I 2026 blir det slutt på kraftoverskuddet i Norge. Dette blir en rar situasjon, fordi landet er vant til å ha billig strøm. Men ifølge Statnetts kortsiktige kraftmarkedsanalyse er det nasjonale kraftoverskuddet nesten borte ved utgangen av 2026, og dette er derfor en hodepine for næringslivet og politikerne.

To reelle virkemidler ligger lett tilgjengelig i verktøykassen, nemlig energieffektivisering. Slik er det er mulig å få ned forbruket. Det andre er mer lokal energiproduksjon, blant annet å installere solceller.

Det ble pekt på at det er bedre å gjøre tiltak som får ned forbruket, enn å gi ut penger som skal gå til å betale strømregningen.

Efo viste til at de hvert år gjør en måling på hvor langt man er kommet med elektrifiseringen i Norge. Denne målingen forteller at på noen områder har man lykkes godt. Eksempelvis at Norge har hatt en kraftig vekst med elbil og elferger, faktisk en stor suksess som verden vend er blikket mot. Dette har vært mulig fordi det ble satt konkrete målsettinger, landet hadde vilje og evne til intensiver som er oversiktlig og langsiktig med konkrete virkemidler folk forstår.

Men så enkelt er det ikke…
Det er lett å tenke at vi kan bare øke inntektene for å betale høyere strømregninger, og øke kraftproduksjonen, så går dette fint. Men så enkelt er det ikke. Vi må se på hvordan det er mulig å spare på energiforbruket. Energieffektivisering handler om å leve livet som før, men bruke mindre strøm på det vi driver med.

Også under dette webinaret ble det påpekt at bygninger står for nesten 40 prosent av energibruken. Med enkle tiltak kan dette forbruket reduseres med 20-50 prosent ved å ta i bruk moderne teknologi, slik som styring og regulering.

Alle ledd i bransjen må ha kunnskap og kompetanse om hvordan denne teknologien kan benyttes. Myndighetene på sin side har innsett at energieffektivisering er en viktig løsning på energi- og klimautfordringene. Kravene til energisparing i nye bygninger er skjerpet, og det er satt som mål at vi skal spare 10 terrawattimer i eksisterende bygninger innen 2030.

Elektrobransjen, ble det understreket, sitter med mange av løsningene for å få ned energibruken både i næringsbygg og boliger. Derfor må man også bli flinkere til å fortelle kundene om hvorfor energieffektivisering både er bra for klima og økonomisk lønnsomt.

Påfyll av kunnskap om smart energibruk er viktig, slik at alle i bransjen kan gi sine kunder verdifulle tips og råd om hvordan de kan redusere energiforbruket.

Det er et klart konkurransefortrinn å vite hva markedet trenger, og at i fremtiden må alle være mye smartere og grønnere enn før.

Strøm fra Nord-Norge går gjennom Sverige
I Norge bruker vi strøm uansett hva den koster. Og alle er avhengig av strømmen. Om prisen går opp, bruker vi like mye strøm, fordi fleksibilitet i strømforbruket er liten. For eksempel går strøm fra Nord-Norge gjennom Sverige fordi Norge ikke har et kraftnett som er dimensjonert for nok kraftoverføring. Da blir dette lett en flaskehals, og påvirker strømprisen i Sør-Norge.

Det er flere årsaker til høy strømpris. Blant annet dyr gass, dyre klimakvoter, lite tilsig av vann til vannmagasiner i Norge, lite vind i Europa og en kald vinter i 2021 som førte til større etterspørsel av strøm.

Strømprisen svinger mye og er notorisk vanskelig å spå. Ingen vet om gassprisen kan falle, om det kan produseres mye energi fra vindkraft, om det blir mye nedbør som kan gi fulle magasiner. Og om det blir en mild eller kald vinter.

Kjersti Vøllestad i nettselskapet Elvia som har kunder både innen bolig, kjøpesentre og andre næringsbygg, produksjonslokaler og infrastruktur opplyser at de merker godt et økt forbruk av strøm. En elektrifisering av landet krever store investeringer i kraftnettet. 85 % av selskapets kunder lader bilen hjemme.

Fra gårsdagens tenkning til morgendagens løsning
Gjennom en pilot har Elvia sett at kundene flytter noe forbruk når de får insentiver til dette gjennom nettleien. Ny nettleie skal gi kunden mulighet til å være aktive med å jevne ut forbruket gjennom døgnet, blant annet ved å flytte ladning av bil og andre store, trygge laster til natt og helg. Med andre ord gir energileddet et insentiv til energieffektivisering.

Nettstasjonene tåler ikke at alle lader bilen samtidig på høy effekt, og økt samtidighet kan også gi spenningsutfordringer.

Elvia mener at nå må man gå fra gårsdagens tenkning til morgendagens løsning. Selskapet understreker at rådgivning til kunden basert på summen av strømpris og nettleie er viktig i fremtiden, fordi totalprisen er viktig for kunden. Målet er å få utviklet en standard nettleie-API for styring av forbruk. Elvia bygger dette på samme lest som NordPool-API.

Gjennom en ny nettleiemodell skal denne bidra til at kostnadene i nettet går ned over tid, og gi kundene et prisinsentiv til å jevne ut strømforbruket og bruke strøm fornuftig. Samtidig er det et mål å utnytte eksisterende kapasitet bedre, før det bygges nytt nett.

Høye strømpriser og nye forretningsmuligheter
Fridtjof Okkenhaug i Futurehome ser utfordringene med høye strømpriser åpner for nye forretningsmuligheter. Og at samfunnsøkonomiske problemstillinger møter norsk bærekraftig Proptech.

Utfordringene i kraftbransjen som følge av det grønne skiftet har vært kjent blant bransjevitere siden forrige årtusen. For første gang i vår tid blir forbrukernes rolle i det nye europeiske energisystemet virkelig synlig for alle på et språk som er tilgjengelig for allmennheten, nemlig kroner og øre.

Betydelig økte insentiver for være energismart har materialisert seg som følge av markedsendringene, nye produktløsninger og forretningsmodeller fra leverandørene, og mål rettede støttetiltak fra Enova.

Leverandørene av styringsteknologi er i fullt arbeid med møte markedets krav gjennom utvikling og kommunikasjon, men selv de mest fremsynte aktørene har mye å hente ved å investere videre i teknologi og kundeopplevelse for produktet, påpeker Futurehome.