Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, blant annet gjennom elektrifisering. For å lykkes med det må vi bruke mye mindre strøm i byggene våre, og den må brukes smartere. Forskere i prosjektet COFACTOR undersøker derfor hvor mye energi som brukes i ulike bygg og til ulike formål. Den nye kunnskapen vil gi grunnlag for både bedre nettplanlegging og bedre prosjektering av bygg.
Har data fra 6000 boliger og 300 næringsbygg
Flere samarbeidspartnere i COFACTOR, deriblant byggeiere, leverandører og energiselskaper, har bidratt med data til prosjektet. Per nå har forskerne fått tilgang til energidata fra rundt 300 næringsbygg og over 6000 boliger. Dataene organiseres i en database slik at de er søkbare på tvers av ulike variabler. Typiske års- og døgnprofiler avhenger blant annet av bygningskategori, energistandard og energiformål.
For å kunne tolke måledataene er det nyttig å vite mest mulig om bygget og energisystemet. Men det varierer hvor mye kunnskap forskerne har om de ulike bygningene i databasen.
– Helst vil vi ha måledata fordelt på oppvarming og annen strømbruk, forteller forsker Harald Taxt Walnum i SINTEF. – Men det kan dessverre være vanskelig å få tak i dette, spesielt for boliger. Vi ønsker oss også kunnskap om byggeår, areal og lokasjon. For noen bygg har vi denne informasjonen, mens andre bygninger er "anonyme".
Nå skal forskerne i SINTEF og NTNU bruke dataene for å forstå energibruken i bygg bedre – både energibruk gjennom døgnet og topplaster, og hvordan dette påvirkes av utetemperaturen.
Nettet dimensjoneres etter topplastene
Energibruk i bygg varierer gjennom året og gjennom døgnet, og aller mest energi bruker vi på de kaldeste vinterdagene. Nettselskapet som frakter strømmen, må dimensjonere strømnettet etter disse topplastene.
– Vi dimensjonerer som regel nettet ut ifra innmeldt behov fra nye kunder, og historisk forbruk for eksisterende kunder, forklarer Ragnar Ulsund i nettselskapet Elvia.
– Men å bestille riktig effekt for nye bygninger er ikke alltid så lett, og vi opplever at mange overvurderer eget effektbehov og bestiller mer enn de har behov for. Dersom kunden vet mer om det faktiske effekt- og energibehovet, kan nettselskapene få riktigere bestillinger, som igjen vil føre til bedre utnyttelse av nettet.
Kunnskap om når og hvorfor topplastene inntreffer er spesielt viktig, og dette er derfor hovedfokuset i prosjektet COFACTOR. Topplastene kan reduseres gjennom smart styring og energieffektivisering, og her kan byggene våre bidra. For eksempel kan oppvarming av varmtvann og elbillading foregå om natten, når den totale energibruken er lavere og det er mye ledig kapasitet i strømnettet.
Forbrukeren blir viktigere
Nelfo organiserer bedrifter innen elektro og automatisering, og er en av partnerne i COFACTOR. For dem har det stor verdi å vite mer om hva kundene bruker strømmen til, slik at de kan tilrettelegge for nye løsninger for smart styring av energibruk. Slike løsninger blir mer og mer aktuelle ettersom det flere steder er knapphet på både nettkapasitet og energi.
– Forbrukeren er en viktigere faktor i energisystemet enn tidligere, fordi de spiller en avgjørende rolle i tiltak for energiøkonomisering, lokal energiproduksjon og sluttbrukerfleksibilitet, sier Andreas Strømsheim-Aamodt i Nelfo.
Dataene åpner for mer forskning
Dataene som er samlet inn i COFACTOR, skaper grunnlag for forskning og innovasjon også utover prosjektet. Detaljerte data om energibruk og åpne datakilder er avgjørende for alle som skal forske på forbrukerfleksibilitet og finne smarte energiløsninger i bygg. Data fra prosjektet vil derfor gjøres åpent tilgjengelig i dataartikler og via forskningsinfrastrukturen Smart Building Hub som SINTEF er i ferd med å bygge opp. Ved deling av data tas det hensyn til personvern.
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fornybar Norge representerer store deler av energibransjen, og de bekrefter behovet for forskning og data.
– Strømnettet er en helt avgjørende infrastruktur i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Forskning som bidrar til at vi kan utnytte strømnettet mer effektivt, kan derfor redusere behovet for nettutbygginger som medfører både naturinngrep og store kostnader, påpeker Kristin H. Lind i Fornybar Norge.
