn standardløsningene. Men da må klimakravene i prosjektene utformes slik at vi kan prioritere de tiltakene som faktisk gir størst effekt, ikke bare begrenses til enkeltområder som utslippsfrie maskiner. Da kan vi kutte langt mer CO₂ samtidig som kostnadene går ned, sier Sletta.

Han understreker at dette handler om å få mulighet til å gjøre mer for klimaet, ikke mindre.

 – Flere av de såkalte klimatiltakene ute i prosjektene gir svært liten effekt og har høy kostnad. Vi har for eksempel sett elektrifiseringstiltak på maskiner som vil koste flere hundre tusen kroner per tonn redusert CO₂-ekvivalent. Det er hinsides. Da kaster vi i praksis bort ressurser. Skal vi lykkes, må vi velge tiltak som gir reelle utslippskutt og faktisk gjør en forskjell, fortsetter Sletta.

Han påpeker også et paradoks - at partier på høyresiden ser ut til å være mer åpne for denne tilnærmingen, til tross for at andre partier har klima høyere på den politiske agendaen.

Simen Lycke Kjøllmoen, tilbudsleder i Skanska, understreket at god klimastyring krever at hele utslippsbildet vurderes samlet.

– Vi ser at prosjekter har svært ulike utslippsprofiler, og da holder det ikke å måle bare deler av bildet. Hvis vi skal redusere utslippene mest mulig effektivt, er det avgjørende at både materialer, arealbruk og maskiner vurderes i sammenheng, forklarer Kjøllmoen.

Endring tar tid, men ambisjonene er klare

Gjennom året har Qvale, Sletta og Stine Haugen (tidligere EBA) hatt flere møter med sentrale politikere, byggherrer og fagmiljøer der de har delt kunnskap, tall og erfaringer fra medlemsbedrifter. Kjøllmoen ble en del av prosjektgruppen i høst.

–  Endring tar tid, men vi har ambisjon om at kunnskapen vi deler kan bidra til omstilling og potensielt skape et skifte. Vår opplevelse er at de vi snakker med nå får øynene opp for hvor mye materialvalg og arealbruk faktisk betyr for utslippene. Jeg håper dette arbeidet på sikt bidrar til endring i hvordan krav stilles, sier Qvale.

Hun legger til at entreprenørene selv er svært bevisste på sitt klimaavtrykk.

– Bygge- og Anleggsbransjen har en stor påvirkning da vi står for omtrent 16% av Norges samlede utslipp. Om drøye 4 år har vi forpliktet oss gjennom Parisavtalen til å redusere 55 prosent, for å nå dette målet må kravene endres. Helhetlig tilnærming og innovasjon må belønnes, ikke bare oppfyllelse av enkeltpunkter, sier hun.

Kilde: EBA